Energidag for reiselivsnæringen

Onsdag 8. februar var campingbedrifter og fjellstuer samlet i NHO Reiseliv sine lokaler i Oslo til energidag. 7 dyktige foredragsholdere ga oss gode tips om alt fra solceller til strømavtaler.

Rolf Iver Mytting Hagemoen fra Norsk Varmepumpeforening startet dagen i Oslo. Med varmerekorder de siste årene, så har det vært flere og flere som kjøper varmepumper som skal brukes som avkjøling på sommeren. Det er viktig å finne gode løsninger som både kan brukes til oppvarming og til kjøling.

Rolf forteller at de jobber med å kurse rørleggere og andre håndverkere. Her er det viktig å bruke en installatør med riktig kompetanse. – Installasjonen er minst like viktig som varmepumpa!

Det finnes mange alternative varmepumper:
– Væske til vann: Henter varmen/væsken fra bergvarme, grunnvann, sjø/vann eller kloakk.
– Tappevannsvarmepumpe: Relevant for bygg i camping- og reiselivsbransjen. Solceller som kan brukes til elbillading blant annet.
– Luft-til-luft-varmepumpe: Sparer 67% i forhold til panelovn. Bergvarme gir enda bedre effekt.
Forventet levetid med godt vedlikehold på luft-til-luft og luft-til-vann-varmepumpe er 12-15 år. Borring i brønn ligger i minst 100 år, men du må bytte pumpe etter 20 år.

Thomas Liland-Vik fra KE Automasjon tok stafettpinnen videre, og fokuserte på energieffektivisering og styresystemer for reiselivsbedrifter. Dette er en bransje der utviklingen går utrolig fort. Det er viktig å se på hva vi kan gjøre noe med.

Forstår vi hele strømregningen? Vi må ha et forhold til de timene en bruker mest strøm. Effektleddet er den timen du bruker mest strøm i løpet av en måned, det kvalifiserer til hvilken trinn man havner på som gir en spesifikk døgnpris.

Er det potensiale for lavere strømregning? Bygg utgjør ca. 40% av energibruken i Norge. I de fleste eksisterende bygg finnes det et potensiale på 20-50% energireduksjon. Det finnes mange tekniske system som ikke snakker sammen. Start med å få en oversikt over energien du bruker. Enova har god statistikk på gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal så får man en pekepinn på hvordan man ligger an i forhold til snittet. Energieffektiv styring er løsningen til mye. Varmtvannsberederen trenger ikke stå på når stekeovnen er på.

Deretter ble vi kjent med Inaventa Solar og Vemund N. Mathiesen. Dette er et firma som følger solcellene fra produksjon til installasjon. Solvarme dekker store deler av varmebehovet selv i Norge. For campingplassene kan solvarme egne seg veldig godt, siden de har høysesong om sommeren når produksjonen fra solceller og solfangere er størst. Solfangere anbefales til sanitæranlegg for oppvarming av forbruksvann og oppvarming av gulvvarme (vannbåren varme).

Invaventa Solar gjør beregninger for kunden for å vurdere om det vil være lønnsomt å installere solceller.

Etter lunsj var det Knut Møyner Hohle fra Bioland sin tur. Bioland jobber med flisfyringsanlegg og solceller. De syr sammen og designer komplette leveranser, alt fra små til større anlegg. Når man driver med flisfyring så er fliskvaliteten viktig. Fordelen med bioenergi er at man kan konvertere varmen direkte. Det er 100% fornybart. Grønn varme er både enkelt og effektivt. Man kan ha silo nedgravd i bakken eller over bakken.

Solceller kan være attraktivt om sommeren, men er ikke så god i produksjon på vinterstid. På sommeren derimot kan det være et godt supplement til effekt av for eksempel billadere på campingplassen. Det er viktig å vurdere solforhold, hvor mange soltimer har man?

