Bærekraft og tilgjengelighet i reiselivet


Snowballkonferansen ble arrangert for 10. gang på Scandic Lillehammer Hotel 2. og 3. mars. Tema var «Smart Tourism» med fokus blant annet på bærekraft og tilgjengelighet.

Stine Lise Hattestad Brattsberg fra Pure Consulting starte tirsdagen med å fortelle at bærekraft er in. Det var ikke like populært å snakke om bærekraft rundt middagsbordet da hun begynte å jobbe med det for 10 år siden, men det har endret seg. Man må bare passe seg for at når noe har vært på moten, så kan det fort gå av moten, og det ønsker vi ikke. Hva kan lille meg gjøre tenker du kanskje? Det vi kan gjøre er å snu det vi tenker oppi hodet vårt. Hva kan vi være stolte av? Vi ønsker å være en del av en løsning, ikke en del av et problem. Vi må bidra til å flytte oss framover og rett og slett våkne opp. Og for all del, har du noen gode eksempler på bærekraftige ideer og løsninger, del det med andre! Det er lov å tjene penger på å drive bærekraftig.

Para Ski VM 2021
Ola Keul jobber mot verdens første VM i skisport for parautøvere som skal arrangeres på Lillehammer og i Hafjell i 2021. Dette er første gang i historien det arrangeres VM i langrenn, skiskyting, alpint og snowboard samtidig.

Ola har flere store mål for VM i 2021:

  • Å bli det beste skisportarrangementet for parautøvere noensinne
  • Å gi noe tilbake til paraidretten
  • Å skape nye helter og forbilder

Utfordringen er å tiltrekke oss det antall publikum utøverne fortjener. Vi må ikke se på det som en utfordring, men en felles mulighet. Målet er å samle 15 000 til dette arrangementet. Send oss dine innspill for hvordan vi sammen kan få til det!

Geir Arne HagelandMålgrupper

Geir Arne Hageland fra Funkibator jobber for for å fremme mestring og inkludering og tilbyr i sitt firma stuttbeinte turer. Det er viktig at informasjonen er tilgjengelig. Søker du etter tilpassede skiopplevelser for personer med en funksjonsnedsettelse på Visit Norway, kommer det ikke opp noe.

Hva er egentlig handikapvennlig? Det blir feil å kalle det en brukergruppe. Målgrupper kan vel så sannsynlig være trillende barnevogner som trillende rullestolbrukere. Og det er ikke snakk om veldedighet, det er business. Hvis du ikke tilrettelegger, så mister du en hel gruppe, de med funksjonsnedsettelse reiser ikke alene. Vi kan alle dra i samme retning. Vi må inkludere. De som har spesielle behov, søker mye i forkant. Her er planprosessen mye viktigere, og nettverket er viktigere – du stoler mer på de som har erfart stedet tidligere.

GjendesheimMarius Haugaløkken er turisthyttevert ved Gjendesheim turisthytte. Her serverer de lokalmat med utsikt og innsikt. Alle måltider serveres med en historie. Vi forteller om maten til alle gjestene. Det sitter lenger inne å kaste maten hvis du har hørt historien om hvordan maten kom hit. Det er viktig å bruke kun norsk kjøtt, og norske grønnsaker når det er mulig å få tak i. Vi serverer ikke oppdrettlaks. Der det er mulig serverer vi økologisk mat. Men lokal norsk mat trumfer økologisk mat som er flydd inn fra andre steder.

I fjor premierte vi alle som reiste kollektivt til Gjendesheim med et gavekort på 100,-. Du må nesten ha en høyere utdanning for å finne ut av hvordan man skal reise kollektivt i Norge. Vi var lei av alle Imsdal-flaskene som ble solgt, så nå selger vi ikke flaskevann lenger. Vi selger i stedet flasker man kan tappe sitt eget vann på. Vi leier ut klær og har solcelleanlegg på taket.

Hvis av de 20 000 som besøker Gjendesheim i løpet av en sommer, hvis 4-5 av dem tenker seg om når de står i fryserdisken og skal handle kjøtt, da har jeg gjort en forskjell. Det er viktig å velge norsk og lokalt.

FlaskepostLokalmat

Blogginnlegget har tatt utgangspunkt i foredragene om bærekraft og tilgjengelighet på dag 2 av Snowballkonferansen

 

 

 

Bærekraft i sentrum på Camping- og reiselivskonferansen i Molde

Campingkonferansen
Norsk Turistutvikling arrangerte sammen med NHO Reiseliv og Nasjonal klynge for campingnæringen tirsdag 5. november Camping- og reiselivskonferansen på Scandic Alexandra i Molde. Bærekraft, villcamping og gode gjesteopplevelser sto på programmet.

