Fritidsboliger i et bærekraftperspektiv


Fritidsboligområder bør utvikles så bærekraftig som mulig, og dette bør være et overordnet mål for kommuner, grunneiere, utbyggere og fritidsboligeiere. Fritidsbolignæringen er en del av reiselivsnæringen, og prinsipper for bærekraftig utvikling i reiselivet bør legges til grunn for utvikling innen fritidsbebyggelse. Dette er påkrevet i dagens situasjon med globale klimaforandringer og for å ta vare på det biologiske mangfoldet som både kloden og vi mennesker er avhengig av.

Bærekraftig fritidsboligutbygging og fritidsboligområder bør vektlegge de tre dimensjonene i planlegging, utbygging og drift:

  • bevaring av miljø, natur og kultur
  • styrking av sosiale verdier
  • økonomisk levedyktighet

Temaet er omfattende, så dette innlegget er konsentrert om den økonomiske og sosiale bærekraften, da bygging og bruk av fritidsboliger bidrar til stor verdiskaping og sysselsetting i mange distrikter.

Verdiskaping fra fritidsboliger – økonomisk bærekraft
For mange områder er fritidsbebyggelse en god bidragsyter til å opprettholde lokale butikker, service og tjenester – til at levende og attraktive lokalsamfunn kan opprettholdes og utvikles, og gir muligheter for at mange kan bo og arbeide i distriktene.

I nylig gjennomførte undersøkelser i Midt-Gudbrandsdalen og på Synnfjell, ser vi at fritidsboligbrukere legger igjen mye penger i lokalområdet til fritidsboligen. Det er også et større potensial for økt verdiskaping med bedre markedstilpasning til dette markedet. I Midt-Gudbrandsdalen blir fritidsboligene brukt gjennomsnittlig 77 døgn i året. Med ca. 8 200 fritidsboliger gir det nær 2,3 millioner gjestedøgn fra fritidsboligene i regionen. 93 % bruker fritidsboligen i påskeferien, 80 % i sommerferien, og 74 % i vinterferie og høstferie. 45 % utvider vanligvis helgeoppholdet med en ekstra ukedag.

Forbruk fra fritidsboligeiere i Midt-Gudbrandsdal
Midt-Gudbrandsdalen omfatter kommunene Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron. Ifølge resultatene fra undersøkelsen genererer 8 200 fritidsboliger i Midt- Gudbrandsdalen et estimert forbruk i Midt-Gudbrandsdalen på ca. 1 mrd. kroner (eks. mva.) i 2019.Dette utgjør 74 % av det totale årsforbruket som fritidsboligeiere har og som er relatert til fritidsboligen og bruk av denne. Kjøp andre steder utgjør et årsforbruk på ca. 360 mill. kroner.

Vi utførte en lignende undersøkelse i samme området i 2012. Anslått totalforbruk fra fritidsboligene i 2012 var på ca. 50 mill. kroner. Forbruket i regionen har dermed doblet seg fra 2012 til 2019.

Som diagrammet viser er store deler av forbruket til håndverkstjenester, graving, vaktmestertjenester mv. som gir verdiskaping lokalt.

Forbruk fra fritidsboligeiere i Synnfjell
Anslått totalforbruk i 2019 fra de
2 600 fritidsboligene var på ca. 296 mill. kroner (eks. mva.). Dette er forbruk i Nordre Land. Forbruk som er relatert til fritidsboligbruk og som er kjøpt andre steder er på ca. 151 mill. kroner.

Som diagrammet viser er store deler av forbruket til håndverkstjenester, graving, vaktmestertjenester mv. som gir verdiskaping lokalt.

 

Næringsutvikling og sysselsetting
Både i byggetiden og i etterkant legges det igjen mange millioner og skapes mange arbeidsplasser hos grunneiere, entrepenører, i byggevarehandel, matvarehandel, inventar – og interiørbutikker mv. Selv om mye av det som kjøpes av varer er produsert andre steder, gir det både arbeidsplasser og verdiskaping lokalt.

Selv om forbruket i fritidsboligområdet er stort, er det mange millioner kroner som brukes i andre områder enn i fritidsboligregionen. Det bør derfor jobbes for å sikre at en større andel av dette beløpet forbrukes innad i fritidsboligkommunene.

Det er viktig at det lokale næringsliv tilpasser seg fritidsboligmarkedet, er beredt til å utøve de tjenester de har behov for, samarbeider om større anbud mv. I de to nylig gjennomførte undersøkelsene er det en stor andel av fritidsboligeierne som har tanker om fornying innen 4 år.

60 % har planer om standardheving de nærmeste år, noe som tilsier planer for standardheving på 4 920 fritidsboliger. Det betyr et stort potensial for lokale håndverkere og lokalt næringsliv. 61 % av de som har planer om standardheving, vil gjennomføre tiltakene innen 2 år, og 24 % innen 4 år.

46 % har planer om fornying og standardheving av fritidsboligen i Synnfjell, som utgjør 414 fritidsboliger. 43 % har planer om fornying innen 4 år. Synnfjell har en større andel nyere fritidsboliger enn Midt-Gudbrandsdalen. 2/3 av fritidsboligene er bygd etter år 2000.

For å få så stor lokal verdiskaping som mulig bør lokal arbeidskraft og lokale leverandører velges så langt det lar seg gjøre. Det bør vektlegges en stabil utbygging over flere år, slik at lokalt næringsliv kan vokse og lokale arbeidsplasser kan økes i en jevn takt over flere år. En storstilt utbygging over kort tid vil ikke kunne absorberes av lokalt næringsliv, og det vil være behov for store entreprenører som kommer inn i korte perioder. I et bærekraftig perspektiv er det heller ikke ønskelig at lokalt næringsliv skal vokse ut fra et høyt nivå over kort tid, for så å nedbemanne. Dette skaper ikke robuste lokalsamfunn. En utbygging som skjer over tid med en jevn utbyggingstakt vil sikre næringslivets forutsigbarhet og trygge arbeidsplasser til lokalbefolkningen.

