Energidag for reiselivsnæringen

Onsdag 8. februar var campingbedrifter og fjellstuer samlet i NHO Reiseliv sine lokaler i Oslo til energidag. 7 dyktige foredragsholdere ga oss gode tips om alt fra solceller til strømavtaler.

Rolf Iver Mytting Hagemoen fra Norsk Varmepumpeforening startet dagen i Oslo. Med varmerekorder de siste årene, så har det vært flere og flere som kjøper varmepumper som skal brukes som avkjøling på sommeren. Det er viktig å finne gode løsninger som både kan brukes til oppvarming og til kjøling.

Rolf forteller at de jobber med å kurse rørleggere og andre håndverkere. Her er det viktig å bruke en installatør med riktig kompetanse. – Installasjonen er minst like viktig som varmepumpa!

Det finnes mange alternative varmepumper:
– Væske til vann: Henter varmen/væsken fra bergvarme, grunnvann, sjø/vann eller kloakk.
– Tappevannsvarmepumpe: Relevant for bygg i camping- og reiselivsbransjen. Solceller som kan brukes til elbillading blant annet.
– Luft-til-luft-varmepumpe: Sparer 67% i forhold til panelovn. Bergvarme gir enda bedre effekt.
Forventet levetid med godt vedlikehold på luft-til-luft og luft-til-vann-varmepumpe er 12-15 år. Borring i brønn ligger i minst 100 år, men du må bytte pumpe etter 20 år.

Thomas Liland-Vik fra KE Automasjon tok stafettpinnen videre, og fokuserte på energieffektivisering og styresystemer for reiselivsbedrifter. Dette er en bransje der utviklingen går utrolig fort. Det er viktig å se på hva vi kan gjøre noe med.

Forstår vi hele strømregningen? Vi må ha et forhold til de timene en bruker mest strøm. Effektleddet er den timen du bruker mest strøm i løpet av en måned, det kvalifiserer til hvilken trinn man havner på som gir en spesifikk døgnpris.

Er det potensiale for lavere strømregning? Bygg utgjør ca. 40% av energibruken i Norge. I de fleste eksisterende bygg finnes det et potensiale på 20-50% energireduksjon. Det finnes mange tekniske system som ikke snakker sammen. Start med å få en oversikt over energien du bruker. Enova har god statistikk på gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal så får man en pekepinn på hvordan man ligger an i forhold til snittet. Energieffektiv styring er løsningen til mye. Varmtvannsberederen trenger ikke stå på når stekeovnen er på.

Deretter ble vi kjent med Inaventa Solar og Vemund N. Mathiesen. Dette er et firma som følger solcellene fra produksjon til installasjon. Solvarme dekker store deler av varmebehovet selv i Norge. For campingplassene kan solvarme egne seg veldig godt, siden de har høysesong om sommeren når produksjonen fra solceller og solfangere er størst. Solfangere anbefales til sanitæranlegg for oppvarming av forbruksvann og oppvarming av gulvvarme (vannbåren varme).

Invaventa Solar gjør beregninger for kunden for å vurdere om det vil være lønnsomt å installere solceller.

Etter lunsj var det Knut Møyner Hohle fra Bioland sin tur. Bioland jobber med flisfyringsanlegg og solceller. De syr sammen og designer komplette leveranser, alt fra små til større anlegg. Når man driver med flisfyring så er fliskvaliteten viktig. Fordelen med bioenergi er at man kan konvertere varmen direkte. Det er 100% fornybart. Grønn varme er både enkelt og effektivt. Man kan ha silo nedgravd i bakken eller over bakken.

Solceller kan være attraktivt om sommeren, men er ikke så god i produksjon på vinterstid. På sommeren derimot kan det være et godt supplement til effekt av for eksempel billadere på campingplassen. Det er viktig å vurdere solforhold, hvor mange soltimer har man?

Så var det på tide med et case. Erling Skoe fra Telemark Kanalcamping fortalte oss hva de har gjort på sin campingplass. Campingplassen ved Telemarkskanalen bygde nytt sanitæranlegg der de hadde en lang prosess i forhold til aktuelle energiformer. Dette er en campingplass som er stengt på vinteren og hvor det største forbruket er juni, juli og august. Derfor falt valget på solpanel. En evt overproduksjon kan benyttes inne på campingen. Strømbesparelsen har vært stor og gjestene setter pris på det campingplassen har gjort.

Telemark Kanalcamping har også hatt fokus på universell utforming. Alle kraner er berøringsfrie, noe som sparer vannforbruket.

Lena Gravdal fra Dalane Energi fortalte om de gode tidene i 2020. Da var snittprisen på 10 øre kWh. Strømprisen påvirkes av nedbør, vær, vind og gasspriser. I 2020 var det høye temperaturer, mye vind, mye nedbør og lave gasspriser. I 2022 derimot var det lite nedbør, lite vind, høye gasspriser og krig. I Oslo var kWh da 194 øre.

Det er ulike varianter av strømavtaler. En spotavtale med bindingstid eller spotavtale med tak er ikke å anbefale. Lena er også skeptisk til fastpris timesforbruk flat/profilert på 3,5 eller 7 år. Det hun anbefaler er finansiell sikring basert på månedsforbruk kombinert med timesspot for en valgfri periode. Eller timesspotavtale uten bindingstid.

Hva bør man tenke på før man inngår en strømavtale?

• Velg et godt etablert strømselskap
• Sjekk snittet på spotpris på nord pool for ditt område mot din faktura
• Undersøk om noen kjenner til strømleverandøren
• Velg gjerne en lokal strømavtale
• Be om eksempel på hvordan en strømfaktura ser ut

Olve Sæhlie fra Innovasjon Norge avsluttet denne energidagen. Innovasjon Norge får midler fra landbruksdepartementet, så for de av dere som har landbruk som næring eller tilleggsnæring, er dette aktuelt. Bionova er en integrert del av Innovasjon Norge og skal være et verktøy for å nå Norges klimamål mot 2030. I dag er det økt interesse rundt biogassproduksjon i landbruket og det er stor investeringslyst på solceller. Mange anlegg har god lønnsomhet med dagens energipriser.

Har man betydelig strømforbruk om sommeren så bør man vurdere solcelle. Er behovet for strøm størst om vinteren, så er solceller mindre aktuelt. Det som var mindre lønnsomt før av energieffektiviseringstiltak, er antakelig lønnsomt nå. Man kan søke om støtte til gårdsvarmeanlegg, fyringsanlegg på flis, solenergi og varmepumper til å dekke eget energibehov i landbruksproduksjon.

Takk til alle foredragsholdere for nyttige tips om et viktig tema – dette skal vi ta tak i!

Campingnæringen samlet i Alta

101 deltakere fra hele landet, fra både Kristiansand og Nordkapp, møtte opp på Scandic Alta tirsdag 19. oktober til Camping- og reiselivskonferansen 2021.

Dette var noe annet enn i fjor. På fjorårets konferanse i Tønsberg var vi delt inn i kohorter og deltakerne fikk ikke lov til å mingle med de andre utenfor egen kohort. I år er 1-meter’n borte og vi kunne igjen mingle med de vi ønsket her på konferanse i Alta.

Ordfører Monica Nielsen ønsket oss velkommen til Alta. I følge henne er det en ting som har vært positivt etter korona og det har vært at vi har fått bedre innsikt i det landet vi bor i.

Trond Øverås fra NordNorsk Reiseliv fortalte om alt de hadde lært fra koronapandemien:

• Det er viktig å kunne være fleksibel og å jobbe med omstilling – det kommer til å bli den nye hverdagen. Da gjestene var borte i fjor, så tenkte lokalsamfunnet at – vi trenger jo turistene. Det har vært mest populært i Lofoten, mens fra Senja og nordover har det vært mer utfordrende.
  
