Camping- og reiselivsnæringen samlet i Haugesund for å se på framtidens løsninger i en usikker tid

25.-27. oktober inviterte vi i Norsk Turistutvikling sammen med NHO Reiseliv og Nasjonal klynge for campingnæringen til Camping- og reiselivskonferanse i Haugesund med bransjedager for camping- og reiselivsnæringen. Totalt 112 personer var påmeldt over tre dager på Quality Hotel Maritim.

Varaordfører i Haugesund kommune Trine Meling Stokland startet konferansen med å ønske oss velkommen til Haugesund. En by som har vikinghistorie som nøkkelen for regionen. Haugesund har både kultur og festivaler. Filmfestivalen og Sildajazz trekker mange turister og gjester og byen har et kulturliv som blomstrer hele året.

Kristin Krohn Devold fra NHO Reiseliv tok over stafettpinnen og snakket om at camping var den store vinneren under covidpandemien. Og reiseliv har aldri vært viktigere. Kultur har aldri vært viktigere. Man må satse på reiseliv i en kommune, for det er det som gjør at folk vil bo et sted.

Dagens situasjon er dyster. Ukraina-krigen har veldig stor betydning for resten av verden. Heldigvis oppfattes Norge som et utrolig trygt land. Et rent land. Det er en verdi som vi kan utnytte. Norge har noe som resten av verden har lyst til å ta del i.
Det positive i det hele er at det blir flere reiselivsbedrifter. Flere er villige til å starte opp nye reiselivsbedrifter. Kvaliteten på opplevelsen er viktigere enn før. Vi går fra forbruk til hva vi faktisk har bruk for. Og Kristin avsluttet med en oppfordring til campingbransjen: – Ta ferie! Det er viktig å hente seg inn etter to pandemiår.

Knut Perander fra Innovasjon Norge var neste foredragsholder ut. Han snakket om at 2020 og 2021 var spesielle år, men at det ikke er over. Det blir spesielle år. Det er det som nå er trenden. Under pandemien var alle i samme båt, men vi har større utfordringer nå etter pandemien.

Og Knut presenterte nye tall. Ikke fullt så positive tall. Reisebarometeret til Innovasjon Norge viser et dramatisk fall i reiselyst blant utlendinger høsten 2022. Fjorder og nordlys topper listene. Og Tyskland som det største markedet står for 23% av de internasjonale besøkene til Norge. Vi er kjent som et kostbart land. Prisen er den viktigste grunnen til at folk ikke vil reise til Norge. De vil fortsatt reise, men ikke i like stor grad til Norge. Det blir en tøffere konkurranse framover. Man må derfor jobbe beinhardt for å tiltrekke seg turistene. Turistene kommer ikke av seg selv.

Etter lunsj var det Stein Ove Rolland fra Fjord Norge sin tur. Han synes at vi er utrolig heldige som bor her i Norge. Og Stein Ove forklarer bakgrunnen for navnet. – Når vi spør utlendinger: hva forbinder du med Norge? Så svarer de fjord. Derfor heter vi Fjord Norway. Hvem er det som har litt penger igjen når alt er betalt, og hvem er reiseklare? Det er den eldre målgruppen.

Det har vært en tendens til overturisme enkelte plasser til enkelte tider midt på sommeren. Lokalbefolkningen sa klart ifra. Utfordringen vår er et skikkelig bærekraftig reiseliv. Vi kan ikke markedsføre oss til suksess for en destinasjon som ikke er klar for å ta imot. Se bare på Preikestolen og Trolltunga. Med hetebølger i Europa kommer turister til å konsentrere seg om land som oss med forfriskende og deilig klima. Vestlandet har et godt utgangspunkt. Vi oppleves som trygge her i Norge.

Mats Reinsby fra Evjua Strandpark på Toten skulle snakke om hva de har gjort for å bli mer bærekraftig. Og det er ikke rent lite. De er miljøsertifisert gjennom Green Key. Hyttene er isolert med sau fra ull. Mats vil ikke si at de er en bærekraftig bedrift. Men de er på god vei.

Og det er viktig å ikke sitte på sidelinja. Det er noe som må skje nå. Vi må bruke mindre fossil energi. Vi må bruke mindre ressurser. Vi må få støtte for å gjøre store omstillinger på campingplassen. Vi må produsere mer av egen energi selv.

Solfangere er et godt eksempel. Med støtte fra staten kan det gi gode muligheter til å ta i bruk solfangere. Evjua har fått ned vannforbruket og strømforbruket ganske drastisk. De har satt inn innsatser i alle servanter, installert sparedusj, fått inn LED-pærer på alt, gått over til svanemerkede vaskemidler og biologisk nedbrytbar såpe. At man alltid venter til oppvaskmaskinen er helt full. Å ha bevegelsessensorer på alt. På Evjua har de alt tilgjengelig i en app, så du får beskjed når du bruker mye energi, så du kan justere det. Solfangere skal de mest sannsynlig komme i gang med. Sjekk solkart.no så får dere oversikt over alle tak på eiendommen deres så ser dere mulighetene for solfangere og solceller. På fine dager med mange gjester på campingen er solfangere mer effektivt enn solceller. Campingplasser bør virkelig være interessert i dette.

Frode Styve fra Eta Energi var nestemann ut. Det har vært en eksplosiv økning av kraftpris. Vi har i lang tid vært vant til lave priser på energi. Og disse ekstreme prisvariasjonene, det kommer til å være framtida vår. Det er veldig mange som har liten peiling på egen energibruk i bedriften sin. Man må starte med å få oversikt og kontroll og følge egen energibruk.

Det er stor aktivitet i vår og sommersesong i campingbransjen. Da har man muligheter til å få tilgang til «rimelig» kraft. Solcelleanlegg er en god løsning. Campingbransjen er en bransje som er veldig gunstig sesongmessig. Bedriftene har ofte tilgang til sjø og vann ved campingplassen. Har dere vann i nærheten, kan det være en enorm energikilde. Og energilosen mener at prisene vil normalisere seg, men de vil stabilisere seg på et høyere nivå. Er man dyktig, kan man få en god og effektiv løsning, en grønn løsning.

Annette Fagerberg og Christiane Kritzer driver Sandviken Camping i Telemark. De har i år vært med på to av pilotprosjektene i Nasjonal klynge for campingnæringen; digital historiefortelling og detektivløype med Voice of Norway og kvalitetstandard for camping. Og de liker å jobbe sammen med andre campingbedrifter i nettverket. – Alle har egne tanker, men når man får dele tanker med andre, kan man lære av hverandre og bli motiverte av hverandre.

De tok et dypdykk i Sandviken Campings historie og tilbyr nå historiefortelling i en digital vandreløype gjennom appen Voice of Norway. I tillegg ble de med på den digitale detektivløypa der barn skal gå en runde på campingplassen og sammen med Tiril og Oliver fra Jørn Lier Horst sitt univers, Detektivbyrå nr. 2, løse ulike mysterier. Glamping er et attraktivt tilbud på Sandviken, og saunatønna er utrolig populær. Gjestene blir ofte lenge når de først kommer, i sommer var det noen nederlendere som var der både to og tre uker.

Bærekraft står sentralt på Sandviken. Campingplassen er miljøsertifisert gjennom Miljøfyrtårn, og Annette har til og med lagd en film som viser gjestene hvordan man kildesorterer på plassen. I felleskjøleskapet har de en hylle som heter too good to go! Sånn at man ikke kaster mat, her er det bare å forsyne seg.

Anita Hokholt Engh fra Norsk Bobil og Caravan Club var siste foredragsholder ut denne tirsdagen. Hun er opptatt av at opplevelsen skal være for alle. I NBCC jobber de med campingpolitisk arbeid. Anita synes samarbeid og fellesskap er viktig i campingnæringen. Vi må dele kompetansen og ha dialog.

Det er mange som har fått øynene opp for camping de siste årene. Det å campe er ikke bare å reise rundt, det er snakk om folkehelse.

Siste post på programmet var paneldebatt, og her kom det fram flere viktige poeng:

  • Vår jobb er å skape reiseinteresse. Så er det opp til næringa selv å være den som blir valgt. Det er viktig å være med i destinasjonsselskapet. Der ligger det krav til gjesteundersøkelse. Man må være kundestyrt.
    Knut Perander, Innovasjon Norge

  • Det er en voldsom etterspørsel i camping-Norge. Stor økning på det østerrikske og sveitsiske markedet. Det må være salgbart. Det er viktig å pakke opplevelsen. Du bør kunne booke alt hjemmefra i forkant.
    Jan-Henrik Larsen, NHO Reiseliv

  • Det er viktig å være synlig på nett. Og levere et bra produkt. Å ha rene sanitæranlegg. Campinggjesten har litt mer tid. Den er litt mer nedpå enn hotellgjesten.
    Annette Fagerberg, Sandviken Camping

  • Vi har mange sesongansatte. Vi må jobbe mer mot faste ansatte. Næringen selv har et ansvar for å bidra inn til de unge. Campingplassen må gå ut og si: kom og ha praksisplassen hos oss. 3-4 bedrifter sammen kan dele på en lærlingplass. Det er mye mer attraktivt for den enkelte.
    Liv Jorunn Tjelmeland, Reisemål Ryfylke

Takk for supre dager i Haugesund! Vi sees tirsdag 24. oktober 2023 for neste Camping- og reiselivskonferanse!