93 personer var samlet til årets Campingkonferanse, som er den 6. i rekken. Det er første gang konferansen arrangeres på Vestlandet. Ordfører Torgeir Dahl startet med å si at Molde elsker å ha besøk, så vi følte oss velkomne. Byen har endret seg mye opp gjennom årene, men beliggenheten med fjord og fjell forblir den samme. Molde jobber med å utvikle bysentrum og sjøfronten og blir snart en større kommune når de eksisterende kommunene Misund, Molde og Nesset blir til en. Nye Molde vil få utrolige naturkvaliteter fra kyst til høyfjell med flotte kulturarrangement som Litteraturfestivalen og Moldejazz.

Kristin Krohn DevoldKristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv startet det faglige programmet for dagen og tok for seg temaet Vi og verden. Ingen næring i dag vil få til vekst og utvikling, uten at vi tar fatt i samfunnsproblemene vi står ovenfor i dag. Det er store og alvorlige utfordringer i dagens samfunn, som:

  • Urbanisering – byer som mangler frisk luft og vann.
  • Eldrebølge – vi trenger at næringen inkluderer godt voksne folk.
  • Migrasjonspress – vi trenger næringer som tar imot migranter.
  • Plast i havet er et kjempeproblem som må tas tak i for at arter ikke skal forsvinne.
  • Byutvikling for de som bor der og de som besøker. Folk flytter dit de vil bo, så må arbeidsplassene flytte etter.
  • Klimautslipp – vi har et bærekraftsproblem, i transportleddet. Vi har som mål å utvikle transportleddet så tett opptil nullutslipp som mulig.

Vi må være inkluderende. I hotellnæringen er fordelingen mellom sjefene 50/50 kvinner og menn. I vår bransje er det lett for ungdom å få seg jobb. La oss være de første som sloss om de på 55+. Vi vil ha en bransje der jobbene skal vare livet ut.

Vi må ha et sunnere kosthold. Hva trenger vi for å bevege oss mer? Natur er etterspurt. Hva er vel bedre enn camping og reiselivsbedrift? Vi har verdens største treningsstudio utenfor døra. Ingen har bedre forutsetning for det enn oss.

Kristin avsluttet med ferske statistikktall som viser at Møre og Romsdal er det største campingfylket.

Erika CharbonnelErika Charbonnel er direktør for reiseliv i Kairos Future, og var på plass i Molde for å snakke om Trender som påvirker camping- og reiselivsnæringen i framtiden. – Utsikten her fra hotellet gjør meg målløs, så det er fint dere stenger for gardinene, startet Erika. For å gå gjennom trender, ser man først på hva som finnes i dag, og som kommer til å få store konsekvenser for framtiden. – Hva skal dere gjøre med disse trendene? Verden forandrer seg, da må vi som bedrift også endre oss. Det blir enten vinn eller forsvinn, – man må kunne tilpasse seg.

Klimaforandringer påvirker tilgangen til naturen. De eldre tenker på terror, mens det er de yngre som er bekymret for klima. Man må tenke bærekraft. Hvis ikke blir man ikke booket. Vi må også ta stilling til turistskatt. Dette har de innført på New Zealand. Skattene kommer ikke inn for å markedsføre stedet, men for å bidra til bærekraftig utvikling.
Trender i reiselivsnæringen:

  • Økning i internasjonale reisende, Kina og India øker.
  • De eldre har vært vant til å lese hele sitt liv, de er friske lenger og reiser mer.
  • Tog og buss har økt, i tillegg tar man bilen oftere. Man reiser oftere i langhelger, til kortere markeder.
  • Vi stiller høyere krav. Vi ønsker oss et nullfriksjonsliv
  • Vi har høyere og høyere forventninger, mindre toleranse for feil.
  • Vi har minst tid – tid og energi er de nye valutaene.
  • Stimulere til samhandling med andre, folk vil oppleve sammen med kjæreste, familie og venner.
  • Det ekte og genuine øker, lokal mat, spise hjemme hos andre, møte folk
  • Individtilpasset opplevelser. Koselig er viktig!
  • Vi trenger hvile fra krav og alt man må gjøre. 57% i Sverige vil gjøre ingenting på ferie.
  • Være ute i naturen. Vi lengter etter ensomheten. Kjenne mosen under føttene, plukke blåbær og smake på den.
  • Digitalisering med naturopplevelser i VR. At turistene i framtiden kanskje har vært hos dere virtuelt i forkant.

I Skottland skriver leger ut resept på å være ute i naturen. Hjernen har behov for å hvile når vi er på ferie.

