Framtidens campingnæring i Norge med inspirasjon fra Østerrike

Over 30 bedriftsledere fra 16 forskjellige norske campingplasser har denne uka vært på studietur til Sveits, Østerrike og Tyskland. 5 campingplasser på tre dager var målet, og det klarte vi jammen!

Første stopp dag 1 var Alpencamping Nenzing i Vorarlberg. Her lærte vi at det ikke var like enkelt å komme seg dit med en stor, tung og høy buss, men da vi endelig kom fram, var det verdt det. En luksuscamping litt utenom det vanlige med såkalte chalets (lignende podhytter) plassert i skrånende terreng med utsikt over campingplassen og fjellene rundt. Oppstillingsplassene var terrassert sånn at alle skulle ha utsikt og ikke bare se rett inn på naboen. Bademulighetene var tilstede året rundt med 32 grader i utebassenget. Dersom man ønsket det mer autentisk, var det et annet utebasseng med naturlig vann som var litt friskere. Interiøret var nøye gjennomtenkt og gjorde hele området innbydende. Skal du besøke Alpencamping Nenzing, bør du absolutt legge inn et måltid i restauranten. Nydelig gresskarsuppe og hjort fra nabobygda og hyggelige eiere som gjerne kunne tenkt seg å dra på camping til Norge.

Dag 2 var neste stopp på programmet Ferienparadies Natterer See, ikke langt fra Innsbruck. En prisvinnende campingplass med mye å tilby, her kan du sove i safaritelt, såkalte «love barrels» og podhytter, i tillegg til telt, bobil og campingvogn. Natterer See var i følge eieren Georg, først ut med glamping i Østerrike, og da var det ikke så mange som hadde trua. Men nærhet til naturen er viktig for folk og glamping har blitt utrolig populært her i Natterer See. Her finner du også verdens største samling av små lekebiler med både campingvogner og bobiler. I tillegg har campingplassen en kunstig innsjø med en stor aquapark og flere restauranter. Lokalbefolkningen bruker også badeplassen på sommeren mot betaling.

Hells Ferienresort i Fügen, Tirol-området er en miljøbevisst campingplass med 5 stjerner og var tredje stopp på studieturen. De har 14 leiligheter og 4 hytter som er bygd i massivt tre. Det er høy kvalitet på Hells Ferienresort med helt ny frokostsal og resepsjon, og det er virkelig noe her for hele familien. Basseng, spa, badstue og store lekerom, delt opp i ulike rom for små og store barn. Bærekraftbegrepet står sterkt her og i tillegg til kildesortering og lokal mat i butikken, bruker de solfangere og solceller til oppvarming. Hele 400 kvadratmeter med solceller og 400 kvadratmeter med solfangere/solpanel, samt fyringsanlegg med lokal ved og pellets. Dette har ført til en reduksjon fra 70 000 til 20 000 euro i strømforbruk pr. år.  Campingplassen omsetter for 2 millioner euro i året.

Sportcamp Woferlgut i Zell am See er en stor campingplass og hotell med store tanker og ideer. Spa og velvære står i fokus og her finner du et stort senter som åpnet for 1 år siden. Her kan du velge mellom flere bassenger (det største er 50 meter langt), både ute og inne, vannsklie, treningsrom, spa og massasje. Utebassenget er nok ganske spektakulært å bruke når snøen ligger rett ved siden av i vinterhalvåret. Campinggjestene må betale for å bruke anlegget, mens hotellgjestene har det inkludert i prisen. I tillegg har campingplassen eventyrgolf, innsjø med bademuligheter og klatrepark, lekeplass, tenåringsrom og voksenrom. Stedet må være ypperlig for skiturister i vintersesongen og for vandre- og sykkelbesøkende resten av året. Sportcamp har 400 oppstillingsplasser. Her er det ordentlig østerrisk stil og god stemning i restauranten.

Siste campingplass på turen var Grubhof Camping i Lofer, Salzburg-regionen. Etter å ha besøkt fire plasser på tre dager, begynte noen av oss å bli litt slitne og tenkte kanskje «er det noe mer å se nå?», men det var det så absolutt. For her var virkelig alt på stell! Robert er en hyggelig, men bestemt mann og han ville gjerne at alle skulle parkere nøyaktig likt og der de fikk beskjed om. Gjorde de ikke det, måtte han hjelpe til. På Grubhof er det derfor rette linjer med god plass for hver vogn og bobil og store grøntarealer. Alle skal ha utsikt til et grøntareale, og det gjør noe med helhetsopplevelsen. De 250 oppstillingsplassene er fordelt på de ulike segmentene, barnefamilier på den ene siden, hundefamiliene på den andre, og de som ønsker det helt stille på kvelden er plassert lengst unna.