En restart for norsk reiseliv

Rundt 350 personer fra reiselivsnæringen i Norge var samlet til Reise:liv 2022 på The Hub i Oslo mandag 26. september. Etter tre år var det fint å møte folk ansikt til ansikt igjen! 

Ny reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Aase Marthe Horrigmo, åpnet dagen, og hun var spent. Hun gledet seg spesielt til pausene og til å snakke med folk. Til å bli kjent med reiselivsnæringen. Frode Aasheim i Innovasjon Norge var dagens konferansier og loset oss trygt gjennom dagen.

Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, fortalte at det både er en begeistring og en utmattelse i reiselivsnæringen nå. – Vi har et utrolig godt veikart i reiselivsstrategien. Vi er på god vei, men det er viktig at vi holder stø kurs. Vi må søke samarbeid, og vi må stå sammen om strategien. Og etterspørselen etter opplevelser og minner, den kommer til å øke. Norge har de aller beste forutsetningene for å gi de aller beste opplevelsene. Det er dette vi fyller livene våre med. Og Håkon understreker: – Reiselivsnæringen er kjempekjempekjempeviktig. Innovasjon Norge er en lyttepost for næringen. 

Margrethe Helgebostad fra Innovasjon Norge tok over stafettpinnen, og tok oss gjennom tallenes tilstand. 2020 står igjen som det verste året for internasjonalt reiseliv. Heldigvis har det begynt å gå bedre, og hjemmemarkedet har tatt seg godt opp. Det har vært en økning i betalte aktiviteter i sommer blant norske besøkende. Campinginteressen blant nordmenn har eksplodert under korona. Utenlandske reisende kom tilbake til Norge i år for å leie bobil. Camping- og hyttegrend er den overnattingsformen som vi ser øker, mens hotellovernattinger går ned. Tyskland er fortsatt det største markedet. Deretter kommer Nederland og Danmark. Konkurransen om de reisende kommer til å bli tøff framover. Det er en betraktelig nedgang i de som planlegger å reise de neste 12 månedene, ikke bare til Norge, men generelt. 

Doug Lansky fortsetter i samme spor som Håkon, det handler om samarbeid. Vet vi egentlig hvordan vi skal oppføre oss på ferie? Vi må ta alt med en klype salt når vi skal se på framtidens reisemønster. Vi klarte ikke å spå framtiden før korona. Vi ble tvunget til å tenke annerledes under pandemien. 

Hva hvis det hadde vært antallsbegrensning på en destinasjon? Vi må ta ansvar når vi tagger en destinasjon. Kanskje vi vil at stedet skal forbli hemmelig og ikke overfylles av turister? 

Attraksjoner og opplevelser er grunnen til at folk reiser, og det er ofte det billigste elementet ved en reise. Burde man derfor ta mer betalt for attraksjoner? Og kan man oppgradere opplevelsen? Det handler om en balanse. Du må planlegge før køen kommer. 

Aase Marthe fra Innovasjon Norge tok igjen ordet etter lunsj og snakket om store inntrykk og små avtrykk. Mange bedrifter ble miljøsertifisert gjennom pandemien, men grønn transport er vanskelig mange steder i Norge. Vi skal ikke bare kutte klimaavtrykk. Vi skal halvere vårt avtrykk. 

Konkurransen om turistene blir hardere. Vi går en mer usikker framtid i møte. Et mer usikkert reiseliv. Det handler om leveranse i verdensklasse. Det å vinne fram i kampen om turistene, det er et verdensmesterskap. Kvaliteten der ute er generelt god, men den er også ujevn noen steder. Vi må jobbe med å løfte anseelsen til reiselivet. 

Anders Nyland, reiselivsdirektør i Visit Bergen snakket om hvorfor bærekraft er bra for businessen. Det er svært mange mennesker i våre nærmarkeder som sier at de vil endre måten de reiser på med hensyn til klima. Tidligere var det å jobbe med bærekraft en posisjonsfaktor, da skilte du deg ut, men nå er det en hygienefaktor. 3 av 10 turoperatører velger bort destinasjoner som ikke kan vise til og dokumentere at de jobber med bærekraft. Jobber du med bærekraft i egen butikk, så sparer du penger. Alle må måle klimaavtrykk i egen organisasjon. Og Anders avsluttet med en oppfordring: – Er dere ikke sertifisert, så må dere gå hjem og gjøre det. Klarer dere ikke det, kan dere sikkert få hjelp av Innovasjon Norge. 

Sara Borchgrevink Madsen fra Visit Svalbard jobber med bærekraft og blir kalt sustainable Sara. Svalbard er vill, vakker og sårbar. Fokus må være rett volum, rett gjest, på rett sted til rett tid. Svalbard har blitt merket som bærekraftig reisemål. De er en av få bedrifter som har en fast stilling dedikert til bærekraft, en bærekraftskoordinator. Fokuset er å få bærekraftstankegangen inn i markedsføringen, og å jobbe med en tålegrenseanalyse. 

Gaute Skallerud Riise fra Avinor snakket om bærekraftig luftfart. Er det mulig? Norge er avhengig av luftfarten. Vi har bosatt oss sånn at vi bruker hele landet. Samtidig er vi tydelige på at vi må stoppe klimaendringene. 70% av alle utenlandske reisende kom til Norge med fly. Det jobbes ekstremt mye med bærekraftig drivstoff. Hvis vi stopper å fly, kommer næringslivet og samfunnet til å merke det med en gang. Det viktigste er å få opp bærekraftig drivstoff. 

Birgitte Nestande jobber med arrangementer i Innovasjon Norge. Det arrangeres 900 festivaler årlig innenfor musikk, dans, idrett og kultur. Et arrangement er med på å styrke destinasjonen eller å skape nye destinasjoner. Det er mange frivillige helter. Arrangementer og festivaler bidrar til å skape mer aktivitet og engasjement i et lokalsamfunn.

Christian Lunde fra Visit Oslo snakket om deres samarbeid med 22 destinasjonsselskaper i Europa. Det har vært et press fra besøksnæringen om rask vekst i antall besøkende, men dette er noe som kan møte motstand fra lokalbefolkningen. Innbyggerne er ikke så fornøyde med masseturisme, det fikk Oslo kjenne på i sommer da cruiseturister ble bedt om å reise hjem.

Eirik Kydland fra Nasjonalmuseet fortalte oss at Oslo nå blir sett på som en ny kunst- og kulturdestinasjon. Det har vært stor oppmerksomhet rundt åpningen av Nasjonalmuseet, men de jobbet mye i forkant av åpningen med kampanjen «Kunsten kommer hjem». Her ble mange kjente kunstverk brakt ut til folket der de er, på mottakssenter, i fengsel, på eldresenter og hjemme. Alt dette er fanget i en nydelig film som kan sees her.

May Britt Hansen jobber med Trøndelag i forbindelse med European region of gastronomy. Og Trøndelag ligger virkelig midt i matfatet. Det handler om å fortelle gode historier. Det skal fortelles om hvor maten kommer fra. Det store festmåltidet er et stort arrangement der ti kjøkken fra Trøndelag samles og lager mat den 5. november. Så om du planlegger en Trondheimstur i høst, er 5. november tida du bør dra dit!

Oscar Almgren fra Uteguiden delte sin oppskrift: kvalitet, profesjonelle guider, ha lokal forankring og ekte opplevelser. Det er lettere å lære en guide lokalkunnskap enn å lære han fransk på en sommersesong. Det er viktig å ha guider som snakker samme språk som turistene snakker. Og det funker å være digital. Uteguiden kjørte digitale kurs under korona, blant annet et skredkurs med 1900 deltakere. 

Gudrun Sanaker Lohne fra SkiStar Trysil lever og ånder for å få folk i aktivitet. De tenker helårig reiseliv. Hva kan være et tilleggsprodukt for å få folk til å være lenger? De jobber med en helårssatsing i Trysil med stisykling som fyrtårn. 

Raymond Limstrand Jakobsen fra Visit Bodø fortalte at Bodø satset på kultur. De startet prosessen med å bygge et helt kvartal i byen med kulturfokus med både bibliotek og kulturhus. Det har vært fokus på kompetanse og relasjonsbygging. Og nå skal Bodø være europeisk kulturhovedstad i 2024. Det handler også om litt fortjent flaks. Som at Bodø vant en viktig fotballkamp. Man må tørre å be om hjelp og å gi hjelp. Det handler om samarbeid – da får man til store ting.

Avslutningsvis tok Knut Perander fra Innovasjon Norge ordet. Det var på tide å hylle de destinasjonene som har jobbet seg fram mot Merket som bærekraftig reisemål. Men det er viktig å ikke tenke at det er for alltid. Det er en jobb som fortsatt må gjøres. Det har vært mange destinasjoner som under pandemien har blitt merket som bærekraftig reisemål. I dag ble disse nye destinasjonene hedret for deres merke for bærekraftig reisemål: Rauma, Sauda, Kragerø, Narvik og Bodø. Gratulerer!

Marte Wullf og Sjur Miljeteig sto for det kunstneriske innslaget denne dagen, og avsluttet med nydelige toner og en klar oppfordring til alle oss som jobber i norsk reiseliv: – Ikke bruk tida på å prate, gå ut og gjør noe med klimautslippene. Og gjør gjerne litt mer. Det må vi nesten hvis vi skal klare å nå de klimamålene vi har sagt at vi skal. 

