Reiselivet post-korona på Snowball

Snowball-konferansen er digital i år og 22. april samlet vi oss rundt skjermen for å høre om hvordan reiselivet i Norge kommer til å bli etter korona.

Og det er optimisme å spore. Ove Gjesdal fra Visit Lillehammer og Pål Medhus fra Høve Støtt loset oss trygt gjennom Snowball-dagen med temaer som grønn omstilling, begeistrede ambassadører og et fokus på nærmarkeder.

Agnes Ernadóttir fra Brim Explorer snudde seg i fjor da koronaen kom og måtte satse på det nasjonale markedet. Hennes råd er: – Vær kreativ og ha litt selvtillit. Det norske markedet vil aldri forsvinne. Og nærmarkedene vil vi fortsatt satse på. 

Stefan Hyttfors er futurist, som sier at en ting vi har lært i løpet av det siste året er at vi ikke kan forutse framtiden. Aktører som Google og Tesla gjør det ikke bra fordi de er så gode på å gjette riktig om framtiden, men de har en ekstrem god forståelse for nå-situasjonen. Ting går mye fortere enn før. Vi snakker om holdningsendringer. Og Gretagenerasjonen. Nettbutikken vet hva du kommer til å kjøpe, før du vet at du trenger det selv. Stefan tror at så snart det er mulig, vil vi reise igjen. Reisen blir symbolet for at vi klarte det, at vi kom gjennom koronapandemien. Du som reiselivsbedrift må ha fikset det med digitalisering nå i mellomtiden.

Kristian Jørgensen fra Fjord Tours snakket om et behov for større samarbeid. – Vi må tenke annerledes. Ting blir ikke som de en gang var. Bærekraft blir betydelig viktigere for kundene der ute og for myndighetene, og de som driver med reiseliv. Vi må legge til rette på en helt annen måte enn vi gjorde i 2019. – Vi må gjøre det lettere for kundene å få tak i produktene våre på en mer sømløs måte. Hos Fjord Tours kan du bestille rundreiser ved bruk av offentlig transport. Vi må spørre oss: Hvordan ønsker vi å være en del av det nye reiselivet?

Pål er fornøyd med Kristian sin presentasjon og utbryter: – Nå får jeg mer troa på norsk reiseliv igjen!

Torunn Tronsvang fra Up Norway skreddersyr reiser i Norge og selger disse til individuelle reisende. De er en reisekurator som plukker ut noe som de synes passer inn og legger det til en reise. Men det er fortsatt endel å hente på å bestille turer i landet vårt. Som Torunn selv sier: Å planlegge transport kollektiv i Norge krever en doktorgrad. Norge blir oppfattet som en trygg destinasjon, vi har håndtert korona relativt godt, vi har få folk som er spredd utover i et langstrakt land. Kvalitet og bærekraft. De reisende vil ha en reise med mening. Moderne luksus. En reise som er meningsfull både for de som er på besøk og de som bor. Lengre feriereiser. I Up Norway klimakompenserer de alle reiser. 

Marit Vidnes fra Norrøna Hvitserk forteller om deres mål om å være ledende innenfor opplevelsesturer. Og de har mye å tilby; fra kajakkturer på Lysaker til destinasjon ukjent, en tur hvor du ikke vet hvor du skal. Eller hva med en kombinasjon av 71 grader nord og kompani Lauritzen? Norrøna Hvitserk Challenge med flere lag hvor man blir utfordra på mange oppgaver i løpet av en helg. Naturbasert opplevelse med guide. 

Lars Arne Straand fra Straand Hotel i Vrådal introduserte oss for uttrykket Hubriding. De satser på motorsykkelturister og har laget ulike reiseruter fra hotellet. De ønsker å skape minner for livet. Her er det fokus på service på hotellet, motorsyklister kan komme innom å få seg en gratis kaffe eller få tørket klær. Totalt er det 20 hoteller i Norge, som er en del av de historiske, som er med på hubriding. – Det er viktig å få spredd det gode budskap.

Veronica Blumenthal fra Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet har skrevet doktorgrad om altoppslukende opplevelser. Om immersjon. Det skaper et følelsesengasjement. Når vi har hatt slike opplevelser har vi lyst til å reise tilbake, og vi snakker varmt om det til andre. 

Så hva er det som gjør oss oppslukt? 

