Fritidsbolignæringen samlet på Lillehammer

Torsdag 23. mars var 110 deltakere samlet på Fritidsboligkonferansen på Scandic Lillehammer Hotel.

Det har vært nok et spesielt år for fritidsboligbransjen, og det var igjen på tide og samles til den årlige Fritidsboligkonferansen på Lillehammer. Jon Halvor Midtmageli er ordfører i Øyer kommune samtidig som han er rådsleder for interkommunalt politisk råd i Lillehammer-regionen. Han ønsket velkommen til konferansen og for en hyttekommune som Øyer så er hyttene og fritidsinnbyggeren viktig for området. Og selv om hyttemarkedet ikke er så varmt som tidligere, bygges det fortsatt mange hytter og det bygges tettere enn før. Det ligger et enda større potensiale og det at fritidsboligen gir muligheter, er udiskutabelt. Men hvordan de brukes er opp til oss. Det må brukes på en bærekraftig måte.

Kjersti Bjørnstad er statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet og var neste kvinne ut. Hun ser på fritidsbolignæringen som en viktig del av kommune-Norge, og en bransje som kjenner distrikts-Norge veldig godt. Vi blir færre i arbeidsfør alder og antall eldre vil øke. I distriktene spesielt vil vi oppleve at vi ikke klarer å rekruttere arbeidskraft. Vi står midt i det nå. Når skoler stenger, så flytter folk fra distriktene. Reiseliv- og turistnæringen merker det, vi kan ikke lenger hente arbeidskraft fra Europa, de står ovenfor akkurat de samme demografiutfordringene som oss.

I fjor høst kom den en ny veileder fra Kommunal- og distriktsdepartementet om planlegging av fritidsboliger. Veilederen gir konkrete råd til kommuner og utbyggere. Det er ikke viktig hvor mange hytter vi bygger, men hvor vi bygger og hvordan vi bygger. Fokus på fortetting. Hytteveilederen skal være interaktiv og det er viktig å høre på innspill fra lokalbefolkningen.

Åste Kristine Ullring Holtan er arealplanlegger i Hemsedal kommune. Hun var enig med statssekretæren i at vi bør lytte til innbyggerne og deltidsinnbyggerne i kommunen. Hva trenger de og hva ønsker de? Hemsedal er i en særstilling og er faktisk en av få kommuner som opplever en vekst. En utfordring er at det er boligmangel og det er en stor splid mellom landbruk og turisme. Villmarken forsvinner og vi bygger høyere og tettere. I bygdesenteret Trøym i Hemsedal ønsker de å bli en smartbygd. Å sette innbyggerne i sentrum og bli ett bilfritt og bærekraftig sentrum. De har snakket med unge hemsedøler som ikke har noe sted å være på fritiden. Dette gjelder også for de eldre, det er behov for møteplasser. Det er viktig å tilrettelegge for alle, det er en stor kjærlighet for bygda og for elva. Derfor er planen å sy sammen sentrumet og myke det opp med myke trafikanter. Og å bruke elva. Til en aktivitetspromenade uten bil der skisport står i sentrum.

Stine Røsand er administrerende direktør i Saltdalshytta. Hun mener at vi som jobber i fritidsboligbransjen sitter stille i båten. Klimakrisen kommer ikke til å gå over, og jo mer vi setter oss inn i det, jo mer alvorlig ser vi på det. Vi ønsker fortsatt at det skal være flere folk til fjells, men vi må gjøre det på en annen måte. Det er en økende bevissthet rundt klima blant forbrukerne, klima er nå den viktigste saken for norske velgere. Og med nye energikrav for boliger fra EU, er det mange som må oppgradere boligen sin. Dette kommer også til å gjelde fritidsboliger på sikt, så her gjelder det å være føre var. Saltdalshytta har nylig lansert hytta Lillebror, en mindre hytte bygget på pilarer som også kan fungere som en off-grid-hytte.

Veronica Blumenthal er seniorforsker for Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet. Hytteeieren er nå mer tilstede i fritidsboligkommunen enn tidligere. Hytteinnbyggeren har en positiv påvirkning på det sosiale livet i kommunen. Fritidsboligeieren er en uutnyttet ressurs, men hvorfor skjer det ingenting? Utfordringen er at de ikke vet hvor de skal henvende seg. Det er behov for møteplasser der fritidsboligeierne og lokalbefolkningen samles. Man kan legge opp til et co-working fellesskap hvis man ønsker å jobbe mens man er på hytta. For det er nemlig viktig at det skjer litt, fritidsboligeieren vil ha en hytte der det er et levende lokalsamfunn.