Så var det på tide med et case. Erling Skoe fra Telemark Kanalcamping fortalte oss hva de har gjort på sin campingplass. Campingplassen ved Telemarkskanalen bygde nytt sanitæranlegg der de hadde en lang prosess i forhold til aktuelle energiformer. Dette er en campingplass som er stengt på vinteren og hvor det største forbruket er juni, juli og august. Derfor falt valget på solpanel. En evt overproduksjon kan benyttes inne på campingen. Strømbesparelsen har vært stor og gjestene setter pris på det campingplassen har gjort.

Telemark Kanalcamping har også hatt fokus på universell utforming. Alle kraner er berøringsfrie, noe som sparer vannforbruket.

Lena Gravdal fra Dalane Energi fortalte om de gode tidene i 2020. Da var snittprisen på 10 øre kWh. Strømprisen påvirkes av nedbør, vær, vind og gasspriser. I 2020 var det høye temperaturer, mye vind, mye nedbør og lave gasspriser. I 2022 derimot var det lite nedbør, lite vind, høye gasspriser og krig. I Oslo var kWh da 194 øre.

Det er ulike varianter av strømavtaler. En spotavtale med bindingstid eller spotavtale med tak er ikke å anbefale. Lena er også skeptisk til fastpris timesforbruk flat/profilert på 3,5 eller 7 år. Det hun anbefaler er finansiell sikring basert på månedsforbruk kombinert med timesspot for en valgfri periode. Eller timesspotavtale uten bindingstid.

Hva bør man tenke på før man inngår en strømavtale?

• Velg et godt etablert strømselskap
• Sjekk snittet på spotpris på nord pool for ditt område mot din faktura
• Undersøk om noen kjenner til strømleverandøren
• Velg gjerne en lokal strømavtale
• Be om eksempel på hvordan en strømfaktura ser ut

Olve Sæhlie fra Innovasjon Norge avsluttet denne energidagen. Innovasjon Norge får midler fra landbruksdepartementet, så for de av dere som har landbruk som næring eller tilleggsnæring, er dette aktuelt. Bionova er en integrert del av Innovasjon Norge og skal være et verktøy for å nå Norges klimamål mot 2030. I dag er det økt interesse rundt biogassproduksjon i landbruket og det er stor investeringslyst på solceller. Mange anlegg har god lønnsomhet med dagens energipriser.

Har man betydelig strømforbruk om sommeren så bør man vurdere solcelle. Er behovet for strøm størst om vinteren, så er solceller mindre aktuelt. Det som var mindre lønnsomt før av energieffektiviseringstiltak, er antakelig lønnsomt nå. Man kan søke om støtte til gårdsvarmeanlegg, fyringsanlegg på flis, solenergi og varmepumper til å dekke eget energibehov i landbruksproduksjon.

Takk til alle foredragsholdere for nyttige tips om et viktig tema – dette skal vi ta tak i!

En restart for norsk reiseliv

Rundt 350 personer fra reiselivsnæringen i Norge var samlet til Reise:liv 2022 på The Hub i Oslo mandag 26. september. Etter tre år var det fint å møte folk ansikt til ansikt igjen! 

Ny reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Aase Marthe Horrigmo, åpnet dagen, og hun var spent. Hun gledet seg spesielt til pausene og til å snakke med folk. Til å bli kjent med reiselivsnæringen. Frode Aasheim i Innovasjon Norge var dagens konferansier og loset oss trygt gjennom dagen.

Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, fortalte at det både er en begeistring og en utmattelse i reiselivsnæringen nå. – Vi har et utrolig godt veikart i reiselivsstrategien. Vi er på god vei, men det er viktig at vi holder stø kurs. Vi må søke samarbeid, og vi må stå sammen om strategien. Og etterspørselen etter opplevelser og minner, den kommer til å øke. Norge har de aller beste forutsetningene for å gi de aller beste opplevelsene. Det er dette vi fyller livene våre med. Og Håkon understreker: – Reiselivsnæringen er kjempekjempekjempeviktig. Innovasjon Norge er en lyttepost for næringen. 