Audun PettersenAudun Pettersen er leder for bærekraftig reiseliv og mat i Innovasjon Norge, og han hadde fått i oppdrag å svare på spørsmålet Er vi klare til å ta imot turister gjennom hele året? Det vil bli flere mennesker som får bedre økonomi som kommer til å reise mer. Det vil bli 8,6 millioner internasjonale ankomster i 2028, mens vi i dag ligger på 6,2 millioner.

Det er mange avisoverskrifter og snakk om masseturisme og «overtourism.» Det er ingen som vil ha masseturisme, alle vil ha kvalitetsturisme. Størstedelen av veksten til Norge kommer i mai til august. Utlandsmarkedet vokser med 2,9%. Nordmenn er fryktelig glad i å reise ut av landet. Hvis alle reiste så mye som oss, ville kloden koke mye raskere. Vi bør tenke oss om, – må man ta den ekstra turen til London?

Hvem er så denne campingturisten? Det er en urovekkende trend at antall nordmenn går ned. Det utenlandske markedet derimot øker med 3%. Flere etablerer campingbedrifter, det har økt til 784 bedrifter i Norge i år. Campingturisten blir her lenger enn andre turister. De vil ha det gøy, tilbringe tid med andre, slappe av og nyte naturen. Campinggjestene reiser over hele landet og bidrar til verdiskaping lokalt.

5 grep for å øke inntjening:

  1. Vi må ta bærekraft på alvor. Det er en forpliktelse og et fortrinn. Vi har noen utfordringer på enkelte plasser på enkelte dager i året i forhold til tilrettelegging. Vi må sette miljø først, deretter de sosiale og økonomiske faktorene. Et miljøaspekt i forhold til hvordan vi reiser på ferie. Det minste du kan gjøre er å miljøsertifisere deg.
  2. Stopp PAX-syken, det er ikke antall personer som er viktig, men antall penger de legger igjen. Ha fokus på verdiskaping og sysselsetting.
  3. Vi må kommersialisere naturopplevelser og aktiviteter i naturen. Jobbe for sesongforlengelse. Skreddersøm og fleksibilitet. Markedet er der, vi må skape gåsehudopplevelser.
  4. Bedre samarbeid mellom aktørene. Jobbe langsiktig, systematisk og involverende.
  5. Bedre markedsføring og informasjon. Visit Britain, annonserer ikke for London, det selger seg selv. Annonserer andre deler av landet som har plass til turister.

Fagernes Camping Kaja Funder Idstad og Bente Lexberg snakket om sin Arbeidshverdag og visjoner på Fagernes Camping. De syntes det var stas å bli invitert til å holde innlegg. Fagernes camping er en familiebedrift, der gutta er eiere og jentene er ansvarlige for den daglige driften. Det er mer en livsstil enn en jobb.

På Fagernes har de hatt mange oppussingsprosjekter. Campingen har en fantastisk beliggenhet og bedriften har fått flere utmerkelser, Folkets favorittcamping. I år har de blitt miljøsertifisert gjennom Green Key. Rakfiskfestivalen den første helga i november trakk 25 000 besøkende til Fagernes og det var stappfullt på campingen.

Siden Kaja tok over campingen, har de så og si doblet omsetningen på 12 år. Det har vært en kontinuerlig omstillingsprosess. Vi må ha et bevisst forhold, de sesongansatte må vite at de er like viktige som senga vi selger og rømmegrøten vi serverer.

Vi må tørre å sette oss mål og ta litt plass. Vi vil at de skal komme til oss, ikke fordi det var fullt hos naboen. Vi kan love gjestene våre at de er tett på naturen og at de får god service. Det er masse muligheter rundt oss, hvis gjestene vil. Vi finner vår måte å gjøre det på, det er ingen fasit å drive camping på. Ekte og personlig, vi synes det er viktig å stå i resepsjonen sammen med gjesten. – Velkommen til landets hyggeligste camping.

Sven Flo Sven Flo har vært ordfører i Stryn kommune i 8 år og fikk en utfordring av oss med tanke på tema for innlegg: Hvordan skal vi klare å løse utfordringene med villcamping? Stryn har lange tradisjoner for å være vertskap for reiseliv med mange fjorder og fjell. Kommunen har en desentralisert struktur, og har gått litt motstrøms i forhold til sentrumsområder. Attraksjonene ligger i periferien, i bygdene og i dalførene. Det finnes 18 campingplasser i Stryn, og 8 hoteller av ulik størrelse.

