Bærekraft i sentrum på Camping- og reiselivskonferansen i Molde

Campingkonferansen
Norsk Turistutvikling arrangerte sammen med NHO Reiseliv og Nasjonal klynge for campingnæringen tirsdag 5. november Camping- og reiselivskonferansen på Scandic Alexandra i Molde. Bærekraft, villcamping og gode gjesteopplevelser sto på programmet.

93 personer var samlet til årets Campingkonferanse, som er den 6. i rekken. Det er første gang konferansen arrangeres på Vestlandet. Ordfører Torgeir Dahl startet med å si at Molde elsker å ha besøk, så vi følte oss velkomne. Byen har endret seg mye opp gjennom årene, men beliggenheten med fjord og fjell forblir den samme. Molde jobber med å utvikle bysentrum og sjøfronten og blir snart en større kommune når de eksisterende kommunene Misund, Molde og Nesset blir til en. Nye Molde vil få utrolige naturkvaliteter fra kyst til høyfjell med flotte kulturarrangement som Litteraturfestivalen og Moldejazz.

Kristin Krohn DevoldKristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv startet det faglige programmet for dagen og tok for seg temaet Vi og verden. Ingen næring i dag vil få til vekst og utvikling, uten at vi tar fatt i samfunnsproblemene vi står ovenfor i dag. Det er store og alvorlige utfordringer i dagens samfunn, som:

  • Urbanisering – byer som mangler frisk luft og vann.
  • Eldrebølge – vi trenger at næringen inkluderer godt voksne folk.
  • Migrasjonspress – vi trenger næringer som tar imot migranter.
  • Plast i havet er et kjempeproblem som må tas tak i for at arter ikke skal forsvinne.
  • Byutvikling for de som bor der og de som besøker. Folk flytter dit de vil bo, så må arbeidsplassene flytte etter.
  • Klimautslipp – vi har et bærekraftsproblem, i transportleddet. Vi har som mål å utvikle transportleddet så tett opptil nullutslipp som mulig.

Vi må være inkluderende. I hotellnæringen er fordelingen mellom sjefene 50/50 kvinner og menn. I vår bransje er det lett for ungdom å få seg jobb. La oss være de første som sloss om de på 55+. Vi vil ha en bransje der jobbene skal vare livet ut.

Vi må ha et sunnere kosthold. Hva trenger vi for å bevege oss mer? Natur er etterspurt. Hva er vel bedre enn camping og reiselivsbedrift? Vi har verdens største treningsstudio utenfor døra. Ingen har bedre forutsetning for det enn oss.

Kristin avsluttet med ferske statistikktall som viser at Møre og Romsdal er det største campingfylket.

Erika CharbonnelErika Charbonnel er direktør for reiseliv i Kairos Future, og var på plass i Molde for å snakke om Trender som påvirker camping- og reiselivsnæringen i framtiden. – Utsikten her fra hotellet gjør meg målløs, så det er fint dere stenger for gardinene, startet Erika. For å gå gjennom trender, ser man først på hva som finnes i dag, og som kommer til å få store konsekvenser for framtiden. – Hva skal dere gjøre med disse trendene? Verden forandrer seg, da må vi som bedrift også endre oss. Det blir enten vinn eller forsvinn, – man må kunne tilpasse seg.

Klimaforandringer påvirker tilgangen til naturen. De eldre tenker på terror, mens det er de yngre som er bekymret for klima. Man må tenke bærekraft. Hvis ikke blir man ikke booket. Vi må også ta stilling til turistskatt. Dette har de innført på New Zealand. Skattene kommer ikke inn for å markedsføre stedet, men for å bidra til bærekraftig utvikling.
Trender i reiselivsnæringen:

  • Økning i internasjonale reisende, Kina og India øker.
  • De eldre har vært vant til å lese hele sitt liv, de er friske lenger og reiser mer.
  • Tog og buss har økt, i tillegg tar man bilen oftere. Man reiser oftere i langhelger, til kortere markeder.
  • Vi stiller høyere krav. Vi ønsker oss et nullfriksjonsliv
  • Vi har høyere og høyere forventninger, mindre toleranse for feil.
  • Vi har minst tid – tid og energi er de nye valutaene.
  • Stimulere til samhandling med andre, folk vil oppleve sammen med kjæreste, familie og venner.
  • Det ekte og genuine øker, lokal mat, spise hjemme hos andre, møte folk
  • Individtilpasset opplevelser. Koselig er viktig!
  • Vi trenger hvile fra krav og alt man må gjøre. 57% i Sverige vil gjøre ingenting på ferie.
  • Være ute i naturen. Vi lengter etter ensomheten. Kjenne mosen under føttene, plukke blåbær og smake på den.
  • Digitalisering med naturopplevelser i VR. At turistene i framtiden kanskje har vært hos dere virtuelt i forkant.

I Skottland skriver leger ut resept på å være ute i naturen. Hjernen har behov for å hvile når vi er på ferie.

Audun PettersenAudun Pettersen er leder for bærekraftig reiseliv og mat i Innovasjon Norge, og han hadde fått i oppdrag å svare på spørsmålet Er vi klare til å ta imot turister gjennom hele året? Det vil bli flere mennesker som får bedre økonomi som kommer til å reise mer. Det vil bli 8,6 millioner internasjonale ankomster i 2028, mens vi i dag ligger på 6,2 millioner.

Det er mange avisoverskrifter og snakk om masseturisme og «overtourism.» Det er ingen som vil ha masseturisme, alle vil ha kvalitetsturisme. Størstedelen av veksten til Norge kommer i mai til august. Utlandsmarkedet vokser med 2,9%. Nordmenn er fryktelig glad i å reise ut av landet. Hvis alle reiste så mye som oss, ville kloden koke mye raskere. Vi bør tenke oss om, – må man ta den ekstra turen til London?

Hvem er så denne campingturisten? Det er en urovekkende trend at antall nordmenn går ned. Det utenlandske markedet derimot øker med 3%. Flere etablerer campingbedrifter, det har økt til 784 bedrifter i Norge i år. Campingturisten blir her lenger enn andre turister. De vil ha det gøy, tilbringe tid med andre, slappe av og nyte naturen. Campinggjestene reiser over hele landet og bidrar til verdiskaping lokalt.

5 grep for å øke inntjening:

  1. Vi må ta bærekraft på alvor. Det er en forpliktelse og et fortrinn. Vi har noen utfordringer på enkelte plasser på enkelte dager i året i forhold til tilrettelegging. Vi må sette miljø først, deretter de sosiale og økonomiske faktorene. Et miljøaspekt i forhold til hvordan vi reiser på ferie. Det minste du kan gjøre er å miljøsertifisere deg.
  2. Stopp PAX-syken, det er ikke antall personer som er viktig, men antall penger de legger igjen. Ha fokus på verdiskaping og sysselsetting.
  3. Vi må kommersialisere naturopplevelser og aktiviteter i naturen. Jobbe for sesongforlengelse. Skreddersøm og fleksibilitet. Markedet er der, vi må skape gåsehudopplevelser.
  4. Bedre samarbeid mellom aktørene. Jobbe langsiktig, systematisk og involverende.
  5. Bedre markedsføring og informasjon. Visit Britain, annonserer ikke for London, det selger seg selv. Annonserer andre deler av landet som har plass til turister.

Fagernes Camping Kaja Funder Idstad og Bente Lexberg snakket om sin Arbeidshverdag og visjoner på Fagernes Camping. De syntes det var stas å bli invitert til å holde innlegg. Fagernes camping er en familiebedrift, der gutta er eiere og jentene er ansvarlige for den daglige driften. Det er mer en livsstil enn en jobb.