• De norske gjestene vil booke direkte. Betydning av sosiale medier har blitt større. Det har skjedd et løft i serveringsbransjen. Samarbeid og nettverk kommer til å bli viktigere framover.
  
• Endringer i reiseatferd – staycation, helse og sikkerhet, mer ansvarlig reise og opptatt av bærekraft, fleksibilitet rundt avbestillingsrutiner.
  
• Gjestene kommer til å ha fokus på «escape» – viktigere hvem man reiser sammen med enn hvor man reiser til.
  
• Ansvarlig markedsføring – må være en sammenheng mellom det vi leverer og det vi kommuniserer ut. Vi må ha fokus på helårsturisme og lengre opphold, å bevare lokalsamfunn og besøksforvaltning, å løfte hele Nord-Norge. De som kommer hit skal oppleve noe de ikke får andre steder, noe de kan ta med hjem. Jobbe mot å få gjestene til å bli ett døgn lenger.

• 

• 

• 

Egil Ørjan Thorsen fra Troms og Finnmark fylkeskommune var nestemann ut og gleda seg over å endelig ha kommet til den nye normalen. Eller hva er egentlig den nye normalen? Troms og Finnmark har blitt totalt rammet i de siste to årene, både by og grisgrendte strøk. Det har vært unntakstilstand i reiselivsnæringen. Campingplasser har heldigvis gjort det noe bedre.

Hva er det som driver folk hit til Troms og Finnmark? Det at det er så langt nord. Naturen. Kulturen kommer som en nr 2. Sterke nisjer her er fuglekikking, havfiske og Lars Monsen-opplevelser.

Så var det tid for å høre fra bedriftene. Stein-Inge Gjertsen fra Stabbursdalen Resort fortalte om en stor campingplass med veldig mye folk om sommeren, spesielt mange fiskere. Campingplassen er også stoppested for endel folk på vei til Nordkapp. Nå i koronatida har nordmenn erstatta de utenlandske fiskerne. Her er det nasjonalpark og sjøen, sykkelturisme, nordlys, fiske. – Håper at Stabbusdalen kan bli på noens bucketlist! Folk er flinke til å rydde opp etter seg, opptatt av å plukke opp søppel. Blir som å komme til et sted for første gang.

Magny Strand fra Valsøya Fjordcamping tok ballen videre og fortalte at de startet å jobbe mer med aktiviteter da de dannet Valsøya Opplevelser og skapte deretter Høyt og Lavt Valsøya. De behøvde mer overnatting etter at klatreparken kom til. Klatreparken startet i 2016 og åpna i 2018. I tillegg tilbyr de kajakk, turer, fisking, gokart, båt og fiske. Magny fortalte om at de på Valsøya har samlet på gamle hus og flytta eldre bygninger til campingplassen. De begynte med bærekraft lenge før det ble et moteord.

Etter lunsj var det Audun Pettersen fra Innovasjon Norge sin tur. Han fortalte oss at nordmenn har brukt mer penger i sommer enn tidligere år, og at det er en tydelig sammenheng mellom forbruk og aktiviteter. Mange har besøkt helt nye steder og prøvd seg på nye spennende aktiviteter i sommer. Vi ser at naturopplevelser øker med alder.

I alle undersøkelser ser man en stor generasjonskløft der ute, i forhold til bærekraft. Flere vil handle lokalt, flere vil reise mer i Norge, flere vil reise utenfor sesong, flere vil reise mindre med fly, flere vil bli lengre på stedet enn tidligere, og vil velge selskaper som gjør mye for klima. Folk har ikke tro på klimakvoter. Likevel er det ofte en forskjell på hva folk gjør, og hva de sier at de gjør.

Det å reise i eget land og i nærområdene kommer til å bli viktigere framover. Samtidig er helse og hygiene essensielt, man vil kun dra til steder der man føler seg trygg. Bærekraft og miljøbevissthet er noe forbrukerne etterspør i større grad. Men nå må vi gå fra preik til praksis, som Audun sier, markedet har tatt bærekraftbriller på og etterspør grønne leverandører.

4 råd:

1. Bruk bransjenormen trygg camping – fortsatt
2. Fleksibilitet – fortsatt – rundt bestillinger/avbestillingsregler
3. Sertifisering og kvalitetssikring – viktigst at man gjennomgår en prosess
4. Utvikle flere sesonger – det er en interesse for å oppleve Norge hele året

• 

• 

• 

Gunnar Nilssen fra NHO Reiseliv og NHO Arktis var neste foredragsholder ut.

Den norske trafikken stoppa sør for Tromsø både for 2020 og 2021, så bedrifter i nord har hatt det tøft. Likevel er det all grunn til å være optimistisk for camping. Troms og Finnmark har større økning i bobiltrafikk enn camping. Camping som sesongnæring har forsterka seg de siste årene, og sysselsettingen er økende. Campingnæringen er en god bransje å investere i.

Ellinor Guttorm Utsi fra Davvi Siida fortalte at hun ble så glad da hun ble spurt om å delta på konferansen, og understreker viktigheten av å ha reiselivsopplevelser på programmet. Med kun reinjegere i slekta, visste de knapt hva turister var da de startet med noen få turister fra Hurtigruta i 2007. Det som startet litt unaturlig ved å ta på seg fine klær og bli tatt bilde av, har endret seg til å bli et stolt øyeblikk. Gjestene sier at de har endret synet på samene etter besøket hos Ellinor og mannen på Davvi Siida. Det er meningsfylt å møte den ekte samen. Det er viktig å få fram at de også lever vanlige liv, de bor ikke bare i en lavvo på vidda, men det er viktig å få fram tradisjonene. Å vise respekt for naturen, og spørre naturen om å få lov til å sette opp lavvoen.

Etter et nydelig musikalsk innslag fra Hege Sofie Nilsen fra Syngeriet i Alta, ble konferansen avsluttet med en paneldebatt bestående av Audun Pettersen fra Innovasjon Norge, Hilde Bjørkli fra NordNorsk Reiseliv, Bjørn-Inge Geithus fra Førde Gjestehus og Camping, Maria Kristiansen fra Tromsø Lodge & Camping og Jarle Buseth fra NHO Reiseliv. Her var det mange gode drøftinger og innspill:

• Nordmenn stiller større krav. Campingbedriftene må henge med i tida og være bookbare på nett, vi må ha fine bilder på nettsiden og sosiale medier. At nettsiden gir god informasjon med tegninger av hyttene innvendig.
• Kvalitet er veldig viktig.
• Vertskapsrollen – å være jovial og serviceinnstilt, å sette seg inn i kundens ståsted.
• Campinggjesten i Norge er generelt fornøyd, men de scorer dårlig på pris kontra kvalitet.
• Vi har liten grad av differensiering – vi har litt for mange bedrifter som er i midt i mellom.
• Nordmenn har penger og er villige til å betale. Campingbransjen kan ta en høyere pris – hvis produktet er bra.
• Viktig at campingbedriftene henger med, at de er med i destinasjonsselskap og i klyngen og sånn sett melder seg inn i reiselivsfamilien.

• Allemannsretten er en nøtt å knekke. Mer tilrettelegging kan være en løsning. De fleste gjester ønsker å være bevisste gjester. Det er viktig å informere gjestene om å ferdes på en god måte. Villcamping er et stort problem på Vestlandet, der biler parkerer langs veien sånn at brannbiler ikke kommer fram, store mengder søppel, samt at området brukes som toalett.
• Hvorfor skal kommunene drive med bobilparkering? Det er direkte skadelig for næringen at kommuner tilrettelegger for bobilplasser.

Takk til alle som deltok på konferansen i Alta, til foredragsholdere, til utstillere som deltok på bransjedagen dag 2, til campingnettverket, til Sami Siida, Alta Strand Camping og Sorrisniva – det var en opplevelse! Og vi fikk se nordlys!

