5 gode råd til norsk reiselivsnæring

I stedet for det årlige Kickoff Reiseliv som vanligvis arrangeres i Oslo hver høst, valgte Innovasjon Norge forståelig nok å gjøre det digitalt i år. Og selv om det hadde vært hyggelig å møte folk ansikt til ansikt , fungerer konferansen faktisk overraskende godt på en digital plattform. Reise:liv ble gjennomført torsdag 19. november 2020.

Fikk du ikke med deg den 4 timer lange reiselivskonferansen? Da har du mulighet til å se den igjen her, evt også lese vår korte oppsummering under.  

5 gode råd til norsk reiselivsnæring:

1. Stort potensial i skuldersesongene:
Erik W. Jacobsen fra Menon Economics ga oss 2020-tallene som fortalte om en skjev sesongstruktur. Da utlendingene forsvant i hele 2020, forsvant nordmenn også på våren og høsten. Og selv om nordmennene reiste i sommer, var det kun i juli, ikke i resten av sommermånedene. Det betyr at det er et stort potensial for å fylle kapasiteten i lavsesonger, det er fullt mulig å få til. Samtidig må det være en bærekraftig besøksforvaltning, det er viktig at lokalbefolkningen også ønsker at turismen lokalt skal vokse. Hvis ikke innbyggerne ønsker gjestene velkommen, er det vanskelig å få til i praksis.

2. Restart:
Sofie Hvitved og Bugge Holm Hansen fra Copenhagen Future Institute var inne på noe som flere snakket om under konferansen i dag. Å bruke denne rolige perioden med lite turister til å gjennomgå strukturen for egen bedrift, å trykke restart og tenke gjennom hvordan bedriften skal være når pandemien er over. Bærekraft må ligge til grunn, og det vil være enda viktigere enn før å være ærlig med gjesten, ha fokus på sikkerhet og tilrettelegge for sømløse opplevelser. Etter korona tror Sofie og Bugge at bærekraft vil ha tre ulike konsekvenser for reiselivsnæringen: Den vil være drevet av frykt på kort sikt, av nye digitale løsninger på lang sikt og av at bærekraft fortsatt vil utpeke seg som en megatrend som man ikke kan unngå å rette seg etter framover. Og som Bente Bratland Holm fra Innovasjon Norge påpekte; Endring er nesten alltid verdt innsatsen – for alternativet er så mye verre. 

3. Turistene må bruke mer penger: 
Nærings- og fiskeriminister Iselin Nybø snakket om at reiselivet har hatt et tøft år, og at det fortsatt kommer til å bli tøft framover. Likevel er det viktig å tenke på tida etter koronapandemien. En av de utfordringene er at vi må være flinkere til å tenke vekst i verdi. Hvordan kan vi få hver turist til å bruke mer penger gjennom oppholdet? Her må reiselivsnæringen jobbe sammen for å tilby opplevelser som gjør at turisten blir lenger og legger igjen mer penger i lokalsamfunnet.

Det vil komme bedre tider. En vaksine er på vei. Vi vil se at folk vil begynne å reise igjen. Derfor må vi bruke tiden nå til å løse de utfordringene reiselivsbransjen hadde før koronapandemien inntraff.

Iselin Nybø, Nærings- og fiskeriminister

4. Bærekraftig reiseliv: 
Per-Arne Tuftin fra Norsk Reiseliv, Kristin Krohn Devold fra NHO Reiseliv, Astrid Bergmål fra Virke og Bernt Bucher-Johannessen fra Hanen var alle invitert for å kommentere på status for reiselivsstrategien (som skal overleveres Nærings- og fiskeridepartementet 1. mars 2021). De var enige om at fokus i første omgang var at reiselivsbransjen overlevde, og at støtteordningene var livsviktige for å komme seg gjennom krisen. Og som Kristin nevnte, det er to kriser; koronakrisen og klimakrisen. Bærekraft må ligge til grunn i enhver reiselivsbedrift. Bernt var opptatt av at alle tre aspekter av bærekraft må være på plass, ikke bare miljø, men også det sosiale og økonomiske aspektet. Håkon Haugli fra Innovasjon Norge var også opptatt av bærekraft, og av hvordan Norges oppfattes ute. Dersom Norge leder an innenfor bærekraftig reiseliv og vi utnytter den gode plassen vi har her i landet (det er ikke noe problem å overholde meter’n), så kanskje utenlandske turister vil velge nettopp Norge etter pandemien fordi det oppfattes som et trygt land og en grønn destinasjon. Kanskje det kan gjøre det lettere for hver enkelt bedrift å vurdere om de er på rett vei med den nye Utslippskalkulatoren fra Innovasjon Norge?

5. Rause avbestillingsrutiner: 
Margrethe Helgebostad fra Innovasjon Norge snakket om gode tilbakemeldinger fra undersøkelser gjennomført blant turister i sommer og fortalte om deres koronabarometer. Gjestene var svært fornøyde med hvordan norsk reiseliv håndterte smittevern i sommer, så det betyr at bransjen har gjort mye riktig. Det som også kom fram er at folk må kunne bestille og få penger tilbake dersom de velger å avbestille. Det er viktig med rause avbestillingsrutiner for at folk skal tørre å bestille ferie i Norge i dag.

Takk for at dere gir oss drømmene, Visit Norway!

Hvor gode kan vi bli på camping?

Rundt 70 deltakere var tirsdag 3. november samlet på Quality Hotel Tønsberg til årets Camping- og reiselivskonferanse. Med god avstand og inndelt i kohorter, var alt godt tilrettelagt for en trygg konferanse på vegne av Norsk Turistutvikling, NHO Reiseliv og Nasjonal klynge for campingnæringen.

Ordfører i Tønsberg, Anne Rygh Pedersen ønsket oss varmt velkommen til Tønsberg med en nydelig video satt sammen av mobilklipp fra Norges eldste by. Hun var glad for at vi valgte å legge konferansen hit til Tønsberg da det er en krevende tid for hotellbransjen.

Visjonen til Tønsberg er å være en kommune der barn ler. Hvis ikke barna har det bra i kommunen så er det ingen som har det bra. Og ordføreren er selv glad i camping:

– Camping handler om å slippe ned skuldrene helt. Å komme ut på campingen, bade og gå kyststien. 

Anne Rygh Pedersen, ordfører i Tønsberg


Audun Pettersen fra Innovasjon Norge var nestemann ut. Han var møkklei hjemmekontor og var glad for å fysisk se folk igjen. Audun ga oss dystre tall hvis vi ser på reiselivet totalt sett. Nedgang med -58% i forhold til flytrafikk og -30% gjestedøgn. Reiselivet ble rammet først og hardest, og kommer til å få det tøft framover. De som har lokale gjester har klart seg bedre enn de som har et internasjonalt marked. Morgendagens vinnere er et relativt lite sted med sjel, personlig service og en opplevelse med et tydelig budskap – det er lykken.

2 av 3 nordmenn har vært på Norgesferie i sommer. Audun kaller det århundrets største visningstur. Det dekker likevel ikke bortfallet fra utlandet. Og det er regionale forskjeller: Oslofolk og vestlendinger har reist mest i sommer, og Innlandet har reist minst, men det er nok også pga hytter i samme region. 

5 råd til campingnæringen: 

  1. Bruk bransjenormen: Trygg camping fra NHO Reiseliv. Det er kokeboken på å drive en trygg campingplass framover. De ligger milevis foran utenlandske bransjenormer.
  2. Vis at dere tar covid-19 på alvor. Det kan ikke bli nok plakater nå. Kommuniser det tydelig til gjestene, akkurat som Fagernes camping har gjort. Og Montebello camping som sier tydelig hva de forventer av gjestene sine. Hvis dere får smitte på deres plass, vær åpen om det!
  3. Fleksibilitet – viktig i forhold til avbestilling. Lag en bransjestandard på dette nå! Vær tydelig.
  4. 2021 – kommer til å bli et krevende år. Planlegg for nordmenn, og la eventuelle utenlandske gjester bli en bonus.
  5. Flere sesonger? Er det av naturlige årsaker eller av gammel vane? Det er reiselyst i markedet. 

Ole Michael Bjørndal fra NHO Reiseliv sto for konferansens neste innlegg, og han startet med å fortelle om 2020 – annerledesåret. Alt ble snudd på hodet. Hele forretningsmodellen til reiselivet ble rammet. Vi skal jo ikke reise på tvers av grenser i år. Med til sammen 30 000 bedrifter i NHO, er det lett å få politikerne i tale. 

Det var stor optimisme i juli, men så snudde det nå i høst. Skjenkestopp og konferanserestriksjoner. Konferanser kan ha 200 personer uten alkohol, 50 personer med alkohol. Dette gjør konferansemarkedet svært sårbart. 