Fritidsboligkonferansen 2022

120 deltakere samlet seg på Scandic Lillehammer Hotel onsdag 6. april til en dag dedikert til fritidsbolignæringen. Hvordan kommer Hytte-Norge til å se ut i framtiden?

Anette Musdalslien, ordfører i Gausdal kommune ønsket oss velkommen til Lillehammerregionen, og til en hyttebefolkning som er stor og voksende. Den norske hyttedrømmen lever i beste velgående. Hyttekontor har blitt et velkjent begrep, og hytteforbudet oppleves heldigvis ganske fjernt nå. Med en næring som både er nytenkende og nyskapende, skal vi forsøke å se inn i glasskula sammen.

Bjørn-Erik Øye fra Prognosesenteret kunne fortelle oss at: Ja, vi elsker våre fritidshjem. Og drømmen til Kari og Ola er en hytte på fjellet. Uten innsyn og med masse utsyn. Det er det folk vil ha, men det er ikke det vi kjøper. Hadde vi lagt denne hytta inn i alpinanlegget, så hadde vi kjøpt det.

Det har vært en kraftig prisvekst i år. De dyrere hyttene går unna, mens de gamle hyttene er vanskeligere å selge. Nordmenn har blitt rikere, og en større del bruker pengene sine i eiendom. Og vi er mer på hytta. Rundt 62 dager i året. Men det er viktig å understreke at ikke alle har hytte. Det er faktisk 60% nordmenn som ikke har hytte per dags dato. Men det er flere som ønsker seg hytte. Så mange som 240 000 husholdninger i Norge planlegger å kjøpe hytte. Vi er i gjennomsnittet 48,8 år når vi kjøper oss hytte i dag. Det er masse drømmer knyttet til det å ha hytte. Lars Monsen er med og bidrar til denne drømmen. Det handler om at man ikke har plass til barna hjemme lenger. Da kjøper man seg hytte der det er plass til alle. Den viktigste driveren for kjøp av hytte er at der får du noe der du ikke får hjemme.

Arve Noreng og Stein Plukkerud fra Leve Hytter er opptatt av hvordan byggeprosjektene skulle gi mest mulig lokal verdiskaping. For å få infrastrukturen til å henge bedre i hop, måtte det bygges tettere. Å bygge mer bymessig, som en by i fjellet. 72% av sengene i reiselivet i Hafjell er fritidsboligene, så det er ikke vanskelig å forstå at fritidsboligsengene er en viktig del av området. Og her rekrutteres det rett fra skolebenken, faktisk rett fra ungdomsskolen i enkelte sammenhenger. Det er snakk om stor verdiskaping.

Men lønner hyttebygging seg for lokalsamfunnet? Hytter vet vi engasjerer., og det er mange som har forskjellig oppfatning av hyttebygging. Og det skal ikke bygges på snaufjellet. Der er det mye vind, det er mye snø, og det er dårlig med infrastruktur. Kundene bor gjerne i grender. Og deltidsinnbyggeren er en ressurs.

Håvard Teigen fra Høgskolen i Innlandet og Østlandsforskning fortalte oss at fritidshus har blitt big business. Hovedoverskriften på det som skjer i primærmarkedet er at det har vært noen få store vinnere og flere tapere. Skal man satse på å ha verdikjeden i kommunen og lokalsamfunnet eller skal man satse på en spesialisering? Fellesgodeproblematikken knyttet til fritidsboliger er godt kjent, den er knyttet til skiløyper i forhold til allemannsretten. Man kan ikke ta seg betalt. Det skal være tilgang til fri natur og kulturlandskap. Det er store forskjeller der ute. Kunden er villig til å betale mer for en hytte i Hafjell enn i Sjåk, noe som for mange kan oppleves som en urettferdig fordeling.

Mona Vauger, ordfører i Hvaler kommune påpekte at det er en stor forskjell fra kyst til fjell. Her bygges det stort, mens i Hvaler ble det innført byggestopp i 1972. Det er byggeforbud i strandsonen. Hyttene langs kysten er preget av sesongbruk, og de opprinnelige sommerhyttene er dårlig isolert. I Hvaler gikk de gjennom de ubebygde tomtene som ble rammet av byggestopp i 1972. Kriteriene var blant annet at tomtene ikke skulle ligge i nasjonalparken og ikke i 100 meters beltet. Av totalt 833 tomter, ble under 100 registrert som byggeklare der tomtene lå i områder som allerede ble definert som hyttefelt.

Det må være en balanse mellom vekst og vern, og det er viktig å finne den balansen. Å verne naturen er en inntekt for alle. – Vi vokser opp på hytta, og det tar vi med oss videre. Det er et knapphetsgode.

Margrete Vognild Blokhus fra Nasjonalparken Næringshage har jobbet med bærekraft de siste 5 årene, og kom fra Oppdal til Lillehammer for å snakke om framtidas hytter. Her arrangeres det workshoper der utbygger, grunneier, kommunen, arkitekt, arealplanleggere , arkitekter og hyttenæring møttes. Workshopen viste at det absolutt var et behov for tverrfaglig samarbeid. Gjennom disse samlingene så arbeider aktørene sammen. – Det er det nærmeste vi kommer magi.

Fritidsboligsektoren blir ikke bærekraftig på 1 dag. Det er et langsiktig perspektiv. Vi så eksempler på hytter bygd på påler der man har unngått terrenginngrep. 38 kvadratmeter. Man trenger ikke mer. Og vi noterer oss datoen for Grønn hyttelab som arrangeres digitalt 3.-5. mai – bli med på den!

Ken André Ottesen fra BAdesken på Instagram fikk oss alle til å le. Og han påpekte at aldri har vel folk vært så glad i hytta si som under pandemien. Da hytteforbudet kom for to år siden var det vanskelig å tolke reglene. Var det lov å sove i telt ved siden av hytta?

Det er vanskelig å gjengi morsomme avisartikler på Ken Andrés totning. Så da tenker jeg vi heller oppfordrer til å følge BAdesken for flere latterkuler.

Etter en morsom halvtime, var det på en tide med en seriøs paneldebatt. André Winje Arntzen fra Sparebank 1 Gudbrandsdal loset oss trygt gjennom dagen og ikke minst paneldebatten. Og vi trekker fram et viktig synspunkt per paneldeltaker:

Anette Musdalslien: – Vi må bygge tettere og vi må bygge mindre. Delingsøkonomi blir viktig, de unge vil være mer åpne for deling av fritidsboliger.

Håvard Teigen: – Folkestore kommuner vil stort sett få nedgang i antall innbyggere. Noe vekst rundt de store byene, i tillegg må man ta høyde for flyktningestrømmen.

Irja Godal sto bak Hytteopprøret i Telemark i fjor: – Nedbygging av areal er en trussel mot klimaet. Vi har kun 3 år på å snu for å nå FNs klimamål. Hvis du bygger tett, så bruker du mindre areal, men da må fortsatt hytteeierne ta bilen for å komme seg til fjellet.

Audun Skattebo, Tinde Hytter: – Det er viktig at vi tenker bærekraft framover. Vi har lokalsamfunn som kanskje ikke ville vært lokalsamfunn i dag hadde det ikke vært for fritidsboligene. Det var stor aktivitet i fjellet før også, men da i form av høyfjellshoteller.

Trond Hagen, Norges Hytteforbund: – Vi er ikke imot hyttebygging, men det skal være i regulerte former. Før eller senere må vi sette et punktum. Vi vil at kommunene skal bygge der det er fra før. Det tas for lite hensyn til de hyttene som allerede er der.

Per Ivar Kleiven, Sparebank 1 Gudbrandsdal: Som lokal bank, er det viktig å støtte opp under lokalt næringsliv. Det beste kriteriet for suksess er økt folketall. Fritidsboligmarkedet kan være et bidrag til det.

Marit Lien fra Sparebank 1 Gudbrandsdal fortalte oss om sin hyttedrøm. Tid er en luksusvare. Avstanden til hytta fra der vi bor er viktig. Og komfort. Det handler om flyt i hverdagen. Vi ønsker å bruke tida vår på å nyte. Hytta skal helst kreve minst mulig arbeid. Generasjonshytter blir viktigere i framtida.

Det handler om identitet – vi velger det nære og trygge. Vi velger norske merkevarer og norske leverandører. Det kommer til å være viktig for oss i framtida. Og når krisen er størst, er kosen nærmest. Det handler om redebygging. Kos og hygge handler blir en form for terapi.

Lise Solbakken fra Kommunal- og distriktsdepartementet forteller om et toboligsamfunn i landet vårt. Hvis vi bygger konsentrert, kan hytteeierne føle at området blir veldig annerledes.

FN sier at vi står i en klimakrise. Vi må unngå og bygge ned natur. Vi må bevare natur mellom hyttefelt, i og over tregrensa. Vi må ta vare på myrområdene, og vi må ikke bygge ned de fine turområdene. Belysning, inngjerding og behandling av terreng og vegetasjon – alt dette må det tas hensyn til.

Takk for i år, vi sees neste år! Arrangørene bak Fritidsboligkonferansen er Lillehammer-regionen Vekst, Norsk Turistutvikling, SpareBank 1 Gudbrandsdal, Innlandet Fylkeskommune og Boligprodusentene.

Campingnæringen samlet i Alta

101 deltakere fra hele landet, fra både Kristiansand og Nordkapp, møtte opp på Scandic Alta tirsdag 19. oktober til Camping- og reiselivskonferansen 2021.

