Energidag for reiselivsnæringen

Onsdag 8. februar var campingbedrifter og fjellstuer samlet i NHO Reiseliv sine lokaler i Oslo til energidag. 7 dyktige foredragsholdere ga oss gode tips om alt fra solceller til strømavtaler.

Rolf Iver Mytting Hagemoen fra Norsk Varmepumpeforening startet dagen i Oslo. Med varmerekorder de siste årene, så har det vært flere og flere som kjøper varmepumper som skal brukes som avkjøling på sommeren. Det er viktig å finne gode løsninger som både kan brukes til oppvarming og til kjøling.

Rolf forteller at de jobber med å kurse rørleggere og andre håndverkere. Her er det viktig å bruke en installatør med riktig kompetanse. – Installasjonen er minst like viktig som varmepumpa!

Det finnes mange alternative varmepumper:
– Væske til vann: Henter varmen/væsken fra bergvarme, grunnvann, sjø/vann eller kloakk.
– Tappevannsvarmepumpe: Relevant for bygg i camping- og reiselivsbransjen. Solceller som kan brukes til elbillading blant annet.
– Luft-til-luft-varmepumpe: Sparer 67% i forhold til panelovn. Bergvarme gir enda bedre effekt.
Forventet levetid med godt vedlikehold på luft-til-luft og luft-til-vann-varmepumpe er 12-15 år. Borring i brønn ligger i minst 100 år, men du må bytte pumpe etter 20 år.

Thomas Liland-Vik fra KE Automasjon tok stafettpinnen videre, og fokuserte på energieffektivisering og styresystemer for reiselivsbedrifter. Dette er en bransje der utviklingen går utrolig fort. Det er viktig å se på hva vi kan gjøre noe med.

Forstår vi hele strømregningen? Vi må ha et forhold til de timene en bruker mest strøm. Effektleddet er den timen du bruker mest strøm i løpet av en måned, det kvalifiserer til hvilken trinn man havner på som gir en spesifikk døgnpris.

Er det potensiale for lavere strømregning? Bygg utgjør ca. 40% av energibruken i Norge. I de fleste eksisterende bygg finnes det et potensiale på 20-50% energireduksjon. Det finnes mange tekniske system som ikke snakker sammen. Start med å få en oversikt over energien du bruker. Enova har god statistikk på gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal så får man en pekepinn på hvordan man ligger an i forhold til snittet. Energieffektiv styring er løsningen til mye. Varmtvannsberederen trenger ikke stå på når stekeovnen er på.

Deretter ble vi kjent med Inaventa Solar og Vemund N. Mathiesen. Dette er et firma som følger solcellene fra produksjon til installasjon. Solvarme dekker store deler av varmebehovet selv i Norge. For campingplassene kan solvarme egne seg veldig godt, siden de har høysesong om sommeren når produksjonen fra solceller og solfangere er størst. Solfangere anbefales til sanitæranlegg for oppvarming av forbruksvann og oppvarming av gulvvarme (vannbåren varme).

Invaventa Solar gjør beregninger for kunden for å vurdere om det vil være lønnsomt å installere solceller.

Etter lunsj var det Knut Møyner Hohle fra Bioland sin tur. Bioland jobber med flisfyringsanlegg og solceller. De syr sammen og designer komplette leveranser, alt fra små til større anlegg. Når man driver med flisfyring så er fliskvaliteten viktig. Fordelen med bioenergi er at man kan konvertere varmen direkte. Det er 100% fornybart. Grønn varme er både enkelt og effektivt. Man kan ha silo nedgravd i bakken eller over bakken.

Solceller kan være attraktivt om sommeren, men er ikke så god i produksjon på vinterstid. På sommeren derimot kan det være et godt supplement til effekt av for eksempel billadere på campingplassen. Det er viktig å vurdere solforhold, hvor mange soltimer har man?