Nå i koronaperioden har NHO Reiseliv jobbet med permitteringsordningen som nå har blitt utvidet til 52 uker, kompensasjonsordningen og MVA. Innføring av krav for brannsikkerhet og avstandskrav på campingplasser er utsatt. Hadde møte med statssekretær i april, men det blir trolig ikke på plass før neste sesong. 

Etter lunsj var det Ole Petter Nyhaug fra Opinion som sto på programmet. Han skulle snakke om folk flest, om norske gjester, og evt skandinaviske. Ikke nødvendigvis bare de unge og kule, selv om det er snakk om trender. Det er forskjeller i Norge, regionale forskjeller. Og selv om han karakteriserer seg selv som en bygutt og ikke akkurat den største camperen i rommet, har han blitt imponert over utviklingen i bransjen:

– Furustrand – jøss, er det sånn camping har blitt? Da er camping også for meg!

Ole Petter Nyhaug, Opinion

Det har blitt vanskelig å begeistre folk. Folk er litt der:

Her er 4 forventninger vi må levere på:

  1. Forventningen om sømløshet – det er utrolig viktig for folk. Lettvint, alt på et sted, enkelt tilgjengelig. Kundeopplevelsen er den nye merkevaren. Enkleste løsning vinner. Vi må hjelpe folk med å velge. De som kommer til å vinne er de som er gode på det. Vi har ikke dårlig tid, vi har for mange valg. Vi må være tilstede når folk ønsker å finne oss. 
  2. Forventning om balanse. Folk ønsker balanse i livet, mellom jobb og fritid. Balanse i verden, bærekraft. Jeg vil ha tilbake sånn som det var før. Ro fra hverdagen. 71 % ønsker et mindre kommersielt samfunn. 80% i Norge er villig til å endre atferd eller livsstil.
  3. Forventningen om personlighet. Tillit. Trygghet. Norsk. Nord-Norge med nordlysturisme – det unike. Det nære er eksotisk. Bøndene burde komme og selge egne produkter på deres campingplasser. Ta vare på norsk landbruk og norsk kulturlandskap. Folk har fått øynene opp for Norge som ferieland. Vertskapet er avgjørende. Særpreg. Spredning på Instagram. Hvor er det stedet på deres campingplass som er mest instagramvennlig?
  4. Forventning om fellesskap. Det er viktigere å høre til et sted, enn å finne sin egen stil. Vi har mista menneskelig kontakt i koronatiden. Folk, også de unge, vil faktisk komme seg bort fra skjermen.

Deretter var det Kim Skaara fra Skaara Arkitekter som skulle ta oss med på en reise innenfor unike arkitekttegnede bygg i Norge. Arkitektur dreier seg mye om følelser. Kim viste eksempler på mange flotte bygg:

  • The twist Kistefossmuseet – en unik kombinasjon av en bro og en utstillingshall. 
  • Under – restauranten under vann helt på sørkysten av Norge i regi av Snøhetta.
  •  Stegastein – nasjonale turistveger. Folk får lyst til å reise mer. Attraksjoner som folk kommer langveisfra for å se. 

All arkitektur er menneskeskapte opplevelser. 

Kim Skaara, Skaara Arkitekter

Bobiler og hytteaktiviteten går opp, telt og camping går ned. Vi snakker om redebygging. Det kommer noen målgrupper som kanskje stiller andre krav til komfort. Her kommer de arkitektoniske virkemidlene inn. En målgruppe som er mer opptatt av design. Mer kresen når man oppsøker et reisemål. Ta hensyn til dette hvis man skal komme disse behovene i møte. 

Stedets egenart. Vi må analysere stedets egenart, prøve å forsterke det. Man må fange opp potensiale i beliggenheten. Panoramavinduer. Øke dramaturgien i det å bo i toppen av et tre.  

Skaara jobber med Nordens første klimapositive hyttefelt på Lygna. Hyttetun, men integreres i større grad i naturen. Klyngetun i 10-12 enheter. Campingplass i litt utviklet forstand. Et annet prosjekt er det nye begrepet fjellhyllehytter i Lyngør. I massivt tre. Skal fange opp den utrolige utsikten. Det er viktig å gå skånsomt frem, på tå hev. Ubehandlet treverk, det skal skli i ett med naturen. Får den wow-effekten.  Alt må ikke skreddersys. Det er mulig å tenke prefabrikkerte moduler. Gjenbruk. Vi leter etter den perfekte tomten. – Ring en dyktig arkitekt så vil du bli positivt overraska. 

Ellen Larsen fra Visit Vestfold var på kortreist besøk denne dagen.

– Håper dere har sjekka inn og har sagt at dere er her. Det trenger næringen nå. Vi trenger noen som står foran. Vi må vise fram at vi tør.

Ellen Larsen, Visit Vestfold

Sol, sommer og campingliv, det er en sentral del av Vestfolds reiseliv. Campingnæringen er årets vinnere. Visit Vestfold jobber for å få gjestene til å bli lenger. Til å legge igjen mer penger. Ellen fortalte at hun i våres hadde fått spørsmål om hvor man burde telte og henge opp den nyinnkjøpte hengekøya si. Men hun ville ikke at folk skulle gå for villcamping. Vestfold har folk som jobber med dette profesjonelt, som Furustrand, og det er bedre å legge igjen penger der.

For Vestfold er en skjærgårdspark full av opplevelser, en stor opplevelsespark for barnefamilier. Men det er noen utfordringer. Det må være bookbart. Digital synlighet er viktig, du kommer inn i en større helhet.

Marit Kjellesvik er daglig leder i stiftelsen FEE Norway som driver miljøsertifiseringen Green Key. Marit kjenner godt campingbransjen og har vært med å miljøsertifisere flere av bedriftene her i rommet. Det er den eneste internasjonale miljøsertifisering for overnattingssteder i Norge. 25 campingplasser som er sertifisert i Norge i dag, men det er totalt 36 hvis man også tar med de som er i prosess for å bli miljøsertifisert. 

Hvorfor bør man miljøsertifisering bedriften sin? 

  • Redusere egen miljøbelastning – bli bærekraftig! Du får et rammeverk og en oppskrift på hvordan du skal jobbe, verktøy for å komme i gang. 
  • Et kvalitetsstempel – gir konkurransefortrinn
  • 8/10 nordmenn ønsker å leve mer bærekraftig enn de gjør i dag
  • Markedsføring – via Green Key sin nettside, og via Visit Norway sine nettsider med gresstusten
  • Kutte kostnader
  • Synlig anerkjennelse og bekreftelse – bygge omdømme

Alle kan bli bedre på å informere gjestene, kommunikasjon er veldig viktig. Gjør det dere kan! 

Marius Haugaløkken var klar og tydelig i sitt innlegg om bærekraft fra sitt ståsted på Gjendesheim turisthytte. Gjendesheim er opptatt av ren turglede, å skape og fremme varige verdier. De har prøvd å finne en grønn tråd i drifta. Å få folk til å bli lenger når de først har kommet. Lenger opphold er bra for alle. Bra for klima og bra for lommeboka vår. 

Ingen kan redde verden alene, men hvis vi kan så et frø, jobbe sammen så kan vi komme noen vei. 

Marius Haugaløkken, Gjendesheim turisthytte

Og Gjendesheim har gjort mye:
– Flaskepost – kosta 150 kroner for en flaske, fikk 140 tilbake når flaska ble returnert. Helt slutt på flaskevann på Gjendesheim. 
– Mange har glemt igjen jakka si hjemme. Vi begynte å leie ut klær og turutstyr.
– Vanskelig å finne ut av busstabeller, vi skapte et gavekort som vi kalte grønt kort. Hvis du reiste med buss til Gjendesheim fikk du verdikupong på 100 kroner. 
– Solcelleanlegg og el-lading. Henta turister med el-bil på stasjonen. 
– Leier ut elsykler. Skaper flere overnattingsdøgn i nærområdet. 
– Kjennskap og kunnskap om kjøtt. Bilde av gardbrukeren og sauen.
– Ville ikke markedsføre oss for det kinesiske markedet. 

Og det har gitt resultater. Mye mindre matsvinn når vi har fokus på lokal mat og forteller historier. Marius tar gladelig imot færre gjester som blir lenger. Vær personlig – tør å by på deg sjøl!

Siste post på programmet var Vebjørn Hagen fra Norsjø Ferieland. Og både Vebjørn, og medeier Marita, er vokst opp med camping og teltferie med familien på sommeren. De to fant ut at de hadde mye felles, og ville starte noe eget – da kjøpte de Norsjø Ferieland sammen.

Mange var nervøse på forsommeren for hvordan det skulle gå. En stor takk til NHO Reiseliv som kom med den bransjeveileder såpass raskt på bordet. 