Dette var noe annet enn i fjor. På fjorårets konferanse i Tønsberg var vi delt inn i kohorter og deltakerne fikk ikke lov til å mingle med de andre utenfor egen kohort. I år er 1-meter’n borte og vi kunne igjen mingle med de vi ønsket her på konferanse i Alta.

Ordfører Monica Nielsen ønsket oss velkommen til Alta. I følge henne er det en ting som har vært positivt etter korona og det har vært at vi har fått bedre innsikt i det landet vi bor i.

Trond Øverås fra NordNorsk Reiseliv fortalte om alt de hadde lært fra koronapandemien:

  • Det er viktig å kunne være fleksibel og å jobbe med omstilling – det kommer til å bli den nye hverdagen. Da gjestene var borte i fjor, så tenkte lokalsamfunnet at – vi trenger jo turistene. Det har vært mest populært i Lofoten, mens fra Senja og nordover har det vært mer utfordrende.
  • De norske gjestene vil booke direkte. Betydning av sosiale medier har blitt større. Det har skjedd et løft i serveringsbransjen. Samarbeid og nettverk kommer til å bli viktigere framover.
  • Endringer i reiseatferd – staycation, helse og sikkerhet, mer ansvarlig reise og opptatt av bærekraft, fleksibilitet rundt avbestillingsrutiner.
  • Gjestene kommer til å ha fokus på «escape» – viktigere hvem man reiser sammen med enn hvor man reiser til.
  • Ansvarlig markedsføring – må være en sammenheng mellom det vi leverer og det vi kommuniserer ut. Vi må ha fokus på helårsturisme og lengre opphold, å bevare lokalsamfunn og besøksforvaltning, å løfte hele Nord-Norge. De som kommer hit skal oppleve noe de ikke får andre steder, noe de kan ta med hjem. Jobbe mot å få gjestene til å bli ett døgn lenger.

Egil Ørjan Thorsen fra Troms og Finnmark fylkeskommune var nestemann ut og gleda seg over å endelig ha kommet til den nye normalen. Eller hva er egentlig den nye normalen? Troms og Finnmark har blitt totalt rammet i de siste to årene, både by og grisgrendte strøk. Det har vært unntakstilstand i reiselivsnæringen. Campingplasser har heldigvis gjort det noe bedre.

Hva er det som driver folk hit til Troms og Finnmark? Det at det er så langt nord. Naturen. Kulturen kommer som en nr 2. Sterke nisjer her er fuglekikking, havfiske og Lars Monsen-opplevelser.

Så var det tid for å høre fra bedriftene. Stein-Inge Gjertsen fra Stabbursdalen Resort fortalte om en stor campingplass med veldig mye folk om sommeren, spesielt mange fiskere. Campingplassen er også stoppested for endel folk på vei til Nordkapp. Nå i koronatida har nordmenn erstatta de utenlandske fiskerne. Her er det nasjonalpark og sjøen, sykkelturisme, nordlys, fiske. – Håper at Stabbusdalen kan bli på noens bucketlist! Folk er flinke til å rydde opp etter seg, opptatt av å plukke opp søppel. Blir som å komme til et sted for første gang.

Magny Strand fra Valsøya Fjordcamping tok ballen videre og fortalte at de startet å jobbe mer med aktiviteter da de dannet Valsøya Opplevelser og skapte deretter Høyt og Lavt Valsøya. De behøvde mer overnatting etter at klatreparken kom til. Klatreparken startet i 2016 og åpna i 2018. I tillegg tilbyr de kajakk, turer, fisking, gokart, båt og fiske. Magny fortalte om at de på Valsøya har samlet på gamle hus og flytta eldre bygninger til campingplassen. De begynte med bærekraft lenge før det ble et moteord.


Etter lunsj var det Audun Pettersen fra Innovasjon Norge sin tur. Han fortalte oss at nordmenn har brukt mer penger i sommer enn tidligere år, og at det er en tydelig sammenheng mellom forbruk og aktiviteter. Mange har besøkt helt nye steder og prøvd seg på nye spennende aktiviteter i sommer. Vi ser at naturopplevelser øker med alder.

I alle undersøkelser ser man en stor generasjonskløft der ute, i forhold til bærekraft. Flere vil handle lokalt, flere vil reise mer i Norge, flere vil reise utenfor sesong, flere vil reise mindre med fly, flere vil bli lengre på stedet enn tidligere, og vil velge selskaper som gjør mye for klima. Folk har ikke tro på klimakvoter. Likevel er det ofte en forskjell på hva folk gjør, og hva de sier at de gjør.

Det å reise i eget land og i nærområdene kommer til å bli viktigere framover. Samtidig er helse og hygiene essensielt, man vil kun dra til steder der man føler seg trygg. Bærekraft og miljøbevissthet er noe forbrukerne etterspør i større grad. Men nå må vi gå fra preik til praksis, som Audun sier, markedet har tatt bærekraftbriller på og etterspør grønne leverandører.

4 råd:

  1. Bruk bransjenormen trygg camping – fortsatt
  2. Fleksibilitet – fortsatt – rundt bestillinger/avbestillingsregler
  3. Sertifisering og kvalitetssikring – viktigst at man gjennomgår en prosess
  4. Utvikle flere sesonger – det er en interesse for å oppleve Norge hele året

Gunnar Nilssen fra NHO Reiseliv og NHO Arktis var neste foredragsholder ut.

Den norske trafikken stoppa sør for Tromsø både for 2020 og 2021, så bedrifter i nord har hatt det tøft. Likevel er det all grunn til å være optimistisk for camping. Troms og Finnmark har større økning i bobiltrafikk enn camping. Camping som sesongnæring har forsterka seg de siste årene, og sysselsettingen er økende. Campingnæringen er en god bransje å investere i.

Ellinor Guttorm Utsi fra Davvi Siida fortalte at hun ble så glad da hun ble spurt om å delta på konferansen, og understreker viktigheten av å ha reiselivsopplevelser på programmet. Med kun reinjegere i slekta, visste de knapt hva turister var da de startet med noen få turister fra Hurtigruta i 2007. Det som startet litt unaturlig ved å ta på seg fine klær og bli tatt bilde av, har endret seg til å bli et stolt øyeblikk. Gjestene sier at de har endret synet på samene etter besøket hos Ellinor og mannen på Davvi Siida. Det er meningsfylt å møte den ekte samen. Det er viktig å få fram at de også lever vanlige liv, de bor ikke bare i en lavvo på vidda, men det er viktig å få fram tradisjonene. Å vise respekt for naturen, og spørre naturen om å få lov til å sette opp lavvoen.

Etter et nydelig musikalsk innslag fra Hege Sofie Nilsen fra Syngeriet i Alta, ble konferansen avsluttet med en paneldebatt bestående av Audun Pettersen fra Innovasjon Norge, Hilde Bjørkli fra NordNorsk Reiseliv, Bjørn-Inge Geithus fra Førde Gjestehus og Camping, Maria Kristiansen fra Tromsø Lodge & Camping og Jarle Buseth fra NHO Reiseliv. Her var det mange gode drøftinger og innspill:

  • Nordmenn stiller større krav. Campingbedriftene må henge med i tida og være bookbare på nett, vi må ha fine bilder på nettsiden og sosiale medier. At nettsiden gir god informasjon med tegninger av hyttene innvendig.
  • Kvalitet er veldig viktig.
  • Vertskapsrollen – å være jovial og serviceinnstilt, å sette seg inn i kundens ståsted.
  • Campinggjesten i Norge er generelt fornøyd, men de scorer dårlig på pris kontra kvalitet.
  • Vi har liten grad av differensiering – vi har litt for mange bedrifter som er i midt i mellom.
  • Nordmenn har penger og er villige til å betale. Campingbransjen kan ta en høyere pris – hvis produktet er bra.
  • Viktig at campingbedriftene henger med, at de er med i destinasjonsselskap og i klyngen og sånn sett melder seg inn i reiselivsfamilien.
  • Allemannsretten er en nøtt å knekke. Mer tilrettelegging kan være en løsning. De fleste gjester ønsker å være bevisste gjester. Det er viktig å informere gjestene om å ferdes på en god måte. Villcamping er et stort problem på Vestlandet, der biler parkerer langs veien sånn at brannbiler ikke kommer fram, store mengder søppel, samt at området brukes som toalett.
  • Hvorfor skal kommunene drive med bobilparkering? Det er direkte skadelig for næringen at kommuner tilrettelegger for bobilplasser.

Takk til alle som deltok på konferansen i Alta, til foredragsholdere, til utstillere som deltok på bransjedagen dag 2, til campingnettverket, til Sami Siida, Alta Strand Camping og Sorrisniva – det var en opplevelse! Og vi fikk se nordlys!

Bærekraftige fjellstuer og fjellhotell med sjel og sjarm i de vakreste fjellområder

Fjellstuene i Norge har lange tradisjoner og er en viktig del av «sjela» i norsk reiseliv.  Mange av fjellstuene blir i dag drevet både av 4. eller 5. generasjon vertskap. Fjellstuene har en beliggenhet i noen av våre vakreste fjellområder og gir opplevelser som er gode  for både kropp og sjel for  folk flest. Det er naturen, maten og det gode vertskapet som er unikt med fjellstuene.  