Vi må være bevisste på hvilke type turister vi skal ha inn i vårt område. Cruisetrafikken fører ikke bare til luftforurensning, men også til «people pollution»; mengden turister som går i land i vårt område. Det er naturen vi selger, fjord og fjell og vakker natur. Sommerski i Stryn og vakre seterområder som Breng. Kommunene er altfor defensive og for lite risikovennlige for å skape og utvikle nye turistattraksjoner, som gondolbanen i Loen.

I 2018 var det en ny trend. En massiv teltkultur i området Breng, opptil 40 telt i døgnet. Ikke tilgang på toaletter eller avfallsmuligheter, det var et enormt trykk. Vi visste at det var problem, i forhold til hva som hadde skjedd i Lofoten. Det skapte motreaksjoner fra innbyggerne og mye medieoppslag. Det ble negativ markedsføring for kommunen. Vi må passe på trafikken og veksten sånn at den ikke kommer så langt at innbyggerne vender seg mot turistene og de som driver næring. Vi ønsker turistene inn og vi vil være et godt vertskap. Dette er en vekstnæring for vår kommune. Vi er nødt for å ta tak i dette. Vi måtte ta tak i det umiddelbart. Det er ikke alle som bryr seg om informasjon og skilting. Unge, norske par, gjerne med små barn, har god greie på friluftsloven. Det er fritt å campe i utmark, men man kommer fort i konflikt mellom innmark og utmark. Kommunen må være med å bidra. Vi satt opp mobile toalettløsninger for å løse problemet på kort sikt, og satt opp flere søppelcontainere rundt omkring. Dette hjalp. Vi lagde en skiltplan og gjennomførte lokale restriksjoner på Breng: forbud mot parkering, telting, bål, bruk av badeplass osv. Dette startet dessverre en kampanje mot Stryn kommune der det ble oppfordret til å reise til Stryn og til Breng og campe der, å bryte forskriftene. Sosiale medier er et liv som lever av seg selv, vi har ikke kontroll. Vi har lagt en plan for tiltak. Kommunen skal være en pådriver og en samarbeidspartner. Økt trafikk er det samme som å bedre infrastrukturen.

Sigurd RønningenSigurd Rønningen produserer tekst og innhold for reiselivskunder i sitt firma Gull & Gråstein og skulle svare på spørsmålet Fossilt reiseliv og #grøntskifte: Kan camping bli bærekraftig? Sigurd startet med å legge fram dramatiske bilder på en verden i endring. Breene kommer til å smelte bort i løpet av 30-40 år. Det som nå er hvitt kommer til å bli vått og villere. Vi må være opptatt av at klimautslippene skal ned, og at verdiskapingen skal opp. Reiselivet vokser så raskt at hvis det fortsetter å vokse, kommer vi ikke til å nå klimamålene. Det er viktig at alle tre hensyn blir ivaretatt innenfor bærekraftig reiseliv. Det kan ikke være enten sosiale, økonomiske eller miljømessige hensyn, alle tre må være på plass.

– Jeg opplever at norsk reiseliv er under forbedring, men likevel flyr vi mer enn før. Vi snakker ofte om bærekraft i forhold til reisemålet, men ikke i forhold til transporten til destinasjonen. Vi ønsker ikke å avvikle reiselivet, men hvordan type reiseliv skal vi leve av framover? Vi må begynne å reise saktere. Man opplever mer ved å reise saktere, der reisen er en del av ferien. En form for reiseliv 2.0 med soft travel i sentrum, et snillere reiseliv der man kan oppleve mer. Vi må heller måle verdiskaping, ikke antall hoder. Cruiseturistene er blant de turistene som legger igjen minst i lokalmiljøet. En turist er ikke en turist, det kommer an på hvor langt vedkommende har reist for å komme hit og hvor mye penger som legges igjen.

Camping består av 85% fra Norge og Nord-Europa. De har lavt forbruk og blir her lenger. Glamping er camping med noe ekstra. Eksempel fra Vågå og Besseggen, her er campingplassene skalerbare. De oppretter ladeplasser, og det er det. Investeringskostnaden er forholdsvis lav. Den lokale verdiskapingen her er like stor som for hotell. Et hotell er avhengig av å ha gjester hele året. Campingplasser kan lettere tilpasse seg. Det er lettere å jobbe med harrystempelet enn med flyskammen. Vi kan ta tak i det. Det er mye spennende innovasjon som skjer i campingnæringen, som Arctic dome. Campingnæringen er allerede mer bærekraftig enn andre deler av reiselivsnæringen, og camping har absolutt potensiale til å bli enda mer bærekraftig.