Vebjørn Hagen, Norsjø Ferieland

Norsjø Kabelpark har vært veldig populært. De kjører nybegynnerkurs og det har vært populært for å få folk til å teste det ut. Norsjø har mye å selge. Både båtutleie, lekeplass for barna og minigolf. 5 helårsansatte og ca. 60 sesongansatte. Sesongåpent fra 1. mai – 1. oktober. 

De er begge engasjert i lokalmiljøet, både i Visit Bø og i Fruktbygda. – Det er helt avgjørende for vår bedrift at andre lykkes rundt oss. Derfor engasjerer vi oss. Bø Sommarland i nærheten, Lærkekåsa vingård, øl og mikrobryggeri. Bø sommarland fikk trøbbel i sommer da de fikk restriksjoner på antall personer. Men vi andre fikk en kjempebra sommer. Å ha noe å by på er avgjørende. 

Tusen takk til alle deltakere for at dere deltok, til hotellet som passet på alle smittevernregler, til arrangørene og til foredragsholderne. Vi sees neste år!

Og takk til Berg fengsel for lokalmat som var prison made – flatbrød, ramsløksmør og salt og rosesukker – årets gave til foredragsholderne. Nam!

Bærekraft og tilgjengelighet i reiselivet


Snowballkonferansen ble arrangert for 10. gang på Scandic Lillehammer Hotel 2. og 3. mars. Tema var «Smart Tourism» med fokus blant annet på bærekraft og tilgjengelighet.

Stine Lise Hattestad Brattsberg fra Pure Consulting starte tirsdagen med å fortelle at bærekraft er in. Det var ikke like populært å snakke om bærekraft rundt middagsbordet da hun begynte å jobbe med det for 10 år siden, men det har endret seg. Man må bare passe seg for at når noe har vært på moten, så kan det fort gå av moten, og det ønsker vi ikke. Hva kan lille meg gjøre tenker du kanskje? Det vi kan gjøre er å snu det vi tenker oppi hodet vårt. Hva kan vi være stolte av? Vi ønsker å være en del av en løsning, ikke en del av et problem. Vi må bidra til å flytte oss framover og rett og slett våkne opp. Og for all del, har du noen gode eksempler på bærekraftige ideer og løsninger, del det med andre! Det er lov å tjene penger på å drive bærekraftig.

Para Ski VM 2021
Ola Keul jobber mot verdens første VM i skisport for parautøvere som skal arrangeres på Lillehammer og i Hafjell i 2021. Dette er første gang i historien det arrangeres VM i langrenn, skiskyting, alpint og snowboard samtidig.

Ola har flere store mål for VM i 2021:

  • Å bli det beste skisportarrangementet for parautøvere noensinne
  • Å gi noe tilbake til paraidretten
  • Å skape nye helter og forbilder

Utfordringen er å tiltrekke oss det antall publikum utøverne fortjener. Vi må ikke se på det som en utfordring, men en felles mulighet. Målet er å samle 15 000 til dette arrangementet. Send oss dine innspill for hvordan vi sammen kan få til det!

Geir Arne HagelandMålgrupper

Geir Arne Hageland fra Funkibator jobber for for å fremme mestring og inkludering og tilbyr i sitt firma stuttbeinte turer. Det er viktig at informasjonen er tilgjengelig. Søker du etter tilpassede skiopplevelser for personer med en funksjonsnedsettelse på Visit Norway, kommer det ikke opp noe.

Hva er egentlig handikapvennlig? Det blir feil å kalle det en brukergruppe. Målgrupper kan vel så sannsynlig være trillende barnevogner som trillende rullestolbrukere. Og det er ikke snakk om veldedighet, det er business. Hvis du ikke tilrettelegger, så mister du en hel gruppe, de med funksjonsnedsettelse reiser ikke alene. Vi kan alle dra i samme retning. Vi må inkludere. De som har spesielle behov, søker mye i forkant. Her er planprosessen mye viktigere, og nettverket er viktigere – du stoler mer på de som har erfart stedet tidligere.

GjendesheimMarius Haugaløkken er turisthyttevert ved Gjendesheim turisthytte. Her serverer de lokalmat med utsikt og innsikt. Alle måltider serveres med en historie. Vi forteller om maten til alle gjestene. Det sitter lenger inne å kaste maten hvis du har hørt historien om hvordan maten kom hit. Det er viktig å bruke kun norsk kjøtt, og norske grønnsaker når det er mulig å få tak i. Vi serverer ikke oppdrettlaks. Der det er mulig serverer vi økologisk mat. Men lokal norsk mat trumfer økologisk mat som er flydd inn fra andre steder.

I fjor premierte vi alle som reiste kollektivt til Gjendesheim med et gavekort på 100,-. Du må nesten ha en høyere utdanning for å finne ut av hvordan man skal reise kollektivt i Norge. Vi var lei av alle Imsdal-flaskene som ble solgt, så nå selger vi ikke flaskevann lenger. Vi selger i stedet flasker man kan tappe sitt eget vann på. Vi leier ut klær og har solcelleanlegg på taket.

Hvis av de 20 000 som besøker Gjendesheim i løpet av en sommer, hvis 4-5 av dem tenker seg om når de står i fryserdisken og skal handle kjøtt, da har jeg gjort en forskjell. Det er viktig å velge norsk og lokalt.

FlaskepostLokalmat

Blogginnlegget har tatt utgangspunkt i foredragene om bærekraft og tilgjengelighet på dag 2 av Snowballkonferansen

 

 

 

2019 ble et bra campingår

Sveastranda Camping

Foto: Sveastranda Camping

Campingferie er i vinden som aldri før. Gjestedøgnstatistikken for 2019 er positiv lesing for norske campingplasser.

I løpet av 2019 var det totalt 7,5 millioner gjestedøgn på norske campingplasser. Dette er en økning på 1,4 prosent fra året før.

Veksten i bobilmarkedet øker for hvert år, og lite tyder på at denne veksten vil avta fremover. I 2019 var det faktisk for første gang i historien flere som overnattet med bobil på norske campingplasser enn som overnattet med telt og campingvogn, hvis vi ser bort fra dem som har faste plasser/sesongkontrakt på vogna. Til sammen 1,6 millioner overnattingsdøgn med bobil ble registrert på norske campingplasser i fjor.

Enda flere overnattet i hytter og leiligheter på campingplassene, der det ble registrert nesten 2 millioner overnattingsdøgn.

Trendforskeren Li Edelkoort fra Nederland uttalte i 2013 at «camping is going to be a super trend». 7 år etter kan vi slå fast; camping er virkelig blitt «in».

Vi er ikke overrasket over at campingnæringen har opplevd en god oppsving de siste år.

Camping er ensbetydende med frihet for mange. Nærhet til natur og naturopplevelser blir også nevnt som viktige faktorer for valg av camping som ferieform.

Det hjelper også at svært mange campingplasser har gjort betydelige investeringer og oppgraderinger de siste år. Mange av campinghyttene og -leilighetene har fått et ansiktsløft, og er av høy og moderne standard. Det samme gjelder for oppstillingsplasser og sanitæranlegg.

Vi i Norsk Turistutvikling er stolte av å få jobbe med norsk campingnæring gjennom campingnettverket «Nasjonal klynge for campingnæringen», sammen med NHO Reiseliv. Nettverket startet opp allerede i 2013. Flere fylkeskommuner deltar med finansiering av kompetansetiltak.

Nesten 50 campingbedrifter fra store deler av landet er med i klyngen. Deltakerne er fremdeles like motiverte, engasjerte og «sultne» på å bli best mulig for sine gjester, som ved oppstart.

Bedriftene har stort fokus på å skape best mulig opplevelser for sine gjester. Det å finne gode bærekraftige og miljøvennlige løsninger har tilsvarende stort fokus, slik at gode ferie- og campingopplevelser også vil være mulig i fremtiden.

Nettverk for fjellstuer i Norge  

Rustad Hotell & FjellstueRuten Fjellstue, Dalseter Høyfjellshotell, Rustad Hotell & Fjellstue og Smuksjøseter Fjellstue i Innlandet har tatt initiativet til et bedriftsnettverk for fjellstuer. Innovasjon Norge og NHO Reiseliv Innlandet er viktige støttespillere i nettverket, som har økt konkurransekraft og lønnsomhet i bedriftene som hovedmålsetting. I oppstarten favner nettverket aktører i Innlandet. Hvis alt går som planlagt, og det er grunnlag for gjennomføring av et hovedprosjekt, åpnes det for utvidelse til en større del av fjellområdene.