Så var det på tide med et case. Erling Skoe fra Telemark Kanalcamping fortalte oss hva de har gjort på sin campingplass. Campingplassen ved Telemarkskanalen bygde nytt sanitæranlegg der de hadde en lang prosess i forhold til aktuelle energiformer. Dette er en campingplass som er stengt på vinteren og hvor det største forbruket er juni, juli og august. Derfor falt valget på solpanel. En evt overproduksjon kan benyttes inne på campingen. Strømbesparelsen har vært stor og gjestene setter pris på det campingplassen har gjort.

Telemark Kanalcamping har også hatt fokus på universell utforming. Alle kraner er berøringsfrie, noe som sparer vannforbruket.

Lena Gravdal fra Dalane Energi fortalte om de gode tidene i 2020. Da var snittprisen på 10 øre kWh. Strømprisen påvirkes av nedbør, vær, vind og gasspriser. I 2020 var det høye temperaturer, mye vind, mye nedbør og lave gasspriser. I 2022 derimot var det lite nedbør, lite vind, høye gasspriser og krig. I Oslo var kWh da 194 øre.

Det er ulike varianter av strømavtaler. En spotavtale med bindingstid eller spotavtale med tak er ikke å anbefale. Lena er også skeptisk til fastpris timesforbruk flat/profilert på 3,5 eller 7 år. Det hun anbefaler er finansiell sikring basert på månedsforbruk kombinert med timesspot for en valgfri periode. Eller timesspotavtale uten bindingstid.

Hva bør man tenke på før man inngår en strømavtale?

• Velg et godt etablert strømselskap
• Sjekk snittet på spotpris på nord pool for ditt område mot din faktura
• Undersøk om noen kjenner til strømleverandøren
• Velg gjerne en lokal strømavtale
• Be om eksempel på hvordan en strømfaktura ser ut

Olve Sæhlie fra Innovasjon Norge avsluttet denne energidagen. Innovasjon Norge får midler fra landbruksdepartementet, så for de av dere som har landbruk som næring eller tilleggsnæring, er dette aktuelt. Bionova er en integrert del av Innovasjon Norge og skal være et verktøy for å nå Norges klimamål mot 2030. I dag er det økt interesse rundt biogassproduksjon i landbruket og det er stor investeringslyst på solceller. Mange anlegg har god lønnsomhet med dagens energipriser.

Har man betydelig strømforbruk om sommeren så bør man vurdere solcelle. Er behovet for strøm størst om vinteren, så er solceller mindre aktuelt. Det som var mindre lønnsomt før av energieffektiviseringstiltak, er antakelig lønnsomt nå. Man kan søke om støtte til gårdsvarmeanlegg, fyringsanlegg på flis, solenergi og varmepumper til å dekke eget energibehov i landbruksproduksjon.

Takk til alle foredragsholdere for nyttige tips om et viktig tema – dette skal vi ta tak i!

Fritidsboliger i et bærekraftperspektiv

Fritidsboligområder bør utvikles så bærekraftig som mulig, og dette bør være et overordnet mål for kommuner, grunneiere, utbyggere og fritidsboligeiere. Fritidsbolignæringen er en del av reiselivsnæringen, og prinsipper for bærekraftig utvikling i reiselivet bør legges til grunn for utvikling innen fritidsbebyggelse. Dette er påkrevet i dagens situasjon med globale klimaforandringer og for å ta vare på det biologiske mangfoldet som både kloden og vi mennesker er avhengig av.

Bærekraftig fritidsboligutbygging og fritidsboligområder bør vektlegge de tre dimensjonene i planlegging, utbygging og drift:

• bevaring av miljø, natur og kultur
• styrking av sosiale verdier
• økonomisk levedyktighet

Temaet er omfattende, så dette innlegget er konsentrert om den økonomiske og sosiale bærekraften, da bygging og bruk av fritidsboliger bidrar til stor verdiskaping og sysselsetting i mange distrikter.

Verdiskaping fra fritidsboliger – økonomisk bærekraft
For mange områder er fritidsbebyggelse en god bidragsyter til å opprettholde lokale butikker, service og tjenester – til at levende og attraktive lokalsamfunn kan opprettholdes og utvikles, og gir muligheter for at mange kan bo og arbeide i distriktene.