Nå skal vi aktiviseres i ferien. Det er viktig å samarbeide med hverandre for å gi gjesten et bedre tilbud. Turister i våre dager og framover ønsker lokal mat. Det har dere mulighet til å gjøre noe med. Bygg gjerne bygninger for sakte reiseliv for campingturister. Turistbølgen kommer uansett. Vi har mye å vinne på å tiltrekke oss de klimavennlige gjestene. Og hva med de eldre i markedet? Eldrebølgen kommer, jeg er forundra over at vi ikke kaster oss over seniormarkedet, avslutter Sigurd.

KjørnesEli Helga Grimsen og Terje Kjørnes eier og driver Kjørnes Camping utenfor Sogndal. Hvordan skape de gode gjesteopplevelsene slik at oppholdstiden øker? – Jeg liker å prate med folk og jeg liker produktet jeg selger. Det er viktig, forteller Eli Helga. Vi ligger innerst i Sognefjorden, og det har vært en stor utvikling. Vi startet med bare skog, så det første vi gjorde var å hogge ned trær.

Vi satser kun på overnatting, mat kan de handle i sentrum. Vi ønsker ikke å konkurrere med dem. Vi planlegger utbygging av naust, og 6 høystandardhytter. 42 000 gjestedøgn i året, og det øker stadig. Det er mulig å reservere plass hos oss for bobiler. Kjørnes Camping har blitt Green Key sertifisert i år, og de skal starte med elsykkelutleie fra neste sommer. Vi har mange attraksjoner rundt oss med bil, mange aktiviteter innenfor en times radius.

De som kommer til oss er ute etter en aktiv ferie. Vi bygger etter ny nordisk standard da vi bygde nytt sanitærbygg. Asfalterte bobilplasser hjalp veldig i forhold til at ikke bobilene satt seg fast lenger. Det skal være ryddig og reint. Vi ønsker å skape et godt inntrykk når gjestene kommer. Vertskapsrollen er noe av det viktigste vi driver med.

Didrick OseDidrick Ose eier og driver DID Adventure og skulle avslutte dagen med innlegget Hvordan kan opplevelser utløse et større markedspotensial? Firmaet organiserer turer og alt det gjestene trenger på tur. Hva er adventure? Det må inneholde en fysisk aktivitet, vi må være ute i naturen, og det må inneholde kultur.

Hva er reason to go? Kunden har forskjellig motiv for å besøke destinasjonen.
Vi må ta hensyn til:

  • Destinasjonsutvikling, – vi må selge de bæra vi har. Hvem ønsker vi å ha på besøk?
  • Kommunikasjon, – Rauma har vært flinke. Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Molde skal satse på kultur, soft adventure og fiske.
  • Samarbeid er nøkkelen til verdiskaping og image.

Vi trenger en konkret plan for samarbeid. Det er viktig med et spisset budskap. Vi må segmentere i perioder. Det er ikke de samme gjestene som kommer i oktober som i juni. Det er merkevaren fjord/jazzfestivalen, etc. som er reason to go.

I tillegg til de 11 foredragsholderne, hadde konferansedeltakerne mulighet til å bli kjent med 7 ulike utstillere som var tilstede på Scandic Alexandra.
Vi takker alle som deltok på konferansen for at de kom, og håper vi sees om 1 år!

Bærekraft og samarbeid for reiselivsnæringen i Norge

Årets Kick-off 2020 for reiselivsnæringen i Norge ble onsdag arrangert av Innovasjon Norge. Radisson Blu Scandinavia Hotel var fylt med 400 forventningsfulle deltakere der bærekraftig reiseliv var hovedtema.


Reiselivsdirektør Bente Bratland Holm startet dagen og var rørt over at så mange hadde tatt turen hit. Vi var heldige med å ha Pål Knutsson Medhus som konferansier og han loset oss trygt gjennom dagen. Pål fikk lov til å starte med sitt yndlingstema, bærekraftig reiseliv. Allerede i 2007, bestemte Pål seg for å begynne med «sånne, miljøvennlige greier» og ville bli økoturismebedrift.

Pål avsluttet med en klar oppfordring til publikum i salen:

– Alle vet hva bærekraft er, hvorfor er det så få av dere som gjør noe med det?

Liselotte Lyngsø fra Future Navigator har jobbet med framtidsstudier i 20 år. Det blir flere og flere eldre og de vil reise med cruiseskip og se nye byer hver dag. Det er fortsatt viktig med de fysiske elementene som å berøre, smake og føle. Vi må tilpasse oss de nye trendene og det gjelder å starte med å finne nye forretningsmodeller. Folk har blitt mer bevisste på hvordan vi lever, og det er ikke like kult å poste bilder fra fly og destinasjoner i fjerne strøk lenger. Trendene er mange. Du trenger ikke lenger spise middagen din alene, nå kan du se en video av andre som spiser samtidig som deg. Data kan gi oss kunnskap om hvordan vi kan få turister til å reise mer smart. Liselotte avslutter med å si at vi har en god mulighet til å være løsningen i stedet for problemet. Vi har en fantastisk destinasjon som utgangspunkt.