• 

• 

• 

• 

2019 ble et bra campingår

Foto: Sveastranda Camping

Campingferie er i vinden som aldri før. Gjestedøgnstatistikken for 2019 er positiv lesing for norske campingplasser.

I løpet av 2019 var det totalt 7,5 millioner gjestedøgn på norske campingplasser. Dette er en økning på 1,4 prosent fra året før.

Veksten i bobilmarkedet øker for hvert år, og lite tyder på at denne veksten vil avta fremover. I 2019 var det faktisk for første gang i historien flere som overnattet med bobil på norske campingplasser enn som overnattet med telt og campingvogn, hvis vi ser bort fra dem som har faste plasser/sesongkontrakt på vogna. Til sammen 1,6 millioner overnattingsdøgn med bobil ble registrert på norske campingplasser i fjor.

Enda flere overnattet i hytter og leiligheter på campingplassene, der det ble registrert nesten 2 millioner overnattingsdøgn.

Trendforskeren Li Edelkoort fra Nederland uttalte i 2013 at «camping is going to be a super trend». 7 år etter kan vi slå fast; camping er virkelig blitt «in».

Vi er ikke overrasket over at campingnæringen har opplevd en god oppsving de siste år.

Camping er ensbetydende med frihet for mange. Nærhet til natur og naturopplevelser blir også nevnt som viktige faktorer for valg av camping som ferieform.

Det hjelper også at svært mange campingplasser har gjort betydelige investeringer og oppgraderinger de siste år. Mange av campinghyttene og -leilighetene har fått et ansiktsløft, og er av høy og moderne standard. Det samme gjelder for oppstillingsplasser og sanitæranlegg.

Vi i Norsk Turistutvikling er stolte av å få jobbe med norsk campingnæring gjennom campingnettverket «Nasjonal klynge for campingnæringen», sammen med NHO Reiseliv. Nettverket startet opp allerede i 2013. Flere fylkeskommuner deltar med finansiering av kompetansetiltak.

Nesten 50 campingbedrifter fra store deler av landet er med i klyngen. Deltakerne er fremdeles like motiverte, engasjerte og «sultne» på å bli best mulig for sine gjester, som ved oppstart.

Bedriftene har stort fokus på å skape best mulig opplevelser for sine gjester. Det å finne gode bærekraftige og miljøvennlige løsninger har tilsvarende stort fokus, slik at gode ferie- og campingopplevelser også vil være mulig i fremtiden.

Bærekraft i sentrum på Camping- og reiselivskonferansen i Molde

Norsk Turistutvikling arrangerte sammen med NHO Reiseliv og Nasjonal klynge for campingnæringen tirsdag 5. november Camping- og reiselivskonferansen på Scandic Alexandra i Molde. Bærekraft, villcamping og gode gjesteopplevelser sto på programmet.

93 personer var samlet til årets Campingkonferanse, som er den 6. i rekken. Det er første gang konferansen arrangeres på Vestlandet. Ordfører Torgeir Dahl startet med å si at Molde elsker å ha besøk, så vi følte oss velkomne. Byen har endret seg mye opp gjennom årene, men beliggenheten med fjord og fjell forblir den samme. Molde jobber med å utvikle bysentrum og sjøfronten og blir snart en større kommune når de eksisterende kommunene Misund, Molde og Nesset blir til en. Nye Molde vil få utrolige naturkvaliteter fra kyst til høyfjell med flotte kulturarrangement som Litteraturfestivalen og Moldejazz.

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv startet det faglige programmet for dagen og tok for seg temaet Vi og verden. Ingen næring i dag vil få til vekst og utvikling, uten at vi tar fatt i samfunnsproblemene vi står ovenfor i dag. Det er store og alvorlige utfordringer i dagens samfunn, som:

• Urbanisering – byer som mangler frisk luft og vann.
• Eldrebølge – vi trenger at næringen inkluderer godt voksne folk.
• Migrasjonspress – vi trenger næringer som tar imot migranter.
• Plast i havet er et kjempeproblem som må tas tak i for at arter ikke skal forsvinne.
• Byutvikling for de som bor der og de som besøker. Folk flytter dit de vil bo, så må arbeidsplassene flytte etter.
• Klimautslipp – vi har et bærekraftsproblem, i transportleddet. Vi har som mål å utvikle transportleddet så tett opptil nullutslipp som mulig.

Vi må være inkluderende. I hotellnæringen er fordelingen mellom sjefene 50/50 kvinner og menn. I vår bransje er det lett for ungdom å få seg jobb. La oss være de første som sloss om de på 55+. Vi vil ha en bransje der jobbene skal vare livet ut.

Vi må ha et sunnere kosthold. Hva trenger vi for å bevege oss mer? Natur er etterspurt. Hva er vel bedre enn camping og reiselivsbedrift? Vi har verdens største treningsstudio utenfor døra. Ingen har bedre forutsetning for det enn oss.

Kristin avsluttet med ferske statistikktall som viser at Møre og Romsdal er det største campingfylket.

Erika Charbonnel er direktør for reiseliv i Kairos Future, og var på plass i Molde for å snakke om Trender som påvirker camping- og reiselivsnæringen i framtiden. – Utsikten her fra hotellet gjør meg målløs, så det er fint dere stenger for gardinene, startet Erika. For å gå gjennom trender, ser man først på hva som finnes i dag, og som kommer til å få store konsekvenser for framtiden. – Hva skal dere gjøre med disse trendene? Verden forandrer seg, da må vi som bedrift også endre oss. Det blir enten vinn eller forsvinn, – man må kunne tilpasse seg.

Klimaforandringer påvirker tilgangen til naturen. De eldre tenker på terror, mens det er de yngre som er bekymret for klima. Man må tenke bærekraft. Hvis ikke blir man ikke booket. Vi må også ta stilling til turistskatt. Dette har de innført på New Zealand. Skattene kommer ikke inn for å markedsføre stedet, men for å bidra til bærekraftig utvikling.
Trender i reiselivsnæringen:

• Økning i internasjonale reisende, Kina og India øker.
• De eldre har vært vant til å lese hele sitt liv, de er friske lenger og reiser mer.
• Tog og buss har økt, i tillegg tar man bilen oftere. Man reiser oftere i langhelger, til kortere markeder.
• Vi stiller høyere krav. Vi ønsker oss et nullfriksjonsliv
• Vi har høyere og høyere forventninger, mindre toleranse for feil.
• Vi har minst tid – tid og energi er de nye valutaene.
• Stimulere til samhandling med andre, folk vil oppleve sammen med kjæreste, familie og venner.
• Det ekte og genuine øker, lokal mat, spise hjemme hos andre, møte folk
• Individtilpasset opplevelser. Koselig er viktig!
• Vi trenger hvile fra krav og alt man må gjøre. 57% i Sverige vil gjøre ingenting på ferie.
• Være ute i naturen. Vi lengter etter ensomheten. Kjenne mosen under føttene, plukke blåbær og smake på den.
• Digitalisering med naturopplevelser i VR. At turistene i framtiden kanskje har vært hos dere virtuelt i forkant.

I Skottland skriver leger ut resept på å være ute i naturen. Hjernen har behov for å hvile når vi er på ferie.

Audun Pettersen er leder for bærekraftig reiseliv og mat i Innovasjon Norge, og han hadde fått i oppdrag å svare på spørsmålet Er vi klare til å ta imot turister gjennom hele året? Det vil bli flere mennesker som får bedre økonomi som kommer til å reise mer. Det vil bli 8,6 millioner internasjonale ankomster i 2028, mens vi i dag ligger på 6,2 millioner.