Workshop 23. mars

Det gjennomføres en workshop 23. mars på Rustad Hotell og Fjellstue på Sjusjøen. Det blir en dag med inspirerende innlegg og muligheter til å påvirke nettverkets fremtid, hva nettverket skal prioritere å arbeide med og få nye kontakter. Vi presenterer blant annet resultater fra gjennomført markedstest som viser hvilken erfaring, assosiasjoner eller forventninger markedet har til bedrifter med fjellstue, fjellhotell og høyfjellshotell i navnet. Kjenner du til bedrifter som er fjellstue, seter, fjellhotell eller høyfjellshotell, kan de oppfordres til å ta kontakt med prosjektlederne for mer informasjon om nettverket.

Fjellstuene er «sjela» i norsk reiseliv

Ruten fjellstueFjellstuene i Norge er en viktig del av «sjela» i norsk reiseliv. Vi tror at fjellstuene gir opplevelser som er gode for både kropp og sjel for folk flest. Fjellstuer og mindre overnattingssteder i fjellområdene er bærere av norske friluftstradisjoner og kultur og har beliggenhet i noen av våre vakreste fjellområder som er ideelle for vandring, sykling, turskigåing og randonee. Fjellstuene er kjent for godt vertskap med personlig service, som serverer hjemmelaget mat og står på for å gi gjestene et godt opphold. Fjellstuene gir gjestene nære og gode opplevelser og gir en god ramme for hyggelige og uformelle sosiale sammenkomster mellom mennesker – både kjente og ukjente. En viktig del av opplevelsen er ofte de andre gjestene, som deler opplevelser og erfaringer både fra fjellheimen og der de kommer fra. Dette er noe unikt å bygge videre på, og vi tror at disse verdiene blir mer og mer etterspurt i fremtiden.

Det blir et større og større behov for å komme ut i naturen, få frisk luft, oppleve fred og ro, oppleve mestring i naturen sammen med noen, bruke kroppen, se stjernene på nattehimmelen, være sosial, snakke med folk, få gode opplevelser sammen, tid til seg selv, tid til andre, bli sett av vertskapet, oppleve snølandskapet og aktiviteter i snø mv. Dette med bakgrunn i; den digitale verden vi lever i, stress og tidspress, mange er ensomme, flere og flere bor i urbane strøk med luftforurensning, lysforurensning og støy, klimaendringer som gjør store områder mer snøfattige, mv. I et bærekraftig perspektiv vil mange også reise kortere, foreta færre reiser, ha lengre opphold pr. reise mv., så nordmenn og europeere vil forhåpentligvis vende blikket enda mer mot den norske fjellheimen for å få avkobling og gode opplevelser i naturen. Med økende befolkning i byene har distriktene og fjellene fått en enda viktigere rolle for å gi folk rekreasjon.

Bærekraftige fjellstuer

Bærekraft er avgjørende for reiselivsnæringens langsiktige konkurranseevne. Ettersom flere og flere reiser, blir bærekraftig reiseliv stadig mer aktuelt. Den globale turismen vil vokse med 66 prosent innen 2030. Det byr på enorme muligheter for norsk reiseliv, som er i ferd med å ta en stadig større del av den internasjonale turistveksten. Mange er nå mer bevisste på at de ønsker å reise miljøvennlig, og foretrekker bærekraftige reisemål. Dette er et økende segment som blir mer og mer lønnsomt.

Det innebærer imidlertid også et ansvar og en forpliktelse til å ta vare på natur og miljø. Dette har drivere av fjellstuer tatt ansvaret for i alle år. De har vernet om fjellet og det som lever og gror der, men de har kanskje ikke vært like flinke til å fortelle om dette ansvaret til gjestene og ut i markedet. Svært mange fjellstuer innfrir mange av de 10 bærekraftige prinsippene for reiselivet, men det gjenstår også en del tiltak hos en del fjellstuer for å bli mer bærekraftige. Dette og flere temaer skal det arbeides videre med i nettverket.

Les mer om fjellstuer i Innlandet her

Foto toppbildet: Rustad Hotell & Fjellstue

Foto: Ruten Fjellstue 

Bærekraft i sentrum på Camping- og reiselivskonferansen i Molde

Campingkonferansen
Norsk Turistutvikling arrangerte sammen med NHO Reiseliv og Nasjonal klynge for campingnæringen tirsdag 5. november Camping- og reiselivskonferansen på Scandic Alexandra i Molde. Bærekraft, villcamping og gode gjesteopplevelser sto på programmet.

93 personer var samlet til årets Campingkonferanse, som er den 6. i rekken. Det er første gang konferansen arrangeres på Vestlandet. Ordfører Torgeir Dahl startet med å si at Molde elsker å ha besøk, så vi følte oss velkomne. Byen har endret seg mye opp gjennom årene, men beliggenheten med fjord og fjell forblir den samme. Molde jobber med å utvikle bysentrum og sjøfronten og blir snart en større kommune når de eksisterende kommunene Misund, Molde og Nesset blir til en. Nye Molde vil få utrolige naturkvaliteter fra kyst til høyfjell med flotte kulturarrangement som Litteraturfestivalen og Moldejazz.

Kristin Krohn DevoldKristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv startet det faglige programmet for dagen og tok for seg temaet Vi og verden. Ingen næring i dag vil få til vekst og utvikling, uten at vi tar fatt i samfunnsproblemene vi står ovenfor i dag. Det er store og alvorlige utfordringer i dagens samfunn, som:

  • Urbanisering – byer som mangler frisk luft og vann.
  • Eldrebølge – vi trenger at næringen inkluderer godt voksne folk.
  • Migrasjonspress – vi trenger næringer som tar imot migranter.
  • Plast i havet er et kjempeproblem som må tas tak i for at arter ikke skal forsvinne.
  • Byutvikling for de som bor der og de som besøker. Folk flytter dit de vil bo, så må arbeidsplassene flytte etter.
  • Klimautslipp – vi har et bærekraftsproblem, i transportleddet. Vi har som mål å utvikle transportleddet så tett opptil nullutslipp som mulig.

Vi må være inkluderende. I hotellnæringen er fordelingen mellom sjefene 50/50 kvinner og menn. I vår bransje er det lett for ungdom å få seg jobb. La oss være de første som sloss om de på 55+. Vi vil ha en bransje der jobbene skal vare livet ut.

Vi må ha et sunnere kosthold. Hva trenger vi for å bevege oss mer? Natur er etterspurt. Hva er vel bedre enn camping og reiselivsbedrift? Vi har verdens største treningsstudio utenfor døra. Ingen har bedre forutsetning for det enn oss.

Kristin avsluttet med ferske statistikktall som viser at Møre og Romsdal er det største campingfylket.

Erika CharbonnelErika Charbonnel er direktør for reiseliv i Kairos Future, og var på plass i Molde for å snakke om Trender som påvirker camping- og reiselivsnæringen i framtiden. – Utsikten her fra hotellet gjør meg målløs, så det er fint dere stenger for gardinene, startet Erika. For å gå gjennom trender, ser man først på hva som finnes i dag, og som kommer til å få store konsekvenser for framtiden. – Hva skal dere gjøre med disse trendene? Verden forandrer seg, da må vi som bedrift også endre oss. Det blir enten vinn eller forsvinn, – man må kunne tilpasse seg.

Klimaforandringer påvirker tilgangen til naturen. De eldre tenker på terror, mens det er de yngre som er bekymret for klima. Man må tenke bærekraft. Hvis ikke blir man ikke booket. Vi må også ta stilling til turistskatt. Dette har de innført på New Zealand. Skattene kommer ikke inn for å markedsføre stedet, men for å bidra til bærekraftig utvikling.
Trender i reiselivsnæringen:

  • Økning i internasjonale reisende, Kina og India øker.
  • De eldre har vært vant til å lese hele sitt liv, de er friske lenger og reiser mer.
  • Tog og buss har økt, i tillegg tar man bilen oftere. Man reiser oftere i langhelger, til kortere markeder.
  • Vi stiller høyere krav. Vi ønsker oss et nullfriksjonsliv
  • Vi har høyere og høyere forventninger, mindre toleranse for feil.
  • Vi har minst tid – tid og energi er de nye valutaene.
  • Stimulere til samhandling med andre, folk vil oppleve sammen med kjæreste, familie og venner.
  • Det ekte og genuine øker, lokal mat, spise hjemme hos andre, møte folk
  • Individtilpasset opplevelser. Koselig er viktig!
  • Vi trenger hvile fra krav og alt man må gjøre. 57% i Sverige vil gjøre ingenting på ferie.
  • Være ute i naturen. Vi lengter etter ensomheten. Kjenne mosen under føttene, plukke blåbær og smake på den.
  • Digitalisering med naturopplevelser i VR. At turistene i framtiden kanskje har vært hos dere virtuelt i forkant.

I Skottland skriver leger ut resept på å være ute i naturen. Hjernen har behov for å hvile når vi er på ferie.