Fritidsboligkonferansen 2019

Torsdag var 90 personer samlet på Hafjell Hotell i Øyer til den årlige Fritidsboligkonferansen. Lillehammer-regionen vekst, Hytteprodusentene og oss i Norsk Turistutvikling står bak denne nasjonale konferansen. For noen startet allerede konferansen onsdag kveld da det ble invitert til «Meet & Greet» i idylliske omgivelser med fantastisk utsikt fra Hafjelltoppen. 

Ordføreren i Øyer, Brit K. Lundgård ønsket velkommen til årets fritidsboligkonferanse. «Øyer er så mye mer enn Hafjell, men er likevel den store motoren i utviklingen av Øyer,» forteller hun. Sørlia og Gaiastova var starten på utviklingen av fritidsboligene i Øyer.

Tidligere ordførere som var samlet til 25 års jubileet etter OL var enige om 5 ting av betydning av OL:

  • Fellesopplevelsen, stolthet, gleden vi hadde under OL
  • Utbygging infrastruktur
  • Hafjellanlegget – bygd og åpna før OL
  • Medielandsbyene Sørlia og Gaiastova – stod mot provisorier
  • Fakkelmannen – Øyers identitetsmerke

Lundgård avlivet myten om at «Øyer bygge ned fjellet sitt». Med Øyer sitt areal på 640 km2, er statsallmenning 2/3 og 83% av kommunen er dekket av villreinplanen. Det er ingen planer om å starte stor utbygging i dette området. Vi bygger nå i Øyer sør som utgjør 8 % av totalarealet i kommunen. Fritidsboliger bygges i skogbelte, og ikke i høyfjellet. Lundgård påpekte at det er viktig å være obs på at bygdesamfunnet transformeres. Vi er i ei brytningstid – nærmer oss ei ny type innretning i områdene våre.

Pasi Aalto fra NTNU Wood tok over stafettpinnen etter ordføreren og snakket om et digitalt hytteliv med teknologi og muligheter. Det er 4 drivere for personlig digitalisering:

  • Gamification – eksempel: Pokemon Go det beste enkelttiltaket for folkehelsen i verden
  • Skreddersøm – ting skal være individuelt tilpasset
  • Selvrealisering – det å filme det du gjør og poste på Youtube vil få seere, det tjener du sannsynligvis mer på enn å selge det du evt. lager.
  • Sosiale nettverktransaksjonskostnader blir mindre – de er ikke alltid direkte. Samspillet mellom menneskene – samfunn og data. Forretningsmodellen ligger i samspillet. Det endrer folks forventninger til samfunnet og produktene.

Aalto fortalt oss at han brukte 7 timer på å sette opp en smarthytte som totalt kostet 7081 kroner. Det gjorde han ved å kjøpe enkeltelementer fra norske nettbutikker og ved å bruke appen «Home assistant» som er en gratis open source app med lav brukerterskel. Gjennom disse verktøyene koblet han opp alle digitale løsninger han ønsket på hytta – alt fra temperaturstyring, dørlås, belysning osv.

Ting kan skreddersys til ditt individuelle behov og mange løsninger er tilgjengelig allerede.

Fritidsboligene kan være elementer i en digital økonomi – 6 eksempel på fremtidige muligheter:

  • GPS’en i telefonen kan kodes til å vite når du er på vei til hytta og gi deg oppdatering på skiføre, informasjon om arrangementer som skjer på destinasjonen osv.
  • Kolonialbutikken kan varsles om hvor mange som kommer og når og deretter koordinere vaktlister, bestillingslister osv.
  • Ved utleie av hytta kan hytteservicen få vite når folk har reist gjennom varsling fra den digitale dørlåsen.
  • Vekkerklokka på mobilen kan gi deg puddervarselvekking.
  • Paso hadde gjennomført en egen liten forskning og funnet ut at hvilepulsen er 10 slag lavere i minuttet enn hjemme. Hytta er bra for helsa!
  • I fremtiden kan det også kanskje sendes ut varsler om du ikke har kommet hjem fra skitur.

Lokalt samarbeid mellom kommune, service, hytteprodusent om å legge til rette infrastruktur er kjempeviktig. Det kommer også lokalbefolkningen til gode. Oppdal er et godt eksempel – de har etablert Loravan nettverk over hele kommunen.

Neste par ut var Amund Hagen Kristensen fra Fremtiden i våre hender og Kristin Prøven fra Visit Lillehammer. De tok for seg mobilitet for hyttekunder uten bil, hvordan kan det løses?

Grønn mobilitet bør stå øverst i alle planer, med transporttilbud fra sentrum til hytteområdene. Det vil øke attraktiviteten. Utfordringen ligger i «The last mile». Våre gjester kan gjerne ta tog, men da må vi komme helt frem til fritidsboligen i neste ledd.

Det er et mål å få færre til å reise med (egen) bil. I dag er reglene i mange reguleringsplaner minimum tillatt 2 parkeringsplasser per hytte. De ønsker å endre dette til maksimum 2 parkeringsplasser pr. hytte.

Vi må tenke større enn destinasjoner, vi er en region som må samarbeide.

Hvem må spille på lag i utviklingen?

  • Opplandstrafikk
  • Destinasjonene – ulike utfordringer på ulike steder
  • Vy – tenker mobilitet og ønsker å teste
  • Bildelingstjenester – er i kontakt i regionene
  • Elsykkelprosjekter
  • Politikere, kommuner, fylkeskommuner: må tenke på stoppesteder og snusteder for buss i fritidsboligområdene
  • Næringslivet: utbyggere, reiseliv, handel: tilknytta elbilpool og elsykkel

Arealplanene påvirker tilbud og etterspørsel for grønn mobilitet. Det må være plass til minibusser, opplegg for el-sykkelpooler og el-bilpooler. Det gir færre p-plasser. Hva kommer først – bedre tilbud eller færre som kjører, og hvem skal ta ansvar? Hvis alle fortsetter å se på hverandre og vente, vil fremtidens turister dra til andre steder som prioriterer grønn mobilitet. Mobilitet handler om å bevege seg, om frihet til å reise dit man vil, om å velge når og hvordan reisen skal være, og om å gjennomføre reisen.

Runar Granskogen fra Jøra Bygg snakket om å være attraktiv for europeiske kunder – hva må til?