På Fagernes har de hatt mange oppussingsprosjekter. Campingen har en fantastisk beliggenhet og bedriften har fått flere utmerkelser, Folkets favorittcamping. I år har de blitt miljøsertifisert gjennom Green Key. Rakfiskfestivalen den første helga i november trakk 25 000 besøkende til Fagernes og det var stappfullt på campingen.

Siden Kaja tok over campingen, har de så og si doblet omsetningen på 12 år. Det har vært en kontinuerlig omstillingsprosess. Vi må ha et bevisst forhold, de sesongansatte må vite at de er like viktige som senga vi selger og rømmegrøten vi serverer.

Vi må tørre å sette oss mål og ta litt plass. Vi vil at de skal komme til oss, ikke fordi det var fullt hos naboen. Vi kan love gjestene våre at de er tett på naturen og at de får god service. Det er masse muligheter rundt oss, hvis gjestene vil. Vi finner vår måte å gjøre det på, det er ingen fasit å drive camping på. Ekte og personlig, vi synes det er viktig å stå i resepsjonen sammen med gjesten. – Velkommen til landets hyggeligste camping.

Sven Flo Sven Flo har vært ordfører i Stryn kommune i 8 år og fikk en utfordring av oss med tanke på tema for innlegg: Hvordan skal vi klare å løse utfordringene med villcamping? Stryn har lange tradisjoner for å være vertskap for reiseliv med mange fjorder og fjell. Kommunen har en desentralisert struktur, og har gått litt motstrøms i forhold til sentrumsområder. Attraksjonene ligger i periferien, i bygdene og i dalførene. Det finnes 18 campingplasser i Stryn, og 8 hoteller av ulik størrelse.

Vi må være bevisste på hvilke type turister vi skal ha inn i vårt område. Cruisetrafikken fører ikke bare til luftforurensning, men også til «people pollution»; mengden turister som går i land i vårt område. Det er naturen vi selger, fjord og fjell og vakker natur. Sommerski i Stryn og vakre seterområder som Breng. Kommunene er altfor defensive og for lite risikovennlige for å skape og utvikle nye turistattraksjoner, som gondolbanen i Loen.

I 2018 var det en ny trend. En massiv teltkultur i området Breng, opptil 40 telt i døgnet. Ikke tilgang på toaletter eller avfallsmuligheter, det var et enormt trykk. Vi visste at det var problem, i forhold til hva som hadde skjedd i Lofoten. Det skapte motreaksjoner fra innbyggerne og mye medieoppslag. Det ble negativ markedsføring for kommunen. Vi må passe på trafikken og veksten sånn at den ikke kommer så langt at innbyggerne vender seg mot turistene og de som driver næring. Vi ønsker turistene inn og vi vil være et godt vertskap. Dette er en vekstnæring for vår kommune. Vi er nødt for å ta tak i dette. Vi måtte ta tak i det umiddelbart. Det er ikke alle som bryr seg om informasjon og skilting. Unge, norske par, gjerne med små barn, har god greie på friluftsloven. Det er fritt å campe i utmark, men man kommer fort i konflikt mellom innmark og utmark. Kommunen må være med å bidra. Vi satt opp mobile toalettløsninger for å løse problemet på kort sikt, og satt opp flere søppelcontainere rundt omkring. Dette hjalp. Vi lagde en skiltplan og gjennomførte lokale restriksjoner på Breng: forbud mot parkering, telting, bål, bruk av badeplass osv. Dette startet dessverre en kampanje mot Stryn kommune der det ble oppfordret til å reise til Stryn og til Breng og campe der, å bryte forskriftene. Sosiale medier er et liv som lever av seg selv, vi har ikke kontroll. Vi har lagt en plan for tiltak. Kommunen skal være en pådriver og en samarbeidspartner. Økt trafikk er det samme som å bedre infrastrukturen.

Sigurd RønningenSigurd Rønningen produserer tekst og innhold for reiselivskunder i sitt firma Gull & Gråstein og skulle svare på spørsmålet Fossilt reiseliv og #grøntskifte: Kan camping bli bærekraftig? Sigurd startet med å legge fram dramatiske bilder på en verden i endring. Breene kommer til å smelte bort i løpet av 30-40 år. Det som nå er hvitt kommer til å bli vått og villere. Vi må være opptatt av at klimautslippene skal ned, og at verdiskapingen skal opp. Reiselivet vokser så raskt at hvis det fortsetter å vokse, kommer vi ikke til å nå klimamålene. Det er viktig at alle tre hensyn blir ivaretatt innenfor bærekraftig reiseliv. Det kan ikke være enten sosiale, økonomiske eller miljømessige hensyn, alle tre må være på plass.

– Jeg opplever at norsk reiseliv er under forbedring, men likevel flyr vi mer enn før. Vi snakker ofte om bærekraft i forhold til reisemålet, men ikke i forhold til transporten til destinasjonen. Vi ønsker ikke å avvikle reiselivet, men hvordan type reiseliv skal vi leve av framover? Vi må begynne å reise saktere. Man opplever mer ved å reise saktere, der reisen er en del av ferien. En form for reiseliv 2.0 med soft travel i sentrum, et snillere reiseliv der man kan oppleve mer. Vi må heller måle verdiskaping, ikke antall hoder. Cruiseturistene er blant de turistene som legger igjen minst i lokalmiljøet. En turist er ikke en turist, det kommer an på hvor langt vedkommende har reist for å komme hit og hvor mye penger som legges igjen.

Camping består av 85% fra Norge og Nord-Europa. De har lavt forbruk og blir her lenger. Glamping er camping med noe ekstra. Eksempel fra Vågå og Besseggen, her er campingplassene skalerbare. De oppretter ladeplasser, og det er det. Investeringskostnaden er forholdsvis lav. Den lokale verdiskapingen her er like stor som for hotell. Et hotell er avhengig av å ha gjester hele året. Campingplasser kan lettere tilpasse seg. Det er lettere å jobbe med harrystempelet enn med flyskammen. Vi kan ta tak i det. Det er mye spennende innovasjon som skjer i campingnæringen, som Arctic dome. Campingnæringen er allerede mer bærekraftig enn andre deler av reiselivsnæringen, og camping har absolutt potensiale til å bli enda mer bærekraftig.

Nå skal vi aktiviseres i ferien. Det er viktig å samarbeide med hverandre for å gi gjesten et bedre tilbud. Turister i våre dager og framover ønsker lokal mat. Det har dere mulighet til å gjøre noe med. Bygg gjerne bygninger for sakte reiseliv for campingturister. Turistbølgen kommer uansett. Vi har mye å vinne på å tiltrekke oss de klimavennlige gjestene. Og hva med de eldre i markedet? Eldrebølgen kommer, jeg er forundra over at vi ikke kaster oss over seniormarkedet, avslutter Sigurd.

KjørnesEli Helga Grimsen og Terje Kjørnes eier og driver Kjørnes Camping utenfor Sogndal. Hvordan skape de gode gjesteopplevelsene slik at oppholdstiden øker? – Jeg liker å prate med folk og jeg liker produktet jeg selger. Det er viktig, forteller Eli Helga. Vi ligger innerst i Sognefjorden, og det har vært en stor utvikling. Vi startet med bare skog, så det første vi gjorde var å hogge ned trær.

Vi satser kun på overnatting, mat kan de handle i sentrum. Vi ønsker ikke å konkurrere med dem. Vi planlegger utbygging av naust, og 6 høystandardhytter. 42 000 gjestedøgn i året, og det øker stadig. Det er mulig å reservere plass hos oss for bobiler. Kjørnes Camping har blitt Green Key sertifisert i år, og de skal starte med elsykkelutleie fra neste sommer. Vi har mange attraksjoner rundt oss med bil, mange aktiviteter innenfor en times radius.

