Mot et bærekraftig reiseliv på Snowballkonferansen på Lillehammer


Visit Lillehammer inviterte mandag 4. februar til den niende utgaven av Snowballkonferansen. Over 200 deltakere fra norsk reiselivsnæring var samlet på Scandic Lillehammer Hotell, klare for å samle seg bak en bærekraftig utvikling.

Svenske Erika Charbonnel fra Kairos Future startet dagen med å vise oss de siste trendene som påvirker turistene. Det som øker mest er kortere reiser, såkalt Staycation. Vi ønsker å reise sammen, å oppleve noe med venner og familie. Vi etterspør flere aktiviteter utenfor hjemmet og vi blir mer og mer kresne. Det er en økt etterspørsel etter autentiske matopplevelser. Bleisure er den nye måten å jobbe på. Hvis du reiser med jobben, så blir du kanskje en ekstra dag for å stå på ski. Eller kanskje du tar med deg jobben på familieferie? Vi ønsker oss et friksjonsfritt liv. Det handler ikke lenger om penger, derimot er tid og energi de nye valutaene. På ferie betaler vi gladelig for å slippe å stå i kø. Vi opplever valgtrøtthet, det at det er så mange valg i hverdagen gjør at vi rett og slett ikke orker å velge hele tiden. Det er snakk om en «klimatångest». 96% kan tenke seg å endre sin oppførsel for å minske klimapåvirkningen. Erika avslutter med å presisere at «high tech krever high touch», det er det menneskelige møtet som utgjør forskjellen.

Rachel Dodds fra Ryerson University i Toronto snakket om utfordringene ved masseturisme. Hvordan kan vi få folk til å slutte å fly og heller velge tog? Vi vil ikke at alle turister skal komme samtidig. Vi vil heller ikke at alle turister skal komme hit. Vi ønsker ikke å komme til det steget at lokalbefolkningen ikke vil at turistene skal komme. Et gjennomsnittlig 3-stjerners hotell bruker 350 liter vann per gjest per natt, mens et 4-stjerners hotell bruker 800 liter vann. Et 5-stjerners luksushotell bruker hele 1800 liter vann per gjest per natt! Dette må vi gjøre noe med. Det er viktig at vi forlenger sesongene. Vi selger produkter som ikke finnes, det kan se helt annerledes ut på bildet på hjemmesiden enn det ser ut live på reisemålet. Som for eksempel isbreene som smelter. Det er vårt ansvar å fortelle turistene hva de kan og ikke kan gjøre når de er på besøk.

Sigurd Rønningen fra Gull & Gråstein hadde mye på hjertet. Og vi lyttet. Han viste oss urovekkende bilder av klimaendringene, og sa at det kommer til å komme enorme endringer i norsk reiseliv, hvorvidt vi vil det eller ikke. Vi har for få jordkloder til dagens forbruk. 72% av utslippene fra en turist er transporten til og fra reisemålet. Vi kan ikke i Norge kalle oss bærekraftig reisemål når transporten (som oftest fly) til og fra reisemålet, er langt fra bærekraftig. Og vi bør ikke satse på Kina og andre oversjøiske markeder. Vi skal selvfølgelig ønske kineserne velkommen, men vi behøver ikke bruke penger på markedsføring mot dette markedet. Det er så mye å hente i Norge og i nærmarkedene. Vi snakker om kildesortering og at vi skal kutte ut plastsugerør fra hotellene. Det er vel og bra, men det er bare en liten del av det store bildet. – Det hjelper ingenting om vi flyr inn alle gjestene våre som skal hjelpe oss å kildesortere, fortsetter Sigurd. Vi kan ikke håpe at teknologien endrer seg på lang sikt, vi har ikke lang sikt. Du må være med på å redde verden for å i det hele tatt kunne ha et bærekraftig reiseliv. Alle må ta ansvar.

Etter lunsj var det tid for svenske Mikael Genberg, en av Skandinavias beste foredragsholdere i følge programmet til Snowballkonferansen. Og det var fantastisk. Med et utgangspunkt som sier «Hvor vanskelig kan det være?», så ligger verden for dine føtter og mulighetene er uante. Hans drøm er en rød stuga, enten høyt oppe i et tre eller under vann i Västerås, på toppen av Globen eller i verdensrommet. Og han har fått det til. Ikke bry deg så mye om økonomien, konsentrer deg om visjonen. Det er viktig at vi tenker «Hva vil jeg?» Er du en del av problemet eller av løsningen?

Katrine Mosfjeld er ansvarlig for digital markedsføring i Visit Norway, og her handler det om historiefortelling. Om historier som treffer. De ønsker ikke lenger å annonsere og lage tradisjonell reklame, ikke engang jobbe med bilder. Filmen skal ut i verden, fortellinger og historier fanget på film. Vi må få folk til å bry seg. Vi må vinne folk over. Historien må fortelle noe som berører. Vi nordmenn er ikke kjent for kulturen vår og maten vår, ei heller er vi kjent for å være spesielt sosiale og vennlige. At det er dyrt her visste vi fra før. Vi må få fram historier som folk vil høre. Visit Norway jobber nå sammen med regionene om en felles forståelse av muligheter og utfordringer. Hvilke segmenter er viktige for hvilke regioner? Katrine avsluttet med en oppfordring til folk i salen: – Bruk ditt destinasjonsselskap. Vi må jobbe sammen.

Mot slutten av dagen fikk vi muligheten til å møte en forsker og høre på ulike parallellsesjoner om historiefortelling innen spill og VR, samt film og TV. Og det er mye spennende. Se for deg spillet Peer Gynt, Edvard Munch i VR eller Henrik Ibsens Oslo i AR. Eller hva med Tidenes Olympier som skal spilles inn på Lillehammer? Det er umulig å ikke tenke på OL i 94 denne dagen. Og kanskje også på et fremtidig OL? Ordfører i Lillehammer kommune, Espen Granberg Johnsen, avsluttet dagen med å mimre tilbake til OL i 1994, men også til Ungdoms-OL i 2016. Er det mulig å gjøre dette på nytt? Det er i så fall ikke noe mål å overgå det forrige OL, kanskje heller det motsatte. Vi må tenke nøkternt med fokus på gjenbruk. Kanskje vi til og med kunne fått til et klimanøytralt OL og PL i 2030? Det som man sitter igjen med er hvordan vi forvalter et OL i etterkant for fremtidige generasjoner. Det er det viktigste. Kan denne måten å tenke på kalles «the Nor-Way»?