De siste ti årene har Grubhof vært en helårs åpen campingplass, noe som har gjort det mye enklere i forhold til de ansatte. Her er oppstillingsplassene viktigst, og de har kun 3 gamle hytter som er oppgradert og 3 enkle hytter. De har sluttet med faste plasser for helårscampere og tilbyr kun døgncamping om sommeren. Beliggenheten ved elva gjør campingplassen attraktiv, og den er en stor attraksjon på sommeren da gjestene kjører flåter og tuber nedover elva. Gjestene etterspør bad, derfor har de nå flere bad med dusj, og går mer bort fra felles dusjrom. På sommeren får gjestene et «Summercard» innbakt i prisen på campingen. Dette er en del av fellesgodefinansieringen (kurtax) som gir gjestene adgang til ulike tilbud som gondol og andre attraksjoner i nærheten. De de bygde resepsjon og restaurant for 10 år siden, gjorde de det i gammel stil sånn at folk skulle tro at det hadde vært der lenge. Og det har virket for nå spør folk «hva var det her før dette?»

Det er noen gjennomgående kjennetegn hos de campingplassene vi besøkte:

• Det gjøres gode valg i å bruke solide materialer som gir liten slitasje og som er enkelt å holde rent
• Utstrakt bruk av trematerialer, særlig massivt tre
• Høy grad av bruk av nye energikilder, som solfangere, solceller, jordvarme og vannbåren varme som fyres med lokalt trevirke
• Flere av anleggene har en meget tydelig målgruppeinndeling, og konseptutvikling som er skreddersydd for de ulike målgruppene som den enkelte bedrift satser på
• Overraskende høy grad av tilrettelegging mot velvære/spa
• Økende tendens til å gå bort fra faste gjester til døgngjester
• Det er vanskelig å få tak i gode ansatte

Vi har fått en god dose faglig påfyll i Østerrike og vi rakk til og med en gondoltur til Schmittenhöhe for å nyte utsikten (i tåka) innimellom campingbesøkene. Vi i Norsk Turistutvikling arrangerte denne turen for Nasjonalt campingnettverk i samarbeid med NHO Reiseliv avd. Camping. Takk for at dere var med på tur! Vi tror at samarbeid i nettverk er viktig for å utvikle framtidens campingnæring i Norge, og at det ligger et potensial i å øke den internasjonale trafikken til Norge. Det vil bidra til sesongforlengelse, økt kapasitetsutnyttelse og økt lønnsomhet i næringen.

Framtidens campingnæring: digitalisert og bærekraftig

Deltakerne i den nasjonale klyngen for campingnæringen var samlet på Gardermoen 17. og 18. april. Her var det to store temaer som skulle diskuteres:

• Hvordan kan camping kan bli den mest bærekraftige delen av norsk reiseliv?
• Hvilke muligheter har vi for digitalisering av campingnæringen?

Dagens campingnæring har et godt utgangspunkt for å bli bærekraftige bedrifter. Campingplassene er lokalisert tett på naturen og har kort vei til lokale natur- og kulturtilbud. Hovedmarkedet for campingplassene er nærmarkedene i Norden og Nord-Europa, og få av gjestene kommer med fly fra fjerntliggende destinasjoner. Videre har majoriteten av campingplassene lokale eiere, slik at verdiskapingen og omsetningen fra campingplassene legges igjen lokalt.

Campingbedriftene vil bl.a. iverksette miljøvennlige tiltak for å bevare lokal natur og kultur og som også kan bidra til å redusere de globale miljøbelastningene. De vil ta et sosialt ansvar og skape gode opplevelser for sine gjester og ansatte. I tillegg vil bedriftene bidra til lønnsomhet og forsvarlig drift, bevare lokale arbeidsplasser og bidra til en attraktiv destinasjon gjennom samarbeid med andre aktører.

Flere campingplasser har eller er i gang med å miljøsertifisere bedriften, f.eks. med den internasjonale miljøsertifiseringsordningen Green Key. Det gjennomføres også kurs for at bedriften skal få kunnskap om hvordan den kan bli mer bærekraftig, gjennom kurset «Bli en mer bærekraftig bedrift«, som er en del av Innovasjon Norges kursportefølje. Videre arbeides det også med hvordan kulturlandskapet kan gi bedriftenes gjester en større opplevelsesverdi.