Audun PettersenAudun Pettersen er leder for bærekraftig reiseliv og mat i Innovasjon Norge, og han hadde fått i oppdrag å svare på spørsmålet Er vi klare til å ta imot turister gjennom hele året? Det vil bli flere mennesker som får bedre økonomi som kommer til å reise mer. Det vil bli 8,6 millioner internasjonale ankomster i 2028, mens vi i dag ligger på 6,2 millioner.

Det er mange avisoverskrifter og snakk om masseturisme og «overtourism.» Det er ingen som vil ha masseturisme, alle vil ha kvalitetsturisme. Størstedelen av veksten til Norge kommer i mai til august. Utlandsmarkedet vokser med 2,9%. Nordmenn er fryktelig glad i å reise ut av landet. Hvis alle reiste så mye som oss, ville kloden koke mye raskere. Vi bør tenke oss om, – må man ta den ekstra turen til London?

Hvem er så denne campingturisten? Det er en urovekkende trend at antall nordmenn går ned. Det utenlandske markedet derimot øker med 3%. Flere etablerer campingbedrifter, det har økt til 784 bedrifter i Norge i år. Campingturisten blir her lenger enn andre turister. De vil ha det gøy, tilbringe tid med andre, slappe av og nyte naturen. Campinggjestene reiser over hele landet og bidrar til verdiskaping lokalt.

5 grep for å øke inntjening:

  1. Vi må ta bærekraft på alvor. Det er en forpliktelse og et fortrinn. Vi har noen utfordringer på enkelte plasser på enkelte dager i året i forhold til tilrettelegging. Vi må sette miljø først, deretter de sosiale og økonomiske faktorene. Et miljøaspekt i forhold til hvordan vi reiser på ferie. Det minste du kan gjøre er å miljøsertifisere deg.
  2. Stopp PAX-syken, det er ikke antall personer som er viktig, men antall penger de legger igjen. Ha fokus på verdiskaping og sysselsetting.
  3. Vi må kommersialisere naturopplevelser og aktiviteter i naturen. Jobbe for sesongforlengelse. Skreddersøm og fleksibilitet. Markedet er der, vi må skape gåsehudopplevelser.
  4. Bedre samarbeid mellom aktørene. Jobbe langsiktig, systematisk og involverende.
  5. Bedre markedsføring og informasjon. Visit Britain, annonserer ikke for London, det selger seg selv. Annonserer andre deler av landet som har plass til turister.

Fagernes Camping Kaja Funder Idstad og Bente Lexberg snakket om sin Arbeidshverdag og visjoner på Fagernes Camping. De syntes det var stas å bli invitert til å holde innlegg. Fagernes camping er en familiebedrift, der gutta er eiere og jentene er ansvarlige for den daglige driften. Det er mer en livsstil enn en jobb.

På Fagernes har de hatt mange oppussingsprosjekter. Campingen har en fantastisk beliggenhet og bedriften har fått flere utmerkelser, Folkets favorittcamping. I år har de blitt miljøsertifisert gjennom Green Key. Rakfiskfestivalen den første helga i november trakk 25 000 besøkende til Fagernes og det var stappfullt på campingen.

Siden Kaja tok over campingen, har de så og si doblet omsetningen på 12 år. Det har vært en kontinuerlig omstillingsprosess. Vi må ha et bevisst forhold, de sesongansatte må vite at de er like viktige som senga vi selger og rømmegrøten vi serverer.

Vi må tørre å sette oss mål og ta litt plass. Vi vil at de skal komme til oss, ikke fordi det var fullt hos naboen. Vi kan love gjestene våre at de er tett på naturen og at de får god service. Det er masse muligheter rundt oss, hvis gjestene vil. Vi finner vår måte å gjøre det på, det er ingen fasit å drive camping på. Ekte og personlig, vi synes det er viktig å stå i resepsjonen sammen med gjesten. – Velkommen til landets hyggeligste camping.

Sven Flo Sven Flo har vært ordfører i Stryn kommune i 8 år og fikk en utfordring av oss med tanke på tema for innlegg: Hvordan skal vi klare å løse utfordringene med villcamping? Stryn har lange tradisjoner for å være vertskap for reiseliv med mange fjorder og fjell. Kommunen har en desentralisert struktur, og har gått litt motstrøms i forhold til sentrumsområder. Attraksjonene ligger i periferien, i bygdene og i dalførene. Det finnes 18 campingplasser i Stryn, og 8 hoteller av ulik størrelse.

Vi må være bevisste på hvilke type turister vi skal ha inn i vårt område. Cruisetrafikken fører ikke bare til luftforurensning, men også til «people pollution»; mengden turister som går i land i vårt område. Det er naturen vi selger, fjord og fjell og vakker natur. Sommerski i Stryn og vakre seterområder som Breng. Kommunene er altfor defensive og for lite risikovennlige for å skape og utvikle nye turistattraksjoner, som gondolbanen i Loen.

I 2018 var det en ny trend. En massiv teltkultur i området Breng, opptil 40 telt i døgnet. Ikke tilgang på toaletter eller avfallsmuligheter, det var et enormt trykk. Vi visste at det var problem, i forhold til hva som hadde skjedd i Lofoten. Det skapte motreaksjoner fra innbyggerne og mye medieoppslag. Det ble negativ markedsføring for kommunen. Vi må passe på trafikken og veksten sånn at den ikke kommer så langt at innbyggerne vender seg mot turistene og de som driver næring. Vi ønsker turistene inn og vi vil være et godt vertskap. Dette er en vekstnæring for vår kommune. Vi er nødt for å ta tak i dette. Vi måtte ta tak i det umiddelbart. Det er ikke alle som bryr seg om informasjon og skilting. Unge, norske par, gjerne med små barn, har god greie på friluftsloven. Det er fritt å campe i utmark, men man kommer fort i konflikt mellom innmark og utmark. Kommunen må være med å bidra. Vi satt opp mobile toalettløsninger for å løse problemet på kort sikt, og satt opp flere søppelcontainere rundt omkring. Dette hjalp. Vi lagde en skiltplan og gjennomførte lokale restriksjoner på Breng: forbud mot parkering, telting, bål, bruk av badeplass osv. Dette startet dessverre en kampanje mot Stryn kommune der det ble oppfordret til å reise til Stryn og til Breng og campe der, å bryte forskriftene. Sosiale medier er et liv som lever av seg selv, vi har ikke kontroll. Vi har lagt en plan for tiltak. Kommunen skal være en pådriver og en samarbeidspartner. Økt trafikk er det samme som å bedre infrastrukturen.

Sigurd RønningenSigurd Rønningen produserer tekst og innhold for reiselivskunder i sitt firma Gull & Gråstein og skulle svare på spørsmålet Fossilt reiseliv og #grøntskifte: Kan camping bli bærekraftig? Sigurd startet med å legge fram dramatiske bilder på en verden i endring. Breene kommer til å smelte bort i løpet av 30-40 år. Det som nå er hvitt kommer til å bli vått og villere. Vi må være opptatt av at klimautslippene skal ned, og at verdiskapingen skal opp. Reiselivet vokser så raskt at hvis det fortsetter å vokse, kommer vi ikke til å nå klimamålene. Det er viktig at alle tre hensyn blir ivaretatt innenfor bærekraftig reiseliv. Det kan ikke være enten sosiale, økonomiske eller miljømessige hensyn, alle tre må være på plass.

– Jeg opplever at norsk reiseliv er under forbedring, men likevel flyr vi mer enn før. Vi snakker ofte om bærekraft i forhold til reisemålet, men ikke i forhold til transporten til destinasjonen. Vi ønsker ikke å avvikle reiselivet, men hvordan type reiseliv skal vi leve av framover? Vi må begynne å reise saktere. Man opplever mer ved å reise saktere, der reisen er en del av ferien. En form for reiseliv 2.0 med soft travel i sentrum, et snillere reiseliv der man kan oppleve mer. Vi må heller måle verdiskaping, ikke antall hoder. Cruiseturistene er blant de turistene som legger igjen minst i lokalmiljøet. En turist er ikke en turist, det kommer an på hvor langt vedkommende har reist for å komme hit og hvor mye penger som legges igjen.

Camping består av 85% fra Norge og Nord-Europa. De har lavt forbruk og blir her lenger. Glamping er camping med noe ekstra. Eksempel fra Vågå og Besseggen, her er campingplassene skalerbare. De oppretter ladeplasser, og det er det. Investeringskostnaden er forholdsvis lav. Den lokale verdiskapingen her er like stor som for hotell. Et hotell er avhengig av å ha gjester hele året. Campingplasser kan lettere tilpasse seg. Det er lettere å jobbe med harrystempelet enn med flyskammen. Vi kan ta tak i det. Det er mye spennende innovasjon som skjer i campingnæringen, som Arctic dome. Campingnæringen er allerede mer bærekraftig enn andre deler av reiselivsnæringen, og camping har absolutt potensiale til å bli enda mer bærekraftig.