Det er mange avisoverskrifter og snakk om masseturisme og «overtourism.» Det er ingen som vil ha masseturisme, alle vil ha kvalitetsturisme. Størstedelen av veksten til Norge kommer i mai til august. Utlandsmarkedet vokser med 2,9%. Nordmenn er fryktelig glad i å reise ut av landet. Hvis alle reiste så mye som oss, ville kloden koke mye raskere. Vi bør tenke oss om, – må man ta den ekstra turen til London?

Hvem er så denne campingturisten? Det er en urovekkende trend at antall nordmenn går ned. Det utenlandske markedet derimot øker med 3%. Flere etablerer campingbedrifter, det har økt til 784 bedrifter i Norge i år. Campingturisten blir her lenger enn andre turister. De vil ha det gøy, tilbringe tid med andre, slappe av og nyte naturen. Campinggjestene reiser over hele landet og bidrar til verdiskaping lokalt.

5 grep for å øke inntjening:

1. Vi må ta bærekraft på alvor. Det er en forpliktelse og et fortrinn. Vi har noen utfordringer på enkelte plasser på enkelte dager i året i forhold til tilrettelegging. Vi må sette miljø først, deretter de sosiale og økonomiske faktorene. Et miljøaspekt i forhold til hvordan vi reiser på ferie. Det minste du kan gjøre er å miljøsertifisere deg.
2. Stopp PAX-syken, det er ikke antall personer som er viktig, men antall penger de legger igjen. Ha fokus på verdiskaping og sysselsetting.
3. Vi må kommersialisere naturopplevelser og aktiviteter i naturen. Jobbe for sesongforlengelse. Skreddersøm og fleksibilitet. Markedet er der, vi må skape gåsehudopplevelser.
4. Bedre samarbeid mellom aktørene. Jobbe langsiktig, systematisk og involverende.
5. Bedre markedsføring og informasjon. Visit Britain, annonserer ikke for London, det selger seg selv. Annonserer andre deler av landet som har plass til turister.

Kaja Funder Idstad og Bente Lexberg snakket om sin Arbeidshverdag og visjoner på Fagernes Camping. De syntes det var stas å bli invitert til å holde innlegg. Fagernes camping er en familiebedrift, der gutta er eiere og jentene er ansvarlige for den daglige driften. Det er mer en livsstil enn en jobb.

På Fagernes har de hatt mange oppussingsprosjekter. Campingen har en fantastisk beliggenhet og bedriften har fått flere utmerkelser, Folkets favorittcamping. I år har de blitt miljøsertifisert gjennom Green Key. Rakfiskfestivalen den første helga i november trakk 25 000 besøkende til Fagernes og det var stappfullt på campingen.

Siden Kaja tok over campingen, har de så og si doblet omsetningen på 12 år. Det har vært en kontinuerlig omstillingsprosess. Vi må ha et bevisst forhold, de sesongansatte må vite at de er like viktige som senga vi selger og rømmegrøten vi serverer.

Vi må tørre å sette oss mål og ta litt plass. Vi vil at de skal komme til oss, ikke fordi det var fullt hos naboen. Vi kan love gjestene våre at de er tett på naturen og at de får god service. Det er masse muligheter rundt oss, hvis gjestene vil. Vi finner vår måte å gjøre det på, det er ingen fasit å drive camping på. Ekte og personlig, vi synes det er viktig å stå i resepsjonen sammen med gjesten. – Velkommen til landets hyggeligste camping.

Sven Flo har vært ordfører i Stryn kommune i 8 år og fikk en utfordring av oss med tanke på tema for innlegg: Hvordan skal vi klare å løse utfordringene med villcamping? Stryn har lange tradisjoner for å være vertskap for reiseliv med mange fjorder og fjell. Kommunen har en desentralisert struktur, og har gått litt motstrøms i forhold til sentrumsområder. Attraksjonene ligger i periferien, i bygdene og i dalførene. Det finnes 18 campingplasser i Stryn, og 8 hoteller av ulik størrelse.

Vi må være bevisste på hvilke type turister vi skal ha inn i vårt område. Cruisetrafikken fører ikke bare til luftforurensning, men også til «people pollution»; mengden turister som går i land i vårt område. Det er naturen vi selger, fjord og fjell og vakker natur. Sommerski i Stryn og vakre seterområder som Breng. Kommunene er altfor defensive og for lite risikovennlige for å skape og utvikle nye turistattraksjoner, som gondolbanen i Loen.

I 2018 var det en ny trend. En massiv teltkultur i området Breng, opptil 40 telt i døgnet. Ikke tilgang på toaletter eller avfallsmuligheter, det var et enormt trykk. Vi visste at det var problem, i forhold til hva som hadde skjedd i Lofoten. Det skapte motreaksjoner fra innbyggerne og mye medieoppslag. Det ble negativ markedsføring for kommunen. Vi må passe på trafikken og veksten sånn at den ikke kommer så langt at innbyggerne vender seg mot turistene og de som driver næring. Vi ønsker turistene inn og vi vil være et godt vertskap. Dette er en vekstnæring for vår kommune. Vi er nødt for å ta tak i dette. Vi måtte ta tak i det umiddelbart. Det er ikke alle som bryr seg om informasjon og skilting. Unge, norske par, gjerne med små barn, har god greie på friluftsloven. Det er fritt å campe i utmark, men man kommer fort i konflikt mellom innmark og utmark. Kommunen må være med å bidra. Vi satt opp mobile toalettløsninger for å løse problemet på kort sikt, og satt opp flere søppelcontainere rundt omkring. Dette hjalp. Vi lagde en skiltplan og gjennomførte lokale restriksjoner på Breng: forbud mot parkering, telting, bål, bruk av badeplass osv. Dette startet dessverre en kampanje mot Stryn kommune der det ble oppfordret til å reise til Stryn og til Breng og campe der, å bryte forskriftene. Sosiale medier er et liv som lever av seg selv, vi har ikke kontroll. Vi har lagt en plan for tiltak. Kommunen skal være en pådriver og en samarbeidspartner. Økt trafikk er det samme som å bedre infrastrukturen.

Sigurd Rønningen produserer tekst og innhold for reiselivskunder i sitt firma Gull & Gråstein og skulle svare på spørsmålet Fossilt reiseliv og #grøntskifte: Kan camping bli bærekraftig? Sigurd startet med å legge fram dramatiske bilder på en verden i endring. Breene kommer til å smelte bort i løpet av 30-40 år. Det som nå er hvitt kommer til å bli vått og villere. Vi må være opptatt av at klimautslippene skal ned, og at verdiskapingen skal opp. Reiselivet vokser så raskt at hvis det fortsetter å vokse, kommer vi ikke til å nå klimamålene. Det er viktig at alle tre hensyn blir ivaretatt innenfor bærekraftig reiseliv. Det kan ikke være enten sosiale, økonomiske eller miljømessige hensyn, alle tre må være på plass.

– Jeg opplever at norsk reiseliv er under forbedring, men likevel flyr vi mer enn før. Vi snakker ofte om bærekraft i forhold til reisemålet, men ikke i forhold til transporten til destinasjonen. Vi ønsker ikke å avvikle reiselivet, men hvordan type reiseliv skal vi leve av framover? Vi må begynne å reise saktere. Man opplever mer ved å reise saktere, der reisen er en del av ferien. En form for reiseliv 2.0 med soft travel i sentrum, et snillere reiseliv der man kan oppleve mer. Vi må heller måle verdiskaping, ikke antall hoder. Cruiseturistene er blant de turistene som legger igjen minst i lokalmiljøet. En turist er ikke en turist, det kommer an på hvor langt vedkommende har reist for å komme hit og hvor mye penger som legges igjen.