Granskogen nevnte noen fordeler ved vår region for satsing på det europeiske markedet. Ettervirkningen av OL-94 og den kontinuerlige diskusjonen om eventuelt nytt OL, er godt å ha i bagasjen ute i Europa. Vi har store destinasjoner, vintersport, snø, ro, fjell og god plass. Vi har store arrangementer som Birken som gir god profilering. Vi må bli flinkere til å tenke sommer med merkede turstier, skog og fjell, fotturer og sykkel. Bedret infrastruktur vil gjøre det mulig å komme raskt til vår region.

I dag gjøres det ikke aktiv markedsføring av fritidsboliger mot det europeiske markedet, men Jøra Bygg tar imot de som tar kontakt, og legger vekt på å være godt vertskap og gi dem en god opplevelse mens de er her. Fellesnevneren for de som kjøper er at det er personer med god råd som er i alderen 50+ og søker ro og god plass. Tidligere har det vært en del svensker og dansker, men de siste årene har det også kommet kunder fra andre land – bla. Nederland, Tyskland og Lichtenstein. 

Vår egen Kjell O. Solbakken tok for seg tittelen «Hvordan kan kommunene og næringslivet ta en større del av verdiskapingen i en utbygging – og driftsfase?»

Det er en sterkt økende bevissthet og interesse for dette temaet både i kommune og næringsliv. For en bærekraftig utvikling bør verdiene bli igjen der verdier skapes. Distriktene bør ikke bare være råvareleverandører av arealer og natur, men inkluderes som en del av den øvrige reiselivsnæringen og sees i sammenheng med utvikling av andre næringsområder innen bygg- og anlegg, handels- og servicenæringer, landbruk mv.

For kommunene er det viktig å øke antall bosatte. Det må være fokus på å tiltrekke seg nyetablerere, bygge kommunens omdømme og differensiert tilbud av bebyggelse og aktivitetstilbud.

Verdiskaping kan deles inn i tre ulike faser; planlegging, utbygging og drift. Solbakken tar for seg Flå som eksempel. Telemarksforskning sier om Flå:

  • Av Flå sine styrker blir det blant annet framhevet at Flå er en positiv kommune som legger forholdene til rette og hvor det er rask behandlingstid.
  • Det er svært viktig at kommunen kan «hive seg rundt» dersom det oppstår noen muligheter. Her er Flå gode og tilpasningsdyktige.
  • Kommunen er dyktig til å spille på̊ lag med næringsaktørene.
  • Flå ble tidsrommet 2008 til og med 2017 rangert som som nr. 3 i Norge innen nærings- og bostedsattraktivitet.

Videre er det viktig at næringslivet og grunneiere bør ha mer av dette;

  • bærekraftig utvikling med vekt på miljø, sosial og økonomisk bærekraft både for næringsliv og lokalsamfunn
  • markedskunnskap/gjøre jevnlige undersøkelser
  • fokus på innovasjon av ulike former for fritidsboligkonsepter
  • felles utbyggingsprosjekter hvor avtaler fordeler ansvar og økonomi
  • investeringer i framtidas teknologi
  • helhetlig utvikling og samarbeid
  • kunnskaps- og erfaringsdeling
  • kompetanse – «riktige» folk rundt seg og i nettverk
  • lederskap i utviklingsarbeidet

Kommune og næringsliv må samarbeide! De må ha en langsiktig strategi med tydelige målsettinger og prioriteringer. – Må våge å ta valg, være synlige og stå i det, samt å ha et tydelig lederskap mot konkrete mål og resultater. Man må samarbeide på tvers av næringer. Det skal være lystbetont å arbeide sammen.

Per Jæger fra Hytteprodusentene fortsatte etter lunsj med innlegget «Å utvikle en seriøs bransje – Hytteprodusentenes kvalitetsnorm». Boligprodusentenes forening har etablert en egen styringsgruppe med fokus på fritidsboliger. Formålet med Hytteprodusentene er å arbeide for en seriøs, kvalitetsbevisst og lønnsom hyttebransje gjennom å:

  • jobbe for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser
  • formidle faktabasert kunnskap og informasjon om hyttemarkedet
  • etablere god dialog med offentlige myndigheter i stat og kommune
  • være en respektert og troverdig samfunnsaktør
  • ivareta forbrukernes interesser gjennom å bruke standard bransjekontrakter og å stille lovpålagt garanti
  • yte medlemsservice og tilby spisskompetanse til medlemmer
  • være en møteplass for hytteprodusenter for å dele kunnskap og erfaringer
  • være et felles talerør på vegne av hytte- og fritidsboligprodusentene i Norge

De har laget en veileder med TEK-krav for fritidsboliger med boenheter, og tilbyr også gode råd til forbruker som skal kjøpe hytte.

Tor Arnesen fra Østlandsforskning fortalte om fritidsboligutvikling under endrerede klima- og arealbestemmelser. Arnesen viste til at Østlandsforskning har mye forskning tilgjengelig på sin hjemmeside om fritidsboliger.

Det har vært jevn vekst på 3500 nye hytter i fjellområdene årlig siden 2000-tallet. Befolkningsutviklingen i fjellområdene har gått ned. Det har blitt bygget gjennomsnittlig 3,5 fritidsboliger for hver bolig i fjellkommunene etter 90-tallet. Svært mange fjellkommuner har flere fritidsboliger enn boliger.

Norge er annerledes enn resten av Europa med det at vi bygger utenfor etablerte steder i utmarka. 56 % av fritidsboligene er lokalisert i fjellområdet og opptar 0,64 % av det samlede arealet i fjellkommunene utenfor verneområdene. I Norge totalt dekker byer og tettsteder 1,5 % av Norges areal.

Trenden er at antall hyttefelt mellom 2010-2018 er redusert, men at feltene har blitt og blir større. Fritidsboligene legger beslag på 692 km2 totalt. Veksten er primært knyttet til kjente destinasjoner, innenfor en 200-km radius fra Oslo og er i stor grad fortetting av eksisterende områder. Tyngden av fritidsboliger ligger i skogområder (78,3 %).

Fjellområdene vil få 30 færre snødager i perioden 2031-60. Frem til 2030 forventer vi at det kommer 40.000 nye fritidsboliger i eksisterende destinasjoner, avslutter Arnesen.