I nylig gjennomførte undersøkelser i Midt-Gudbrandsdalen og på Synnfjell, ser vi at fritidsboligbrukere legger igjen mye penger i lokalområdet til fritidsboligen. Det er også et større potensial for økt verdiskaping med bedre markedstilpasning til dette markedet. I Midt-Gudbrandsdalen blir fritidsboligene brukt gjennomsnittlig 77 døgn i året. Med ca. 8 200 fritidsboliger gir det nær 2,3 millioner gjestedøgn fra fritidsboligene i regionen. 93 % bruker fritidsboligen i påskeferien, 80 % i sommerferien, og 74 % i vinterferie og høstferie. 45 % utvider vanligvis helgeoppholdet med en ekstra ukedag.

Forbruk fra fritidsboligeiere i Midt-Gudbrandsdal
Midt-Gudbrandsdalen omfatter kommunene Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron. Ifølge resultatene fra undersøkelsen genererer 8 200 fritidsboliger i Midt- Gudbrandsdalen et estimert forbruk i Midt-Gudbrandsdalen på ca. 1 mrd. kroner (eks. mva.) i 2019.Dette utgjør 74 % av det totale årsforbruket som fritidsboligeiere har og som er relatert til fritidsboligen og bruk av denne. Kjøp andre steder utgjør et årsforbruk på ca. 360 mill. kroner.

Vi utførte en lignende undersøkelse i samme området i 2012. Anslått totalforbruk fra fritidsboligene i 2012 var på ca. 50 mill. kroner. Forbruket i regionen har dermed doblet seg fra 2012 til 2019.

Som diagrammet viser er store deler av forbruket til håndverkstjenester, graving, vaktmestertjenester mv. som gir verdiskaping lokalt.

Forbruk fra fritidsboligeiere i Synnfjell
Anslått totalforbruk i 2019 fra de
2 600 fritidsboligene var på ca. 296 mill. kroner (eks. mva.). Dette er forbruk i Nordre Land. Forbruk som er relatert til fritidsboligbruk og som er kjøpt andre steder er på ca. 151 mill. kroner.

Som diagrammet viser er store deler av forbruket til håndverkstjenester, graving, vaktmestertjenester mv. som gir verdiskaping lokalt.

 

Næringsutvikling og sysselsetting
Både i byggetiden og i etterkant legges det igjen mange millioner og skapes mange arbeidsplasser hos grunneiere, entrepenører, i byggevarehandel, matvarehandel, inventar – og interiørbutikker mv. Selv om mye av det som kjøpes av varer er produsert andre steder, gir det både arbeidsplasser og verdiskaping lokalt.

Selv om forbruket i fritidsboligområdet er stort, er det mange millioner kroner som brukes i andre områder enn i fritidsboligregionen. Det bør derfor jobbes for å sikre at en større andel av dette beløpet forbrukes innad i fritidsboligkommunene.

Det er viktig at det lokale næringsliv tilpasser seg fritidsboligmarkedet, er beredt til å utøve de tjenester de har behov for, samarbeider om større anbud mv. I de to nylig gjennomførte undersøkelsene er det en stor andel av fritidsboligeierne som har tanker om fornying innen 4 år.

60 % har planer om standardheving de nærmeste år, noe som tilsier planer for standardheving på 4 920 fritidsboliger. Det betyr et stort potensial for lokale håndverkere og lokalt næringsliv. 61 % av de som har planer om standardheving, vil gjennomføre tiltakene innen 2 år, og 24 % innen 4 år.

46 % har planer om fornying og standardheving av fritidsboligen i Synnfjell, som utgjør 414 fritidsboliger. 43 % har planer om fornying innen 4 år. Synnfjell har en større andel nyere fritidsboliger enn Midt-Gudbrandsdalen. 2/3 av fritidsboligene er bygd etter år 2000.