Camping består av 85% fra Norge og Nord-Europa. De har lavt forbruk og blir her lenger. Glamping er camping med noe ekstra. Eksempel fra Vågå og Besseggen, her er campingplassene skalerbare. De oppretter ladeplasser, og det er det. Investeringskostnaden er forholdsvis lav. Den lokale verdiskapingen her er like stor som for hotell. Et hotell er avhengig av å ha gjester hele året. Campingplasser kan lettere tilpasse seg. Det er lettere å jobbe med harrystempelet enn med flyskammen. Vi kan ta tak i det. Det er mye spennende innovasjon som skjer i campingnæringen, som Arctic dome. Campingnæringen er allerede mer bærekraftig enn andre deler av reiselivsnæringen, og camping har absolutt potensiale til å bli enda mer bærekraftig.

Nå skal vi aktiviseres i ferien. Det er viktig å samarbeide med hverandre for å gi gjesten et bedre tilbud. Turister i våre dager og framover ønsker lokal mat. Det har dere mulighet til å gjøre noe med. Bygg gjerne bygninger for sakte reiseliv for campingturister. Turistbølgen kommer uansett. Vi har mye å vinne på å tiltrekke oss de klimavennlige gjestene. Og hva med de eldre i markedet? Eldrebølgen kommer, jeg er forundra over at vi ikke kaster oss over seniormarkedet, avslutter Sigurd.

Eli Helga Grimsen og Terje Kjørnes eier og driver Kjørnes Camping utenfor Sogndal. Hvordan skape de gode gjesteopplevelsene slik at oppholdstiden øker? – Jeg liker å prate med folk og jeg liker produktet jeg selger. Det er viktig, forteller Eli Helga. Vi ligger innerst i Sognefjorden, og det har vært en stor utvikling. Vi startet med bare skog, så det første vi gjorde var å hogge ned trær.

Vi satser kun på overnatting, mat kan de handle i sentrum. Vi ønsker ikke å konkurrere med dem. Vi planlegger utbygging av naust, og 6 høystandardhytter. 42 000 gjestedøgn i året, og det øker stadig. Det er mulig å reservere plass hos oss for bobiler. Kjørnes Camping har blitt Green Key sertifisert i år, og de skal starte med elsykkelutleie fra neste sommer. Vi har mange attraksjoner rundt oss med bil, mange aktiviteter innenfor en times radius.

De som kommer til oss er ute etter en aktiv ferie. Vi bygger etter ny nordisk standard da vi bygde nytt sanitærbygg. Asfalterte bobilplasser hjalp veldig i forhold til at ikke bobilene satt seg fast lenger. Det skal være ryddig og reint. Vi ønsker å skape et godt inntrykk når gjestene kommer. Vertskapsrollen er noe av det viktigste vi driver med.

Didrick Ose eier og driver DID Adventure og skulle avslutte dagen med innlegget Hvordan kan opplevelser utløse et større markedspotensial? Firmaet organiserer turer og alt det gjestene trenger på tur. Hva er adventure? Det må inneholde en fysisk aktivitet, vi må være ute i naturen, og det må inneholde kultur.

Hva er reason to go? Kunden har forskjellig motiv for å besøke destinasjonen.
Vi må ta hensyn til:

• Destinasjonsutvikling, – vi må selge de bæra vi har. Hvem ønsker vi å ha på besøk?
• Kommunikasjon, – Rauma har vært flinke. Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Molde skal satse på kultur, soft adventure og fiske.
• Samarbeid er nøkkelen til verdiskaping og image.

Vi trenger en konkret plan for samarbeid. Det er viktig med et spisset budskap. Vi må segmentere i perioder. Det er ikke de samme gjestene som kommer i oktober som i juni. Det er merkevaren fjord/jazzfestivalen, etc. som er reason to go.

I tillegg til de 11 foredragsholderne, hadde konferansedeltakerne mulighet til å bli kjent med 7 ulike utstillere som var tilstede på Scandic Alexandra.
Vi takker alle som deltok på konferansen for at de kom, og håper vi sees om 1 år!

Framtidens campingnæring i Norge med inspirasjon fra Østerrike

Over 30 bedriftsledere fra 16 forskjellige norske campingplasser har denne uka vært på studietur til Sveits, Østerrike og Tyskland. 5 campingplasser på tre dager var målet, og det klarte vi jammen!

Første stopp dag 1 var Alpencamping Nenzing i Vorarlberg. Her lærte vi at det ikke var like enkelt å komme seg dit med en stor, tung og høy buss, men da vi endelig kom fram, var det verdt det. En luksuscamping litt utenom det vanlige med såkalte chalets (lignende podhytter) plassert i skrånende terreng med utsikt over campingplassen og fjellene rundt. Oppstillingsplassene var terrassert sånn at alle skulle ha utsikt og ikke bare se rett inn på naboen. Bademulighetene var tilstede året rundt med 32 grader i utebassenget. Dersom man ønsket det mer autentisk, var det et annet utebasseng med naturlig vann som var litt friskere. Interiøret var nøye gjennomtenkt og gjorde hele området innbydende. Skal du besøke Alpencamping Nenzing, bør du absolutt legge inn et måltid i restauranten. Nydelig gresskarsuppe og hjort fra nabobygda og hyggelige eiere som gjerne kunne tenkt seg å dra på camping til Norge.

Dag 2 var neste stopp på programmet Ferienparadies Natterer See, ikke langt fra Innsbruck. En prisvinnende campingplass med mye å tilby, her kan du sove i safaritelt, såkalte «love barrels» og podhytter, i tillegg til telt, bobil og campingvogn. Natterer See var i følge eieren Georg, først ut med glamping i Østerrike, og da var det ikke så mange som hadde trua. Men nærhet til naturen er viktig for folk og glamping har blitt utrolig populært her i Natterer See. Her finner du også verdens største samling av små lekebiler med både campingvogner og bobiler. I tillegg har campingplassen en kunstig innsjø med en stor aquapark og flere restauranter. Lokalbefolkningen bruker også badeplassen på sommeren mot betaling.

Hells Ferienresort i Fügen, Tirol-området er en miljøbevisst campingplass med 5 stjerner og var tredje stopp på studieturen. De har 14 leiligheter og 4 hytter som er bygd i massivt tre. Det er høy kvalitet på Hells Ferienresort med helt ny frokostsal og resepsjon, og det er virkelig noe her for hele familien. Basseng, spa, badstue og store lekerom, delt opp i ulike rom for små og store barn. Bærekraftbegrepet står sterkt her og i tillegg til kildesortering og lokal mat i butikken, bruker de solfangere og solceller til oppvarming. Hele 400 kvadratmeter med solceller og 400 kvadratmeter med solfangere/solpanel, samt fyringsanlegg med lokal ved og pellets. Dette har ført til en reduksjon fra 70 000 til 20 000 euro i strømforbruk pr. år.  Campingplassen omsetter for 2 millioner euro i året.

Sportcamp Woferlgut i Zell am See er en stor campingplass og hotell med store tanker og ideer. Spa og velvære står i fokus og her finner du et stort senter som åpnet for 1 år siden. Her kan du velge mellom flere bassenger (det største er 50 meter langt), både ute og inne, vannsklie, treningsrom, spa og massasje. Utebassenget er nok ganske spektakulært å bruke når snøen ligger rett ved siden av i vinterhalvåret. Campinggjestene må betale for å bruke anlegget, mens hotellgjestene har det inkludert i prisen. I tillegg har campingplassen eventyrgolf, innsjø med bademuligheter og klatrepark, lekeplass, tenåringsrom og voksenrom. Stedet må være ypperlig for skiturister i vintersesongen og for vandre- og sykkelbesøkende resten av året. Sportcamp har 400 oppstillingsplasser. Her er det ordentlig østerrisk stil og god stemning i restauranten.