• Tydelig avgrenset – kontrast fra hverdagen. Avgrenset i tid og rom. 
• Tematisk innpakning – forsterke opplevelsen av å komme inn i et nytt opplevelsesrom. 
• Fysiske utfordringer – mestring gir en sterk involvering i opplevelsen. 
• Mentale utfordringer – løse en kode sammen. Krever aktiv involvering.
• Sosiale kontakt, del av et lag. At vi sammen jobber mot et felles mål. 
• Bruke egne ressurser – få brukt seg selv. 
• Minner og nostalgi – spiller inn i opplevelelsen.
• Fantasi – trekker på noe i det indre.

Bruk flere av disse triggerpunktene for å skape disse opplevelsene. Det er viktig å sette forventningene riktig. 

Trude Arnesen fra Stiftelsen Lillehammer museum snakket om verden rundt oss som er i endring. Omgivelsene er i ekspressfartendring. Vi må endre oss for å følge med. Museet målretter seg mot familie og barn og den kulturinteresserte voksne. I stedet for julemarkedet i fjor ble det Ljos, en lys- og lydopplevelse med et lyssatt Maihaugen. 

Per Arne Villadsen fra Berg-Hansen Reisebureau spurte oss: Hva blir den nye normalen? Vi står foran et paradigmeskifte. Hvordan ser framtidens møteplass ut? Den er tredelt:

• Heldigital
• Hybrid
• Helfysisk

Bærekraftsbegrepet kommer til å bli mye viktigere enn det er i dag. Større krav til alle gjennomføringer, større krav til innhold og regi, gode tekniske produksjoner. Når man møter opp fysisk, må totalopplevelsen være bedre. Større forventninger. Og en større grad av fleksibilitet.

Andreas Solhaug fra Visit Norway i Sverige fortalte oss at det svenske markedet antakelig ikke kommer i gang igjen før sensommer/høst i år. Visit Norway har laget et koronabarometeret i de 7 viktigste markedene. Svenskene forventer at sommeren blir en ny ferie hjemme i Sverige. Koronatrøttheten fører til at man er lei, folk sitter på gjerde og flytter planer fram i tid. Bærekraft – nesten 40% ønsker å besøke destinasjoner som tar bærekraft på alvor. Tendensen til at man reiser mer i eget land. Den effekten kommer til å forsterkes i tiden framover.

Malene Tuv Sandvik fra Danebu Kongsgaard fortalte om utviklingen av hotellet. De har satset på matkasser og take away det siste året. Hyttegjestene påvirkes av ønsket om å gjøre området bedre. Hvordan kunne Danebu bli en forlengelse av hytta? Generell kvalitetsøkning, produserte mye mer selv, fokus på lokale råvarer. Hyttegjestene ble bedt om å komme med kritikk og tilbakemeldinger. Instavennlige bilder. All kommunikasjon var rettet mot hyttegjestene. Hyttegjestene ble til ambassadører. 

Vi gleder oss til den nye normalen i reiselivs-Norge!

Mot et bærekraftig reiseliv på Snowballkonferansen på Lillehammer

Visit Lillehammer inviterte mandag 4. februar til den niende utgaven av Snowballkonferansen. Over 200 deltakere fra norsk reiselivsnæring var samlet på Scandic Lillehammer Hotell, klare for å samle seg bak en bærekraftig utvikling.

Svenske Erika Charbonnel fra Kairos Future startet dagen med å vise oss de siste trendene som påvirker turistene. Det som øker mest er kortere reiser, såkalt Staycation. Vi ønsker å reise sammen, å oppleve noe med venner og familie. Vi etterspør flere aktiviteter utenfor hjemmet og vi blir mer og mer kresne. Det er en økt etterspørsel etter autentiske matopplevelser. Bleisure er den nye måten å jobbe på. Hvis du reiser med jobben, så blir du kanskje en ekstra dag for å stå på ski. Eller kanskje du tar med deg jobben på familieferie? Vi ønsker oss et friksjonsfritt liv. Det handler ikke lenger om penger, derimot er tid og energi de nye valutaene. På ferie betaler vi gladelig for å slippe å stå i kø. Vi opplever valgtrøtthet, det at det er så mange valg i hverdagen gjør at vi rett og slett ikke orker å velge hele tiden. Det er snakk om en «klimatångest». 96% kan tenke seg å endre sin oppførsel for å minske klimapåvirkningen. Erika avslutter med å presisere at «high tech krever high touch», det er det menneskelige møtet som utgjør forskjellen.