Håvard Gangsås er kommunedirektør i Ringebu kommune. Han understreker at gleden over å reise til hytta, den er like stor uansett hvor i landet du har hytte. Vi bor i et land der folk ikke liker å betale skatt. Derfor må vi fortelle kunden hva du får igjen. At man er med på å bidra til lokalsamfunnet. Og vi må lære næringen å være et godt vertskap. Sånn er det å være i en turistkommune. De fleste koser seg når de skal på hytta. Ringebu er en «nå har du gjort deg litt fortjent»-landsby. Du skal kose deg før du drar på hytta og da drar du innom Annis og Hev.

Du må ha dialog med hytteeieren. Er det årsmøte i påsken, så møter du opp. Da kan du ikke dra på påskeferie. Det er viktig å dyrke kompetanse i egen organisasjon. Vi må ikke avfeie ideen før den har kommet inn døra. Vi må ligge i forkant. Sammen med næringslivet. Vi må hjelpe dem der de trenger hjelp og vi må få hjelp der vi behøver det. Det er viktig å snakke sammen, og ikke gå rundt grøten.

Etter lunsj var det Jens Arne Kvello, ordfører i Tydal kommune sin tur. Med ca. 1600 hytter og 756 innbyggere så er hyttebefolkningen en voldsom ressurs for kommunen. Og noen bor på hytta. Det fant de ut i pandemien, da folk ikke hadde noe sted å bo når de ble sendt hjem fra hytta. I Tydal er det et veldig godt forhold mellom hyttefolket og kommunen. Vi er så få så hyttefolket er nødt til å bidra når det er større arrangementer. Det som er viktigst for hyttefolket er fjell og naturlandskap. Deretter kommer vinterbrøytet vei, strøm, vann og kloakk, bredbånd og preparerte skiløyper.

Ståle Navrud er professor ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås. Han snakket om at folk har betalingsvillighet for hytter, men de er også villig til å betale for fri natur. Og det er villmarkspregede områder i Norge. Fritidsboligbygging påvirker villreinen. Hva er det meste hytteeieren er villig til å betale? Betalingsvilligheten for å få lite utbygging er høyere hos lokalbefolkning og hytteeiere. Det er ulønnsomt å redusere utbyggingen i kommunene. En mindre og mer skånsom utbygging er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er gode muligheter for å ha hytteutbygging sammen med villrein, men det handler om å kanalisere ferdselen.

Jan Perry Lund er utvikler bak Grønn Fritid og Grønn Hytteglede. De har fokus på å tjene penger på hyttebygging. Det handler om energi, delingsøkonomi, arkitektur, arealbruk og materialbruk med bruk av miljøvennlige og lokale materialer. Ved Åneggagrenda på Nerskogen i Trøndelag er det laget 8 hytter for framtida, i et naturvennlig fellesskap. Når hyttene skulle selges, så inviterte de interessenter dit. Stedet solgte seg selv. Her er det parkeringsplass på utsiden av området med stier inn til hyttene. Hyttene er bygd på påler. Dette er landets første gjennomførte hytteprosjekt som på kunnskapsbasis har bygd på en bærekraftig måte. En hytteklynge der hyttene er bygd tilpasset terrenget. Og kun med bruk av lokal arbeidskraft.

Etter pausen var det Dag Inge Fjeld, høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania og BTF Innsikt, sin tur. Vi må huske på at det er velstand å eie en hytte. Tenk på alle de som ikke kommer til å arve noen hytter, tenk hvor forbanna de blir. Vindturbinene kommer til å ødelegge mer naturmangfold enn hva fritidsboligene gjør. Det må være fortetning, særlig i tradisjonelle sentrum. Det handler om å ta nedbygging av naturen på alvor.

Det er stor interesse for hytteferie – og de som er interessert i det, er også opptatt av å tilbringe tid med familien. Så det er et samsvar der. Fritidsboliger er der unge og barn får leke fritt.

Einar Odden, forfatter bak boka «Den norske hytta – en biografi» var sistemann ut på Fritidsboligkonferansen, og boka var også gave til foredragholderne, både på konferansen og på kveldstreffet som ble arrangert på Kanten Kro på toppen av Lillehammer, kvelden før. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide mener at vi har syndet. At vi har bygd for mange veier og bygd for mange hytter. Men er det riktig? Er det en synd å bygge hytter? Hyttebransjen er så fragmentert og ingen tør å ta til motmæle. Og det å bygge bærekraftig høres fint og flott ut, men i realiteten kommer du ikke til å vite om hytta di er bærekraftig før om mange år.

Naturen er vårt største apotek. Tenk om vi blir friske av å dra på hytta?

Arrangørene bak årets Fritidsboligkonferanse er Lillehammer-regionen Vekst, Innlandet Fylkeskommune, Sparebank 1 Gudbrandsdal, Boligprodusentene, Skåppå og oss i Norsk Turistutvikling. André Winje Arntzen fra Sparebank 1 Gudbrandsdal var dagens konferansier.

Takk til alle som deltok på årets konferanse. Vi sees til neste år!

Foto: Ida Myklebust Sundar, Lillehammer-regionen Vekst.