Naturen gir gode opplevelser, men det innebærer imidlertid også et ansvar og en forpliktelse til å ta vare på natur og miljø. Dette har drivere av private fjellstuer tatt ansvar for i alle år. De har vernet om fjellet og det som lever og gror der, men de har kanskje ikke vært like flinke til å fortelle om dette ansvaret de har tatt. Svært mange fjellstuer innfrir mange av de 10 bærekraftige prinsippene for reiselivet, men det finnes fremdeles potensial for å bli enda mer bærekraftige. Norske Fjellstuer & Fjellhotell legger stor vekt på bærekraftig utvikling og tar nå et enda større miljøansvar ved å miljøsertifisere bedriftene. Mange er miljøsertifisert eller er i prosess med miljøsertifisering. To fjellstuer er miljøsertifisert med Miljøfyrtårn og de øvrige er sertifisert med Green Key. De som blir sertifisert til høsten sertifiseres for Green Key, Miljøfyrtårn og Norsk Økoturisme. 

Nettverket har gjennomført en miljøsertifiseringsprosess med Green Key i vår, hvor vi har jobbet sammen på digitale møter for å gjennomføre prosessen og tiltak for å bli sertifisert.   

Både miljømessig – og sosial bærekraft er viktig 

Mange gjester sier at å bo på en fjellstue er som å bo på en stor hytte. I tillegg får du et godt vertskap med sjel og sjarm som gir deg unike og gode kultur- og naturopplevelser fra lokalområdet. Du får servert god mat med lokale råvarer som er hjemmelaget fra bunnen av og med rause porsjoner. Noen er også gode på økologisk mat og vegetarmat. Fjellstuene gir også en god ramme for hyggelige og uformelle møter mellom mennesker – både kjente og ukjente, så her kan du få deg nye bekjente og venner. Barna får ofte lekekamerater under besøket. 

Vertskapet har mye kunnskap om friluftsliv, naturopplevelser, flora og fauna og lokalkunnskap som er bygget opp gjennom flere generasjoner. Som gjest på en fjellstue bor du tett på naturen. Fjellstuene har beliggenhet som er ideelle  for fred og ro, avslapning, velvære for kropp og sjel, yoga, naturopplevelser, friluftsliv, vandring i flott skogs- og fjellterreng, toppturer, sykling, fisking, skiturer i oppkjørte løyper eller langs merka ruter, kiting, randonee mv. Naturen og friluftslivet er en stor del av opplevelsen ved å være gjest på en fjellstue, om man vil se på naturen, vandre småturer eller være aktiv i naturen. Bruk naturen, men ikke skad naturen eller etterlat søppel i naturen – og plukk gjerne med deg søppel hjem om du finner noe på turen. 

Miljøsertifiserte fjellstuer og fjellhotell 

Her kan du bo og få gode bærekraftige opplevelser. Bruk gjerne kollektive transportmidler til oppholdet på en fjellstue.  De fleste henter og bringer på nærmeste stopp for buss og tog.  

Rustad Hotel 

Dalseter 

Rondane Riverlodge 

Ruten Fjellstue 

Venabu Fjellhotell 

Lia Fjellhotell 

Disse er i prosess og blir miljøsertifisert til høsten 

Storestølen 

Kvitåvatn Fjellstue 

Bergsjøstølen Fjellstue 

Lillehammer Fjellstue og Hytteutleie 

Reiselivet post-korona på Snowball

Snowball-konferansen er digital i år og 22. april samlet vi oss rundt skjermen for å høre om hvordan reiselivet i Norge kommer til å bli etter korona.

Og det er optimisme å spore. Ove Gjesdal fra Visit Lillehammer og Pål Medhus fra Høve Støtt loset oss trygt gjennom Snowball-dagen med temaer som grønn omstilling, begeistrede ambassadører og et fokus på nærmarkeder.

Agnes Ernadóttir fra Brim Explorer snudde seg i fjor da koronaen kom og måtte satse på det nasjonale markedet. Hennes råd er: – Vær kreativ og ha litt selvtillit. Det norske markedet vil aldri forsvinne. Og nærmarkedene vil vi fortsatt satse på. 

Stefan Hyttfors er futurist, som sier at en ting vi har lært i løpet av det siste året er at vi ikke kan forutse framtiden. Aktører som Google og Tesla gjør det ikke bra fordi de er så gode på å gjette riktig om framtiden, men de har en ekstrem god forståelse for nå-situasjonen. Ting går mye fortere enn før. Vi snakker om holdningsendringer. Og Gretagenerasjonen. Nettbutikken vet hva du kommer til å kjøpe, før du vet at du trenger det selv. Stefan tror at så snart det er mulig, vil vi reise igjen. Reisen blir symbolet for at vi klarte det, at vi kom gjennom koronapandemien. Du som reiselivsbedrift må ha fikset det med digitalisering nå i mellomtiden.

Kristian Jørgensen fra Fjord Tours snakket om et behov for større samarbeid. – Vi må tenke annerledes. Ting blir ikke som de en gang var. Bærekraft blir betydelig viktigere for kundene der ute og for myndighetene, og de som driver med reiseliv. Vi må legge til rette på en helt annen måte enn vi gjorde i 2019. – Vi må gjøre det lettere for kundene å få tak i produktene våre på en mer sømløs måte. Hos Fjord Tours kan du bestille rundreiser ved bruk av offentlig transport. Vi må spørre oss: Hvordan ønsker vi å være en del av det nye reiselivet?

Pål er fornøyd med Kristian sin presentasjon og utbryter: – Nå får jeg mer troa på norsk reiseliv igjen!

Torunn Tronsvang fra Up Norway skreddersyr reiser i Norge og selger disse til individuelle reisende. De er en reisekurator som plukker ut noe som de synes passer inn og legger det til en reise. Men det er fortsatt endel å hente på å bestille turer i landet vårt. Som Torunn selv sier: Å planlegge transport kollektiv i Norge krever en doktorgrad. Norge blir oppfattet som en trygg destinasjon, vi har håndtert korona relativt godt, vi har få folk som er spredd utover i et langstrakt land. Kvalitet og bærekraft. De reisende vil ha en reise med mening. Moderne luksus. En reise som er meningsfull både for de som er på besøk og de som bor. Lengre feriereiser. I Up Norway klimakompenserer de alle reiser. 

Marit Vidnes fra Norrøna Hvitserk forteller om deres mål om å være ledende innenfor opplevelsesturer. Og de har mye å tilby; fra kajakkturer på Lysaker til destinasjon ukjent, en tur hvor du ikke vet hvor du skal. Eller hva med en kombinasjon av 71 grader nord og kompani Lauritzen? Norrøna Hvitserk Challenge med flere lag hvor man blir utfordra på mange oppgaver i løpet av en helg. Naturbasert opplevelse med guide. 

Lars Arne Straand fra Straand Hotel i Vrådal introduserte oss for uttrykket Hubriding. De satser på motorsykkelturister og har laget ulike reiseruter fra hotellet. De ønsker å skape minner for livet. Her er det fokus på service på hotellet, motorsyklister kan komme innom å få seg en gratis kaffe eller få tørket klær. Totalt er det 20 hoteller i Norge, som er en del av de historiske, som er med på hubriding. – Det er viktig å få spredd det gode budskap.

Veronica Blumenthal fra Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet har skrevet doktorgrad om altoppslukende opplevelser. Om immersjon. Det skaper et følelsesengasjement. Når vi har hatt slike opplevelser har vi lyst til å reise tilbake, og vi snakker varmt om det til andre. 

Så hva er det som gjør oss oppslukt? 

  • Tydelig avgrenset – kontrast fra hverdagen. Avgrenset i tid og rom. 
  • Tematisk innpakning – forsterke opplevelsen av å komme inn i et nytt opplevelsesrom. 
  • Fysiske utfordringer – mestring gir en sterk involvering i opplevelsen. 
  • Mentale utfordringer – løse en kode sammen. Krever aktiv involvering.
  • Sosiale kontakt, del av et lag. At vi sammen jobber mot et felles mål. 
  • Bruke egne ressurser – få brukt seg selv. 
  • Minner og nostalgi – spiller inn i opplevelelsen.
  • Fantasi – trekker på noe i det indre.

Bruk flere av disse triggerpunktene for å skape disse opplevelsene. Det er viktig å sette forventningene riktig. 

Trude Arnesen fra Stiftelsen Lillehammer museum snakket om verden rundt oss som er i endring. Omgivelsene er i ekspressfartendring. Vi må endre oss for å følge med. Museet målretter seg mot familie og barn og den kulturinteresserte voksne. I stedet for julemarkedet i fjor ble det Ljos, en lys- og lydopplevelse med et lyssatt Maihaugen. 

Per Arne Villadsen fra Berg-Hansen Reisebureau spurte oss: Hva blir den nye normalen? Vi står foran et paradigmeskifte. Hvordan ser framtidens møteplass ut? Den er tredelt:

  • Heldigital
  • Hybrid
  • Helfysisk

Bærekraftsbegrepet kommer til å bli mye viktigere enn det er i dag. Større krav til alle gjennomføringer, større krav til innhold og regi, gode tekniske produksjoner. Når man møter opp fysisk, må totalopplevelsen være bedre. Større forventninger. Og en større grad av fleksibilitet.

Andreas Solhaug fra Visit Norway i Sverige fortalte oss at det svenske markedet antakelig ikke kommer i gang igjen før sensommer/høst i år. Visit Norway har laget et koronabarometeret i de 7 viktigste markedene. Svenskene forventer at sommeren blir en ny ferie hjemme i Sverige. Koronatrøttheten fører til at man er lei, folk sitter på gjerde og flytter planer fram i tid. Bærekraft – nesten 40% ønsker å besøke destinasjoner som tar bærekraft på alvor. Tendensen til at man reiser mer i eget land. Den effekten kommer til å forsterkes i tiden framover.