Klima- og arealtilpasset fritidsboligutvikling var neste post på programmet, her forklart av Harald Haaland fra Myrkdalen og Høgevarde. Haaland viste gjennom praktiske eksempler hvordan Myrkdalen utviklet området på en bærekraftig måte:

– tett utvikling, under tregrensen
– erstattet medgått beiteareal med rydding av nytt areal
– veier er nøye terrengtilpasset for å minimere visuell påvirkning
– resirkuleringsgrad på byggeplassen måles.

Myrkdalen har 35 000 gjestedøgn pr. år i private senger. Det er gjort store investeringer i vei, vann og avløp samt fiber som også kommer lokalbefolkningen til gode.

Myrkdalen motiverer aktivt til utleie av fritidsboligen og 20 % av private fritidsboliger er til utleie i sommersesongen. Nyere prosjekt har en utleieprosent 50% – et høyt tall og tall som stiger. Dette skyldes bl.a. en ny yngre kjøpergruppe, som bruker utleien som grunnlag for å kunne investere i fritidsbolig. Det er satset målrettet mot denne målgruppen.

Ola Idar Løkken fortsatte dagen med å fortelle om Skeikampen Eiendom. 30 grunneiere gikk i 2014 sammen i et felles selskap for markedsføring av ledige tomter, gjennom nett, sosiale medier og hyttemessa. Selskapet har inngått samarbeidsavtaler med utvalgte hytteleverandører. Samarbeidet har ført til økning i salget av hyttetomter.

Grunneierne ønsker å styre selv og ta større del av verdiskapingen og ønsker å bidra til utviklingen og merkevarebyggingen av Skeikampen. Løkken presiserte at det er viktig å tenke mer langsiktig samfunnsutvikling enn bare på profitten og samarbeid må ligge i bunn. Det er lange prosesser, men grunneierne er fremdeles med og har hånda på rattet. Skeikampen Eiendom driver litt for mye på dugnad i dag, og har inngått avtale med Norsk Turistutvikling for å utvikle bedriften videre. Hvem tar ansvaret om grunneieren ikke gjør det?

Thor Flognfeldt avsluttet konferansen med sitt innlegg om lokalt handlingsrom eller sentralstyrt ensretting. Hyttebygging og forvaltning av fjell- og skogsområdet har blitt næring. I vårt område er nå dette den viktigste reiselivsnæringen, forteller Flognfeldt.

Flognfeldt tok oss gjennom den historiske utviklingen og endringen av trafikken i fjellområdene med endringen fra høyfjellshotell til fritidsboliger, sentralisering av møtevirksomhet, nedgang i turbusser og tap av attraksjonskraft. Han gav bl.a. følgende oppfordringer til videre utvikling i området:

  • Butikkene i Lillehammer sentrum bør være søndagsåpne.
  • Sørg for at destinasjonene får forskjellige særpreg.
  • Ta arbeidet som vertskap i fritidsboligområdene alvorlig. Sørg for en produktvaktmester som holder produktet i topp form – ikke bruk mest mulig penger på markedsføring.
  • Vær obs på at fritidsboligstatistikken er feil – leilighetshoteller telles ofte som en enhet.
  • Hvorfor er det ikke matbutikk oppe i Hafjell – skal virkelig alle kjøre 7 km. til butikken?
  • Det er fortsatt store potensialer å ta ut – ha tro på fremtiden

Vi sier takk for en veldig innholdsrik og lærerik konferanse og gleder oss til å følge utviklingen.

Mot et bærekraftig reiseliv på Snowballkonferansen på Lillehammer


Visit Lillehammer inviterte mandag 4. februar til den niende utgaven av Snowballkonferansen. Over 200 deltakere fra norsk reiselivsnæring var samlet på Scandic Lillehammer Hotell, klare for å samle seg bak en bærekraftig utvikling.

Svenske Erika Charbonnel fra Kairos Future startet dagen med å vise oss de siste trendene som påvirker turistene. Det som øker mest er kortere reiser, såkalt Staycation. Vi ønsker å reise sammen, å oppleve noe med venner og familie. Vi etterspør flere aktiviteter utenfor hjemmet og vi blir mer og mer kresne. Det er en økt etterspørsel etter autentiske matopplevelser. Bleisure er den nye måten å jobbe på. Hvis du reiser med jobben, så blir du kanskje en ekstra dag for å stå på ski. Eller kanskje du tar med deg jobben på familieferie? Vi ønsker oss et friksjonsfritt liv. Det handler ikke lenger om penger, derimot er tid og energi de nye valutaene. På ferie betaler vi gladelig for å slippe å stå i kø. Vi opplever valgtrøtthet, det at det er så mange valg i hverdagen gjør at vi rett og slett ikke orker å velge hele tiden. Det er snakk om en «klimatångest». 96% kan tenke seg å endre sin oppførsel for å minske klimapåvirkningen. Erika avslutter med å presisere at «high tech krever high touch», det er det menneskelige møtet som utgjør forskjellen.

Rachel Dodds fra Ryerson University i Toronto snakket om utfordringene ved masseturisme. Hvordan kan vi få folk til å slutte å fly og heller velge tog? Vi vil ikke at alle turister skal komme samtidig. Vi vil heller ikke at alle turister skal komme hit. Vi ønsker ikke å komme til det steget at lokalbefolkningen ikke vil at turistene skal komme. Et gjennomsnittlig 3-stjerners hotell bruker 350 liter vann per gjest per natt, mens et 4-stjerners hotell bruker 800 liter vann. Et 5-stjerners luksushotell bruker hele 1800 liter vann per gjest per natt! Dette må vi gjøre noe med. Det er viktig at vi forlenger sesongene. Vi selger produkter som ikke finnes, det kan se helt annerledes ut på bildet på hjemmesiden enn det ser ut live på reisemålet. Som for eksempel isbreene som smelter. Det er vårt ansvar å fortelle turistene hva de kan og ikke kan gjøre når de er på besøk.