Margrethe Helgebostad fra Innovasjon Norge tok over stafettpinnen, og tok oss gjennom tallenes tilstand. 2020 står igjen som det verste året for internasjonalt reiseliv. Heldigvis har det begynt å gå bedre, og hjemmemarkedet har tatt seg godt opp. Det har vært en økning i betalte aktiviteter i sommer blant norske besøkende. Campinginteressen blant nordmenn har eksplodert under korona. Utenlandske reisende kom tilbake til Norge i år for å leie bobil. Camping- og hyttegrend er den overnattingsformen som vi ser øker, mens hotellovernattinger går ned. Tyskland er fortsatt det største markedet. Deretter kommer Nederland og Danmark. Konkurransen om de reisende kommer til å bli tøff framover. Det er en betraktelig nedgang i de som planlegger å reise de neste 12 månedene, ikke bare til Norge, men generelt. 

Doug Lansky fortsetter i samme spor som Håkon, det handler om samarbeid. Vet vi egentlig hvordan vi skal oppføre oss på ferie? Vi må ta alt med en klype salt når vi skal se på framtidens reisemønster. Vi klarte ikke å spå framtiden før korona. Vi ble tvunget til å tenke annerledes under pandemien. 

Hva hvis det hadde vært antallsbegrensning på en destinasjon? Vi må ta ansvar når vi tagger en destinasjon. Kanskje vi vil at stedet skal forbli hemmelig og ikke overfylles av turister? 

Attraksjoner og opplevelser er grunnen til at folk reiser, og det er ofte det billigste elementet ved en reise. Burde man derfor ta mer betalt for attraksjoner? Og kan man oppgradere opplevelsen? Det handler om en balanse. Du må planlegge før køen kommer. 

Aase Marthe fra Innovasjon Norge tok igjen ordet etter lunsj og snakket om store inntrykk og små avtrykk. Mange bedrifter ble miljøsertifisert gjennom pandemien, men grønn transport er vanskelig mange steder i Norge. Vi skal ikke bare kutte klimaavtrykk. Vi skal halvere vårt avtrykk. 

Konkurransen om turistene blir hardere. Vi går en mer usikker framtid i møte. Et mer usikkert reiseliv. Det handler om leveranse i verdensklasse. Det å vinne fram i kampen om turistene, det er et verdensmesterskap. Kvaliteten der ute er generelt god, men den er også ujevn noen steder. Vi må jobbe med å løfte anseelsen til reiselivet. 

Anders Nyland, reiselivsdirektør i Visit Bergen snakket om hvorfor bærekraft er bra for businessen. Det er svært mange mennesker i våre nærmarkeder som sier at de vil endre måten de reiser på med hensyn til klima. Tidligere var det å jobbe med bærekraft en posisjonsfaktor, da skilte du deg ut, men nå er det en hygienefaktor. 3 av 10 turoperatører velger bort destinasjoner som ikke kan vise til og dokumentere at de jobber med bærekraft. Jobber du med bærekraft i egen butikk, så sparer du penger. Alle må måle klimaavtrykk i egen organisasjon. Og Anders avsluttet med en oppfordring: – Er dere ikke sertifisert, så må dere gå hjem og gjøre det. Klarer dere ikke det, kan dere sikkert få hjelp av Innovasjon Norge. 

Sara Borchgrevink Madsen fra Visit Svalbard jobber med bærekraft og blir kalt sustainable Sara. Svalbard er vill, vakker og sårbar. Fokus må være rett volum, rett gjest, på rett sted til rett tid. Svalbard har blitt merket som bærekraftig reisemål. De er en av få bedrifter som har en fast stilling dedikert til bærekraft, en bærekraftskoordinator. Fokuset er å få bærekraftstankegangen inn i markedsføringen, og å jobbe med en tålegrenseanalyse. 

Gaute Skallerud Riise fra Avinor snakket om bærekraftig luftfart. Er det mulig? Norge er avhengig av luftfarten. Vi har bosatt oss sånn at vi bruker hele landet. Samtidig er vi tydelige på at vi må stoppe klimaendringene. 70% av alle utenlandske reisende kom til Norge med fly. Det jobbes ekstremt mye med bærekraftig drivstoff. Hvis vi stopper å fly, kommer næringslivet og samfunnet til å merke det med en gang. Det viktigste er å få opp bærekraftig drivstoff. 