Nå skal vi aktiviseres i ferien. Det er viktig å samarbeide med hverandre for å gi gjesten et bedre tilbud. Turister i våre dager og framover ønsker lokal mat. Det har dere mulighet til å gjøre noe med. Bygg gjerne bygninger for sakte reiseliv for campingturister. Turistbølgen kommer uansett. Vi har mye å vinne på å tiltrekke oss de klimavennlige gjestene. Og hva med de eldre i markedet? Eldrebølgen kommer, jeg er forundra over at vi ikke kaster oss over seniormarkedet, avslutter Sigurd.

KjørnesEli Helga Grimsen og Terje Kjørnes eier og driver Kjørnes Camping utenfor Sogndal. Hvordan skape de gode gjesteopplevelsene slik at oppholdstiden øker? – Jeg liker å prate med folk og jeg liker produktet jeg selger. Det er viktig, forteller Eli Helga. Vi ligger innerst i Sognefjorden, og det har vært en stor utvikling. Vi startet med bare skog, så det første vi gjorde var å hogge ned trær.

Vi satser kun på overnatting, mat kan de handle i sentrum. Vi ønsker ikke å konkurrere med dem. Vi planlegger utbygging av naust, og 6 høystandardhytter. 42 000 gjestedøgn i året, og det øker stadig. Det er mulig å reservere plass hos oss for bobiler. Kjørnes Camping har blitt Green Key sertifisert i år, og de skal starte med elsykkelutleie fra neste sommer. Vi har mange attraksjoner rundt oss med bil, mange aktiviteter innenfor en times radius.

De som kommer til oss er ute etter en aktiv ferie. Vi bygger etter ny nordisk standard da vi bygde nytt sanitærbygg. Asfalterte bobilplasser hjalp veldig i forhold til at ikke bobilene satt seg fast lenger. Det skal være ryddig og reint. Vi ønsker å skape et godt inntrykk når gjestene kommer. Vertskapsrollen er noe av det viktigste vi driver med.

Didrick OseDidrick Ose eier og driver DID Adventure og skulle avslutte dagen med innlegget Hvordan kan opplevelser utløse et større markedspotensial? Firmaet organiserer turer og alt det gjestene trenger på tur. Hva er adventure? Det må inneholde en fysisk aktivitet, vi må være ute i naturen, og det må inneholde kultur.

Hva er reason to go? Kunden har forskjellig motiv for å besøke destinasjonen.
Vi må ta hensyn til:

  • Destinasjonsutvikling, – vi må selge de bæra vi har. Hvem ønsker vi å ha på besøk?
  • Kommunikasjon, – Rauma har vært flinke. Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Molde skal satse på kultur, soft adventure og fiske.
  • Samarbeid er nøkkelen til verdiskaping og image.

Vi trenger en konkret plan for samarbeid. Det er viktig med et spisset budskap. Vi må segmentere i perioder. Det er ikke de samme gjestene som kommer i oktober som i juni. Det er merkevaren fjord/jazzfestivalen, etc. som er reason to go.

I tillegg til de 11 foredragsholderne, hadde konferansedeltakerne mulighet til å bli kjent med 7 ulike utstillere som var tilstede på Scandic Alexandra.
Vi takker alle som deltok på konferansen for at de kom, og håper vi sees om 1 år!

Bærekraft og samarbeid for reiselivsnæringen i Norge

Årets Kick-off 2020 for reiselivsnæringen i Norge ble onsdag arrangert av Innovasjon Norge. Radisson Blu Scandinavia Hotel var fylt med 400 forventningsfulle deltakere der bærekraftig reiseliv var hovedtema.


Reiselivsdirektør Bente Bratland Holm startet dagen og var rørt over at så mange hadde tatt turen hit. Vi var heldige med å ha Pål Knutsson Medhus som konferansier og han loset oss trygt gjennom dagen. Pål fikk lov til å starte med sitt yndlingstema, bærekraftig reiseliv. Allerede i 2007, bestemte Pål seg for å begynne med «sånne, miljøvennlige greier» og ville bli økoturismebedrift.

Pål avsluttet med en klar oppfordring til publikum i salen:

– Alle vet hva bærekraft er, hvorfor er det så få av dere som gjør noe med det?

Liselotte Lyngsø fra Future Navigator har jobbet med framtidsstudier i 20 år. Det blir flere og flere eldre og de vil reise med cruiseskip og se nye byer hver dag. Det er fortsatt viktig med de fysiske elementene som å berøre, smake og føle. Vi må tilpasse oss de nye trendene og det gjelder å starte med å finne nye forretningsmodeller. Folk har blitt mer bevisste på hvordan vi lever, og det er ikke like kult å poste bilder fra fly og destinasjoner i fjerne strøk lenger. Trendene er mange. Du trenger ikke lenger spise middagen din alene, nå kan du se en video av andre som spiser samtidig som deg. Data kan gi oss kunnskap om hvordan vi kan få turister til å reise mer smart. Liselotte avslutter med å si at vi har en god mulighet til å være løsningen i stedet for problemet. Vi har en fantastisk destinasjon som utgangspunkt.

Steinar Hoen var neste mann ut og da handlet det om Oslo Bislett Games. Idrettsarrangementet har gått gjennom et grønt skifte, og i 2016 satt de opp en 3-års plan samtidig som at Oslo skulle bli miljøhovedstad i 2019. Målet var å bli verdens mest bærekraftige internasjonale friidrettsstevne.

Publikum og utøvere reiser kollektivt til Bislett. Bislett stadion er det første norske idrettsanlegget med solceller på taket. Det er viktig å tenke at bærekraft også er lønnsomt. Idretten bør gå foran med gode eksempler, siden idretten har så stor påvirkningskraft på det norske folk. Steinar forteller at Oslo Bislett Games skal bli en spydspiss innen idrett og bærekraft.

Etter lunsj fikk vi nydelig musikk av bandet Isák med Ella Marie Hætta Isaksen i spissen. Så skulle Bente Bratland Holm opp på podiet. Hun snakket om hvordan Innovasjon Norge Reiseliv kan være med på å bidra til et konkurransedyktig og bærekraftig reiseliv. Det er konkurransekraften som vil skille vinnerne fra taperne. Klima har kommet mye raskere og sterkere på agendaen siden strategien ble satt for to år siden. Vil ditt miljøengasjement endre måten du reiser på? I Europa sier annenhver tysker at miljø vil endre måten de reiser på. De unge er i førersetet når det kommer til å ta nye valg. De eldre, fra 56 år og framover vil i stor grad reise dit de vil på samme måte som tidligere. Flyene kommer hit totalt uavhengig av oss. Gjestene må uansett håndteres. I tillegg må vi jobbe strukturert med å styre trafikken dit vi vil.

  • Informasjon om tog i Norge har eksplodert.
  • Hoteller og restauranter er i ferd med å nå mål om nullutslipp i følge en rapport fra NHO Reiseliv.
  • Segmentet by og kultur har økt mest de siste årene.
  • Vi må samarbeide bedre.
  • All vekst er ikke god vekst.

Strategien er fortsatt hele Norge hele året. Det er ikke fullt her, det er 50% ledig kapasitet, men det krever trafikkstyring. – Som nasjon har vi en fantastisk mulighet til å ta en posisjon. Vi tror det er en ledig posisjon der ute i verden, at norsk reiseliv kan stå som en pioner innenfor bærekraft. Bente inviterer oss herved til å bli med på samarbeidet.

Jeff Bonaldi fra The Explorer’s Passage snakket om de store tallene. Hele 1,4 billion internasjonale turistankomster i 2018. Vi har en stor mulighet til å påvirke og endre måten folk reiser på. Det handler om hva som er den beste praksisen innenfor bærekraft. The Explorer’s Passage jobber med å utvikle bedrifter og folk innenfor bærekraftig reiseliv. Her ser de det som viktig å behandle kundene som en del av teamet, og å få de til å dele erfaringer med hverandre. Til slutt en utfordring til salen: – Hvordan kan du ha en sosial innvirkning?

Gudrun Sanaker Lohne fra Destinasjon Trysil fortalte at de allerede i 2009 startet med å jobbe med Innovasjon Norge om å bli bærekraftig reisemål. Utviklingen i Trysil har støtte i lokalbefolkningen, hele 83% er fornøyde eller veldig fornøyde med reisemålsutviklingen. Etter Trysils store sykkelsatsing har de fått flere helårsansatte og flere Trysilinger de siste fem årene. Det satses på nærmarkedene som Skandinavia og Nord-Europa, og ukesopphold prioriteres. Alpinmarkedet blir ikke større. Økt tilgjengelighet og kortere reisetid gjør det mulig for Trysil å utvikle seg. Scandinavian Mountains Airport er en splitter ny flyplass i Sälen i Sverige, 40 minutter fra Trysil. Flyplassen åpner til jul i år og skal frakte skiturister fra Sverige, Danmark og England. Målet er at innenriks fossilfly skal bli helt utslippsfri i 2030 i Sverige.