De som kommer til oss er ute etter en aktiv ferie. Vi bygger etter ny nordisk standard da vi bygde nytt sanitærbygg. Asfalterte bobilplasser hjalp veldig i forhold til at ikke bobilene satt seg fast lenger. Det skal være ryddig og reint. Vi ønsker å skape et godt inntrykk når gjestene kommer. Vertskapsrollen er noe av det viktigste vi driver med.

Didrick OseDidrick Ose eier og driver DID Adventure og skulle avslutte dagen med innlegget Hvordan kan opplevelser utløse et større markedspotensial? Firmaet organiserer turer og alt det gjestene trenger på tur. Hva er adventure? Det må inneholde en fysisk aktivitet, vi må være ute i naturen, og det må inneholde kultur.

Hva er reason to go? Kunden har forskjellig motiv for å besøke destinasjonen.
Vi må ta hensyn til:

  • Destinasjonsutvikling, – vi må selge de bæra vi har. Hvem ønsker vi å ha på besøk?
  • Kommunikasjon, – Rauma har vært flinke. Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Molde skal satse på kultur, soft adventure og fiske.
  • Samarbeid er nøkkelen til verdiskaping og image.

Vi trenger en konkret plan for samarbeid. Det er viktig med et spisset budskap. Vi må segmentere i perioder. Det er ikke de samme gjestene som kommer i oktober som i juni. Det er merkevaren fjord/jazzfestivalen, etc. som er reason to go.

I tillegg til de 11 foredragsholderne, hadde konferansedeltakerne mulighet til å bli kjent med 7 ulike utstillere som var tilstede på Scandic Alexandra.
Vi takker alle som deltok på konferansen for at de kom, og håper vi sees om 1 år!

Bærekraft og samarbeid for reiselivsnæringen i Norge

Årets Kick-off 2020 for reiselivsnæringen i Norge ble onsdag arrangert av Innovasjon Norge. Radisson Blu Scandinavia Hotel var fylt med 400 forventningsfulle deltakere der bærekraftig reiseliv var hovedtema.


Reiselivsdirektør Bente Bratland Holm startet dagen og var rørt over at så mange hadde tatt turen hit. Vi var heldige med å ha Pål Knutsson Medhus som konferansier og han loset oss trygt gjennom dagen. Pål fikk lov til å starte med sitt yndlingstema, bærekraftig reiseliv. Allerede i 2007, bestemte Pål seg for å begynne med «sånne, miljøvennlige greier» og ville bli økoturismebedrift.

Pål avsluttet med en klar oppfordring til publikum i salen:

– Alle vet hva bærekraft er, hvorfor er det så få av dere som gjør noe med det?

Liselotte Lyngsø fra Future Navigator har jobbet med framtidsstudier i 20 år. Det blir flere og flere eldre og de vil reise med cruiseskip og se nye byer hver dag. Det er fortsatt viktig med de fysiske elementene som å berøre, smake og føle. Vi må tilpasse oss de nye trendene og det gjelder å starte med å finne nye forretningsmodeller. Folk har blitt mer bevisste på hvordan vi lever, og det er ikke like kult å poste bilder fra fly og destinasjoner i fjerne strøk lenger. Trendene er mange. Du trenger ikke lenger spise middagen din alene, nå kan du se en video av andre som spiser samtidig som deg. Data kan gi oss kunnskap om hvordan vi kan få turister til å reise mer smart. Liselotte avslutter med å si at vi har en god mulighet til å være løsningen i stedet for problemet. Vi har en fantastisk destinasjon som utgangspunkt.

Steinar Hoen var neste mann ut og da handlet det om Oslo Bislett Games. Idrettsarrangementet har gått gjennom et grønt skifte, og i 2016 satt de opp en 3-års plan samtidig som at Oslo skulle bli miljøhovedstad i 2019. Målet var å bli verdens mest bærekraftige internasjonale friidrettsstevne.

Publikum og utøvere reiser kollektivt til Bislett. Bislett stadion er det første norske idrettsanlegget med solceller på taket. Det er viktig å tenke at bærekraft også er lønnsomt. Idretten bør gå foran med gode eksempler, siden idretten har så stor påvirkningskraft på det norske folk. Steinar forteller at Oslo Bislett Games skal bli en spydspiss innen idrett og bærekraft.

Etter lunsj fikk vi nydelig musikk av bandet Isák med Ella Marie Hætta Isaksen i spissen. Så skulle Bente Bratland Holm opp på podiet. Hun snakket om hvordan Innovasjon Norge Reiseliv kan være med på å bidra til et konkurransedyktig og bærekraftig reiseliv. Det er konkurransekraften som vil skille vinnerne fra taperne. Klima har kommet mye raskere og sterkere på agendaen siden strategien ble satt for to år siden. Vil ditt miljøengasjement endre måten du reiser på? I Europa sier annenhver tysker at miljø vil endre måten de reiser på. De unge er i førersetet når det kommer til å ta nye valg. De eldre, fra 56 år og framover vil i stor grad reise dit de vil på samme måte som tidligere. Flyene kommer hit totalt uavhengig av oss. Gjestene må uansett håndteres. I tillegg må vi jobbe strukturert med å styre trafikken dit vi vil.

  • Informasjon om tog i Norge har eksplodert.
  • Hoteller og restauranter er i ferd med å nå mål om nullutslipp i følge en rapport fra NHO Reiseliv.
  • Segmentet by og kultur har økt mest de siste årene.
  • Vi må samarbeide bedre.
  • All vekst er ikke god vekst.

Strategien er fortsatt hele Norge hele året. Det er ikke fullt her, det er 50% ledig kapasitet, men det krever trafikkstyring. – Som nasjon har vi en fantastisk mulighet til å ta en posisjon. Vi tror det er en ledig posisjon der ute i verden, at norsk reiseliv kan stå som en pioner innenfor bærekraft. Bente inviterer oss herved til å bli med på samarbeidet.

Jeff Bonaldi fra The Explorer’s Passage snakket om de store tallene. Hele 1,4 billion internasjonale turistankomster i 2018. Vi har en stor mulighet til å påvirke og endre måten folk reiser på. Det handler om hva som er den beste praksisen innenfor bærekraft. The Explorer’s Passage jobber med å utvikle bedrifter og folk innenfor bærekraftig reiseliv. Her ser de det som viktig å behandle kundene som en del av teamet, og å få de til å dele erfaringer med hverandre. Til slutt en utfordring til salen: – Hvordan kan du ha en sosial innvirkning?

Gudrun Sanaker Lohne fra Destinasjon Trysil fortalte at de allerede i 2009 startet med å jobbe med Innovasjon Norge om å bli bærekraftig reisemål. Utviklingen i Trysil har støtte i lokalbefolkningen, hele 83% er fornøyde eller veldig fornøyde med reisemålsutviklingen. Etter Trysils store sykkelsatsing har de fått flere helårsansatte og flere Trysilinger de siste fem årene. Det satses på nærmarkedene som Skandinavia og Nord-Europa, og ukesopphold prioriteres. Alpinmarkedet blir ikke større. Økt tilgjengelighet og kortere reisetid gjør det mulig for Trysil å utvikle seg. Scandinavian Mountains Airport er en splitter ny flyplass i Sälen i Sverige, 40 minutter fra Trysil. Flyplassen åpner til jul i år og skal frakte skiturister fra Sverige, Danmark og England. Målet er at innenriks fossilfly skal bli helt utslippsfri i 2030 i Sverige.

I Trysil har de en høy bevissthet rundt det å ansette lokal ungdom. De får mange goder, som gratis heiskort, billigere skileie og intern transport. Det er ikke fullt i Trysil, det står fortsatt tomme senger. Vi har mye å gå på i forhold til å optimalisere reiselivsnæringen. – Vi skal påvirke hver hytteeier, gjest og ansatt i Trysil – til å jobbe bærekraftig videre.