Malene Tuv Sandvik fra Danebu Kongsgaard fortalte om utviklingen av hotellet. De har satset på matkasser og take away det siste året. Hyttegjestene påvirkes av ønsket om å gjøre området bedre. Hvordan kunne Danebu bli en forlengelse av hytta? Generell kvalitetsøkning, produserte mye mer selv, fokus på lokale råvarer. Hyttegjestene ble bedt om å komme med kritikk og tilbakemeldinger. Instavennlige bilder. All kommunikasjon var rettet mot hyttegjestene. Hyttegjestene ble til ambassadører. 

Vi gleder oss til den nye normalen i reiselivs-Norge!

Reisevaner før og etter at koronapandemien er over

Det er nylig gjennomført en markedsundersøkelse om forventede reisevaner etter at koronapandemien er over. 

Undersøkelsen viser at koronapandemien vil påvirke våre reisevaner både i Norge og i utlandet. Sannsynligvis vil flere enn før feriere i Norge, også etter at koronapandemien er over. Andelen som mener at det blir like mange eller flere reiser enn før pandemien til Norge er større enn andelen som mener det samme til utlandet. 

Reisevaner før koronapandemien – Ferie og fritidsreiser i Norge eller i utlandet

«Hvor pleier du vanligvis å foreta ferie- og fritidsreiser med kommersiell overnatting?»  

Omtrent en av fire pleier å feriere mest i Norge, mens en av tre pleier å foreta de fleste feriereisene i utlandet. 26 % har svart at de vanligvis feriere like mye i Norge og utlandet, mens 12 % drar sjelden eller aldri drar på ferie- og fritidsreiser med kommersiell overnatting.  

Andelen som har svart at de fleste reisene er i Norge er størst i aldersgruppen 18-39 år med 29 %. Aldersgruppen 60 år og eldre har størst andel som har svart at de fleste reisene er i utlandet med 42%, og har samtidig også størst andel som har svart at de drar sjelden/aldri på ferie- og fritidsreiser med 17 %. 

Reisevaner etter at koronapandemien er over

«Tror du at dine reisevaner med kommersiell overnatting blir endret etter at koronapandemien er over?» 

49 % mener at det blir like mange reiser i Norge som før etter at pandemien er over og 17 % tror det blir flere reiser enn før i Norge. Totalt 65 % tror de vil ha like mange eller flere reiser i Norge etter pandemien.  19 % har svart at de tror det blir færre reiser i Norge.

Kun 3 % tror det blir flere reiser enn før til utlandet etter at koronapandemien er over.  49 % tror det blir færre reiser enn før og 35 % tror det blir like mange reiser som før til utlandet etter at koronapandemien er over.

Grafen nedenfor viser forventede reisevaner i Norge fordelt på alder:

I Norge – «Tror du at dine reisevaner med kommersiell overnatting blir endret etter at koronapandemien er over?» Fordelt på alder.

Andelen som tror de vil ha like mange eller flere reiser i Norge etter pandemien er størst i aldersgruppen 18-39 år med barn i alderen 0-6 år med 77 %, hvorav 52 % tror det blir like mange og 25 % tror det blir flere reiser i Norge.  

I aldersgruppen 40 – 49 år er det 70 % som tror de vil ha like mange eller flere reiser i Norge etter pandemien hvorav 16 % har svart at de mener det blir flere reiser i Norge.  16 % har svart at de mener de vil ha færre reiser i Norge enn før pandemien. 

I aldersgruppen 60 år og eldre er det 58 % som tror de vil ha like mange eller flere reiser i Norge etter pandemien, hvorav 14 % mener de vil ha flere reiser enn før i Norge. 24 % har svart at de mener de vil ha færre reiser i Norge enn før pandemien. 

Grafen nedenfor viser forventede reisevaner til utlandet fordelt på alder:

Til utlandet – «Tror du at dine reisevaner med kommersiell overnatting blir endret etter at koronapandemien er over?» Fordelt på alder. 

Halvparten av de som er 40 år eller eldre tror det blir færre reiser enn før til utlandet etter at koronapandemien er over.  Henholdsvis 31 % i aldersgruppen 60 år og eldre og 35 % i aldersgruppen 40 59 år tror det blir like mange som før.  2 – 4 % tror det blir flere reiser enn før i disse aldersgruppene.  

I aldersgruppen 18-39 år med barn i alderen 0-6 år tror 44 % at det blir færre reiser enn før, 41 % tror det blir like mange reiser som før og 5 % tror det blir flere reiser enn før til utlandet etter at koronapandemien er over.

Undersøkelse viser at koronapandemien vil påvirke våre reisevaner både i Norge og i utlandet, men at andelen som mener at det blir like mange eller flere reiser enn før pandemien til Norge er større enn andelen som mener det samme til utlandet.  De som har svart på undersøkelsen kan nok etterhvert som tiden går endre sine meninger om reisevaner.  

Om undersøkelsen

Undersøkelsen er gjennomført av Norsk Turistutvikling og Norstat på vegne av campingnettverket Nasjonal klynge for campingnæringen. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet har bidratt med midler til prosjektet som denne undersøkelsen er en del av. Resultatene er basert på 615 svar.

5 gode råd til norsk reiselivsnæring

I stedet for det årlige Kickoff Reiseliv som vanligvis arrangeres i Oslo hver høst, valgte Innovasjon Norge forståelig nok å gjøre det digitalt i år. Og selv om det hadde vært hyggelig å møte folk ansikt til ansikt , fungerer konferansen faktisk overraskende godt på en digital plattform. Reise:liv ble gjennomført torsdag 19. november 2020.

Fikk du ikke med deg den 4 timer lange reiselivskonferansen? Da har du mulighet til å se den igjen her, evt også lese vår korte oppsummering under.  

5 gode råd til norsk reiselivsnæring:

1. Stort potensial i skuldersesongene:
Erik W. Jacobsen fra Menon Economics ga oss 2020-tallene som fortalte om en skjev sesongstruktur. Da utlendingene forsvant i hele 2020, forsvant nordmenn også på våren og høsten. Og selv om nordmennene reiste i sommer, var det kun i juli, ikke i resten av sommermånedene. Det betyr at det er et stort potensial for å fylle kapasiteten i lavsesonger, det er fullt mulig å få til. Samtidig må det være en bærekraftig besøksforvaltning, det er viktig at lokalbefolkningen også ønsker at turismen lokalt skal vokse. Hvis ikke innbyggerne ønsker gjestene velkommen, er det vanskelig å få til i praksis.

2. Restart:
Sofie Hvitved og Bugge Holm Hansen fra Copenhagen Future Institute var inne på noe som flere snakket om under konferansen i dag. Å bruke denne rolige perioden med lite turister til å gjennomgå strukturen for egen bedrift, å trykke restart og tenke gjennom hvordan bedriften skal være når pandemien er over. Bærekraft må ligge til grunn, og det vil være enda viktigere enn før å være ærlig med gjesten, ha fokus på sikkerhet og tilrettelegge for sømløse opplevelser. Etter korona tror Sofie og Bugge at bærekraft vil ha tre ulike konsekvenser for reiselivsnæringen: Den vil være drevet av frykt på kort sikt, av nye digitale løsninger på lang sikt og av at bærekraft fortsatt vil utpeke seg som en megatrend som man ikke kan unngå å rette seg etter framover. Og som Bente Bratland Holm fra Innovasjon Norge påpekte; Endring er nesten alltid verdt innsatsen – for alternativet er så mye verre. 

3. Turistene må bruke mer penger: 
Nærings- og fiskeriminister Iselin Nybø snakket om at reiselivet har hatt et tøft år, og at det fortsatt kommer til å bli tøft framover. Likevel er det viktig å tenke på tida etter koronapandemien. En av de utfordringene er at vi må være flinkere til å tenke vekst i verdi. Hvordan kan vi få hver turist til å bruke mer penger gjennom oppholdet? Her må reiselivsnæringen jobbe sammen for å tilby opplevelser som gjør at turisten blir lenger og legger igjen mer penger i lokalsamfunnet.

Det vil komme bedre tider. En vaksine er på vei. Vi vil se at folk vil begynne å reise igjen. Derfor må vi bruke tiden nå til å løse de utfordringene reiselivsbransjen hadde før koronapandemien inntraff.

Iselin Nybø, Nærings- og fiskeriminister

4. Bærekraftig reiseliv: 
Per-Arne Tuftin fra Norsk Reiseliv, Kristin Krohn Devold fra NHO Reiseliv, Astrid Bergmål fra Virke og Bernt Bucher-Johannessen fra Hanen var alle invitert for å kommentere på status for reiselivsstrategien (som skal overleveres Nærings- og fiskeridepartementet 1. mars 2021). De var enige om at fokus i første omgang var at reiselivsbransjen overlevde, og at støtteordningene var livsviktige for å komme seg gjennom krisen. Og som Kristin nevnte, det er to kriser; koronakrisen og klimakrisen. Bærekraft må ligge til grunn i enhver reiselivsbedrift. Bernt var opptatt av at alle tre aspekter av bærekraft må være på plass, ikke bare miljø, men også det sosiale og økonomiske aspektet. Håkon Haugli fra Innovasjon Norge var også opptatt av bærekraft, og av hvordan Norges oppfattes ute. Dersom Norge leder an innenfor bærekraftig reiseliv og vi utnytter den gode plassen vi har her i landet (det er ikke noe problem å overholde meter’n), så kanskje utenlandske turister vil velge nettopp Norge etter pandemien fordi det oppfattes som et trygt land og en grønn destinasjon. Kanskje det kan gjøre det lettere for hver enkelt bedrift å vurdere om de er på rett vei med den nye Utslippskalkulatoren fra Innovasjon Norge?