I Trysil har de en høy bevissthet rundt det å ansette lokal ungdom. De får mange goder, som gratis heiskort, billigere skileie og intern transport. Det er ikke fullt i Trysil, det står fortsatt tomme senger. Vi har mye å gå på i forhold til å optimalisere reiselivsnæringen. – Vi skal påvirke hver hytteeier, gjest og ansatt i Trysil – til å jobbe bærekraftig videre.

Hurtigrutens Daniel Skjeldal mener at bærekraft kan være en viktig endringsagent. Det er helt kritisk med bærekraft for at norsk reiseliv kan overleve i framtiden. Gjestene ble færre år for år, det gikk i frossen pizza og omstilling var nødvendig. Nå er 80% av maten på skipet norsk lokal og kortreist mat. Produsentene går ned til kaia og leverer maten til skipet. Hurtigruten satser mer på ekspedisjonsskip, ikke vanlig ruteskip. Det var de ansatte som satte endring på agendaen, de ser endringene rett foran seg: isbreene på Svalbard forsvinner, all plasten i havet. Hurtigruten fjernet engangsplasten i løpet av 5 måneder. – Vi skal være stolt av det fotavtrykket vi gir. Vi må stille krav, hva slags gjester vil vi ha i framtiden? Vi har takket nei til kunder vi ikke vil ha, forteller Daniel.

– Du må være «bold» på bærekraft. Det koster mer å være først, men det gir oss oppmerksomhet. Som verdens første elektriske scootere, hybride dagsturbåter og et nytt hybrid ekspedisjonsskip. Vi kan gå enda lenger i å tenke bærekraft. Naturen vår er en råvare som vil gi oss god business i årene framover. Vi må ikke ødelegge vår egen råvare.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tok plass på scenen og snakket om at stadig flere mennesker får mer penger for å kunne reise. Norge har hatt den 6. rekordsommeren på rad. Vi har et godt kundegrunnlag i norsk reiseliv. Og vi har fått større selvtillit. Målet er ikke at flest mulig skal komme til Norge, men vi er opptatt av høyest mulig verdiskaping. Det skal gjelde alle deler av Norge – hele året og at det må være innenfor bærekraftige rammer.

Reiselivet består av 166 000 ansatte, og det er en arbeidsintensiv næring, spesielt i høysesong. Problemet for reiselivsnæringen er at vi ikke klarer å ha like mange ansatte gjennom hele året.

Vi har ikke plass til mange flere overalt til enhver tid. På enkelte steder på enkelte tidspunkter i Norge har overturisme blitt et problem. Hva kan kommunene gjøre sammen med reiselivsnæringen? Lokalpolitikerne må kunne legge noen føringer i forhold til klima og miljø.

De nominerte til Reiselivsprisen var Foldvik familiepark, Hvitserk of Norway og Under. Og vinneren er: UNDER!

Under ble veldig glade for prisen og sa at de håper det kommer til å ha betydning for reiselivet i Norge. -Håper det har betydning for andre aktører som har ville ideer!

Pål: «Hvordan blir framtiden? Blir det flere dingser?»

Bente: «Reiselivet i seg selv er jo ikke digitalt. Det handler om møte mellom mennesker. Men verktøyene vil bli mer digitale i framtiden.»

Framtidens campingnæring i Norge med inspirasjon fra Østerrike

Over 30 bedriftsledere fra 16 forskjellige norske campingplasser har denne uka vært på studietur til Sveits, Østerrike og Tyskland. 5 campingplasser på tre dager var målet, og det klarte vi jammen!

Chalets

basseng

Første stopp dag 1 var Alpencamping Nenzing i Vorarlberg. Her lærte vi at det ikke var like enkelt å komme seg dit med en stor, tung og høy buss, men da vi endelig kom fram, var det verdt det. En luksuscamping litt utenom det vanlige med såkalte chalets (lignende podhytter) plassert i skrånende terreng med utsikt over campingplassen og fjellene rundt. Oppstillingsplassene var terrassert sånn at alle skulle ha utsikt og ikke bare se rett inn på naboen. Bademulighetene var tilstede året rundt med 32 grader i utebassenget. Dersom man ønsket det mer autentisk, var det et annet utebasseng med naturlig vann som var litt friskere. Interiøret var nøye gjennomtenkt og gjorde hele området innbydende. Skal du besøke Alpencamping Nenzing, bør du absolutt legge inn et måltid i restauranten. Nydelig gresskarsuppe og hjort fra nabobygda og hyggelige eiere som gjerne kunne tenkt seg å dra på camping til Norge.

Natterer SeeBilerNattererDag 2 var neste stopp på programmet Ferienparadies Natterer See, ikke langt fra Innsbruck. En prisvinnende campingplass med mye å tilby, her kan du sove i safaritelt, såkalte «love barrels» og podhytter, i tillegg til telt, bobil og campingvogn. Natterer See var i følge eieren Georg, først ut med glamping i Østerrike, og da var det ikke så mange som hadde trua. Men nærhet til naturen er viktig for folk og glamping har blitt utrolig populært her i Natterer See. Her finner du også verdens største samling av små lekebiler med både campingvogner og bobiler. I tillegg har campingplassen en kunstig innsjø med en stor aquapark og flere restauranter. Lokalbefolkningen bruker også badeplassen på sommeren mot betaling.

HellsSolfangere
Energi
Hells Ferienresort i Fügen, Tirol-området er en miljøbevisst campingplass med 5 stjerner og var tredje stopp på studieturen. De har 14 leiligheter og 4 hytter som er bygd i massivt tre. Det er høy kvalitet på Hells Ferienresort med helt ny frokostsal og resepsjon, og det er virkelig noe her for hele familien. Basseng, spa, badstue og store lekerom, delt opp i ulike rom for små og store barn. Bærekraftbegrepet står sterkt her og i tillegg til kildesortering og lokal mat i butikken, bruker de solfangere og solceller til oppvarming. Hele 400 kvadratmeter med solceller og 400 kvadratmeter med solfangere/solpanel, samt fyringsanlegg med lokal ved og pellets. Dette har ført til en reduksjon fra 70 000 til 20 000 euro i strømforbruk pr. år.  Campingplassen omsetter for 2 millioner euro i året.

SportcampSportcamp WoferlgutBassengSportcamp Woferlgut i Zell am See er en stor campingplass og hotell med store tanker og ideer. Spa og velvære står i fokus og her finner du et stort senter som åpnet for 1 år siden. Her kan du velge mellom flere bassenger (det største er 50 meter langt), både ute og inne, vannsklie, treningsrom, spa og massasje. Utebassenget er nok ganske spektakulært å bruke når snøen ligger rett ved siden av i vinterhalvåret. Campinggjestene må betale for å bruke anlegget, mens hotellgjestene har det inkludert i prisen. I tillegg har campingplassen eventyrgolf, innsjø med bademuligheter og klatrepark, lekeplass, tenåringsrom og voksenrom. Stedet må være ypperlig for skiturister i vintersesongen og for vandre- og sykkelbesøkende resten av året. Sportcamp har 400 oppstillingsplasser. Her er det ordentlig østerrisk stil og god stemning i restauranten.

GrubhofElv
Bad
Siste campingplass på turen var Grubhof Camping i Lofer, Salzburg-regionen. Etter å ha besøkt fire plasser på tre dager, begynte noen av oss å bli litt slitne og tenkte kanskje «er det noe mer å se nå?», men det var det så absolutt. For her var virkelig alt på stell! Robert er en hyggelig, men bestemt mann og han ville gjerne at alle skulle parkere nøyaktig likt og der de fikk beskjed om. Gjorde de ikke det, måtte han hjelpe til. På Grubhof er det derfor rette linjer med god plass for hver vogn og bobil og store grøntarealer. Alle skal ha utsikt til et grøntareale, og det gjør noe med helhetsopplevelsen. De 250 oppstillingsplassene er fordelt på de ulike segmentene, barnefamilier på den ene siden, hundefamiliene på den andre, og de som ønsker det helt stille på kvelden er plassert lengst unna.

