Det var igjen tid for å samle camping- og reiselivsnæringen til høstens store konferanse. Denne gang skulle det feires at Nasjonal klynge for campingnæringen fyller 10 år i år og med det også campingkonferansen. I år ble konferansen arrangert på Sundvolden Hotel.
Tirsdag 7. november var 95 personer på plass på Sundvolden da ordfører i Hole kommune, Syver Leivestad, ønsket oss velkommen. Og ordføreren var glad for at vi la konferansen nettopp hit. Hole er en typisk pendlerkommune og kan skryte av både å være fødestedet til Jørgen Moe (fra Asbjørnsen og Moe) og å ha den største produsenten av salat i landet.
Ole Michael Bjørndal fra NHO Reiseliv snakket om at reiselivsbransjen trenger folk. At det i hele Europa er en mangel på kompetent personell. – Hvis dere tenker på å rekruttere de yngre framover, så bør dere tenke annerledes. De yngre blir færre og færre og også dyrere og dyrere fordi det blir mer rift om dem, forteller Ole Michael. Det er en stor økning i antall eldre, og det er viktig og få disse inn i reiselivet.
Reiselivet handler ikke bare om turistene. Det handler om bolyst. Uten reiselivet hadde norske kommuner vært betydelig kjedeligere og hatt langt færre tilbud til lokalsamfunn og turister, forteller Ole Michael. Helårsturisme gir helårsarbeidsplasser. Så har du en en reiselivsaktivitiet i din kommune, så er det lettere å lykkes med bolyst-effekten, å få flere innbyggere.
Per-Arne Tuftin fra Norsk Reiseliv snakket om at den største brukeren av et reiselivsprodukt, er lokalsamfunnet. Og det handler ofte om å få med alle når man jobber i reiselivet, å få med nettopp lokalbefolkningen. Da Trysil skulle satse på reiseliv, var det viktig at alle aktørene la penger i potten, ikke bare reiselivsaktørene, men også byggevarebransjen og matbutikkene. Det er derfor Trysil har fått det til så bra, forteller Per-Arne.
Reiselivet må være bærekraftig. Per-Arne mener vi må satse på turister som blir over tid og som legger igjen penger. – Vi kommer til å tape utrolig mye hvis vi ikke er et bærekraftig reisemål, mener han. Men reiselivet er usikkert. Det er usikkerhet på verdensbasis, i Europa og i Norge. Økonomisk usikkerhet gjør at folk er usikre på om de skal reise. Rentene påvirker, det samme gjør klima med hetebølger og naturkatastrofer. I tillegg påvirker krigen oss. I følge Innovasjon Norge sitt reisebarometer sier 8 av 10 at reiseplanene blir påvirket av det som skjer i verden.
Simen Bjørgen fra Kulturminnefondet skulle egentlig ha vært fysisk tilstede på Sundvolden, men pga et statsrådbesøk ble det digitalt. Simen synes det blir revet altfor mange bygninger i Norge. 14 700 bygninger ble revet i 2022. Det er viktig å ta vare på det vi har.
Kulturminnefondet gir støtte til fysiske tiltak, og det er viktig at bygget skal ha en funksjon og planlagt framtidig bruk dersom man skal få støtte, forteller Simen. Og det skal være fokus på tradisjonelle materialvalg om du søker støtte hos Kulturminnefondet.
Campingnæringen ble hardt rammet av ekstremværet Hans i august og flommen førte til store ødeleggelser. Derfor hadde vi invitert Ole Fjellstad Holt fra NVE til å holde et innlegg på årets konferanse. NVE jobber med å begrense flom- og skredfarer. Og Ole snakket om fremtidens klima. – Det vil bli mer ekstremvær og mer styrtregn. Hvordan landet påvirkes er litt ulikt, forteller han. Graden av klimautslipp vil påvirke flom og ekstremvær i tiden framover.
For å forebygge en flom bør man bruke tida når det er en normalsituasjon til å lage en plan og til å lese seg opp. Man bør sjekke hva som har skjedd av tidligere hendelser på området, og finne ut hva som bør gjøres. På temakart.nve.no kan man se hva eiendommen er truet av. Når det først kommer et varsel, så er det viktig å fjerne løse gjenstander, rense stikkrenner, rydde kjellere og plassere ut sandsekker. På varsom.no kan man følge med og abonnere på varsel for sitt område. Under en hendelse er det viktig å ta bilder av det som har skjedd. Bilder har veldig stor verdi. I etterkant av hendelsen må man se tilbake og prøve å lære av hva som har skjedd. Ble jeg varslet tidlig nok? Fikk jeg gjort det jeg skulle? Hva kan gjøres bedre til en eventuell neste flom? Ole understreker viktigheten av å lage en plan, og gjerne sjekke nve.no for info om sikringstiltak.