Siste campingplass på turen var Grubhof Camping i Lofer, Salzburg-regionen. Etter å ha besøkt fire plasser på tre dager, begynte noen av oss å bli litt slitne og tenkte kanskje «er det noe mer å se nå?», men det var det så absolutt. For her var virkelig alt på stell! Robert er en hyggelig, men bestemt mann og han ville gjerne at alle skulle parkere nøyaktig likt og der de fikk beskjed om. Gjorde de ikke det, måtte han hjelpe til. På Grubhof er det derfor rette linjer med god plass for hver vogn og bobil og store grøntarealer. Alle skal ha utsikt til et grøntareale, og det gjør noe med helhetsopplevelsen. De 250 oppstillingsplassene er fordelt på de ulike segmentene, barnefamilier på den ene siden, hundefamiliene på den andre, og de som ønsker det helt stille på kvelden er plassert lengst unna.

De siste ti årene har Grubhof vært en helårs åpen campingplass, noe som har gjort det mye enklere i forhold til de ansatte. Her er oppstillingsplassene viktigst, og de har kun 3 gamle hytter som er oppgradert og 3 enkle hytter. De har sluttet med faste plasser for helårscampere og tilbyr kun døgncamping om sommeren. Beliggenheten ved elva gjør campingplassen attraktiv, og den er en stor attraksjon på sommeren da gjestene kjører flåter og tuber nedover elva. Gjestene etterspør bad, derfor har de nå flere bad med dusj, og går mer bort fra felles dusjrom. På sommeren får gjestene et «Summercard» innbakt i prisen på campingen. Dette er en del av fellesgodefinansieringen (kurtax) som gir gjestene adgang til ulike tilbud som gondol og andre attraksjoner i nærheten. De de bygde resepsjon og restaurant for 10 år siden, gjorde de det i gammel stil sånn at folk skulle tro at det hadde vært der lenge. Og det har virket for nå spør folk «hva var det her før dette?»

Det er noen gjennomgående kjennetegn hos de campingplassene vi besøkte:

• Det gjøres gode valg i å bruke solide materialer som gir liten slitasje og som er enkelt å holde rent
• Utstrakt bruk av trematerialer, særlig massivt tre
• Høy grad av bruk av nye energikilder, som solfangere, solceller, jordvarme og vannbåren varme som fyres med lokalt trevirke
• Flere av anleggene har en meget tydelig målgruppeinndeling, og konseptutvikling som er skreddersydd for de ulike målgruppene som den enkelte bedrift satser på
• Overraskende høy grad av tilrettelegging mot velvære/spa
• Økende tendens til å gå bort fra faste gjester til døgngjester
• Det er vanskelig å få tak i gode ansatte

Vi har fått en god dose faglig påfyll i Østerrike og vi rakk til og med en gondoltur til Schmittenhöhe for å nyte utsikten (i tåka) innimellom campingbesøkene. Vi i Norsk Turistutvikling arrangerte denne turen for Nasjonalt campingnettverk i samarbeid med NHO Reiseliv avd. Camping. Takk for at dere var med på tur! Vi tror at samarbeid i nettverk er viktig for å utvikle framtidens campingnæring i Norge, og at det ligger et potensial i å øke den internasjonale trafikken til Norge. Det vil bidra til sesongforlengelse, økt kapasitetsutnyttelse og økt lønnsomhet i næringen.

Glamping

Bo enkelt og nær naturen, samtidig som du har det komfortabelt.

Glamping er en global trend som brer om seg internasjonalt, og blir oppdaget av stadig flere i Norge også. Glamping er en kortform for ”glamorous camping”, og betyr camping med et høyt komfortnivå. Du kan overnatte i luksustelt med krystallkroner, eller i koselige hytter, lavvoer, domer, iglooer, tretopphytter eller gårdsbruk.

Med glamping kan man få følelsen av å bo ute, samtidig som man bor komfortabelt og luksuriøst. Det trenger ikke være innlagt strøm og vann. Likevel er komfort og velvære godt ivaretatt. Teltene eller overnattingsenhetene er ofte innredet med senger, tepper på gulv, varmeovner, bord og stoler, lykter og lamper.

Glamping er et forholdsvis nytt begrep. Det ble et offisielt ord først i 2006. I dag gjøres det millioner av søk fra hele verden.

Glamping er også et miljøvennlig alternativ. Glamping krever minimalt med fysisk tilrettelegging. Naturen kan enkelt tilbakeføres til sin opprinnelige stand når for eksempel teltene fjernes igjen.

Glamping Norge
Her hjemme driver Siri Hallaren firmaet Glamping Norge (tidligere Glamtents). Sammen med mannen Rune leier de i dag ut telt til Hallingdal Feriepark, Thorbjørnrud Hotell, Sandviken Camping og Lilland Hostel Vaulali. Tidligere har de også tilbudt luksustelt ved Bogstad Camping, samt i Sverige og på Gotland.

Det hele begynte i 2010 da Siri og ektemannen Rune kjøpte sitt eget glampingtelt privat. De fikk stor oppmerksomhet da de var på campingferie i Sverige og bestemte seg derfor for å leie ut disse teltene. – Vi har fått fantastiske tilbakemeldinger, sier Siri, -det ser fint ut på bilder, men opplevelsen er noe helt eget. Det er gøy å få lov til å dele den opplevelsen med andre.

Glamping spiller på kontrasten mellom nærhet til naturen og det luksuriøse. Det skal heller ikke være for stort, men med en rose i vase og levende lys er stemningen satt. Siri har alltid vært opptatt av komfort, og det er viktig at det er dundyner og behagelige temperaturer. Derfor er det foreløpig kun i sommermånedene de tilbyr glampingovernatting i dag. – Vi får se i fremtiden om vi kanskje kan starte tidligere på våren og holde ut lenger utpå høsten, men da er vi avhengig av en vedovn i teltet.

Det er alt fra familier og venninnegjenger til eldre og yngre par som har bodd i glampingtelt i Norge.

Glamping Norge samarbeider godt med bedriftene. De leverer teltene, og bedriften driver utleie av dem. Glamping i tilknytning til campingplasser og hotell gir deg tilgang til sanitæranlegg og resepsjon. På Jevnaker har Siri også drevet med selve overnattingen. – Folk som aldri tidligere ville være med kjæresten sin på telttur, har nå blitt med og blitt positivt overrasket. Jeg er sikker på at vi har hatt noe frieri i teltene, smiler hun.

Foto: Glamping Norge

Framtidens campingnæring: digitalisert og bærekraftig

Deltakerne i den nasjonale klyngen for campingnæringen var samlet på Gardermoen 17. og 18. april. Her var det to store temaer som skulle diskuteres:

• Hvordan kan camping kan bli den mest bærekraftige delen av norsk reiseliv?
• Hvilke muligheter har vi for digitalisering av campingnæringen?

Dagens campingnæring har et godt utgangspunkt for å bli bærekraftige bedrifter. Campingplassene er lokalisert tett på naturen og har kort vei til lokale natur- og kulturtilbud. Hovedmarkedet for campingplassene er nærmarkedene i Norden og Nord-Europa, og få av gjestene kommer med fly fra fjerntliggende destinasjoner. Videre har majoriteten av campingplassene lokale eiere, slik at verdiskapingen og omsetningen fra campingplassene legges igjen lokalt.

Campingbedriftene vil bl.a. iverksette miljøvennlige tiltak for å bevare lokal natur og kultur og som også kan bidra til å redusere de globale miljøbelastningene. De vil ta et sosialt ansvar og skape gode opplevelser for sine gjester og ansatte. I tillegg vil bedriftene bidra til lønnsomhet og forsvarlig drift, bevare lokale arbeidsplasser og bidra til en attraktiv destinasjon gjennom samarbeid med andre aktører.