AvfallDe siste ti årene har Grubhof vært en helårs åpen campingplass, noe som har gjort det mye enklere i forhold til de ansatte. Her er oppstillingsplassene viktigst, og de har kun 3 gamle hytter som er oppgradert og 3 enkle hytter. De har sluttet med faste plasser for helårscampere og tilbyr kun døgncamping om sommeren. Beliggenheten ved elva gjør campingplassen attraktiv, og den er en stor attraksjon på sommeren da gjestene kjører flåter og tuber nedover elva. Gjestene etterspør bad, derfor har de nå flere bad med dusj, og går mer bort fra felles dusjrom. På sommeren får gjestene et «Summercard» innbakt i prisen på campingen. Dette er en del av fellesgodefinansieringen (kurtax) som gir gjestene adgang til ulike tilbud som gondol og andre attraksjoner i nærheten. De de bygde resepsjon og restaurant for 10 år siden, gjorde de det i gammel stil sånn at folk skulle tro at det hadde vært der lenge. Og det har virket for nå spør folk «hva var det her før dette?»

Det er noen gjennomgående kjennetegn hos de campingplassene vi besøkte:

  • Det gjøres gode valg i å bruke solide materialer som gir liten slitasje og som er enkelt å holde rent
  • Utstrakt bruk av trematerialer, særlig massivt tre
  • Høy grad av bruk av nye energikilder, som solfangere, solceller, jordvarme og vannbåren varme som fyres med lokalt trevirke
  • Flere av anleggene har en meget tydelig målgruppeinndeling, og konseptutvikling som er skreddersydd for de ulike målgruppene som den enkelte bedrift satser på
  • Overraskende høy grad av tilrettelegging mot velvære/spa
  • Økende tendens til å gå bort fra faste gjester til døgngjester
  • Det er vanskelig å få tak i gode ansatte

NAtterer SeeNatterer
Vi har fått en god dose faglig påfyll i Østerrike og vi rakk til og med en gondoltur til Schmittenhöhe for å nyte utsikten (i tåka) innimellom campingbesøkene. Vi i Norsk Turistutvikling arrangerte denne turen for Nasjonalt campingnettverk i samarbeid med NHO Reiseliv avd. Camping. Takk for at dere var med på tur! Vi tror at samarbeid i nettverk er viktig for å utvikle framtidens campingnæring i Norge, og at det ligger et potensial i å øke den internasjonale trafikken til Norge. Det vil bidra til sesongforlengelse, økt kapasitetsutnyttelse og økt lønnsomhet i næringen.

Grubhof gruppebilde

Glamping


Bo enkelt og nær naturen, samtidig som du har det komfortabelt.

Glamping er en global trend som brer om seg internasjonalt, og blir oppdaget av stadig flere i Norge også. Glamping er en kortform for ”glamorous camping”, og betyr camping med et høyt komfortnivå. Du kan overnatte i luksustelt med krystallkroner, eller i koselige hytter, lavvoer, domer, iglooer, tretopphytter eller gårdsbruk.

Med glamping kan man få følelsen av å bo ute, samtidig som man bor komfortabelt og luksuriøst. Det trenger ikke være innlagt strøm og vann. Likevel er komfort og velvære godt ivaretatt. Teltene eller overnattingsenhetene er ofte innredet med senger, tepper på gulv, varmeovner, bord og stoler, lykter og lamper.

Glamping er et forholdsvis nytt begrep. Det ble et offisielt ord først i 2006. I dag gjøres det millioner av søk fra hele verden.

Glamping er også et miljøvennlig alternativ. Glamping krever minimalt med fysisk tilrettelegging. Naturen kan enkelt tilbakeføres til sin opprinnelige stand når for eksempel teltene fjernes igjen.

Glamping Norge
Her hjemme driver Siri Hallaren firmaet Glamping Norge (tidligere Glamtents). Sammen med mannen Rune leier de i dag ut telt til Hallingdal Feriepark, Thorbjørnrud Hotell, Sandviken Camping og Lilland Hostel Vaulali. Tidligere har de også tilbudt luksustelt ved Bogstad Camping, samt i Sverige og på Gotland.

Det hele begynte i 2010 da Siri og ektemannen Rune kjøpte sitt eget glampingtelt privat. De fikk stor oppmerksomhet da de var på campingferie i Sverige og bestemte seg derfor for å leie ut disse teltene. – Vi har fått fantastiske tilbakemeldinger, sier Siri, -det ser fint ut på bilder, men opplevelsen er noe helt eget. Det er gøy å få lov til å dele den opplevelsen med andre.

Glamping spiller på kontrasten mellom nærhet til naturen og det luksuriøse. Det skal heller ikke være for stort, men med en rose i vase og levende lys er stemningen satt. Siri har alltid vært opptatt av komfort, og det er viktig at det er dundyner og behagelige temperaturer. Derfor er det foreløpig kun i sommermånedene de tilbyr glampingovernatting i dag. – Vi får se i fremtiden om vi kanskje kan starte tidligere på våren og holde ut lenger utpå høsten, men da er vi avhengig av en vedovn i teltet.

Det er alt fra familier og venninnegjenger til eldre og yngre par som har bodd i glampingtelt i Norge.

Glamping Norge samarbeider godt med bedriftene. De leverer teltene, og bedriften driver utleie av dem. Glamping i tilknytning til campingplasser og hotell gir deg tilgang til sanitæranlegg og resepsjon. På Jevnaker har Siri også drevet med selve overnattingen. – Folk som aldri tidligere ville være med kjæresten sin på telttur, har nå blitt med og blitt positivt overrasket. Jeg er sikker på at vi har hatt noe frieri i teltene, smiler hun.

Foto: Glamping Norge

Får alle gode opplevelser på ferie i Norge?

Nedsatt funksjonsevne vises kun på 30 % av de som har en nedsatt funksjonsevne.

Det er mange mennesker som ikke kan reise hvor de vil eller velge bosted etter ønske. De må velge det som tilfredsstiller de elementære behov – at de de får et rom de kan fungere godt i, kan komme seg på do og i dusjen, at de kan komme inn for å spise på en trygg måte, komme seg på toalettet på spisestedet mv. Dette er selvfølgeligheter for mange av oss, men ikke for alle. En ung mann i rullestol (etter en ulykke) fortalte at han ikke kan gå ut med venner for å ta en øl i byen han bor i. Han kan komme inn noen steder for å kjøpe en øl, men han kan ikke komme på toalettet. I dagens samfunn er det ganske trist at dette ikke er mulig.

De fleste av oss kan ofte tenke hvor vi har lyst til å reise, hva vi har lyst til å se og gjøre og finne et sted å bo. Mange mennesker med nedsatt funksjonsevne må først og fremst ta de praktiske hensyn – finne et sted å sove, spise, komme på toalett mv. på en trygg måte som ikke er altfor krevende. Dette er ikke enkelt, da svært få reiselivsbedrifter i Norge har informasjon om hvordan de er tilgjengelige og tilrettelagt for mennesker med nedsatt bevegelighet, syn, hørsel og de som har astma og allergi. Eller å komme tilovernattingsbedriften og det viser seg at det ikke er tilrettelagt slik det blir sagt eller beskrevet at det skal være. Det er det mange som opplever.

Nå er det ingen menneskerett å kunne reise hvor man vil eller oppleve det man ønsker for noen, selv om man er såkalt funksjonsfrisk eller funksjonshemmet. Men at de fleste kan reise sammen med partner, familie og venner til reisemål i Norge hvor de kan bo, spise og få gode opplevelser, uten at det er for store utfordringer for mennesker med nedsatt funksjonsevne og reisefølge, bør kunne forventes i dagens samfunn, hvor likestilling og likeverd er på agendaen på flere områder. Overnattingsbedrifter, spisesteder, opplevelsesbedrifter, opparbeidede naturområder med turveier mv. som er ment for allmennheten skal etter Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) være tilgjengelig for alle. Alt kan ikke bli tilgjengelig for alle, men der det er mulig bør det bli tilgjengelig for folk flest, og mange reisemål bør bli langt bedre for flere.

Men loven er en ting – noe annet er det samfunnsansvaret reiselivet bør ta. For reiselivs- og opplevelsesbedrifter gir det også større markedsgrunnlag og konkurransekraft hvis de er tilgjengelige og tilrettelagt for flere, spesielt hvis dette informeres om på nettsider og at informasjonen er søkbar. Se gjerne blogginnlegget om hvordan mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker informasjon og litt fakta om markedet .

Scandic informerer best om hvordan de er tilgjengelig og tilrettelagt for mennesker med nedsatt bevegelighet, syn, hørsel og dem som har astma og allergi.  Det gjør de fordi det lønner seg! Det var en rullestolbruker som sa at mange mennesker med nedsatt funksjonsevne er henvist til å være urbane turister og benytte kjedehoteller eller reise utenlands. Slik bør det ikke være. Alt kan ikke bli tilgjengelig for alle, men svært mange bedrifter og opplevelser kan bli bedre for langt flere gjester med små tiltak. Gjør det enklere å være turist i Norge for alle. Ønsker du å vite hvor du kan starte, kan du se på vår nettside.

God sommer!