Hurtigrutens Daniel Skjeldal mener at bærekraft kan være en viktig endringsagent. Det er helt kritisk med bærekraft for at norsk reiseliv kan overleve i framtiden. Gjestene ble færre år for år, det gikk i frossen pizza og omstilling var nødvendig. Nå er 80% av maten på skipet norsk lokal og kortreist mat. Produsentene går ned til kaia og leverer maten til skipet. Hurtigruten satser mer på ekspedisjonsskip, ikke vanlig ruteskip. Det var de ansatte som satte endring på agendaen, de ser endringene rett foran seg: isbreene på Svalbard forsvinner, all plasten i havet. Hurtigruten fjernet engangsplasten i løpet av 5 måneder. – Vi skal være stolt av det fotavtrykket vi gir. Vi må stille krav, hva slags gjester vil vi ha i framtiden? Vi har takket nei til kunder vi ikke vil ha, forteller Daniel.

– Du må være «bold» på bærekraft. Det koster mer å være først, men det gir oss oppmerksomhet. Som verdens første elektriske scootere, hybride dagsturbåter og et nytt hybrid ekspedisjonsskip. Vi kan gå enda lenger i å tenke bærekraft. Naturen vår er en råvare som vil gi oss god business i årene framover. Vi må ikke ødelegge vår egen råvare.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tok plass på scenen og snakket om at stadig flere mennesker får mer penger for å kunne reise. Norge har hatt den 6. rekordsommeren på rad. Vi har et godt kundegrunnlag i norsk reiseliv. Og vi har fått større selvtillit. Målet er ikke at flest mulig skal komme til Norge, men vi er opptatt av høyest mulig verdiskaping. Det skal gjelde alle deler av Norge – hele året og at det må være innenfor bærekraftige rammer.

Reiselivet består av 166 000 ansatte, og det er en arbeidsintensiv næring, spesielt i høysesong. Problemet for reiselivsnæringen er at vi ikke klarer å ha like mange ansatte gjennom hele året.

Vi har ikke plass til mange flere overalt til enhver tid. På enkelte steder på enkelte tidspunkter i Norge har overturisme blitt et problem. Hva kan kommunene gjøre sammen med reiselivsnæringen? Lokalpolitikerne må kunne legge noen føringer i forhold til klima og miljø.

De nominerte til Reiselivsprisen var Foldvik familiepark, Hvitserk of Norway og Under. Og vinneren er: UNDER!

Under ble veldig glade for prisen og sa at de håper det kommer til å ha betydning for reiselivet i Norge. -Håper det har betydning for andre aktører som har ville ideer!

Pål: «Hvordan blir framtiden? Blir det flere dingser?»

Bente: «Reiselivet i seg selv er jo ikke digitalt. Det handler om møte mellom mennesker. Men verktøyene vil bli mer digitale i framtiden.»

Framtidens campingnæring i Norge med inspirasjon fra Østerrike

Over 30 bedriftsledere fra 16 forskjellige norske campingplasser har denne uka vært på studietur til Sveits, Østerrike og Tyskland. 5 campingplasser på tre dager var målet, og det klarte vi jammen!

Chalets

basseng

Første stopp dag 1 var Alpencamping Nenzing i Vorarlberg. Her lærte vi at det ikke var like enkelt å komme seg dit med en stor, tung og høy buss, men da vi endelig kom fram, var det verdt det. En luksuscamping litt utenom det vanlige med såkalte chalets (lignende podhytter) plassert i skrånende terreng med utsikt over campingplassen og fjellene rundt. Oppstillingsplassene var terrassert sånn at alle skulle ha utsikt og ikke bare se rett inn på naboen. Bademulighetene var tilstede året rundt med 32 grader i utebassenget. Dersom man ønsket det mer autentisk, var det et annet utebasseng med naturlig vann som var litt friskere. Interiøret var nøye gjennomtenkt og gjorde hele området innbydende. Skal du besøke Alpencamping Nenzing, bør du absolutt legge inn et måltid i restauranten. Nydelig gresskarsuppe og hjort fra nabobygda og hyggelige eiere som gjerne kunne tenkt seg å dra på camping til Norge.

Natterer SeeBilerNattererDag 2 var neste stopp på programmet Ferienparadies Natterer See, ikke langt fra Innsbruck. En prisvinnende campingplass med mye å tilby, her kan du sove i safaritelt, såkalte «love barrels» og podhytter, i tillegg til telt, bobil og campingvogn. Natterer See var i følge eieren Georg, først ut med glamping i Østerrike, og da var det ikke så mange som hadde trua. Men nærhet til naturen er viktig for folk og glamping har blitt utrolig populært her i Natterer See. Her finner du også verdens største samling av små lekebiler med både campingvogner og bobiler. I tillegg har campingplassen en kunstig innsjø med en stor aquapark og flere restauranter. Lokalbefolkningen bruker også badeplassen på sommeren mot betaling.

HellsSolfangere
Energi
Hells Ferienresort i Fügen, Tirol-området er en miljøbevisst campingplass med 5 stjerner og var tredje stopp på studieturen. De har 14 leiligheter og 4 hytter som er bygd i massivt tre. Det er høy kvalitet på Hells Ferienresort med helt ny frokostsal og resepsjon, og det er virkelig noe her for hele familien. Basseng, spa, badstue og store lekerom, delt opp i ulike rom for små og store barn. Bærekraftbegrepet står sterkt her og i tillegg til kildesortering og lokal mat i butikken, bruker de solfangere og solceller til oppvarming. Hele 400 kvadratmeter med solceller og 400 kvadratmeter med solfangere/solpanel, samt fyringsanlegg med lokal ved og pellets. Dette har ført til en reduksjon fra 70 000 til 20 000 euro i strømforbruk pr. år.  Campingplassen omsetter for 2 millioner euro i året.

SportcampSportcamp WoferlgutBassengSportcamp Woferlgut i Zell am See er en stor campingplass og hotell med store tanker og ideer. Spa og velvære står i fokus og her finner du et stort senter som åpnet for 1 år siden. Her kan du velge mellom flere bassenger (det største er 50 meter langt), både ute og inne, vannsklie, treningsrom, spa og massasje. Utebassenget er nok ganske spektakulært å bruke når snøen ligger rett ved siden av i vinterhalvåret. Campinggjestene må betale for å bruke anlegget, mens hotellgjestene har det inkludert i prisen. I tillegg har campingplassen eventyrgolf, innsjø med bademuligheter og klatrepark, lekeplass, tenåringsrom og voksenrom. Stedet må være ypperlig for skiturister i vintersesongen og for vandre- og sykkelbesøkende resten av året. Sportcamp har 400 oppstillingsplasser. Her er det ordentlig østerrisk stil og god stemning i restauranten.

GrubhofElv
Bad
Siste campingplass på turen var Grubhof Camping i Lofer, Salzburg-regionen. Etter å ha besøkt fire plasser på tre dager, begynte noen av oss å bli litt slitne og tenkte kanskje «er det noe mer å se nå?», men det var det så absolutt. For her var virkelig alt på stell! Robert er en hyggelig, men bestemt mann og han ville gjerne at alle skulle parkere nøyaktig likt og der de fikk beskjed om. Gjorde de ikke det, måtte han hjelpe til. På Grubhof er det derfor rette linjer med god plass for hver vogn og bobil og store grøntarealer. Alle skal ha utsikt til et grøntareale, og det gjør noe med helhetsopplevelsen. De 250 oppstillingsplassene er fordelt på de ulike segmentene, barnefamilier på den ene siden, hundefamiliene på den andre, og de som ønsker det helt stille på kvelden er plassert lengst unna.