Birgitte Nestande jobber med arrangementer i Innovasjon Norge. Det arrangeres 900 festivaler årlig innenfor musikk, dans, idrett og kultur. Et arrangement er med på å styrke destinasjonen eller å skape nye destinasjoner. Det er mange frivillige helter. Arrangementer og festivaler bidrar til å skape mer aktivitet og engasjement i et lokalsamfunn.

Christian Lunde fra Visit Oslo snakket om deres samarbeid med 22 destinasjonsselskaper i Europa. Det har vært et press fra besøksnæringen om rask vekst i antall besøkende, men dette er noe som kan møte motstand fra lokalbefolkningen. Innbyggerne er ikke så fornøyde med masseturisme, det fikk Oslo kjenne på i sommer da cruiseturister ble bedt om å reise hjem.

Eirik Kydland fra Nasjonalmuseet fortalte oss at Oslo nå blir sett på som en ny kunst- og kulturdestinasjon. Det har vært stor oppmerksomhet rundt åpningen av Nasjonalmuseet, men de jobbet mye i forkant av åpningen med kampanjen «Kunsten kommer hjem». Her ble mange kjente kunstverk brakt ut til folket der de er, på mottakssenter, i fengsel, på eldresenter og hjemme. Alt dette er fanget i en nydelig film som kan sees her.

May Britt Hansen jobber med Trøndelag i forbindelse med European region of gastronomy. Og Trøndelag ligger virkelig midt i matfatet. Det handler om å fortelle gode historier. Det skal fortelles om hvor maten kommer fra. Det store festmåltidet er et stort arrangement der ti kjøkken fra Trøndelag samles og lager mat den 5. november. Så om du planlegger en Trondheimstur i høst, er 5. november tida du bør dra dit!

Oscar Almgren fra Uteguiden delte sin oppskrift: kvalitet, profesjonelle guider, ha lokal forankring og ekte opplevelser. Det er lettere å lære en guide lokalkunnskap enn å lære han fransk på en sommersesong. Det er viktig å ha guider som snakker samme språk som turistene snakker. Og det funker å være digital. Uteguiden kjørte digitale kurs under korona, blant annet et skredkurs med 1900 deltakere. 

Gudrun Sanaker Lohne fra SkiStar Trysil lever og ånder for å få folk i aktivitet. De tenker helårig reiseliv. Hva kan være et tilleggsprodukt for å få folk til å være lenger? De jobber med en helårssatsing i Trysil med stisykling som fyrtårn. 

Raymond Limstrand Jakobsen fra Visit Bodø fortalte at Bodø satset på kultur. De startet prosessen med å bygge et helt kvartal i byen med kulturfokus med både bibliotek og kulturhus. Det har vært fokus på kompetanse og relasjonsbygging. Og nå skal Bodø være europeisk kulturhovedstad i 2024. Det handler også om litt fortjent flaks. Som at Bodø vant en viktig fotballkamp. Man må tørre å be om hjelp og å gi hjelp. Det handler om samarbeid – da får man til store ting.

Avslutningsvis tok Knut Perander fra Innovasjon Norge ordet. Det var på tide å hylle de destinasjonene som har jobbet seg fram mot Merket som bærekraftig reisemål. Men det er viktig å ikke tenke at det er for alltid. Det er en jobb som fortsatt må gjøres. Det har vært mange destinasjoner som under pandemien har blitt merket som bærekraftig reisemål. I dag ble disse nye destinasjonene hedret for deres merke for bærekraftig reisemål: Rauma, Sauda, Kragerø, Narvik og Bodø. Gratulerer!

Marte Wullf og Sjur Miljeteig sto for det kunstneriske innslaget denne dagen, og avsluttet med nydelige toner og en klar oppfordring til alle oss som jobber i norsk reiseliv: – Ikke bruk tida på å prate, gå ut og gjør noe med klimautslippene. Og gjør gjerne litt mer. Det må vi nesten hvis vi skal klare å nå de klimamålene vi har sagt at vi skal.