Sigurd Rønningen fra Gull & Gråstein hadde mye på hjertet. Og vi lyttet. Han viste oss urovekkende bilder av klimaendringene, og sa at det kommer til å komme enorme endringer i norsk reiseliv, hvorvidt vi vil det eller ikke. Vi har for få jordkloder til dagens forbruk. 72% av utslippene fra en turist er transporten til og fra reisemålet. Vi kan ikke i Norge kalle oss bærekraftig reisemål når transporten (som oftest fly) til og fra reisemålet, er langt fra bærekraftig. Og vi bør ikke satse på Kina og andre oversjøiske markeder. Vi skal selvfølgelig ønske kineserne velkommen, men vi behøver ikke bruke penger på markedsføring mot dette markedet. Det er så mye å hente i Norge og i nærmarkedene. Vi snakker om kildesortering og at vi skal kutte ut plastsugerør fra hotellene. Det er vel og bra, men det er bare en liten del av det store bildet. – Det hjelper ingenting om vi flyr inn alle gjestene våre som skal hjelpe oss å kildesortere, fortsetter Sigurd. Vi kan ikke håpe at teknologien endrer seg på lang sikt, vi har ikke lang sikt. Du må være med på å redde verden for å i det hele tatt kunne ha et bærekraftig reiseliv. Alle må ta ansvar.

Etter lunsj var det tid for svenske Mikael Genberg, en av Skandinavias beste foredragsholdere i følge programmet til Snowballkonferansen. Og det var fantastisk. Med et utgangspunkt som sier «Hvor vanskelig kan det være?», så ligger verden for dine føtter og mulighetene er uante. Hans drøm er en rød stuga, enten høyt oppe i et tre eller under vann i Västerås, på toppen av Globen eller i verdensrommet. Og han har fått det til. Ikke bry deg så mye om økonomien, konsentrer deg om visjonen. Det er viktig at vi tenker «Hva vil jeg?» Er du en del av problemet eller av løsningen?

Katrine Mosfjeld er ansvarlig for digital markedsføring i Visit Norway, og her handler det om historiefortelling. Om historier som treffer. De ønsker ikke lenger å annonsere og lage tradisjonell reklame, ikke engang jobbe med bilder. Filmen skal ut i verden, fortellinger og historier fanget på film. Vi må få folk til å bry seg. Vi må vinne folk over. Historien må fortelle noe som berører. Vi nordmenn er ikke kjent for kulturen vår og maten vår, ei heller er vi kjent for å være spesielt sosiale og vennlige. At det er dyrt her visste vi fra før. Vi må få fram historier som folk vil høre. Visit Norway jobber nå sammen med regionene om en felles forståelse av muligheter og utfordringer. Hvilke segmenter er viktige for hvilke regioner? Katrine avsluttet med en oppfordring til folk i salen: – Bruk ditt destinasjonsselskap. Vi må jobbe sammen.

Mot slutten av dagen fikk vi muligheten til å møte en forsker og høre på ulike parallellsesjoner om historiefortelling innen spill og VR, samt film og TV. Og det er mye spennende. Se for deg spillet Peer Gynt, Edvard Munch i VR eller Henrik Ibsens Oslo i AR. Eller hva med Tidenes Olympier som skal spilles inn på Lillehammer? Det er umulig å ikke tenke på OL i 94 denne dagen. Og kanskje også på et fremtidig OL? Ordfører i Lillehammer kommune, Espen Granberg Johnsen, avsluttet dagen med å mimre tilbake til OL i 1994, men også til Ungdoms-OL i 2016. Er det mulig å gjøre dette på nytt? Det er i så fall ikke noe mål å overgå det forrige OL, kanskje heller det motsatte. Vi må tenke nøkternt med fokus på gjenbruk. Kanskje vi til og med kunne fått til et klimanøytralt OL og PL i 2030? Det som man sitter igjen med er hvordan vi forvalter et OL i etterkant for fremtidige generasjoner. Det er det viktigste. Kan denne måten å tenke på kalles «the Nor-Way»?

 

En dag dedikert til camping

Tirsdag 6. november var 90 personer samlet på Scandic Hell i Stjørdal for å delta på Nasjonal utviklingskonferanse for camping- og reiselivsnæringen. Bak konferansen sto NHO Reiseliv, Nasjonal klynge for campingnæringen, Stjørdal kommune og oss i Norsk Turistutvikling.


Varaordfører i Stjørdal kommune, Ole Hermod Sandvik, hadde gleden av å ønske oss velkommen til Stjørdal, og til det som er den største byen i det tidligere fylket Nord-Trøndelag. Sandvik snakket om deres visjon om å bli Norges største kurs- og konferansekommune.

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv, tok for seg reiseliv som kommunenes bestevenn. Det er mer enn 175 000 som er ansatt i reiselivsnæringen i Norge i dag, og det er mer enn oppdrett, landbruk og olje til sammen. Det er en likestilt næring med nært 50/50 fordeling mellom kvinner og menn, også i lederstillinger. For mange kommuner er reiseliv den største næringen, men det er det ikke alle som er klar over. Og reiseliv er virkelig en ungdoms- og integreringsnæring. 33% av de som jobber i reiselivsnæringen er under 24 år, og andelen sysselsatte med utenlandsk bakgrunn er 41%. Det er viktig at de som bor i en kommune trives, for at det skal være trivelig å besøke for turistene.

Torkil Bjørnson er daglig leder i NCE Systems Engineering og leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Innovasjon. Han snakket om mulighetene for å effektivisere selve driften av campingplassene. Det er 18 ulike tilsyn enhver campingplass må rapportere inn, og dette mener Torkil må være mulig å forenkle. Han ga noen tips til campingbransjen fra sitt (i hans egne ord) relativt amatørmessige ståsted:
– Tenk kundeverdi, før, under og etter oppholdet.
– Ta vare på egne data.
– Bygg kunnskap om kundenes preferanser.
– Samarbeid i nettverk.

Trine Haug er ordfører i Frosta kommune. Frosta er kjent for sitt gode klima og frodige jord og kalles ofte «Trondheims kjøkkenhage.» Kommunen er rik på historie da Norges eldste lagting, Frostatinget hadde sin opprinnelse her. På Frosta finner du nesten 800 campingvogner med spikertelt fordelt på 7 campingplasser. Ordføreren setter pris på at campingnæringen på Frosta bidrar i så stor grad til økt næringsaktivitet.