AvfallDe siste ti årene har Grubhof vært en helårs åpen campingplass, noe som har gjort det mye enklere i forhold til de ansatte. Her er oppstillingsplassene viktigst, og de har kun 3 gamle hytter som er oppgradert og 3 enkle hytter. De har sluttet med faste plasser for helårscampere og tilbyr kun døgncamping om sommeren. Beliggenheten ved elva gjør campingplassen attraktiv, og den er en stor attraksjon på sommeren da gjestene kjører flåter og tuber nedover elva. Gjestene etterspør bad, derfor har de nå flere bad med dusj, og går mer bort fra felles dusjrom. På sommeren får gjestene et «Summercard» innbakt i prisen på campingen. Dette er en del av fellesgodefinansieringen (kurtax) som gir gjestene adgang til ulike tilbud som gondol og andre attraksjoner i nærheten. De de bygde resepsjon og restaurant for 10 år siden, gjorde de det i gammel stil sånn at folk skulle tro at det hadde vært der lenge. Og det har virket for nå spør folk «hva var det her før dette?»

Det er noen gjennomgående kjennetegn hos de campingplassene vi besøkte:

  • Det gjøres gode valg i å bruke solide materialer som gir liten slitasje og som er enkelt å holde rent
  • Utstrakt bruk av trematerialer, særlig massivt tre
  • Høy grad av bruk av nye energikilder, som solfangere, solceller, jordvarme og vannbåren varme som fyres med lokalt trevirke
  • Flere av anleggene har en meget tydelig målgruppeinndeling, og konseptutvikling som er skreddersydd for de ulike målgruppene som den enkelte bedrift satser på
  • Overraskende høy grad av tilrettelegging mot velvære/spa
  • Økende tendens til å gå bort fra faste gjester til døgngjester
  • Det er vanskelig å få tak i gode ansatte

NAtterer SeeNatterer
Vi har fått en god dose faglig påfyll i Østerrike og vi rakk til og med en gondoltur til Schmittenhöhe for å nyte utsikten (i tåka) innimellom campingbesøkene. Vi i Norsk Turistutvikling arrangerte denne turen for Nasjonalt campingnettverk i samarbeid med NHO Reiseliv avd. Camping. Takk for at dere var med på tur! Vi tror at samarbeid i nettverk er viktig for å utvikle framtidens campingnæring i Norge, og at det ligger et potensial i å øke den internasjonale trafikken til Norge. Det vil bidra til sesongforlengelse, økt kapasitetsutnyttelse og økt lønnsomhet i næringen.

Grubhof gruppebilde

Glamping


Bo enkelt og nær naturen, samtidig som du har det komfortabelt.

Glamping er en global trend som brer om seg internasjonalt, og blir oppdaget av stadig flere i Norge også. Glamping er en kortform for ”glamorous camping”, og betyr camping med et høyt komfortnivå. Du kan overnatte i luksustelt med krystallkroner, eller i koselige hytter, lavvoer, domer, iglooer, tretopphytter eller gårdsbruk.

Med glamping kan man få følelsen av å bo ute, samtidig som man bor komfortabelt og luksuriøst. Det trenger ikke være innlagt strøm og vann. Likevel er komfort og velvære godt ivaretatt. Teltene eller overnattingsenhetene er ofte innredet med senger, tepper på gulv, varmeovner, bord og stoler, lykter og lamper.

Glamping er et forholdsvis nytt begrep. Det ble et offisielt ord først i 2006. I dag gjøres det millioner av søk fra hele verden.

Glamping er også et miljøvennlig alternativ. Glamping krever minimalt med fysisk tilrettelegging. Naturen kan enkelt tilbakeføres til sin opprinnelige stand når for eksempel teltene fjernes igjen.

Glamping Norge
Her hjemme driver Siri Hallaren firmaet Glamping Norge (tidligere Glamtents). Sammen med mannen Rune leier de i dag ut telt til Hallingdal Feriepark, Thorbjørnrud Hotell, Sandviken Camping og Lilland Hostel Vaulali. Tidligere har de også tilbudt luksustelt ved Bogstad Camping, samt i Sverige og på Gotland.

Det hele begynte i 2010 da Siri og ektemannen Rune kjøpte sitt eget glampingtelt privat. De fikk stor oppmerksomhet da de var på campingferie i Sverige og bestemte seg derfor for å leie ut disse teltene. – Vi har fått fantastiske tilbakemeldinger, sier Siri, -det ser fint ut på bilder, men opplevelsen er noe helt eget. Det er gøy å få lov til å dele den opplevelsen med andre.

Glamping spiller på kontrasten mellom nærhet til naturen og det luksuriøse. Det skal heller ikke være for stort, men med en rose i vase og levende lys er stemningen satt. Siri har alltid vært opptatt av komfort, og det er viktig at det er dundyner og behagelige temperaturer. Derfor er det foreløpig kun i sommermånedene de tilbyr glampingovernatting i dag. – Vi får se i fremtiden om vi kanskje kan starte tidligere på våren og holde ut lenger utpå høsten, men da er vi avhengig av en vedovn i teltet.

Det er alt fra familier og venninnegjenger til eldre og yngre par som har bodd i glampingtelt i Norge.

Glamping Norge samarbeider godt med bedriftene. De leverer teltene, og bedriften driver utleie av dem. Glamping i tilknytning til campingplasser og hotell gir deg tilgang til sanitæranlegg og resepsjon. På Jevnaker har Siri også drevet med selve overnattingen. – Folk som aldri tidligere ville være med kjæresten sin på telttur, har nå blitt med og blitt positivt overrasket. Jeg er sikker på at vi har hatt noe frieri i teltene, smiler hun.

Foto: Glamping Norge

Får alle gode opplevelser på ferie i Norge?

Nedsatt funksjonsevne vises kun på 30 % av de som har en nedsatt funksjonsevne.

Det er mange mennesker som ikke kan reise hvor de vil eller velge bosted etter ønske. De må velge det som tilfredsstiller de elementære behov – at de de får et rom de kan fungere godt i, kan komme seg på do og i dusjen, at de kan komme inn for å spise på en trygg måte, komme seg på toalettet på spisestedet mv. Dette er selvfølgeligheter for mange av oss, men ikke for alle. En ung mann i rullestol (etter en ulykke) fortalte at han ikke kan gå ut med venner for å ta en øl i byen han bor i. Han kan komme inn noen steder for å kjøpe en øl, men han kan ikke komme på toalettet. I dagens samfunn er det ganske trist at dette ikke er mulig.

De fleste av oss kan ofte tenke hvor vi har lyst til å reise, hva vi har lyst til å se og gjøre og finne et sted å bo. Mange mennesker med nedsatt funksjonsevne må først og fremst ta de praktiske hensyn – finne et sted å sove, spise, komme på toalett mv. på en trygg måte som ikke er altfor krevende. Dette er ikke enkelt, da svært få reiselivsbedrifter i Norge har informasjon om hvordan de er tilgjengelige og tilrettelagt for mennesker med nedsatt bevegelighet, syn, hørsel og de som har astma og allergi. Eller å komme tilovernattingsbedriften og det viser seg at det ikke er tilrettelagt slik det blir sagt eller beskrevet at det skal være. Det er det mange som opplever.

Nå er det ingen menneskerett å kunne reise hvor man vil eller oppleve det man ønsker for noen, selv om man er såkalt funksjonsfrisk eller funksjonshemmet. Men at de fleste kan reise sammen med partner, familie og venner til reisemål i Norge hvor de kan bo, spise og få gode opplevelser, uten at det er for store utfordringer for mennesker med nedsatt funksjonsevne og reisefølge, bør kunne forventes i dagens samfunn, hvor likestilling og likeverd er på agendaen på flere områder. Overnattingsbedrifter, spisesteder, opplevelsesbedrifter, opparbeidede naturområder med turveier mv. som er ment for allmennheten skal etter Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) være tilgjengelig for alle. Alt kan ikke bli tilgjengelig for alle, men der det er mulig bør det bli tilgjengelig for folk flest, og mange reisemål bør bli langt bedre for flere.