For å få så stor lokal verdiskaping som mulig bør lokal arbeidskraft og lokale leverandører velges så langt det lar seg gjøre. Det bør vektlegges en stabil utbygging over flere år, slik at lokalt næringsliv kan vokse og lokale arbeidsplasser kan økes i en jevn takt over flere år. En storstilt utbygging over kort tid vil ikke kunne absorberes av lokalt næringsliv, og det vil være behov for store entreprenører som kommer inn i korte perioder. I et bærekraftig perspektiv er det heller ikke ønskelig at lokalt næringsliv skal vokse ut fra et høyt nivå over kort tid, for så å nedbemanne. Dette skaper ikke robuste lokalsamfunn. En utbygging som skjer over tid med en jevn utbyggingstakt vil sikre næringslivets forutsigbarhet og trygge arbeidsplasser til lokalbefolkningen.

Bli en mer bærekraftig bedrift

Deler av campingnæringen var samlet til kurs på Scandic Oslo Airport ved Gardermoen 30. og 31. januar 2018. Her skulle de gjennomføre kurset Bli en mer bærekraftig bedrift med foredragsholdere fra Norsk Turistutvikling og Fossekall i regi av Innovasjon Norge.

Torhild Solbakken fra Norsk Turistutvikling startet med å spørre campingbedriftene om hva de tenker når det kommer til bærekraft og hva bedriftene allerede har gjort. Her var det mange tanker:

• Tenker søppelsortering. Det behøves en holdningsendring. Tenker veldig konkret.
• Tenker både miljø og økonomi. Har tenkt mye på alternativ oppvarming. Oppvarming av vann, bruk av varmepumpe. Sparer vann, sparer dermed økonomi og miljøet. Bestemt av styret at vi skal jobbe med bærekraft.
• Renovasjon og kildesortering.
• Miljøsertifisert, vi har tenkt at vi må være det, å ta ansvar for miljøet. Tenker mest miljø. Alt som er bra for lokalbefolkningen, er bra for turistene.
• Mye av jobben er å tilrettelegge for at gjestene skal tenke miljøvennlig.
• Tenker miljø og økonomi, gleder meg til å lære mer om den sosiale biten. Gjestene tenker ikke bærekraft i dag.
• Det blir mer og mer bruk og kast i samfunnet. Vi har bytta alt til LED-pærer.
• Satt på sparedusjer når vi har pussa opp hytter de siste årene, bytta til LED-pærer. Søppelhåndtering, har ikke sortering i dag. Tenker miljø, vann, strøm og søppel.
• Er i gang med Green Key sertifisering.
• Vil lære mer om den sosiale biten. Det er viktig at alle ansatte tenker bærekraft, ikke bare ledelsen.

Ute snødde det, men inne snakket vi om at jordkloden kommer til å bli 3,5 grader varmere i 2050 hvis vi ikke tar i et tak. Det er mange som tenker at lille jeg ikke kan gjøre noe for den store verden. Men det er ikke riktig. Alle kan gjøre litt. De aller fleste kjenner til miljøaspektet ved bærekraftig reiseliv, men vel så viktig er de andre to hovedområdene, økonomi og den sosiale biten. I stortingsmeldingen for reiseliv som kom i fjor, er bærekraft nevnt hele 84 ganger. Vi må ha fokus på bærekraftig reiseliv i tiden som kommer, ellers kan det bli vanskelig å møte gjestenes krav som bare kommer til å stige. 68 % mener at det er mer sannsynlig at de velger en miljøvennlig virksomhet, i følge en undersøkelse gjort av booking.com. Hvis man klarer å jobbe i harmoni med de tre områdene innenfor bærekraftig utvikling, vil det gi konkurransefortrinn.

Camping er for alle og bransjen har et godt utgangspunkt for å bli den mest bærekraftige delen av norsk reiseliv. Den er allerede mer bærekraftig fordi campinggjesten bor lenger på samme sted. Og det er en sosial møteplass. Kan vi jobbe enda tettere med nærområdet for å tilby aktiviteter og opplevelser knyttet til natur, kultur og lokalmat? Nettopp for å få gjesten til å bli lenger og legge igjen mer penger til lokalsamfunnet.