Per-Arne Tuftin, direktør i Norsk Reiseliv, tidligere Forum for Norsk Reiseliv, avsluttet den første seansen før lunsj. Han svarte på spørsmålet: «Er det mulig å få til økt verdiskaping og sysselsetting i reiselivet gjennom hele året?» Norge er slett ikke alene om å satse på reiseliv. På årets ITB i Berlin var det over 180 deltakende land, så det er en konkurranseutsatt næring. Samtidig øker antall besøkende til Norge for hvert år, og de mest populære opplevelsesreisende er aktive naturopplevelser, kultur- og matreiser med vekt på økoturisme og bærekraftige reisemål. For å få til turisme gjennom hele året, holder det ikke med de gode historiene. Vi må starte med å utvikle attraktive produkter som er både tilpasset de ulike årstidene og tilgjengelig. Det nytter ikke at bussen kun går om sommeren og at lokalkafeen er vinterstengt når vi prøver å få turistene til å komme i vinterhalvåret.

Johan Söör er administrerende direktør i Nordic Camping & Resort, Sveriges største campingkjede med 26 campingplasser. For Johan handler camping om mennesker og fantastisk natur. Med lojalitetsprogrammet Campers Club, får gjesten opptil 10% av bookingverdien i rabatt ved neste booking. Johan ser på rollen til Nordic Camping & Resort som et supportkontor til campingbedriftene, ikke som et hovedkontor. Det er viktig med et lokalt lederskap sånn at det unike ved hver campingplass blir fremhevet.

Nettverkets egen (vi liker å kalle han det) Gaute Rømo, daglig leder ved Føllingstua Camping, fortalte oss om deres reise til å bli en mer bærekraftig bedrift. Det hele startet i 2011 med et kurs arrangert av Pål Knutsson Medhus (neste foredragsholder) fra Høve Støtt. Dette resulterte i at Føllingstua ble Norges første campingplass som ble sertifisert som Norsk Økoturismebedrift i 2012. De sertifiserte seg også gjennom miljømerket Green Key, som er mer tilpasset campingnæringen, i 2017. Dette fordi de ønsket å gå over til en mer internasjonal kjent ordning da de har gjester fra over 50 ulike nasjoner. Bærekraftig utvikling handler om å «verne om», og man får mer lyst til å verne om noe hvis man er glad i det. – Kunnskap blir drivkraften, avslutter Gaute innlegget sitt med.


Pål Knutsson Medhus er inspirator i Høve Støtt, og vi kan vel skrive under på at han uten tvil er en inspirator. Han hadde ingen problemer med å komme hit for å snakke om både bærekraft og opplevelser. Markedet spør etter bærekraft, og nå må næringa våkne opp! Medhus tok en håndsopprekning på hvor mange bedrifter som var miljøsertifisert av deltakerne i rommet. Da det var kun et mindretall som rakk opp hånda, sa han klart og tydelig «Dere vil jeg besøke!» De andre som ikke har kommet i gang med miljøsertifisering mente han var late, for det er noe alle bør ta tak i og som alle kan klare.

Så var vi kommet til siste post med tre foredragsholdere igjen på programmet. Kurt Jenssen, president i Norsk Bobilforening, tok oss med inn i selskapet og hva de jobber med. Han presiserte at de i Norsk Bobilforening ønsker at bobilene skal parkere ved campingplasser rundt om i Norge, ikke utenfor.

Ragnhild Eggen Viken er gründer i Grønne Folk, og ga oss både krydret og god vegetarmat og et inspirerende innlegg. En av de store klimautfordringene her i verden er matsvinn. Det er en stor andel råvarer med ytre feil (det kan være feil størrelse, form eller ytre skader), som går til dyrefôr eller blir kastet. Da kom ønsket om å gjøre noe med dette. Derfor bruker Grønne Folk nettopp disse grønnsakene som butikkene ikke vil ha, men som smaker like godt, til sine produkter. Grønnsakene hentes opp på Frosta og bearbeides her sånn at det blir minst mulig transport og det etterlater et svært lite klimaavtrykk. Kanskje disse utrolig gode vegetarrettene som kikertcurry og chili con carne kan være noe for gjestene på campingplassene?

Siste mann ut er Ole Martin Dahle. Han er guide og legendarisk «ørnemann» og driver selskapet Norway Nature. Ole Martin arrangerer turer for internasjonale naturfotografer i Flatanger. Han synes det er helt essensielt å hente gjestene når de kommer til Værnes. Selvfølgelig kunne de ha tatt en taxi, men det er det første møtet og den personlige tilstedeværelsen og kommunikasjonen som er viktig. Ole Martin viste oss spektakulære bilder av ørn og måker, og fortalte om naturfotografer fra hele verden som kommer på besøk til lille Flatanger i Trøndelag.

På konferansen ble også Årsrapporten for campingnæringen delt ut. Etter en vellykket konferanse i Stjørdal er Nasjonal klynge for campingnæringen, NHO Reiseliv og Norsk Turistutvikling godt fornøyd med mulighetene som næringen har for økt verdiskaping. Klyngen vil arbeide videre med digitalisering, aktivitetsutvikling og styrking av koblingen til lokal mat og kulturlandskap.

Vi har vært på Miljøfyrtårndag!

Miljøfyrtårndag? tenker du kanskje. Kan man bruke en hel dag på å snakke om miljøfyrtårn? Absolutt! Og det kunne man sikkert snakket om i flere dager, men i denne omgang var det Lillehammer kommune som inviterte miljøfyrtårnbedrifter (bedrifter som er sertifisert med miljømerket Miljøfyrtårn) til Rådhuset onsdag 17. oktober.

Ordfører Espen Granberg Johnsen startet med å ønske velkommen til den første Miljøfyrtårndagen noensinne her på Lillehammer. Han håpet det skulle bli en ny tradisjon. I dag er det rundt 30 bedrifter som er sertifisert gjennom miljøfyrtårn i Lillehammer, deriblant alle skolene i kommunen, bortsett fra nye Nordre Ål som skal stå ferdig i 2019. Ordføreren forteller at dette er den første nasjonale sertifiseringen som holder mål i Europa. Etter rapporten fra FNs klimapanel som ble lagt fram forrige uke der det står at klimagassutslippene må reduseres med 40-50 % innen 2030, er det ingen tvil om at det er fokus på miljø. Ordføreren avsluttet med å si at arbeidet med miljøfyrtårn ikke er slutt når du har fått sertifiseringen, man må se på det som et løp i flere etapper og en kontinuerlig prosess.