5. Rause avbestillingsrutiner: 
Margrethe Helgebostad fra Innovasjon Norge snakket om gode tilbakemeldinger fra undersøkelser gjennomført blant turister i sommer og fortalte om deres koronabarometer. Gjestene var svært fornøyde med hvordan norsk reiseliv håndterte smittevern i sommer, så det betyr at bransjen har gjort mye riktig. Det som også kom fram er at folk må kunne bestille og få penger tilbake dersom de velger å avbestille. Det er viktig med rause avbestillingsrutiner for at folk skal tørre å bestille ferie i Norge i dag.

Takk for at dere gir oss drømmene, Visit Norway!

Hvor gode kan vi bli på camping?

Rundt 70 deltakere var tirsdag 3. november samlet på Quality Hotel Tønsberg til årets Camping- og reiselivskonferanse. Med god avstand og inndelt i kohorter, var alt godt tilrettelagt for en trygg konferanse på vegne av Norsk Turistutvikling, NHO Reiseliv og Nasjonal klynge for campingnæringen.

Ordfører i Tønsberg, Anne Rygh Pedersen ønsket oss varmt velkommen til Tønsberg med en nydelig video satt sammen av mobilklipp fra Norges eldste by. Hun var glad for at vi valgte å legge konferansen hit til Tønsberg da det er en krevende tid for hotellbransjen.

Visjonen til Tønsberg er å være en kommune der barn ler. Hvis ikke barna har det bra i kommunen så er det ingen som har det bra. Og ordføreren er selv glad i camping:

– Camping handler om å slippe ned skuldrene helt. Å komme ut på campingen, bade og gå kyststien. 

Anne Rygh Pedersen, ordfører i Tønsberg


Audun Pettersen fra Innovasjon Norge var nestemann ut. Han var møkklei hjemmekontor og var glad for å fysisk se folk igjen. Audun ga oss dystre tall hvis vi ser på reiselivet totalt sett. Nedgang med -58% i forhold til flytrafikk og -30% gjestedøgn. Reiselivet ble rammet først og hardest, og kommer til å få det tøft framover. De som har lokale gjester har klart seg bedre enn de som har et internasjonalt marked. Morgendagens vinnere er et relativt lite sted med sjel, personlig service og en opplevelse med et tydelig budskap – det er lykken.

2 av 3 nordmenn har vært på Norgesferie i sommer. Audun kaller det århundrets største visningstur. Det dekker likevel ikke bortfallet fra utlandet. Og det er regionale forskjeller: Oslofolk og vestlendinger har reist mest i sommer, og Innlandet har reist minst, men det er nok også pga hytter i samme region. 

5 råd til campingnæringen: 

  1. Bruk bransjenormen: Trygg camping fra NHO Reiseliv. Det er kokeboken på å drive en trygg campingplass framover. De ligger milevis foran utenlandske bransjenormer.
  2. Vis at dere tar covid-19 på alvor. Det kan ikke bli nok plakater nå. Kommuniser det tydelig til gjestene, akkurat som Fagernes camping har gjort. Og Montebello camping som sier tydelig hva de forventer av gjestene sine. Hvis dere får smitte på deres plass, vær åpen om det!
  3. Fleksibilitet – viktig i forhold til avbestilling. Lag en bransjestandard på dette nå! Vær tydelig.
  4. 2021 – kommer til å bli et krevende år. Planlegg for nordmenn, og la eventuelle utenlandske gjester bli en bonus.
  5. Flere sesonger? Er det av naturlige årsaker eller av gammel vane? Det er reiselyst i markedet. 

Ole Michael Bjørndal fra NHO Reiseliv sto for konferansens neste innlegg, og han startet med å fortelle om 2020 – annerledesåret. Alt ble snudd på hodet. Hele forretningsmodellen til reiselivet ble rammet. Vi skal jo ikke reise på tvers av grenser i år. Med til sammen 30 000 bedrifter i NHO, er det lett å få politikerne i tale. 

Det var stor optimisme i juli, men så snudde det nå i høst. Skjenkestopp og konferanserestriksjoner. Konferanser kan ha 200 personer uten alkohol, 50 personer med alkohol. Dette gjør konferansemarkedet svært sårbart. 

Nå i koronaperioden har NHO Reiseliv jobbet med permitteringsordningen som nå har blitt utvidet til 52 uker, kompensasjonsordningen og MVA. Innføring av krav for brannsikkerhet og avstandskrav på campingplasser er utsatt. Hadde møte med statssekretær i april, men det blir trolig ikke på plass før neste sesong. 

Etter lunsj var det Ole Petter Nyhaug fra Opinion som sto på programmet. Han skulle snakke om folk flest, om norske gjester, og evt skandinaviske. Ikke nødvendigvis bare de unge og kule, selv om det er snakk om trender. Det er forskjeller i Norge, regionale forskjeller. Og selv om han karakteriserer seg selv som en bygutt og ikke akkurat den største camperen i rommet, har han blitt imponert over utviklingen i bransjen:

– Furustrand – jøss, er det sånn camping har blitt? Da er camping også for meg!

Ole Petter Nyhaug, Opinion

Det har blitt vanskelig å begeistre folk. Folk er litt der:

Her er 4 forventninger vi må levere på:

  1. Forventningen om sømløshet – det er utrolig viktig for folk. Lettvint, alt på et sted, enkelt tilgjengelig. Kundeopplevelsen er den nye merkevaren. Enkleste løsning vinner. Vi må hjelpe folk med å velge. De som kommer til å vinne er de som er gode på det. Vi har ikke dårlig tid, vi har for mange valg. Vi må være tilstede når folk ønsker å finne oss. 
  2. Forventning om balanse. Folk ønsker balanse i livet, mellom jobb og fritid. Balanse i verden, bærekraft. Jeg vil ha tilbake sånn som det var før. Ro fra hverdagen. 71 % ønsker et mindre kommersielt samfunn. 80% i Norge er villig til å endre atferd eller livsstil.
  3. Forventningen om personlighet. Tillit. Trygghet. Norsk. Nord-Norge med nordlysturisme – det unike. Det nære er eksotisk. Bøndene burde komme og selge egne produkter på deres campingplasser. Ta vare på norsk landbruk og norsk kulturlandskap. Folk har fått øynene opp for Norge som ferieland. Vertskapet er avgjørende. Særpreg. Spredning på Instagram. Hvor er det stedet på deres campingplass som er mest instagramvennlig?
  4. Forventning om fellesskap. Det er viktigere å høre til et sted, enn å finne sin egen stil. Vi har mista menneskelig kontakt i koronatiden. Folk, også de unge, vil faktisk komme seg bort fra skjermen.

Deretter var det Kim Skaara fra Skaara Arkitekter som skulle ta oss med på en reise innenfor unike arkitekttegnede bygg i Norge. Arkitektur dreier seg mye om følelser. Kim viste eksempler på mange flotte bygg:

  • The twist Kistefossmuseet – en unik kombinasjon av en bro og en utstillingshall. 
  • Under – restauranten under vann helt på sørkysten av Norge i regi av Snøhetta.
  •  Stegastein – nasjonale turistveger. Folk får lyst til å reise mer. Attraksjoner som folk kommer langveisfra for å se. 

All arkitektur er menneskeskapte opplevelser. 

Kim Skaara, Skaara Arkitekter

Bobiler og hytteaktiviteten går opp, telt og camping går ned. Vi snakker om redebygging. Det kommer noen målgrupper som kanskje stiller andre krav til komfort. Her kommer de arkitektoniske virkemidlene inn. En målgruppe som er mer opptatt av design. Mer kresen når man oppsøker et reisemål. Ta hensyn til dette hvis man skal komme disse behovene i møte. 

Stedets egenart. Vi må analysere stedets egenart, prøve å forsterke det. Man må fange opp potensiale i beliggenheten. Panoramavinduer. Øke dramaturgien i det å bo i toppen av et tre.  

Skaara jobber med Nordens første klimapositive hyttefelt på Lygna. Hyttetun, men integreres i større grad i naturen. Klyngetun i 10-12 enheter. Campingplass i litt utviklet forstand. Et annet prosjekt er det nye begrepet fjellhyllehytter i Lyngør. I massivt tre. Skal fange opp den utrolige utsikten. Det er viktig å gå skånsomt frem, på tå hev. Ubehandlet treverk, det skal skli i ett med naturen. Får den wow-effekten.  Alt må ikke skreddersys. Det er mulig å tenke prefabrikkerte moduler. Gjenbruk. Vi leter etter den perfekte tomten. – Ring en dyktig arkitekt så vil du bli positivt overraska. 

Ellen Larsen fra Visit Vestfold var på kortreist besøk denne dagen.

– Håper dere har sjekka inn og har sagt at dere er her. Det trenger næringen nå. Vi trenger noen som står foran. Vi må vise fram at vi tør.