Men loven er en ting – noe annet er det samfunnsansvaret reiselivet bør ta. For reiselivs- og opplevelsesbedrifter gir det også større markedsgrunnlag og konkurransekraft hvis de er tilgjengelige og tilrettelagt for flere, spesielt hvis dette informeres om på nettsider og at informasjonen er søkbar. Se gjerne blogginnlegget om hvordan mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker informasjon og litt fakta om markedet .

Scandic informerer best om hvordan de er tilgjengelig og tilrettelagt for mennesker med nedsatt bevegelighet, syn, hørsel og dem som har astma og allergi.  Det gjør de fordi det lønner seg! Det var en rullestolbruker som sa at mange mennesker med nedsatt funksjonsevne er henvist til å være urbane turister og benytte kjedehoteller eller reise utenlands. Slik bør det ikke være. Alt kan ikke bli tilgjengelig for alle, men svært mange bedrifter og opplevelser kan bli bedre for langt flere gjester med små tiltak. Gjør det enklere å være turist i Norge for alle. Ønsker du å vite hvor du kan starte, kan du se på vår nettside.

God sommer!

Fritidsboliger i et bærekraftperspektiv


Fritidsboligområder bør utvikles så bærekraftig som mulig, og dette bør være et overordnet mål for kommuner, grunneiere, utbyggere og fritidsboligeiere. Fritidsbolignæringen er en del av reiselivsnæringen, og prinsipper for bærekraftig utvikling i reiselivet bør legges til grunn for utvikling innen fritidsbebyggelse. Dette er påkrevet i dagens situasjon med globale klimaforandringer og for å ta vare på det biologiske mangfoldet som både kloden og vi mennesker er avhengig av.

Bærekraftig fritidsboligutbygging og fritidsboligområder bør vektlegge de tre dimensjonene i planlegging, utbygging og drift:

  • bevaring av miljø, natur og kultur
  • styrking av sosiale verdier
  • økonomisk levedyktighet

Temaet er omfattende, så dette innlegget er konsentrert om den økonomiske og sosiale bærekraften, da bygging og bruk av fritidsboliger bidrar til stor verdiskaping og sysselsetting i mange distrikter.

Verdiskaping fra fritidsboliger – økonomisk bærekraft
For mange områder er fritidsbebyggelse en god bidragsyter til å opprettholde lokale butikker, service og tjenester – til at levende og attraktive lokalsamfunn kan opprettholdes og utvikles, og gir muligheter for at mange kan bo og arbeide i distriktene.

I nylig gjennomførte undersøkelser i Midt-Gudbrandsdalen og på Synnfjell, ser vi at fritidsboligbrukere legger igjen mye penger i lokalområdet til fritidsboligen. Det er også et større potensial for økt verdiskaping med bedre markedstilpasning til dette markedet. I Midt-Gudbrandsdalen blir fritidsboligene brukt gjennomsnittlig 77 døgn i året. Med ca. 8 200 fritidsboliger gir det nær 2,3 millioner gjestedøgn fra fritidsboligene i regionen. 93 % bruker fritidsboligen i påskeferien, 80 % i sommerferien, og 74 % i vinterferie og høstferie. 45 % utvider vanligvis helgeoppholdet med en ekstra ukedag.

Forbruk fra fritidsboligeiere i Midt-Gudbrandsdal
Midt-Gudbrandsdalen omfatter kommunene Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron. Ifølge resultatene fra undersøkelsen genererer 8 200 fritidsboliger i Midt- Gudbrandsdalen et estimert forbruk i Midt-Gudbrandsdalen på ca. 1 mrd. kroner (eks. mva.) i 2019.Dette utgjør 74 % av det totale årsforbruket som fritidsboligeiere har og som er relatert til fritidsboligen og bruk av denne. Kjøp andre steder utgjør et årsforbruk på ca. 360 mill. kroner.

Vi utførte en lignende undersøkelse i samme området i 2012. Anslått totalforbruk fra fritidsboligene i 2012 var på ca. 50 mill. kroner. Forbruket i regionen har dermed doblet seg fra 2012 til 2019.

Som diagrammet viser er store deler av forbruket til håndverkstjenester, graving, vaktmestertjenester mv. som gir verdiskaping lokalt.

Forbruk fra fritidsboligeiere i Synnfjell
Anslått totalforbruk i 2019 fra de
2 600 fritidsboligene var på ca. 296 mill. kroner (eks. mva.). Dette er forbruk i Nordre Land. Forbruk som er relatert til fritidsboligbruk og som er kjøpt andre steder er på ca. 151 mill. kroner.

Som diagrammet viser er store deler av forbruket til håndverkstjenester, graving, vaktmestertjenester mv. som gir verdiskaping lokalt.

 

Næringsutvikling og sysselsetting
Både i byggetiden og i etterkant legges det igjen mange millioner og skapes mange arbeidsplasser hos grunneiere, entrepenører, i byggevarehandel, matvarehandel, inventar – og interiørbutikker mv. Selv om mye av det som kjøpes av varer er produsert andre steder, gir det både arbeidsplasser og verdiskaping lokalt.

Selv om forbruket i fritidsboligområdet er stort, er det mange millioner kroner som brukes i andre områder enn i fritidsboligregionen. Det bør derfor jobbes for å sikre at en større andel av dette beløpet forbrukes innad i fritidsboligkommunene.

Det er viktig at det lokale næringsliv tilpasser seg fritidsboligmarkedet, er beredt til å utøve de tjenester de har behov for, samarbeider om større anbud mv. I de to nylig gjennomførte undersøkelsene er det en stor andel av fritidsboligeierne som har tanker om fornying innen 4 år.

60 % har planer om standardheving de nærmeste år, noe som tilsier planer for standardheving på 4 920 fritidsboliger. Det betyr et stort potensial for lokale håndverkere og lokalt næringsliv. 61 % av de som har planer om standardheving, vil gjennomføre tiltakene innen 2 år, og 24 % innen 4 år.

46 % har planer om fornying og standardheving av fritidsboligen i Synnfjell, som utgjør 414 fritidsboliger. 43 % har planer om fornying innen 4 år. Synnfjell har en større andel nyere fritidsboliger enn Midt-Gudbrandsdalen. 2/3 av fritidsboligene er bygd etter år 2000.

For å få så stor lokal verdiskaping som mulig bør lokal arbeidskraft og lokale leverandører velges så langt det lar seg gjøre. Det bør vektlegges en stabil utbygging over flere år, slik at lokalt næringsliv kan vokse og lokale arbeidsplasser kan økes i en jevn takt over flere år. En storstilt utbygging over kort tid vil ikke kunne absorberes av lokalt næringsliv, og det vil være behov for store entreprenører som kommer inn i korte perioder. I et bærekraftig perspektiv er det heller ikke ønskelig at lokalt næringsliv skal vokse ut fra et høyt nivå over kort tid, for så å nedbemanne. Dette skaper ikke robuste lokalsamfunn. En utbygging som skjer over tid med en jevn utbyggingstakt vil sikre næringslivets forutsigbarhet og trygge arbeidsplasser til lokalbefolkningen.

Fritidsboligkonferansen 2019

Torsdag var 90 personer samlet på Hafjell Hotell i Øyer til den årlige Fritidsboligkonferansen. Lillehammer-regionen vekst, Hytteprodusentene og oss i Norsk Turistutvikling står bak denne nasjonale konferansen. For noen startet allerede konferansen onsdag kveld da det ble invitert til «Meet & Greet» i idylliske omgivelser med fantastisk utsikt fra Hafjelltoppen. 