Turismen globalt er spådd at vil øke med 60% i år 2030. De markedene med størst vekst er Kina, India, Brasil og Russland. Vi må være beredt til å ta imot turistene før de kommer, forteller Torhild. Vi må tilrettelegge bedre for de store massene. For hvis reiselivet går på bekostning av lokalsamfunnet, er det ikke bærekraftig. Selv om vi kan tilrettelegge bedre for turistene og forsøke å spre gjestene våre bedre utover hele landet og gjennom hele året, er det ikke alt vi kan ta høyde for. Sosiale medier er det vanskelig å ha kontroll over.

Vigdis Næsseth fra Fossekall snakket om den økonomiske delen av bærekraftig reiseliv. Hun lærte oss at det er tre bunnlinjer i virksomheten din, ikke bare den økonomiske, men også den sosiale og den miljøbevisste. Lokal verdiskaping styrker opplevelsesproduktet. En sterkere merkevare gir troverdighet som igjen fører til et bedre omdømme. Det finnes en bærekraftstrapp med fem nivåer:
– Innovativ
– Strategisk
– Selektiv
– Passiv
– Risikabel

Det er viktig å forsøke å bevege seg oppover, selv om kanskje utgangspunktet er passivt eller til og med risikabelt.

Sertifisering er en fin måte å si til markedet at vi tar ansvar for miljøet. Ved at du er miljøsertifisert kan du også stille krav til leverandørene dine. Fordelen med å bli miljøsertifisert, er at man blir tvunget til å tenke på andre måter. Ved at du må skrive en årlig miljørapport, må man gjøre opp status hvert år. Det finnes mange sertifiseringsordninger i Norge, avhengig av type bedrift. Disse er: Norsk økoturisme, Miljøfyrtårn, Green Key, Svanen, ISO 14001, Blått Flagg, Norwegian food prints og Debio sertifiserte spisesteder. Dersom du som bedrift er miljøsertifisert, får du en grønn gresstust på visitnorway.no som et symbol på Reis Grønt. Og nå må vi gå fra grønn mat til handling!

Hva kan vi lære av Sveits?

Norsk Turistutvikling arrangerte studietur til Sveits og til fjellandsbyene Zermatt og Saas Fee for Høgevarde i Flå kommune i oktober 2017. Fokusområder for studieturen var utvikling av infrastruktur på destinasjoner med vekt på;

• miljøvennlig transportløsninger/parkering og sentrumsløsninger
• løsninger for velkomst-senter/informasjon/sentrum
• tilrettelegging og utvikling for aktiviteter og opplevelser sommerstid

I ankomst-rommet i Saas Fee var det en telefon som man kunne ringe hotellene for å bli hentet.
El-busser hentet oss på busstasjonen og kjørte oss til hotellet.

Miljøvennlig transportløsninger/parkering og sentrumsløsninger
På turen besøkte vi to bilfrie destinasjoner og fikk erfare hvordan det var å være besøkende på destinasjonen og bruke alternativ transport. For gjester som ankommer Saas Fee finnes en stor parkeringsplass i utkanten av landsbyen, mens man i Zermatt må biler parkere nede i dalen og ta toget opp de siste 5 km. Dette gjaldt også lokalbefolkningen. Kun næringsdrivende hadde el-biler på destinasjonen.

Løsninger for velkomst-senter/informasjon/sentrum
Begge steder lå turistinformasjonen sentralt til ved ankomst til buss/togstasjon.  Begge lokalene hadde et veldig moderne uttrykk, og var mest fokusert på å behandle spørsmål over disk. Vi besøkte stedet i skifte mellom sommer og vintersesong, så vi hadde litt problemer med å finne ut hva som var åpent og ikke. Turistinformasjonene hadde overraskende lite informasjonsmateriale – kun informasjon om destinasjonen. Fravær av ordinære biler i sentrum samt arkitekturen og tilrettelagte soner for aktivitet og rekreasjon var noe av det som bidro til at sentrum gav høy trivselsfaktor og hadde en koselig atmosfære. Begge steder vi besøkte hadde kompakte sentrumsområder.