Flere campingplasser har eller er i gang med å miljøsertifisere bedriften, f.eks. med den internasjonale miljøsertifiseringsordningen Green Key. Det gjennomføres også kurs for at bedriften skal få kunnskap om hvordan den kan bli mer bærekraftig, gjennom kurset «Bli en mer bærekraftig bedrift«, som er en del av Innovasjon Norges kursportefølje. Videre arbeides det også med hvordan kulturlandskapet kan gi bedriftenes gjester en større opplevelsesverdi.

Klyngen konkluderte med at næringen kan bli den gode løsningen på et bærekraftig reiseliv i praksis.

På samlingen på Gardermoen 17.-18. april deltok campingbedrifter fra store deler av landet.

Dag 1 av samlingen var det fokus på digitalisering i campingnæringen. Vår campingklynge med 47 bedrifter er så heldig å ha blitt valgt ut i programmet «Omstillingsmotor» der teknologimiljøet på Kongsberg med støtte fra Innovasjon Norge skal se på måter å effektivisere og digitalisere små og mellomstore bedrifter på. Baard Røsvik, Kjersti Engen og Vibeke Røsvik fra Semcon Devotek gjennomførte workshopen. Med oss var også Torkil Bjørnson fra NCE Systems Engineering. Det ble drøftet og gitt eksempler på digitalisering og bruk av teknologi gjennom hele kundereisen.

På dag 2 sto bærekraftig campingnæring på agendaen og vi fikk gode råd på veien dit fra foredragsholderne, Petter Jenssen fra NMBU, Per Rønneberg Hauge fra Fylkesmannen i Buskerud og Gaute Rømo fra Føllingstua Camping.

Bli en mer bærekraftig bedrift

Deler av campingnæringen var samlet til kurs på Scandic Oslo Airport ved Gardermoen 30. og 31. januar 2018. Her skulle de gjennomføre kurset Bli en mer bærekraftig bedrift med foredragsholdere fra Norsk Turistutvikling og Fossekall i regi av Innovasjon Norge.

Torhild Solbakken fra Norsk Turistutvikling startet med å spørre campingbedriftene om hva de tenker når det kommer til bærekraft og hva bedriftene allerede har gjort. Her var det mange tanker:

• Tenker søppelsortering. Det behøves en holdningsendring. Tenker veldig konkret.
• Tenker både miljø og økonomi. Har tenkt mye på alternativ oppvarming. Oppvarming av vann, bruk av varmepumpe. Sparer vann, sparer dermed økonomi og miljøet. Bestemt av styret at vi skal jobbe med bærekraft.
• Renovasjon og kildesortering.
• Miljøsertifisert, vi har tenkt at vi må være det, å ta ansvar for miljøet. Tenker mest miljø. Alt som er bra for lokalbefolkningen, er bra for turistene.
• Mye av jobben er å tilrettelegge for at gjestene skal tenke miljøvennlig.
• Tenker miljø og økonomi, gleder meg til å lære mer om den sosiale biten. Gjestene tenker ikke bærekraft i dag.
• Det blir mer og mer bruk og kast i samfunnet. Vi har bytta alt til LED-pærer.
• Satt på sparedusjer når vi har pussa opp hytter de siste årene, bytta til LED-pærer. Søppelhåndtering, har ikke sortering i dag. Tenker miljø, vann, strøm og søppel.
• Er i gang med Green Key sertifisering.
• Vil lære mer om den sosiale biten. Det er viktig at alle ansatte tenker bærekraft, ikke bare ledelsen.

Ute snødde det, men inne snakket vi om at jordkloden kommer til å bli 3,5 grader varmere i 2050 hvis vi ikke tar i et tak. Det er mange som tenker at lille jeg ikke kan gjøre noe for den store verden. Men det er ikke riktig. Alle kan gjøre litt. De aller fleste kjenner til miljøaspektet ved bærekraftig reiseliv, men vel så viktig er de andre to hovedområdene, økonomi og den sosiale biten. I stortingsmeldingen for reiseliv som kom i fjor, er bærekraft nevnt hele 84 ganger. Vi må ha fokus på bærekraftig reiseliv i tiden som kommer, ellers kan det bli vanskelig å møte gjestenes krav som bare kommer til å stige. 68 % mener at det er mer sannsynlig at de velger en miljøvennlig virksomhet, i følge en undersøkelse gjort av booking.com. Hvis man klarer å jobbe i harmoni med de tre områdene innenfor bærekraftig utvikling, vil det gi konkurransefortrinn.

Camping er for alle og bransjen har et godt utgangspunkt for å bli den mest bærekraftige delen av norsk reiseliv. Den er allerede mer bærekraftig fordi campinggjesten bor lenger på samme sted. Og det er en sosial møteplass. Kan vi jobbe enda tettere med nærområdet for å tilby aktiviteter og opplevelser knyttet til natur, kultur og lokalmat? Nettopp for å få gjesten til å bli lenger og legge igjen mer penger til lokalsamfunnet.

Turismen globalt er spådd at vil øke med 60% i år 2030. De markedene med størst vekst er Kina, India, Brasil og Russland. Vi må være beredt til å ta imot turistene før de kommer, forteller Torhild. Vi må tilrettelegge bedre for de store massene. For hvis reiselivet går på bekostning av lokalsamfunnet, er det ikke bærekraftig. Selv om vi kan tilrettelegge bedre for turistene og forsøke å spre gjestene våre bedre utover hele landet og gjennom hele året, er det ikke alt vi kan ta høyde for. Sosiale medier er det vanskelig å ha kontroll over.

Vigdis Næsseth fra Fossekall snakket om den økonomiske delen av bærekraftig reiseliv. Hun lærte oss at det er tre bunnlinjer i virksomheten din, ikke bare den økonomiske, men også den sosiale og den miljøbevisste. Lokal verdiskaping styrker opplevelsesproduktet. En sterkere merkevare gir troverdighet som igjen fører til et bedre omdømme. Det finnes en bærekraftstrapp med fem nivåer:
– Innovativ
– Strategisk
– Selektiv
– Passiv
– Risikabel

Det er viktig å forsøke å bevege seg oppover, selv om kanskje utgangspunktet er passivt eller til og med risikabelt.

Sertifisering er en fin måte å si til markedet at vi tar ansvar for miljøet. Ved at du er miljøsertifisert kan du også stille krav til leverandørene dine. Fordelen med å bli miljøsertifisert, er at man blir tvunget til å tenke på andre måter. Ved at du må skrive en årlig miljørapport, må man gjøre opp status hvert år. Det finnes mange sertifiseringsordninger i Norge, avhengig av type bedrift. Disse er: Norsk økoturisme, Miljøfyrtårn, Green Key, Svanen, ISO 14001, Blått Flagg, Norwegian food prints og Debio sertifiserte spisesteder. Dersom du som bedrift er miljøsertifisert, får du en grønn gresstust på visitnorway.no som et symbol på Reis Grønt. Og nå må vi gå fra grønn mat til handling!

Campingkonferanse på Lillehammer: Verdiskaping i campingnæringen

Campingnæringen var tirsdag samlet på Scandic Lillehammer Hotel for å svare på spørsmålet om campingnæringen kan bli den gode løsningen på et verdiskapende og bærekraftig reiseliv. 127 personer var på plass, deriblant foredragsholdere, deltakere, utstillere og arrangører. NHO Reiseliv, Nasjonal klynge for campingnæringen sto bak arrangementet sammen med oss i Norsk Turistutvikling AS.