Ellen Larsen, Visit Vestfold

Sol, sommer og campingliv, det er en sentral del av Vestfolds reiseliv. Campingnæringen er årets vinnere. Visit Vestfold jobber for å få gjestene til å bli lenger. Til å legge igjen mer penger. Ellen fortalte at hun i våres hadde fått spørsmål om hvor man burde telte og henge opp den nyinnkjøpte hengekøya si. Men hun ville ikke at folk skulle gå for villcamping. Vestfold har folk som jobber med dette profesjonelt, som Furustrand, og det er bedre å legge igjen penger der.

For Vestfold er en skjærgårdspark full av opplevelser, en stor opplevelsespark for barnefamilier. Men det er noen utfordringer. Det må være bookbart. Digital synlighet er viktig, du kommer inn i en større helhet.

Marit Kjellesvik er daglig leder i stiftelsen FEE Norway som driver miljøsertifiseringen Green Key. Marit kjenner godt campingbransjen og har vært med å miljøsertifisere flere av bedriftene her i rommet. Det er den eneste internasjonale miljøsertifisering for overnattingssteder i Norge. 25 campingplasser som er sertifisert i Norge i dag, men det er totalt 36 hvis man også tar med de som er i prosess for å bli miljøsertifisert. 

Hvorfor bør man miljøsertifisering bedriften sin? 

  • Redusere egen miljøbelastning – bli bærekraftig! Du får et rammeverk og en oppskrift på hvordan du skal jobbe, verktøy for å komme i gang. 
  • Et kvalitetsstempel – gir konkurransefortrinn
  • 8/10 nordmenn ønsker å leve mer bærekraftig enn de gjør i dag
  • Markedsføring – via Green Key sin nettside, og via Visit Norway sine nettsider med gresstusten
  • Kutte kostnader
  • Synlig anerkjennelse og bekreftelse – bygge omdømme

Alle kan bli bedre på å informere gjestene, kommunikasjon er veldig viktig. Gjør det dere kan! 

Marius Haugaløkken var klar og tydelig i sitt innlegg om bærekraft fra sitt ståsted på Gjendesheim turisthytte. Gjendesheim er opptatt av ren turglede, å skape og fremme varige verdier. De har prøvd å finne en grønn tråd i drifta. Å få folk til å bli lenger når de først har kommet. Lenger opphold er bra for alle. Bra for klima og bra for lommeboka vår. 

Ingen kan redde verden alene, men hvis vi kan så et frø, jobbe sammen så kan vi komme noen vei. 

Marius Haugaløkken, Gjendesheim turisthytte

Og Gjendesheim har gjort mye:
– Flaskepost – kosta 150 kroner for en flaske, fikk 140 tilbake når flaska ble returnert. Helt slutt på flaskevann på Gjendesheim. 
– Mange har glemt igjen jakka si hjemme. Vi begynte å leie ut klær og turutstyr.
– Vanskelig å finne ut av busstabeller, vi skapte et gavekort som vi kalte grønt kort. Hvis du reiste med buss til Gjendesheim fikk du verdikupong på 100 kroner. 
– Solcelleanlegg og el-lading. Henta turister med el-bil på stasjonen. 
– Leier ut elsykler. Skaper flere overnattingsdøgn i nærområdet. 
– Kjennskap og kunnskap om kjøtt. Bilde av gardbrukeren og sauen.
– Ville ikke markedsføre oss for det kinesiske markedet. 

Og det har gitt resultater. Mye mindre matsvinn når vi har fokus på lokal mat og forteller historier. Marius tar gladelig imot færre gjester som blir lenger. Vær personlig – tør å by på deg sjøl!

Siste post på programmet var Vebjørn Hagen fra Norsjø Ferieland. Og både Vebjørn, og medeier Marita, er vokst opp med camping og teltferie med familien på sommeren. De to fant ut at de hadde mye felles, og ville starte noe eget – da kjøpte de Norsjø Ferieland sammen.

Mange var nervøse på forsommeren for hvordan det skulle gå. En stor takk til NHO Reiseliv som kom med den bransjeveileder såpass raskt på bordet. 

Vebjørn Hagen, Norsjø Ferieland

Norsjø Kabelpark har vært veldig populært. De kjører nybegynnerkurs og det har vært populært for å få folk til å teste det ut. Norsjø har mye å selge. Både båtutleie, lekeplass for barna og minigolf. 5 helårsansatte og ca. 60 sesongansatte. Sesongåpent fra 1. mai – 1. oktober. 

De er begge engasjert i lokalmiljøet, både i Visit Bø og i Fruktbygda. – Det er helt avgjørende for vår bedrift at andre lykkes rundt oss. Derfor engasjerer vi oss. Bø Sommarland i nærheten, Lærkekåsa vingård, øl og mikrobryggeri. Bø sommarland fikk trøbbel i sommer da de fikk restriksjoner på antall personer. Men vi andre fikk en kjempebra sommer. Å ha noe å by på er avgjørende. 

Tusen takk til alle deltakere for at dere deltok, til hotellet som passet på alle smittevernregler, til arrangørene og til foredragsholderne. Vi sees neste år!

Og takk til Berg fengsel for lokalmat som var prison made – flatbrød, ramsløksmør og salt og rosesukker – årets gave til foredragsholderne. Nam!

Bærekraft og tilgjengelighet i reiselivet


Snowballkonferansen ble arrangert for 10. gang på Scandic Lillehammer Hotel 2. og 3. mars. Tema var «Smart Tourism» med fokus blant annet på bærekraft og tilgjengelighet.

Stine Lise Hattestad Brattsberg fra Pure Consulting starte tirsdagen med å fortelle at bærekraft er in. Det var ikke like populært å snakke om bærekraft rundt middagsbordet da hun begynte å jobbe med det for 10 år siden, men det har endret seg. Man må bare passe seg for at når noe har vært på moten, så kan det fort gå av moten, og det ønsker vi ikke. Hva kan lille meg gjøre tenker du kanskje? Det vi kan gjøre er å snu det vi tenker oppi hodet vårt. Hva kan vi være stolte av? Vi ønsker å være en del av en løsning, ikke en del av et problem. Vi må bidra til å flytte oss framover og rett og slett våkne opp. Og for all del, har du noen gode eksempler på bærekraftige ideer og løsninger, del det med andre! Det er lov å tjene penger på å drive bærekraftig.

Para Ski VM 2021
Ola Keul jobber mot verdens første VM i skisport for parautøvere som skal arrangeres på Lillehammer og i Hafjell i 2021. Dette er første gang i historien det arrangeres VM i langrenn, skiskyting, alpint og snowboard samtidig.

Ola har flere store mål for VM i 2021:

  • Å bli det beste skisportarrangementet for parautøvere noensinne
  • Å gi noe tilbake til paraidretten
  • Å skape nye helter og forbilder

Utfordringen er å tiltrekke oss det antall publikum utøverne fortjener. Vi må ikke se på det som en utfordring, men en felles mulighet. Målet er å samle 15 000 til dette arrangementet. Send oss dine innspill for hvordan vi sammen kan få til det!

Geir Arne HagelandMålgrupper

Geir Arne Hageland fra Funkibator jobber for for å fremme mestring og inkludering og tilbyr i sitt firma stuttbeinte turer. Det er viktig at informasjonen er tilgjengelig. Søker du etter tilpassede skiopplevelser for personer med en funksjonsnedsettelse på Visit Norway, kommer det ikke opp noe.

Hva er egentlig handikapvennlig? Det blir feil å kalle det en brukergruppe. Målgrupper kan vel så sannsynlig være trillende barnevogner som trillende rullestolbrukere. Og det er ikke snakk om veldedighet, det er business. Hvis du ikke tilrettelegger, så mister du en hel gruppe, de med funksjonsnedsettelse reiser ikke alene. Vi kan alle dra i samme retning. Vi må inkludere. De som har spesielle behov, søker mye i forkant. Her er planprosessen mye viktigere, og nettverket er viktigere – du stoler mer på de som har erfart stedet tidligere.

GjendesheimMarius Haugaløkken er turisthyttevert ved Gjendesheim turisthytte. Her serverer de lokalmat med utsikt og innsikt. Alle måltider serveres med en historie. Vi forteller om maten til alle gjestene. Det sitter lenger inne å kaste maten hvis du har hørt historien om hvordan maten kom hit. Det er viktig å bruke kun norsk kjøtt, og norske grønnsaker når det er mulig å få tak i. Vi serverer ikke oppdrettlaks. Der det er mulig serverer vi økologisk mat. Men lokal norsk mat trumfer økologisk mat som er flydd inn fra andre steder.

I fjor premierte vi alle som reiste kollektivt til Gjendesheim med et gavekort på 100,-. Du må nesten ha en høyere utdanning for å finne ut av hvordan man skal reise kollektivt i Norge. Vi var lei av alle Imsdal-flaskene som ble solgt, så nå selger vi ikke flaskevann lenger. Vi selger i stedet flasker man kan tappe sitt eget vann på. Vi leier ut klær og har solcelleanlegg på taket.

Hvis av de 20 000 som besøker Gjendesheim i løpet av en sommer, hvis 4-5 av dem tenker seg om når de står i fryserdisken og skal handle kjøtt, da har jeg gjort en forskjell. Det er viktig å velge norsk og lokalt.

FlaskepostLokalmat

Blogginnlegget har tatt utgangspunkt i foredragene om bærekraft og tilgjengelighet på dag 2 av Snowballkonferansen