Klyngen konkluderte med at næringen kan bli den gode løsningen på et bærekraftig reiseliv i praksis.

På samlingen på Gardermoen 17.-18. april deltok campingbedrifter fra store deler av landet.

Dag 1 av samlingen var det fokus på digitalisering i campingnæringen. Vår campingklynge med 47 bedrifter er så heldig å ha blitt valgt ut i programmet «Omstillingsmotor» der teknologimiljøet på Kongsberg med støtte fra Innovasjon Norge skal se på måter å effektivisere og digitalisere små og mellomstore bedrifter på. Baard Røsvik, Kjersti Engen og Vibeke Røsvik fra Semcon Devotek gjennomførte workshopen. Med oss var også Torkil Bjørnson fra NCE Systems Engineering. Det ble drøftet og gitt eksempler på digitalisering og bruk av teknologi gjennom hele kundereisen.

På dag 2 sto bærekraftig campingnæring på agendaen og vi fikk gode råd på veien dit fra foredragsholderne, Petter Jenssen fra NMBU, Per Rønneberg Hauge fra Fylkesmannen i Buskerud og Gaute Rømo fra Føllingstua Camping.

Bli en mer bærekraftig bedrift

Deler av campingnæringen var samlet til kurs på Scandic Oslo Airport ved Gardermoen 30. og 31. januar 2018. Her skulle de gjennomføre kurset Bli en mer bærekraftig bedrift med foredragsholdere fra Norsk Turistutvikling og Fossekall i regi av Innovasjon Norge.

Torhild Solbakken fra Norsk Turistutvikling startet med å spørre campingbedriftene om hva de tenker når det kommer til bærekraft og hva bedriftene allerede har gjort. Her var det mange tanker:

• Tenker søppelsortering. Det behøves en holdningsendring. Tenker veldig konkret.
• Tenker både miljø og økonomi. Har tenkt mye på alternativ oppvarming. Oppvarming av vann, bruk av varmepumpe. Sparer vann, sparer dermed økonomi og miljøet. Bestemt av styret at vi skal jobbe med bærekraft.
• Renovasjon og kildesortering.
• Miljøsertifisert, vi har tenkt at vi må være det, å ta ansvar for miljøet. Tenker mest miljø. Alt som er bra for lokalbefolkningen, er bra for turistene.
• Mye av jobben er å tilrettelegge for at gjestene skal tenke miljøvennlig.
• Tenker miljø og økonomi, gleder meg til å lære mer om den sosiale biten. Gjestene tenker ikke bærekraft i dag.
• Det blir mer og mer bruk og kast i samfunnet. Vi har bytta alt til LED-pærer.
• Satt på sparedusjer når vi har pussa opp hytter de siste årene, bytta til LED-pærer. Søppelhåndtering, har ikke sortering i dag. Tenker miljø, vann, strøm og søppel.
• Er i gang med Green Key sertifisering.
• Vil lære mer om den sosiale biten. Det er viktig at alle ansatte tenker bærekraft, ikke bare ledelsen.

Ute snødde det, men inne snakket vi om at jordkloden kommer til å bli 3,5 grader varmere i 2050 hvis vi ikke tar i et tak. Det er mange som tenker at lille jeg ikke kan gjøre noe for den store verden. Men det er ikke riktig. Alle kan gjøre litt. De aller fleste kjenner til miljøaspektet ved bærekraftig reiseliv, men vel så viktig er de andre to hovedområdene, økonomi og den sosiale biten. I stortingsmeldingen for reiseliv som kom i fjor, er bærekraft nevnt hele 84 ganger. Vi må ha fokus på bærekraftig reiseliv i tiden som kommer, ellers kan det bli vanskelig å møte gjestenes krav som bare kommer til å stige. 68 % mener at det er mer sannsynlig at de velger en miljøvennlig virksomhet, i følge en undersøkelse gjort av booking.com. Hvis man klarer å jobbe i harmoni med de tre områdene innenfor bærekraftig utvikling, vil det gi konkurransefortrinn.