Steinar Hoen var neste mann ut og da handlet det om Oslo Bislett Games. Idrettsarrangementet har gått gjennom et grønt skifte, og i 2016 satt de opp en 3-års plan samtidig som at Oslo skulle bli miljøhovedstad i 2019. Målet var å bli verdens mest bærekraftige internasjonale friidrettsstevne.

Publikum og utøvere reiser kollektivt til Bislett. Bislett stadion er det første norske idrettsanlegget med solceller på taket. Det er viktig å tenke at bærekraft også er lønnsomt. Idretten bør gå foran med gode eksempler, siden idretten har så stor påvirkningskraft på det norske folk. Steinar forteller at Oslo Bislett Games skal bli en spydspiss innen idrett og bærekraft.

Etter lunsj fikk vi nydelig musikk av bandet Isák med Ella Marie Hætta Isaksen i spissen. Så skulle Bente Bratland Holm opp på podiet. Hun snakket om hvordan Innovasjon Norge Reiseliv kan være med på å bidra til et konkurransedyktig og bærekraftig reiseliv. Det er konkurransekraften som vil skille vinnerne fra taperne. Klima har kommet mye raskere og sterkere på agendaen siden strategien ble satt for to år siden. Vil ditt miljøengasjement endre måten du reiser på? I Europa sier annenhver tysker at miljø vil endre måten de reiser på. De unge er i førersetet når det kommer til å ta nye valg. De eldre, fra 56 år og framover vil i stor grad reise dit de vil på samme måte som tidligere. Flyene kommer hit totalt uavhengig av oss. Gjestene må uansett håndteres. I tillegg må vi jobbe strukturert med å styre trafikken dit vi vil.

  • Informasjon om tog i Norge har eksplodert.
  • Hoteller og restauranter er i ferd med å nå mål om nullutslipp i følge en rapport fra NHO Reiseliv.
  • Segmentet by og kultur har økt mest de siste årene.
  • Vi må samarbeide bedre.
  • All vekst er ikke god vekst.

Strategien er fortsatt hele Norge hele året. Det er ikke fullt her, det er 50% ledig kapasitet, men det krever trafikkstyring. – Som nasjon har vi en fantastisk mulighet til å ta en posisjon. Vi tror det er en ledig posisjon der ute i verden, at norsk reiseliv kan stå som en pioner innenfor bærekraft. Bente inviterer oss herved til å bli med på samarbeidet.

Jeff Bonaldi fra The Explorer’s Passage snakket om de store tallene. Hele 1,4 billion internasjonale turistankomster i 2018. Vi har en stor mulighet til å påvirke og endre måten folk reiser på. Det handler om hva som er den beste praksisen innenfor bærekraft. The Explorer’s Passage jobber med å utvikle bedrifter og folk innenfor bærekraftig reiseliv. Her ser de det som viktig å behandle kundene som en del av teamet, og å få de til å dele erfaringer med hverandre. Til slutt en utfordring til salen: – Hvordan kan du ha en sosial innvirkning?

Gudrun Sanaker Lohne fra Destinasjon Trysil fortalte at de allerede i 2009 startet med å jobbe med Innovasjon Norge om å bli bærekraftig reisemål. Utviklingen i Trysil har støtte i lokalbefolkningen, hele 83% er fornøyde eller veldig fornøyde med reisemålsutviklingen. Etter Trysils store sykkelsatsing har de fått flere helårsansatte og flere Trysilinger de siste fem årene. Det satses på nærmarkedene som Skandinavia og Nord-Europa, og ukesopphold prioriteres. Alpinmarkedet blir ikke større. Økt tilgjengelighet og kortere reisetid gjør det mulig for Trysil å utvikle seg. Scandinavian Mountains Airport er en splitter ny flyplass i Sälen i Sverige, 40 minutter fra Trysil. Flyplassen åpner til jul i år og skal frakte skiturister fra Sverige, Danmark og England. Målet er at innenriks fossilfly skal bli helt utslippsfri i 2030 i Sverige.

I Trysil har de en høy bevissthet rundt det å ansette lokal ungdom. De får mange goder, som gratis heiskort, billigere skileie og intern transport. Det er ikke fullt i Trysil, det står fortsatt tomme senger. Vi har mye å gå på i forhold til å optimalisere reiselivsnæringen. – Vi skal påvirke hver hytteeier, gjest og ansatt i Trysil – til å jobbe bærekraftig videre.