Ordføreren i Øyer, Brit K. Lundgård ønsket velkommen til årets fritidsboligkonferanse. «Øyer er så mye mer enn Hafjell, men er likevel den store motoren i utviklingen av Øyer,» forteller hun. Sørlia og Gaiastova var starten på utviklingen av fritidsboligene i Øyer.

Tidligere ordførere som var samlet til 25 års jubileet etter OL var enige om 5 ting av betydning av OL:

  • Fellesopplevelsen, stolthet, gleden vi hadde under OL
  • Utbygging infrastruktur
  • Hafjellanlegget – bygd og åpna før OL
  • Medielandsbyene Sørlia og Gaiastova – stod mot provisorier
  • Fakkelmannen – Øyers identitetsmerke

Lundgård avlivet myten om at «Øyer bygge ned fjellet sitt». Med Øyer sitt areal på 640 km2, er statsallmenning 2/3 og 83% av kommunen er dekket av villreinplanen. Det er ingen planer om å starte stor utbygging i dette området. Vi bygger nå i Øyer sør som utgjør 8 % av totalarealet i kommunen. Fritidsboliger bygges i skogbelte, og ikke i høyfjellet. Lundgård påpekte at det er viktig å være obs på at bygdesamfunnet transformeres. Vi er i ei brytningstid – nærmer oss ei ny type innretning i områdene våre.

Pasi Aalto fra NTNU Wood tok over stafettpinnen etter ordføreren og snakket om et digitalt hytteliv med teknologi og muligheter. Det er 4 drivere for personlig digitalisering:

  • Gamification – eksempel: Pokemon Go det beste enkelttiltaket for folkehelsen i verden
  • Skreddersøm – ting skal være individuelt tilpasset
  • Selvrealisering – det å filme det du gjør og poste på Youtube vil få seere, det tjener du sannsynligvis mer på enn å selge det du evt. lager.
  • Sosiale nettverktransaksjonskostnader blir mindre – de er ikke alltid direkte. Samspillet mellom menneskene – samfunn og data. Forretningsmodellen ligger i samspillet. Det endrer folks forventninger til samfunnet og produktene.

Aalto fortalt oss at han brukte 7 timer på å sette opp en smarthytte som totalt kostet 7081 kroner. Det gjorde han ved å kjøpe enkeltelementer fra norske nettbutikker og ved å bruke appen «Home assistant» som er en gratis open source app med lav brukerterskel. Gjennom disse verktøyene koblet han opp alle digitale løsninger han ønsket på hytta – alt fra temperaturstyring, dørlås, belysning osv.

Ting kan skreddersys til ditt individuelle behov og mange løsninger er tilgjengelig allerede.

Fritidsboligene kan være elementer i en digital økonomi – 6 eksempel på fremtidige muligheter:

  • GPS’en i telefonen kan kodes til å vite når du er på vei til hytta og gi deg oppdatering på skiføre, informasjon om arrangementer som skjer på destinasjonen osv.
  • Kolonialbutikken kan varsles om hvor mange som kommer og når og deretter koordinere vaktlister, bestillingslister osv.
  • Ved utleie av hytta kan hytteservicen få vite når folk har reist gjennom varsling fra den digitale dørlåsen.
  • Vekkerklokka på mobilen kan gi deg puddervarselvekking.
  • Paso hadde gjennomført en egen liten forskning og funnet ut at hvilepulsen er 10 slag lavere i minuttet enn hjemme. Hytta er bra for helsa!
  • I fremtiden kan det også kanskje sendes ut varsler om du ikke har kommet hjem fra skitur.

Lokalt samarbeid mellom kommune, service, hytteprodusent om å legge til rette infrastruktur er kjempeviktig. Det kommer også lokalbefolkningen til gode. Oppdal er et godt eksempel – de har etablert Loravan nettverk over hele kommunen.

Neste par ut var Amund Hagen Kristensen fra Fremtiden i våre hender og Kristin Prøven fra Visit Lillehammer. De tok for seg mobilitet for hyttekunder uten bil, hvordan kan det løses?

Grønn mobilitet bør stå øverst i alle planer, med transporttilbud fra sentrum til hytteområdene. Det vil øke attraktiviteten. Utfordringen ligger i «The last mile». Våre gjester kan gjerne ta tog, men da må vi komme helt frem til fritidsboligen i neste ledd.

Det er et mål å få færre til å reise med (egen) bil. I dag er reglene i mange reguleringsplaner minimum tillatt 2 parkeringsplasser per hytte. De ønsker å endre dette til maksimum 2 parkeringsplasser pr. hytte.

Vi må tenke større enn destinasjoner, vi er en region som må samarbeide.

Hvem må spille på lag i utviklingen?

  • Opplandstrafikk
  • Destinasjonene – ulike utfordringer på ulike steder
  • Vy – tenker mobilitet og ønsker å teste
  • Bildelingstjenester – er i kontakt i regionene
  • Elsykkelprosjekter
  • Politikere, kommuner, fylkeskommuner: må tenke på stoppesteder og snusteder for buss i fritidsboligområdene
  • Næringslivet: utbyggere, reiseliv, handel: tilknytta elbilpool og elsykkel

Arealplanene påvirker tilbud og etterspørsel for grønn mobilitet. Det må være plass til minibusser, opplegg for el-sykkelpooler og el-bilpooler. Det gir færre p-plasser. Hva kommer først – bedre tilbud eller færre som kjører, og hvem skal ta ansvar? Hvis alle fortsetter å se på hverandre og vente, vil fremtidens turister dra til andre steder som prioriterer grønn mobilitet. Mobilitet handler om å bevege seg, om frihet til å reise dit man vil, om å velge når og hvordan reisen skal være, og om å gjennomføre reisen.

Runar Granskogen fra Jøra Bygg snakket om å være attraktiv for europeiske kunder – hva må til?

Granskogen nevnte noen fordeler ved vår region for satsing på det europeiske markedet. Ettervirkningen av OL-94 og den kontinuerlige diskusjonen om eventuelt nytt OL, er godt å ha i bagasjen ute i Europa. Vi har store destinasjoner, vintersport, snø, ro, fjell og god plass. Vi har store arrangementer som Birken som gir god profilering. Vi må bli flinkere til å tenke sommer med merkede turstier, skog og fjell, fotturer og sykkel. Bedret infrastruktur vil gjøre det mulig å komme raskt til vår region.

I dag gjøres det ikke aktiv markedsføring av fritidsboliger mot det europeiske markedet, men Jøra Bygg tar imot de som tar kontakt, og legger vekt på å være godt vertskap og gi dem en god opplevelse mens de er her. Fellesnevneren for de som kjøper er at det er personer med god råd som er i alderen 50+ og søker ro og god plass. Tidligere har det vært en del svensker og dansker, men de siste årene har det også kommet kunder fra andre land – bla. Nederland, Tyskland og Lichtenstein. 

Vår egen Kjell O. Solbakken tok for seg tittelen «Hvordan kan kommunene og næringslivet ta en større del av verdiskapingen i en utbygging – og driftsfase?»

Det er en sterkt økende bevissthet og interesse for dette temaet både i kommune og næringsliv. For en bærekraftig utvikling bør verdiene bli igjen der verdier skapes. Distriktene bør ikke bare være råvareleverandører av arealer og natur, men inkluderes som en del av den øvrige reiselivsnæringen og sees i sammenheng med utvikling av andre næringsområder innen bygg- og anlegg, handels- og servicenæringer, landbruk mv.

For kommunene er det viktig å øke antall bosatte. Det må være fokus på å tiltrekke seg nyetablerere, bygge kommunens omdømme og differensiert tilbud av bebyggelse og aktivitetstilbud.