Neste programpost er det en ny Espen som står for, Espen Heggedal fra Miljøfyrtårnstiftelsen. Han sier at mange starter i det små med kildesortering, å bytte ut plastkopper og å skru av lyset. Da tenker folk: – nå er vi vel nesten miljøsertifisert? Det er ikke så enkelt, men man er absolutt på riktig spor. Og som dattera til Espen sier: – Det er ikke så vanskelig, for vi kan begynne med oss selv! Og det er et godt råd. For nå er det virkelig alvor. Og matsvinn er et godt sted å starte. For det er jo ingen som synes det er ålreit å kaste mat. Og når svimlende 30% av alt mat som produseres i verden blir kastet, da er det på høy tid å ta i et tak. Vi kan begynne med oss selv som privatperson, som familie og som bedrift.

#5forhvalen er en kampanje der du kan redde verdens hav på farta og plukke med deg 5 søppelting om dagen. For havner det på bakken, havner det i havet. Hvis hver 5. nordmann plukker 5 søppelting om dagen, fjerner vi 35 tonn søppel fra naturen hver eneste dag! Og hvis vi ønsker å være en del av løsningen og ikke problemet, er det bare å komme i gang. Å gjøre noe er bedre enn å gjøre ingenting. Miljø handler egentlig mye om å opptre fornuftig.

Kristin Prøven fra Visit Lillehammer snakket om hvordan de jobber med miljøfyrtårn og bærekraft. Siden Lillehammer startet prosessen med å bli merket som bærekraftig reisemål, har det vært viktig å få lokale bedrifter til å miljøsertifisere seg. For to år siden opprettet de et nettverk med bedrifter fra Lillehammerregionen. Bedriftene har i den perioden deltatt på kurset «Bli en mer bærekraftig bedrift» og flere har satt i gang og gjennomført ulike sertifiseringsprosesser. Det er mye enklere å sertifisere bedriften sin når man er en del av et nettverk, man lærer av hverandre og blir samtidig kjent med andre bedrifter i lokalmiljøet. På www.lillehammer.com kan man krysse av for miljøsertifiserte bedrifter når du søker etter overnatting, aktivitet eller spisesteder.

Det var flere gode innlegg denne Miljøfyrtårndagen. Vi fikk høre av Andre Holen fra de kommunale idrettshallene ved Stampesletta, at ved å nedjustere temperaturen i ishallen med 1,5 grad, så reduserte de kostnaden med 100 000,- på et år. Men det gjelder å finne en balanse. Hvis du reduserer temperaturen på tribunene i ishallen, fører det til at publikum fryser og at det blir mindre koselig å være på kamp. Og skrur du opp temperaturen på isen, fører det til dårligere forhold for spillerne. Kildesortering er vanskelig å få til for hockeypublikummet, her havner alt i samme søppeldunk. En annen bedrift som har utfordringer med kildesortering, er Lillehammer kino. Morten Andre Ørmen og Kine Øiom Bakstad delte sine erfaringer med hva som var blitt gjort på den fronten. Tidligere gikk alt i restavfall bortsett fra papp og flasker, men nå har de tatt flere grep. Ved arrangementer på kinoen som barnebursdager og lignende, har de nå sluttet med engangspartikler. Og gamle filmplakater gis bort til publikum, i stedet for å kastes.

Jørann Ødegård fra Fossekall snakket om miljøfyrtårn som konkurransefortrinn. Et vanlig utsagn når det kommer til miljøspørsmål er «men bedriften vår er så liten, den er jo nærmest usynlig i den store sammenhengen». Dette er ikke tilfelle, det er ingen som er usynlige. I anbudssammenhenger, er det nå i dag ofte et dokumentasjonskrav å være miljøsertifisert. Lars-Arve Kronborg fra Ragnvald Moe fortalte at bedriften ble miljøfyrtårn allerede i 2008. Og det å gå fra å slenge all søpla i en søppelsekk og kaste i containeren, til å nå ha 14 containere i et minisorteringsanlegg på taket, har vært en viktig og nødvendig utvikling.

Espen fra Miljøfyrtårnstiftelsen avsluttet seansen før lunsj med budskapet om at folka må være med. Folk er med på det som er fornuftig som earth hour og strandryddedagen. Det må være en anerkjennelse for det du gjør. Hva med å slutte på jobb en time før en fredag, ta med deg kollegaene på en rydde søppel-aksjon som ender i en fredagspils? En sosial og nyttig aktivitet. 

Elsykling gir nye opplevelser!

Det er et ganske vanlig syn å møte terrengsykler både på fjellveier og på stier rundt om i Norge. Hva skjer nå når elsyklene gjør sitt inntog i Norge? Norsk Turistutvikling spår en økning av elsykler både i reiselivssammenheng og til daglig bruk.

En viktig grunn til den kommende økningen, er at reglene ble endret i 2017, slik at elsykkel nå er lov å bruke i fjell og utmark. Det åpner samtidig opp mulighetene for at enda flere kan komme seg ut i naturen! Den andre grunnen er at salgsstatistikken viser at elsykling er på vei opp. De siste 4 årene har salget økt med nærmere 60% hvert eneste år. Elbilforeningen som fører statistikken, estimerte salget for 2017 til 70.000 sykler.

En solid elsykkel som passer for det relativt bratte terrenget vi har i deler av landet vil i dag ligge i en prisklasse på kr 20.000-30.000. Elsykler for flatere terreng er rimeligere. Vi kan alltids håpe at prisen vil gå litt ned etter som volumet av syklister øker. Flere kommuner i Norge har hatt lignende prøveordninger der de har gitt 20% og inntil 5.000 i støtte per sykkel. Ordningene har vært veldig populære. Syklistenes Landsforening er pådriver for at regjeringen skal innføre en nasjonal støtteordning for elsykler slik de for eksempel har gjort i Sverige, hvor det er innført en ordning som gir innbyggerne 25% og inntil 10.000 i støtte ved kjøp av elsykkel.

