Vi opplever at mange i reiselivet ikke helt vet hva universell utforming eller tilgjengelig reiseliv egentlig handler om. Mange tror det er tilrettelegging kun for mennesker som f.eks. sitter i rullestol, er multifunksjonshemmet, er utviklingshemmet, er døv og blind mv. Men det er langt flere som har behov for bedre tilgjengelighet og tilrettelegging (universell utforming). 20 % av den norske befolkning har nedsatt funksjonsevne. I EU er det ca. 140 millioner mennesker med ulike krav til tilgjengelighet. På grunn av de demografiske endringer med flere eldre, vil antallet øke betydelig i fremtiden.
Her er noen av de siste utsagn, som vi vil si litt om.
”Hvis en reiselivs- eller opplevelsesbedrift har mennesker med nedsatt funksjonsevne som målgruppe må bedriften satse på universell utforming, men ikke ellers.”
Det blir kanskje mer segregering enn segmentering. Noen tror at universell utforming er viktig bare hvis man satser på segmentet; mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Man reiser ofte med familie eller venner
Mennesker med nedsatt funksjonsevne reiser stort sett ikke i grupper, men sammen med familie, venner, partner, kjæreste, jobben mv. Det er ikke en gruppe en kan velge bort ved segmentering av markedet. I så fall segmenterer man bort familier, vennegrupper, selskaper, bedrifter mv. som har en eller flere de ønsker å ta hensyn til ved valg av reiselivs- og opplevelsesbedrift, serveringsted mv.
”Hvis en bedrift satser på sykkelturisme er det ikke behov for universell utforming”.
Mange med nedsatt funksjonsevne kan sykle. F.eks. mennesker med nedsatt hørsel kan sykle som alle andre, men trenger kanskje mer tilrettelegging ved overnatting, som f.eks. teleslynge i resepsjon, vibrerende varsling ved brann, skriftlig informasjon mv. Innen 2050 sies det at det kan være så mange som 1 million nordmenn som hører så dårlig at de vi ha utfordringer med å føre en vanlig samtale. For mennesker med matallergier er det viktig med tilpasset mat hvis det er servering underveis på sykkelturen.
”Vi kan ikke tilrettelegge naturen og alle aktiviteter for alle”.

Tilrettelegging av sti for alle ved Johnsgård Turistsenter
Nei, og det er ikke hensikten med universell utforming. Det er ikke en menneskerett å komme opp på fjelltopper, bevege seg i alle fjell, eller delta i alle friluftsaktiviteter. Men når vi først gjør tilrettelegginger i naturen, må det også legges til rette slik at de fleste kan ha glede av det. F. eks. ved opparbeiding av stier/gangveier, klopping i terrenget kan stien/gangveien opparbeides slik at den kan benyttes av familier med barnevogner, små barn som sykler, mennesker som ikke er vant til å gå i terreng, eldre som er dårlig til beins eller benytter rullator og rullestolbrukere. Det samme gjelder uteområder ved reiselivs- og opplevelsesbedrifter.
“Vi opplever at få gjester har nedsatt funksjonsevne”
Men hvem er de? Kan vi se at mennesker har nedsatt funksjonsevne? Det vises kun på 30 % av alle mennesker som har nedsatt funksjonsevne, og de aller fleste vil heller ikke fortelle det eller kreve noe.
Norsk Turistutvikling kan bistå destinasjoner og reiselivs- og opplevelsesbedrifter slik at de kan gi gode opplevelser til langt flere gjester og øke markedsgrunnlaget.
Ønsker du mer kunnskaper for å kunne tilrettelegge for et større marked og styrke konkurranseevnen til bedriften, har vi nyttige, praktiske og rimelige veiledere på www.spiria.no
- Ønsker du mer kompetanse om temaet?
- Ønsker du veiledning i hvordan overnattingsbedriften kan bli bedre for alle?
- Ønsker du veiledning i hvordan museer, utstillinger kan bli bedre for alle?
- Ønsker du veiledning i hvordan serveringsstedet kan bli bedre for alle?