Hurtigrutens Daniel Skjeldal mener at bærekraft kan være en viktig endringsagent. Det er helt kritisk med bærekraft for at norsk reiseliv kan overleve i framtiden. Gjestene ble færre år for år, det gikk i frossen pizza og omstilling var nødvendig. Nå er 80% av maten på skipet norsk lokal og kortreist mat. Produsentene går ned til kaia og leverer maten til skipet. Hurtigruten satser mer på ekspedisjonsskip, ikke vanlig ruteskip. Det var de ansatte som satte endring på agendaen, de ser endringene rett foran seg: isbreene på Svalbard forsvinner, all plasten i havet. Hurtigruten fjernet engangsplasten i løpet av 5 måneder. – Vi skal være stolt av det fotavtrykket vi gir. Vi må stille krav, hva slags gjester vil vi ha i framtiden? Vi har takket nei til kunder vi ikke vil ha, forteller Daniel.

– Du må være «bold» på bærekraft. Det koster mer å være først, men det gir oss oppmerksomhet. Som verdens første elektriske scootere, hybride dagsturbåter og et nytt hybrid ekspedisjonsskip. Vi kan gå enda lenger i å tenke bærekraft. Naturen vår er en råvare som vil gi oss god business i årene framover. Vi må ikke ødelegge vår egen råvare.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tok plass på scenen og snakket om at stadig flere mennesker får mer penger for å kunne reise. Norge har hatt den 6. rekordsommeren på rad. Vi har et godt kundegrunnlag i norsk reiseliv. Og vi har fått større selvtillit. Målet er ikke at flest mulig skal komme til Norge, men vi er opptatt av høyest mulig verdiskaping. Det skal gjelde alle deler av Norge – hele året og at det må være innenfor bærekraftige rammer.

Reiselivet består av 166 000 ansatte, og det er en arbeidsintensiv næring, spesielt i høysesong. Problemet for reiselivsnæringen er at vi ikke klarer å ha like mange ansatte gjennom hele året.

Vi har ikke plass til mange flere overalt til enhver tid. På enkelte steder på enkelte tidspunkter i Norge har overturisme blitt et problem. Hva kan kommunene gjøre sammen med reiselivsnæringen? Lokalpolitikerne må kunne legge noen føringer i forhold til klima og miljø.

De nominerte til Reiselivsprisen var Foldvik familiepark, Hvitserk of Norway og Under. Og vinneren er: UNDER!

Under ble veldig glade for prisen og sa at de håper det kommer til å ha betydning for reiselivet i Norge. -Håper det har betydning for andre aktører som har ville ideer!

Pål: «Hvordan blir framtiden? Blir det flere dingser?»

Bente: «Reiselivet i seg selv er jo ikke digitalt. Det handler om møte mellom mennesker. Men verktøyene vil bli mer digitale i framtiden.»

Mot et bærekraftig reiseliv på Snowballkonferansen på Lillehammer


Visit Lillehammer inviterte mandag 4. februar til den niende utgaven av Snowballkonferansen. Over 200 deltakere fra norsk reiselivsnæring var samlet på Scandic Lillehammer Hotell, klare for å samle seg bak en bærekraftig utvikling.

Svenske Erika Charbonnel fra Kairos Future startet dagen med å vise oss de siste trendene som påvirker turistene. Det som øker mest er kortere reiser, såkalt Staycation. Vi ønsker å reise sammen, å oppleve noe med venner og familie. Vi etterspør flere aktiviteter utenfor hjemmet og vi blir mer og mer kresne. Det er en økt etterspørsel etter autentiske matopplevelser. Bleisure er den nye måten å jobbe på. Hvis du reiser med jobben, så blir du kanskje en ekstra dag for å stå på ski. Eller kanskje du tar med deg jobben på familieferie? Vi ønsker oss et friksjonsfritt liv. Det handler ikke lenger om penger, derimot er tid og energi de nye valutaene. På ferie betaler vi gladelig for å slippe å stå i kø. Vi opplever valgtrøtthet, det at det er så mange valg i hverdagen gjør at vi rett og slett ikke orker å velge hele tiden. Det er snakk om en «klimatångest». 96% kan tenke seg å endre sin oppførsel for å minske klimapåvirkningen. Erika avslutter med å presisere at «high tech krever high touch», det er det menneskelige møtet som utgjør forskjellen.