Rachel Dodds fra Ryerson University i Toronto snakket om utfordringene ved masseturisme. Hvordan kan vi få folk til å slutte å fly og heller velge tog? Vi vil ikke at alle turister skal komme samtidig. Vi vil heller ikke at alle turister skal komme hit. Vi ønsker ikke å komme til det steget at lokalbefolkningen ikke vil at turistene skal komme. Et gjennomsnittlig 3-stjerners hotell bruker 350 liter vann per gjest per natt, mens et 4-stjerners hotell bruker 800 liter vann. Et 5-stjerners luksushotell bruker hele 1800 liter vann per gjest per natt! Dette må vi gjøre noe med. Det er viktig at vi forlenger sesongene. Vi selger produkter som ikke finnes, det kan se helt annerledes ut på bildet på hjemmesiden enn det ser ut live på reisemålet. Som for eksempel isbreene som smelter. Det er vårt ansvar å fortelle turistene hva de kan og ikke kan gjøre når de er på besøk.

Sigurd Rønningen fra Gull & Gråstein hadde mye på hjertet. Og vi lyttet. Han viste oss urovekkende bilder av klimaendringene, og sa at det kommer til å komme enorme endringer i norsk reiseliv, hvorvidt vi vil det eller ikke. Vi har for få jordkloder til dagens forbruk. 72% av utslippene fra en turist er transporten til og fra reisemålet. Vi kan ikke i Norge kalle oss bærekraftig reisemål når transporten (som oftest fly) til og fra reisemålet, er langt fra bærekraftig. Og vi bør ikke satse på Kina og andre oversjøiske markeder. Vi skal selvfølgelig ønske kineserne velkommen, men vi behøver ikke bruke penger på markedsføring mot dette markedet. Det er så mye å hente i Norge og i nærmarkedene. Vi snakker om kildesortering og at vi skal kutte ut plastsugerør fra hotellene. Det er vel og bra, men det er bare en liten del av det store bildet. – Det hjelper ingenting om vi flyr inn alle gjestene våre som skal hjelpe oss å kildesortere, fortsetter Sigurd. Vi kan ikke håpe at teknologien endrer seg på lang sikt, vi har ikke lang sikt. Du må være med på å redde verden for å i det hele tatt kunne ha et bærekraftig reiseliv. Alle må ta ansvar.

Etter lunsj var det tid for svenske Mikael Genberg, en av Skandinavias beste foredragsholdere i følge programmet til Snowballkonferansen. Og det var fantastisk. Med et utgangspunkt som sier «Hvor vanskelig kan det være?», så ligger verden for dine føtter og mulighetene er uante. Hans drøm er en rød stuga, enten høyt oppe i et tre eller under vann i Västerås, på toppen av Globen eller i verdensrommet. Og han har fått det til. Ikke bry deg så mye om økonomien, konsentrer deg om visjonen. Det er viktig at vi tenker «Hva vil jeg?» Er du en del av problemet eller av løsningen?

Katrine Mosfjeld er ansvarlig for digital markedsføring i Visit Norway, og her handler det om historiefortelling. Om historier som treffer. De ønsker ikke lenger å annonsere og lage tradisjonell reklame, ikke engang jobbe med bilder. Filmen skal ut i verden, fortellinger og historier fanget på film. Vi må få folk til å bry seg. Vi må vinne folk over. Historien må fortelle noe som berører. Vi nordmenn er ikke kjent for kulturen vår og maten vår, ei heller er vi kjent for å være spesielt sosiale og vennlige. At det er dyrt her visste vi fra før. Vi må få fram historier som folk vil høre. Visit Norway jobber nå sammen med regionene om en felles forståelse av muligheter og utfordringer. Hvilke segmenter er viktige for hvilke regioner? Katrine avsluttet med en oppfordring til folk i salen: – Bruk ditt destinasjonsselskap. Vi må jobbe sammen.

Mot slutten av dagen fikk vi muligheten til å møte en forsker og høre på ulike parallellsesjoner om historiefortelling innen spill og VR, samt film og TV. Og det er mye spennende. Se for deg spillet Peer Gynt, Edvard Munch i VR eller Henrik Ibsens Oslo i AR. Eller hva med Tidenes Olympier som skal spilles inn på Lillehammer? Det er umulig å ikke tenke på OL i 94 denne dagen. Og kanskje også på et fremtidig OL? Ordfører i Lillehammer kommune, Espen Granberg Johnsen, avsluttet dagen med å mimre tilbake til OL i 1994, men også til Ungdoms-OL i 2016. Er det mulig å gjøre dette på nytt? Det er i så fall ikke noe mål å overgå det forrige OL, kanskje heller det motsatte. Vi må tenke nøkternt med fokus på gjenbruk. Kanskje vi til og med kunne fått til et klimanøytralt OL og PL i 2030? Det som man sitter igjen med er hvordan vi forvalter et OL i etterkant for fremtidige generasjoner. Det er det viktigste. Kan denne måten å tenke på kalles «the Nor-Way»?