Det er stort behov for ladestasjoner for elsykkel og vi håper dette utvikler seg i takt med at antall elsyklister øker. Vi håper det også utarbeides informasjon om hvor disse ladepunktene befinner seg, da de er et viktig grunnlag for utvikling av elsykkelturisme. Det er stort sett mulig å planlegge en elsykkelferie der man lader på overnattingsstedet. Det blir verre om man ligger i telt, da er man avhengig av offentlige ladepunkter, eller ladepunkter på campingplassene.

Det pågår prøveprosjekter der det settes opp elsykler i sykkelparkering med ladestasjoner, som er lett tilgjengelig og enkelt å bruke i flere byer i Norge. Vi mener det er behov for å se nærmere på hvordan tilsvarende kan legges til rette for i distriktene. Tilpasning må til, da vi i fjellområdene pga. høydeforskjellene og avstandene trenger kraftigere sykler og kanskje en annen utforming av sykkelparkering og ladestasjoner enn det som er naturlig i bymiljø.

Foto: Christian Roth Christensen / Visitnorway.com

Ladetiden på en elsykkel varierer med batteriets størrelse. Et fulladet batteri fra 0-100% for et batteri på 400-500 Wh tar ca. 3-4 timer. Som oftest når du er på tur, er ikke batteriet helt utladet når du setter det på lading. Et enkelt batteri på 4-500 Wh har under norske forhold potensial til å hjelpe deg i 30-100 km, avhengig av hvor mye du bruker motoren, total tyngde sykkelen drar og kjøreforholdene (kulde reduserer batteriets kapasitet). For verdiskapingen i reiselivet er det en fordel at ladestasjoner etableres der det er litt å se og gjøre mens man venter.

Med elsykkel velger du nivå for motorassistanse for å bestemme om du vil ha mye hjelp eller om du vil gjøre mesteparten av jobben selv. Med elsykkel blir det lettere å komme seg langt ut i naturen og over kneikene. Det er også lettere å balansere personer med ulikt kondisjonsnivå og evner når flere drar på tur sammen. Med ekstra drahjelp blir det ikke tungt å sykle selv om du med elsykkelen har barn i barnesete/sykkelvogn eller drar på ekstra bagasje. Sist og ikke minst – det er ganske sannsynlig at du har krefter til overs til andre aktiviteter når du kommer frem til dagens reisemål. Nettopp det gjør at vi synes elsykkel passer spesielt bra til sykkelferier.

Om vi skal bli dyktige på elsykkelturisme har vi noe å strekke oss etter. De som profilerer seg som verdens største elsykkeldestinasjon er «Kitzbühel Alps og Kaiser Mountains». Her har de til sammen 275 elsykler og 75 utleiesteder tilgjengelig.

En av de som går foran som et godt eksempel i norsk reiseliv er Hotel Aak i Romsdalen, som tilbyr guidet tur opp og ned Trollstigen med avgang kl. 09.00 hver dag fra hotellet.

På alle områder der elsykkel kan erstatte bruk av bil, vil den enkelte spare penger og samtidig bidra til mindre utslipp i naturen. Elsykkelen har derfor en naturlig plass i utviklingen av et bærekraftig reiseliv.

Vi tror at elsykling vil bidra positivt til nye opplevelser i vårt vakre land.

Framtidens campingnæring: digitalisert og bærekraftig

Deltakerne i den nasjonale klyngen for campingnæringen var samlet på Gardermoen 17. og 18. april. Her var det to store temaer som skulle diskuteres:

  • Hvordan kan camping kan bli den mest bærekraftige delen av norsk reiseliv?
  • Hvilke muligheter har vi for digitalisering av campingnæringen?

Dagens campingnæring har et godt utgangspunkt for å bli bærekraftige bedrifter. Campingplassene er lokalisert tett på naturen og har kort vei til lokale natur- og kulturtilbud. Hovedmarkedet for campingplassene er nærmarkedene i Norden og Nord-Europa, og få av gjestene kommer med fly fra fjerntliggende destinasjoner. Videre har majoriteten av campingplassene lokale eiere, slik at verdiskapingen og omsetningen fra campingplassene legges igjen lokalt.

Campingbedriftene vil bl.a. iverksette miljøvennlige tiltak for å bevare lokal natur og kultur og som også kan bidra til å redusere de globale miljøbelastningene. De vil ta et sosialt ansvar og skape gode opplevelser for sine gjester og ansatte. I tillegg vil bedriftene bidra til lønnsomhet og forsvarlig drift, bevare lokale arbeidsplasser og bidra til en attraktiv destinasjon gjennom samarbeid med andre aktører.

Flere campingplasser har eller er i gang med å miljøsertifisere bedriften, f.eks. med den internasjonale miljøsertifiseringsordningen Green Key. Det gjennomføres også kurs for at bedriften skal få kunnskap om hvordan den kan bli mer bærekraftig, gjennom kurset «Bli en mer bærekraftig bedrift«, som er en del av Innovasjon Norges kursportefølje. Videre arbeides det også med hvordan kulturlandskapet kan gi bedriftenes gjester en større opplevelsesverdi.

Klyngen konkluderte med at næringen kan bli den gode løsningen på et bærekraftig reiseliv i praksis.

På samlingen på Gardermoen 17.-18. april deltok campingbedrifter fra store deler av landet.

Dag 1 av samlingen var det fokus på digitalisering i campingnæringen. Vår campingklynge med 47 bedrifter er så heldig å ha blitt valgt ut i programmet «Omstillingsmotor» der teknologimiljøet på Kongsberg med støtte fra Innovasjon Norge skal se på måter å effektivisere og digitalisere små og mellomstore bedrifter på. Baard Røsvik, Kjersti Engen og Vibeke Røsvik fra Semcon Devotek gjennomførte workshopen. Med oss var også Torkil Bjørnson fra NCE Systems Engineering. Det ble drøftet og gitt eksempler på digitalisering og bruk av teknologi gjennom hele kundereisen.

På dag 2 sto bærekraftig campingnæring på agendaen og vi fikk gode råd på veien dit fra foredragsholderne, Petter Jenssen fra NMBU, Per Rønneberg Hauge fra Fylkesmannen i Buskerud og Gaute Rømo fra Føllingstua Camping.