Rachel Dodds fra Ryerson University i Toronto snakket om utfordringene ved masseturisme. Hvordan kan vi få folk til å slutte å fly og heller velge tog? Vi vil ikke at alle turister skal komme samtidig. Vi vil heller ikke at alle turister skal komme hit. Vi ønsker ikke å komme til det steget at lokalbefolkningen ikke vil at turistene skal komme. Et gjennomsnittlig 3-stjerners hotell bruker 350 liter vann per gjest per natt, mens et 4-stjerners hotell bruker 800 liter vann. Et 5-stjerners luksushotell bruker hele 1800 liter vann per gjest per natt! Dette må vi gjøre noe med. Det er viktig at vi forlenger sesongene. Vi selger produkter som ikke finnes, det kan se helt annerledes ut på bildet på hjemmesiden enn det ser ut live på reisemålet. Som for eksempel isbreene som smelter. Det er vårt ansvar å fortelle turistene hva de kan og ikke kan gjøre når de er på besøk.

Sigurd Rønningen fra Gull & Gråstein hadde mye på hjertet. Og vi lyttet. Han viste oss urovekkende bilder av klimaendringene, og sa at det kommer til å komme enorme endringer i norsk reiseliv, hvorvidt vi vil det eller ikke. Vi har for få jordkloder til dagens forbruk. 72% av utslippene fra en turist er transporten til og fra reisemålet. Vi kan ikke i Norge kalle oss bærekraftig reisemål når transporten (som oftest fly) til og fra reisemålet, er langt fra bærekraftig. Og vi bør ikke satse på Kina og andre oversjøiske markeder. Vi skal selvfølgelig ønske kineserne velkommen, men vi behøver ikke bruke penger på markedsføring mot dette markedet. Det er så mye å hente i Norge og i nærmarkedene. Vi snakker om kildesortering og at vi skal kutte ut plastsugerør fra hotellene. Det er vel og bra, men det er bare en liten del av det store bildet. – Det hjelper ingenting om vi flyr inn alle gjestene våre som skal hjelpe oss å kildesortere, fortsetter Sigurd. Vi kan ikke håpe at teknologien endrer seg på lang sikt, vi har ikke lang sikt. Du må være med på å redde verden for å i det hele tatt kunne ha et bærekraftig reiseliv. Alle må ta ansvar.

Etter lunsj var det tid for svenske Mikael Genberg, en av Skandinavias beste foredragsholdere i følge programmet til Snowballkonferansen. Og det var fantastisk. Med et utgangspunkt som sier «Hvor vanskelig kan det være?», så ligger verden for dine føtter og mulighetene er uante. Hans drøm er en rød stuga, enten høyt oppe i et tre eller under vann i Västerås, på toppen av Globen eller i verdensrommet. Og han har fått det til. Ikke bry deg så mye om økonomien, konsentrer deg om visjonen. Det er viktig at vi tenker «Hva vil jeg?» Er du en del av problemet eller av løsningen?

Katrine Mosfjeld er ansvarlig for digital markedsføring i Visit Norway, og her handler det om historiefortelling. Om historier som treffer. De ønsker ikke lenger å annonsere og lage tradisjonell reklame, ikke engang jobbe med bilder. Filmen skal ut i verden, fortellinger og historier fanget på film. Vi må få folk til å bry seg. Vi må vinne folk over. Historien må fortelle noe som berører. Vi nordmenn er ikke kjent for kulturen vår og maten vår, ei heller er vi kjent for å være spesielt sosiale og vennlige. At det er dyrt her visste vi fra før. Vi må få fram historier som folk vil høre. Visit Norway jobber nå sammen med regionene om en felles forståelse av muligheter og utfordringer. Hvilke segmenter er viktige for hvilke regioner? Katrine avsluttet med en oppfordring til folk i salen: – Bruk ditt destinasjonsselskap. Vi må jobbe sammen.

Mot slutten av dagen fikk vi muligheten til å møte en forsker og høre på ulike parallellsesjoner om historiefortelling innen spill og VR, samt film og TV. Og det er mye spennende. Se for deg spillet Peer Gynt, Edvard Munch i VR eller Henrik Ibsens Oslo i AR. Eller hva med Tidenes Olympier som skal spilles inn på Lillehammer? Det er umulig å ikke tenke på OL i 94 denne dagen. Og kanskje også på et fremtidig OL? Ordfører i Lillehammer kommune, Espen Granberg Johnsen, avsluttet dagen med å mimre tilbake til OL i 1994, men også til Ungdoms-OL i 2016. Er det mulig å gjøre dette på nytt? Det er i så fall ikke noe mål å overgå det forrige OL, kanskje heller det motsatte. Vi må tenke nøkternt med fokus på gjenbruk. Kanskje vi til og med kunne fått til et klimanøytralt OL og PL i 2030? Det som man sitter igjen med er hvordan vi forvalter et OL i etterkant for fremtidige generasjoner. Det er det viktigste. Kan denne måten å tenke på kalles «the Nor-Way»?