Per Arne Dahl fra Modum Bad er tidligere stortingsprest og har skrevet bøker om håpets kraft. For tøffe tider tærer på. Etter 13. mars 2020 og nedstengningen av landet har det vært flere år med påkjenning, naturkatastrofer, krig og terror. I tillegg kommer alt som skjer på det private plan, og det kan være alt fra et samliv på sparebluss, kreftsykdom, bekymring for barna og bekymring for virksomheten vår.
Det som Per Arne oppfordrer oss til er: – Si det som det er! Erkjenn sårbarheten og si det som det er, før man kan jobbe med å finne en løsning. Og Leonard Cohen sier det så fint: «There is a crack in everything – that’s how the light gets in.» – Glem perfeksjonismen, det er på tide å se sannheten i øynene.
Men kan vi fortsatt håpe når det er så mye som truer håpet? Det er viktig å ikke gi opp. Ethvert menneske fortjener å ha noe å håpe på. Per Arne snakker om viktigheten av gjestfrihet og at det ikke kommer av seg selv. Vi må våge å se andre enn oss selv. Vi bør si til andre: – Er det noe jeg kan bidra med for å gjøre det enklere for deg?
Knut Perander fra Innovasjon Norge skulle også vært tilstede på Sundvolden, men pga prolaps i ryggen ble det et digitalt innlegg. Knut presenterer statistikken fra året som har gått og vi ser at Tyskland fortsatt er det største markedet, selv om det har vært en nedgang herfra. Nederlenderne kommer i større grad enn før til Norge.
Knut forteller oss at de yngste er mindre imponert over den norske naturen. Og de som har vært her før er begeistret for mer enn naturen. Vi har fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder å gi bedre matopplevelser til gjestene. Turistundersøkelsen viser at gjestene er svært fornøyde med camping i Norge.
Cecilie Laeskogen fra Sundvolden Hotel forteller oss om viktigheten med å bygge arbeidskultur. Sundvolden har lykkes med å ha et godt arbeidsmiljø. Og det handler om langsiktighet. Det har vært en kontinuerlig forbedring. Cecilie forteller at hotellet ble svanesertifisert og at de har installert pelletsavdeling utenfor. Visjonen til Sundvolden er å være elsket av våre gjester og beundret av våre konkurrenter. – Folk skal bli litt mer glad i hverandre når man er her. Folk skal bli litt bedre til teamutvikling når man er her, forteller Cecilie. Det handler om å skape begeistrede gjester, det vet alle som jobber her.
Sundvolden har klart å bygge et sterkt merkenavn. Mange vet hvor Sundvolden er selv om de kanskje ikke vet hvor Hole kommune er. Selv om rekruttering er kjempevanskelig. Cecilie kunne helst tenkt seg at de hun ansetter, ansetter hun for livet. – Vi må hele tiden utvikle oss for å beholde de ansatte.
Silje Halonen driver Min Ája, tidligere Karasjok Camping. Silje skulle snakke om samisk kultur. Og det å gå gjennom denne prosessen med forvandlingen av campingplassen, har også vært en prosess for Silje. – Jeg har ikke følt meg samisk nok. Jeg har ikke reinsdyr. Jeg kan ikke joike. Min Ája betyr min kilde. Silje ønsker at gjestene skal bli kjent med den samiske kulturen når de kommer på besøk.
Hun ansetter ungdommer til resepsjonen som har lokal tilknytning og som kan ønske gjestene velkommen på samisk. Campingplassen har fått nye skilt på plassen, der det står navn på samisk, norsk og engelsk.
Silje ønsker at gjesten skal bruke naturen og ha campingplassen som base. Og det handler om å tilrettelegge for de ulike gjestene. Par, vennegjenger og barnefamilier passer ikke så godt sammen på de samme stedene. Med et årshjul er det også lettere å prioritere gjester gjennom året. Kanskje det er mest par på høsten og barnefamilier på sommeren. Uansett, så handler det om å pleie flokken.
Trond Blindheim fra Høyskolen Kristiania fikk æren av å avslutte årets Camping- og reiselivskonferanse. Han var glad for å være sist. Det er det folk husker. Det er mange som starter med markedsføringen, men man burde heller begynne med konsepter. Man må skille seg fra konkurrentene og tenke: Hva er det unike med min plass? Man må lete etter en identitet. Det er ingen merkevarer som er kjent for mer enn en eller to ting. Du må bestemme deg for hva du synes det er viktigst å bli kjent for. Hva bør vi tenke om oss selv og om stedet vårt? Hva er historien vi kan fortelle? Folk søker ofte historien gjennom bilder. Så la bildene fortelle historien om stedet. Hva vil vi med stedet vårt? Det er alltid forbedringspunkter. Hvordan kan vi gjøre stedet til en helårsdestinasjon?
Takk til alle deltakere og foredragsholdere for at dere ble med oss til Sundvolden! Vi sees neste år!
Norsk Turistutvikling 