Tilrettelegging og utvikling for aktiviteter og opplevelser sommerstid
Begge destinasjonene har hovedfokus på naturbaserte opplevelser slik som vi har i Norge, men opplevdes litt mer tilrettelagt og kommersielt enn det meste vi er kjent med her hjemme. Det at destinasjonene er avhengige av gondoler, gjør det nødvendig for ”baneselskapene” å ha fokus på utvikling av attraksjoner på mellom- og toppstasjonene som tiltrekker seg ulike målgrupper. I Saas Fee brukte de skyggesiden til utvikling av vinteraktiviteter og solsiden til utvikling av sommeraktiviteter.

Markedsføring og salg/strategisk utvikling
I Saas Fee var markedsavdelingen i Baneselskapet i ferd med å slås sammen med destinasjonsselskapet for bedre samarbeid om salg og profilering. På begge destinasjoner var det veldig tydelig at de samarbeider med alle aktører på destinasjonen og evt. nabodestinasjoner (over fjellet) som et viktig element i å løfte konkurransekraften. I Saas Fee fikk vi også sett en visuell plan for den langsiktige utviklingen som gjør at Saas Fee og Zermatt sammen med destinasjoner i Italia danner en sammenhengende rundtur på ski. Vi lærte noe om det helhetlige reiselivsproduktet, hvor det er gjort strategiske vegvalg som man har evnet å holde fast ved over tid og som har gitt stedene en tydelig identitet og som har bidratt til positivt i omdømmebyggingen.

Sykling og infrastruktur
Bikeplan er et firma i Zermatt som utvikler masterplaner for sykling i regionen – når det er ferdig vil de ha det lengste sammenhengende stisystemet for sykling i verden på 350 km. Firmaet har 11 ansatte med ulik kompetanse.  De har også gode kontakter med sykkelmiljøet i Norge gjennom deltakelse på sykkelkonferansen i Trysil tidligere i 2017. Det å kjenne målgruppen du utvikler for, planlegge infrastrukturen og gjøre ting skikkelig var noe av det viktigste vi lærte av bikeplan.  På sykkelturen stoppet vi ved et av sykkelhotellene og fikk sett ”sykkeldusjen”. Bikeplan har gått i bresjen for å utarbeide kriterier for «bike-hotellene» i Sveits og det var nå flere ”bike-hotels” i Zermatt.

Utvikling av kommersielle konsept og suvenirer
For barn hadde de produsert en rekke produkter rundt konseptet om Wolli Adventurepark. Et eget magasin og oppgavehefte for barn var gratis, men bok og lekedyr m.m. var til salgs. For det mer voksne markedet kunne du finne alt fra vandrestaver, drikkeflasker, kopper med zermattlogo på. Et produkt som er under utvikling også i Norge, er salg av luft på flaske! I Sveits var det store mengder produkter med det sveitsiske flagget på – i Norge har vi ikke tilsvarende tradisjon.

Bærekraft
Miljøvennlige løsninger var i fokus allerede ved ankomst. Begge destinasjoner er flinke til å løfte frem sitt fokus på miljø på websider, informasjonsmateriell og på destinasjonen. Som her – skiltet ved ankomst. Miljøfokuset gjaldt både energi, søppel, vann og fyring (filter på pipene for å redusere utslipp). På hotellene og på bedriftsnivå var det derimot lite synlige satsinger på bærekraft. I Zermatt hadde de veldig fine søppelsorteringsstasjoner. Anlegget på fjelltoppen hadde avløp der gråvannet ble brukt opp igjen en gang. Erfaring: viktig å synliggjøre satsingen på bærekraft og hvilke tiltak man gjør både på destinasjonsnivå og hos den enkelte bedrift. 

Kick-Off for reiselivsnæringen

Tirsdag 17. oktober var reiselivsnæringen samlet på Vippa i Oslo, til kanskje det viktigste arrangementet for vår næring i 2017. Årets tema er «Hele Norge – hele året», og det er det som går igjen som en rød tråd gjennom hele dagen. Norge er ikke fullt av turister, enkelte områder derimot er stappfulle i enkelte tider av året, men vi ønsker fortsatt å ta imot flere besøkende. Det gjelder bare å spre dem utover skuldersesongene og til andre områder enn Preikestolen, Trolltunga og Lofoten.