Ordfører Espen Granberg Johnsen i Lillehammer kommune ønsket deltakerne velkommen, akkurat som han gjorde for ett år siden. Der fjorårets konferanse tok for seg framtidens campingnæring, kunne ikke årets tema bærekraft vært mer i tiden, i følge ordføreren. Han fortsatte med at den yngre målgruppen er i økende grad opptatt av aktiviteter i nærområdet, og nettopp ved at campingbedriftene samarbeider med aktivitetstilbydere lokalt, er de med på å øke den lokale verdiskapingen. Fokuserer man på lokal mat, natur og kultur, så er dette viktige elementer for å oppnå en bærekraftig utvikling.

Jan Heggheim startet det faglige programmet for dagen. Han er fylkesdirektør i Sogn og Fjordane fylkeskommune, og snakket om å være best i verden. Når man går en fjelltur er målet – fjelltoppen – tydelig foran deg hele veien, men det er langt igjen. I hverdagen er det også langt igjen om vi ønsker å bli best i verden, men vi styrer på. Vi (campingnæringen) tilhører det mest moderne segmentet i norsk reiseliv. Heggheim mente vi må stille oss spørsmålet om vi er i stand til å møte forventningene som turistene har til oss som bransje. De søker det nasjonalromantiske, det som får hjertet til å slå. Nå har vi et marked fullt av nyanser, glamping er et godt eksempel på det der du har luksusopplevelser tett på naturen. Tilbyr du som campingplass aktiviteter i nærområdet, er det viktig å ha aktiviteter som passer alle. «Forbildene våre driver med det ekstreme. Vi vil ikke reise til en gubbeplass, du behøver aktiviteter som er både soft og ekstrem.»

Audun Pettersen, direktør for bærekraftig reiseliv og mat i Innovasjon Norge, var på plass, i år som i fjor. «Er reiseliv den nye oljen?» Audun fortalte at Innovasjon Norge har satt opp seks områder for hva Norge skal leve av framover, og reiseliv og kreative næringer er en av dem. Reiseliv er mer enn reiseliv, og en næring det ble diskutert mye rundt da stortingsmeldingen kom nå i år. Hvem er nå denne campingturisten? Han eller hun er opptatt av å være ute i naturen og gjøre aktiviteter. De booker seinere, bor lenger og bor mer spredt enn andre turister. Og campingturisten er fornøyd, mest fornøyd med aktivitetstilbud og gjestfrihet ved campingplassene. Og minst fornøyd med pris i forhold til kvalitet. Hovedutfordringen er at turistene reiser mest mellom mai og august. Vi er nødt til å spre trafikken utover. Campingnæringen har en større vekst enn hotellnæringen for 2017. Audun ga oss 6 steg til hvordan utvikle en bærekraftig campingnæring.

  

Mette Lunde Sveen fra Sveastranda Camping fortalte om denne campingplassen som ligger nær Gjøvik, Hamar og Lillehammer. Da hun sa opp jobben sin for å drive campingplassen på fulltid sammen med mannen sin, tenkte hun; hvor skal jeg begynne? Men nå etter noen år, tenker hun mer; åssen skal jeg få gjort alt? Sveastranda har gjennomgått en stor utvikling og de har gått fra å være en sommercampingplass til å holde åpent hele året. De satser på barna og har utviklet et stort aktivitetstilbud til dem. For hvis ikke barna trives, så trives ikke foreldrene heller. «Jeg vet ofte navnet på gjesten før han har sagt navnet sitt i luka, og da får du et spesielt forhold til gjesten», forteller Mette. Sveastranda Camping var en pilotbedrift for Green Key og miljøsertifiserte seg i begynnelsen av 2016 som en av de første campingbedriftene i Norge.

Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen kalles bærekraftseventyrere og vi var så heldige å ha disse gutta på besøk denne dagen. Lars Jacob sa takk for sist til sin tidligere sjef på Ekeberg Camping der han jobbet for vel tjue år siden, mens Sveinung beklaget seg ovenfor Nes Camping for å ha spist opp smågodtet deres for rundt tredve år siden. Så begge to hadde et visst forhold til camping før de ble med oss på konferanse. De henvendte seg direkte til campingnæringen da de spurte: «hva kan dere tilby de eldre?» Eldrebølgen er på vei, og da er det viktig å bli med i allianser i nærmiljøet, gå ut til de eldre og ta dem i hånda, si kom til oss! Vi må forsøke å tenke helårsbutikk, hva kan man gjøre med campingplasser som står tomme på vinteren? Vi må tenke: Hvordan kan man tjene penger og hvilke andre tjenester kunne vi tilbudt?

Erik Berg er eier og investor i hotellkjeden Classic Norway. Med sine 16 hoteller sier han at det det større sjanse for å tjene penger i en kjede enn alene. Han understreker at det er bedre å være en del av et fellesskap, at en campingplass har en verdi, men sammen med flere, har det en langt større verdi. Classic Norway-investoren forteller at de ikke kjøper noen anlegg uten at det er en historie der. Det er viktig at du har ansatte som kan fortelle den historien videre til gjestene. Ett av hotellene i Classic Norway-kjeden er Strand hotell Fevik. Der skrev Roald Dahl historien om Willy Wonka og sjokoladefabrikken.

Hunderfossen-konsernets Per Arne Slapø tok turen til Lillehammer for å fortelle historien om hvordan Hunderfossen Familiepark ble til. De har jobbet bit for bit og stein for stein. «Vi setter vår stolthet i å aldri bli ferdig,» forteller Slapø. Han oppfordrer campingnæringen til å ta en skikkelig vurdering på hva du er best på. Hva er det som er unikt? Om det er beliggenhet, aktiviteter eller annet, så er det viktig å differensiere seg da det er en global konkurranse om turistene. Det er nødvendig å velge hovedmålgrupper. Hvis det allerede finnes tjenester i nærområdet, bruk disse i stedet for å bruke egne ressurser.

NHO Reiselivs representant på konferansen var Ole Michael Bjørndal. Han viste til at Norge blir sett på som verdens lykkeligste land og at vi er ansett som en trygg destinasjon å feriere i. Nordmenn er gode på gjestfrihet og på mobilt bredbånd. I stortingsmeldingen som kom tidligere i år, er ordet «camping» kun nevnt seks ganger. Og det i løpet av 100 sider! Den økte reiselivsmomsen kan få drastiske konsekvenser for de mindre aktørene i reiselivsbransjen, og det kan bety mye for de mindre campingplassene her i landet. Ole Michael forteller at NHO Reiseliv ønsker å ta vare på den norske merkevaren, at de er imot snøscooter og andre elementer som forstyrrer harmonien i naturen.

Terje Stalleland er daglig leder ved Hove Leirsenter og Hove camping. Han forteller om Raet Nasjonalpark som åpnet utenfor Arendal nå i sommer. Her er 98% av nasjonalparken sjø, og de gjennomførte et pilotprosjekt om å drive leirskole her. Han sier det er viktig å spille på lag med lokale og regionale myndigheter som ønsker næringsutvikling. Det at området får en nasjonalpark, er et kvalitetsstempel og gjør at det blir attraktivt for nye etableringer. Det blir viktig å bruke nasjonalparken i markedsføringen av campingplassen og leirsenteret i framtiden.

Takk til alle konferansedeltakere, utstillere og ikke minst foredragsholdere for en inspirerende dag om bærekraft og verdiskaping i campingnæringen! Vi sees 6. november 2018:)

God komfort på norske campingplasser

800 000 nordmenn har planer om å feriere på norske campingplasser i sommer, enten i hytter, bobil, campingvogn eller telt. Kanskje er du en av de?

Foto: Moysand Familiecamping

Svært mange av campingplassene har høy grad av komfort og standard. Hytter og leiligheter av høy standard med egne bad, gode senger og madrasser, god rengjøring, god service, nye bobilplasser, trivelige oppstillingsplasser og uteområder vektlegges. I tillegg tilbys en rekke aktiviteter både på campingplassen og i nærområdet – for å sikre en ferie fylt av gode opplevelser.

Les mer