Verdiskaping kan deles inn i tre ulike faser; planlegging, utbygging og drift. Solbakken tar for seg Flå som eksempel. Telemarksforskning sier om Flå:

  • Av Flå sine styrker blir det blant annet framhevet at Flå er en positiv kommune som legger forholdene til rette og hvor det er rask behandlingstid.
  • Det er svært viktig at kommunen kan «hive seg rundt» dersom det oppstår noen muligheter. Her er Flå gode og tilpasningsdyktige.
  • Kommunen er dyktig til å spille på̊ lag med næringsaktørene.
  • Flå ble tidsrommet 2008 til og med 2017 rangert som som nr. 3 i Norge innen nærings- og bostedsattraktivitet.

Videre er det viktig at næringslivet og grunneiere bør ha mer av dette;

  • bærekraftig utvikling med vekt på miljø, sosial og økonomisk bærekraft både for næringsliv og lokalsamfunn
  • markedskunnskap/gjøre jevnlige undersøkelser
  • fokus på innovasjon av ulike former for fritidsboligkonsepter
  • felles utbyggingsprosjekter hvor avtaler fordeler ansvar og økonomi
  • investeringer i framtidas teknologi
  • helhetlig utvikling og samarbeid
  • kunnskaps- og erfaringsdeling
  • kompetanse – «riktige» folk rundt seg og i nettverk
  • lederskap i utviklingsarbeidet

Kommune og næringsliv må samarbeide! De må ha en langsiktig strategi med tydelige målsettinger og prioriteringer. – Må våge å ta valg, være synlige og stå i det, samt å ha et tydelig lederskap mot konkrete mål og resultater. Man må samarbeide på tvers av næringer. Det skal være lystbetont å arbeide sammen.

Per Jæger fra Hytteprodusentene fortsatte etter lunsj med innlegget «Å utvikle en seriøs bransje – Hytteprodusentenes kvalitetsnorm». Boligprodusentenes forening har etablert en egen styringsgruppe med fokus på fritidsboliger. Formålet med Hytteprodusentene er å arbeide for en seriøs, kvalitetsbevisst og lønnsom hyttebransje gjennom å:

  • jobbe for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser
  • formidle faktabasert kunnskap og informasjon om hyttemarkedet
  • etablere god dialog med offentlige myndigheter i stat og kommune
  • være en respektert og troverdig samfunnsaktør
  • ivareta forbrukernes interesser gjennom å bruke standard bransjekontrakter og å stille lovpålagt garanti
  • yte medlemsservice og tilby spisskompetanse til medlemmer
  • være en møteplass for hytteprodusenter for å dele kunnskap og erfaringer
  • være et felles talerør på vegne av hytte- og fritidsboligprodusentene i Norge

De har laget en veileder med TEK-krav for fritidsboliger med boenheter, og tilbyr også gode råd til forbruker som skal kjøpe hytte.

Tor Arnesen fra Østlandsforskning fortalte om fritidsboligutvikling under endrerede klima- og arealbestemmelser. Arnesen viste til at Østlandsforskning har mye forskning tilgjengelig på sin hjemmeside om fritidsboliger.

Det har vært jevn vekst på 3500 nye hytter i fjellområdene årlig siden 2000-tallet. Befolkningsutviklingen i fjellområdene har gått ned. Det har blitt bygget gjennomsnittlig 3,5 fritidsboliger for hver bolig i fjellkommunene etter 90-tallet. Svært mange fjellkommuner har flere fritidsboliger enn boliger.

Norge er annerledes enn resten av Europa med det at vi bygger utenfor etablerte steder i utmarka. 56 % av fritidsboligene er lokalisert i fjellområdet og opptar 0,64 % av det samlede arealet i fjellkommunene utenfor verneområdene. I Norge totalt dekker byer og tettsteder 1,5 % av Norges areal.

Trenden er at antall hyttefelt mellom 2010-2018 er redusert, men at feltene har blitt og blir større. Fritidsboligene legger beslag på 692 km2 totalt. Veksten er primært knyttet til kjente destinasjoner, innenfor en 200-km radius fra Oslo og er i stor grad fortetting av eksisterende områder. Tyngden av fritidsboliger ligger i skogområder (78,3 %).

Fjellområdene vil få 30 færre snødager i perioden 2031-60. Frem til 2030 forventer vi at det kommer 40.000 nye fritidsboliger i eksisterende destinasjoner, avslutter Arnesen.

Klima- og arealtilpasset fritidsboligutvikling var neste post på programmet, her forklart av Harald Haaland fra Myrkdalen og Høgevarde. Haaland viste gjennom praktiske eksempler hvordan Myrkdalen utviklet området på en bærekraftig måte:

– tett utvikling, under tregrensen
– erstattet medgått beiteareal med rydding av nytt areal
– veier er nøye terrengtilpasset for å minimere visuell påvirkning
– resirkuleringsgrad på byggeplassen måles.

Myrkdalen har 35 000 gjestedøgn pr. år i private senger. Det er gjort store investeringer i vei, vann og avløp samt fiber som også kommer lokalbefolkningen til gode.

Myrkdalen motiverer aktivt til utleie av fritidsboligen og 20 % av private fritidsboliger er til utleie i sommersesongen. Nyere prosjekt har en utleieprosent 50% – et høyt tall og tall som stiger. Dette skyldes bl.a. en ny yngre kjøpergruppe, som bruker utleien som grunnlag for å kunne investere i fritidsbolig. Det er satset målrettet mot denne målgruppen.

Ola Idar Løkken fortsatte dagen med å fortelle om Skeikampen Eiendom. 30 grunneiere gikk i 2014 sammen i et felles selskap for markedsføring av ledige tomter, gjennom nett, sosiale medier og hyttemessa. Selskapet har inngått samarbeidsavtaler med utvalgte hytteleverandører. Samarbeidet har ført til økning i salget av hyttetomter.

Grunneierne ønsker å styre selv og ta større del av verdiskapingen og ønsker å bidra til utviklingen og merkevarebyggingen av Skeikampen. Løkken presiserte at det er viktig å tenke mer langsiktig samfunnsutvikling enn bare på profitten og samarbeid må ligge i bunn. Det er lange prosesser, men grunneierne er fremdeles med og har hånda på rattet. Skeikampen Eiendom driver litt for mye på dugnad i dag, og har inngått avtale med Norsk Turistutvikling for å utvikle bedriften videre. Hvem tar ansvaret om grunneieren ikke gjør det?

Thor Flognfeldt avsluttet konferansen med sitt innlegg om lokalt handlingsrom eller sentralstyrt ensretting. Hyttebygging og forvaltning av fjell- og skogsområdet har blitt næring. I vårt område er nå dette den viktigste reiselivsnæringen, forteller Flognfeldt.

Flognfeldt tok oss gjennom den historiske utviklingen og endringen av trafikken i fjellområdene med endringen fra høyfjellshotell til fritidsboliger, sentralisering av møtevirksomhet, nedgang i turbusser og tap av attraksjonskraft. Han gav bl.a. følgende oppfordringer til videre utvikling i området:

  • Butikkene i Lillehammer sentrum bør være søndagsåpne.
  • Sørg for at destinasjonene får forskjellige særpreg.
  • Ta arbeidet som vertskap i fritidsboligområdene alvorlig. Sørg for en produktvaktmester som holder produktet i topp form – ikke bruk mest mulig penger på markedsføring.
  • Vær obs på at fritidsboligstatistikken er feil – leilighetshoteller telles ofte som en enhet.
  • Hvorfor er det ikke matbutikk oppe i Hafjell – skal virkelig alle kjøre 7 km. til butikken?
  • Det er fortsatt store potensialer å ta ut – ha tro på fremtiden

Vi sier takk for en veldig innholdsrik og lærerik konferanse og gleder oss til å følge utviklingen.