Nettopp dette kan kanskje Aksel Lund Svindal hjelpe til med. Dagen sparkes nemlig i gang med en fantastisk video med Aksel Lund Svindal blant snødekte fjell og skikkelig vinterstemning. Håpet er at han og denne filmen, som en del av en internasjonal skikampanje, skal trekke flere turister til skianleggene våre på vinterstid.
Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, har allerede bestemt seg for å feriere med familien i Norge i 2018. Med kortferietipsene til De Historiske hoteller på nattbordet, er hun i gang med planleggingen av neste års sommerferie. Hun forteller at Norge ikke bare har opplevelser i spektakulær natur, men at fokus framover skal være på mat, byer, kunst og kultur. Traaseth presiserer at vi ikke skal slutte å markedsføre natur, men at «vi skal klare å gjøre begge deler».

Dilek Ayhan, statssekretær i nærings- og handelsdepartementet, skryter av reiselivsnæringen og mener at vi har blitt flinkere til å selge hele opplevelsen. Økt samarbeid i reiselivsbransjen er Dileks råd til oss, og samarbeid i næringen er det flere som trekker fram denne dagen. Nils Øveraas, generalsekretær i DNT, presenterer «Veikart for reiselivsnæringen i Norge – mot et bærekraftig reiseliv» som et vellykket samarbeidsprosjekt med blant andre Innovasjon Norge, NHO Reiseliv og Hanen.

Bente Bratland Holm, reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, har mye på hjertet. Hun legger vekt på at vi må jobbe for å tilpasse oss nye målgrupper, for eksempel det kinesiske markedet. Trafikken til Norge blir presentert, og vi får høre at 50% av alle som reiste hit i fjor kom på sommeren. Nettopp derfor må vi ta tak i «Hele Norge – hele året». Bente legger fram Visit Norway og Innovasjon Norges visjon om å bli verdensledende innenfor bærekraftig reiseliv, at vi skal sette Norge på reisekartet.
 

Det er flere foredragsholdere denne dagen som kommer med betydningsfulle budskap. Christopher Imbsen, assisterende regionaldirektør i UNWTO, jobber med å fremme bærekraftig reiseliv. Og til å være en kar som har lært norsk av Donald Duck, er han overraskende god til å fortelle oss om viktigheten av å tenke bærekraftig, innenfor visse nøkkelområder. Anne-Britt Gran, professor i kulturforståelse og kulturpolitikk fra BI, har tidligere kommet med krass kritikk av Innovasjon Norge fordi de bare fokuserte på natur. Hun mener at nå har alt blitt mye bedre siden de også knytter kultur og byer inn i markedsføringen. Erik Taraldsen fra Thon Hotel Svolvær gir seg ikke før opplevelsen er så bra at gjestene får gåsehud.

I paneldebatten «Hvordan sikre en bærekraftig reiselivsutvikling?» får vi høre av Ingunn Sørnes i Innovasjon Norge at en bærekraftig forretningsmodell er et kriterie når man søker om penger fra Innovasjon Norge. Nils Øveraas i DNT forteller om oppstarten av utlånssentraler, at man ikke skal behøve å eie alt av utstyr for å kunne dra på en topptur eller lignende. Alle skal med!

Kristian Jørgensen, administrerende direktør i Fjord-Norge, refererer til avisoverskrifter i sommer med overfylte turer til Trolltunga og Preikestolen. Det er viktig å balansere turistens ønsker og behov med lokalbefolkningens og å ta hensyn til miljøet. Vi må skifte fokus fra høysesong til lavsesong, fortsetter Jørgensen. Frank Hagen og Kristian Nashoug i The Arctic Triple (ski, løp og triathlon), har bevisst lagt sine arrangementer til skuldersesongene.

Det er en optimistisk gruppe med foredragsholdere vi hører på Vippa denne tirsdagen. Bente Bratland Holm ønsker å få hele reiselivsnæringen med seg videre. Vi skal selge hele Norge – hele året. Det virker som om det blir godt mottatt. Bærekraft. Gåsehud. Kultur og samarbeid. Sammen rigger vi for framtiden.