Camping er for alle og bransjen har et godt utgangspunkt for å bli den mest bærekraftige delen av norsk reiseliv. Den er allerede mer bærekraftig fordi campinggjesten bor lenger på samme sted. Og det er en sosial møteplass. Kan vi jobbe enda tettere med nærområdet for å tilby aktiviteter og opplevelser knyttet til natur, kultur og lokalmat? Nettopp for å få gjesten til å bli lenger og legge igjen mer penger til lokalsamfunnet.

Turismen globalt er spådd at vil øke med 60% i år 2030. De markedene med størst vekst er Kina, India, Brasil og Russland. Vi må være beredt til å ta imot turistene før de kommer, forteller Torhild. Vi må tilrettelegge bedre for de store massene. For hvis reiselivet går på bekostning av lokalsamfunnet, er det ikke bærekraftig. Selv om vi kan tilrettelegge bedre for turistene og forsøke å spre gjestene våre bedre utover hele landet og gjennom hele året, er det ikke alt vi kan ta høyde for. Sosiale medier er det vanskelig å ha kontroll over.

Vigdis Næsseth fra Fossekall snakket om den økonomiske delen av bærekraftig reiseliv. Hun lærte oss at det er tre bunnlinjer i virksomheten din, ikke bare den økonomiske, men også den sosiale og den miljøbevisste. Lokal verdiskaping styrker opplevelsesproduktet. En sterkere merkevare gir troverdighet som igjen fører til et bedre omdømme. Det finnes en bærekraftstrapp med fem nivåer:
– Innovativ
– Strategisk
– Selektiv
– Passiv
– Risikabel

Det er viktig å forsøke å bevege seg oppover, selv om kanskje utgangspunktet er passivt eller til og med risikabelt.

Sertifisering er en fin måte å si til markedet at vi tar ansvar for miljøet. Ved at du er miljøsertifisert kan du også stille krav til leverandørene dine. Fordelen med å bli miljøsertifisert, er at man blir tvunget til å tenke på andre måter. Ved at du må skrive en årlig miljørapport, må man gjøre opp status hvert år. Det finnes mange sertifiseringsordninger i Norge, avhengig av type bedrift. Disse er: Norsk økoturisme, Miljøfyrtårn, Green Key, Svanen, ISO 14001, Blått Flagg, Norwegian food prints og Debio sertifiserte spisesteder. Dersom du som bedrift er miljøsertifisert, får du en grønn gresstust på visitnorway.no som et symbol på Reis Grønt. Og nå må vi gå fra grønn mat til handling!

Campingkonferanse på Lillehammer: Verdiskaping i campingnæringen

Campingnæringen var tirsdag samlet på Scandic Lillehammer Hotel for å svare på spørsmålet om campingnæringen kan bli den gode løsningen på et verdiskapende og bærekraftig reiseliv. 127 personer var på plass, deriblant foredragsholdere, deltakere, utstillere og arrangører. NHO Reiseliv, Nasjonal klynge for campingnæringen sto bak arrangementet sammen med oss i Norsk Turistutvikling AS.

Ordfører Espen Granberg Johnsen i Lillehammer kommune ønsket deltakerne velkommen, akkurat som han gjorde for ett år siden. Der fjorårets konferanse tok for seg framtidens campingnæring, kunne ikke årets tema bærekraft vært mer i tiden, i følge ordføreren. Han fortsatte med at den yngre målgruppen er i økende grad opptatt av aktiviteter i nærområdet, og nettopp ved at campingbedriftene samarbeider med aktivitetstilbydere lokalt, er de med på å øke den lokale verdiskapingen. Fokuserer man på lokal mat, natur og kultur, så er dette viktige elementer for å oppnå en bærekraftig utvikling.

Jan Heggheim startet det faglige programmet for dagen. Han er fylkesdirektør i Sogn og Fjordane fylkeskommune, og snakket om å være best i verden. Når man går en fjelltur er målet – fjelltoppen – tydelig foran deg hele veien, men det er langt igjen. I hverdagen er det også langt igjen om vi ønsker å bli best i verden, men vi styrer på. Vi (campingnæringen) tilhører det mest moderne segmentet i norsk reiseliv. Heggheim mente vi må stille oss spørsmålet om vi er i stand til å møte forventningene som turistene har til oss som bransje. De søker det nasjonalromantiske, det som får hjertet til å slå. Nå har vi et marked fullt av nyanser, glamping er et godt eksempel på det der du har luksusopplevelser tett på naturen. Tilbyr du som campingplass aktiviteter i nærområdet, er det viktig å ha aktiviteter som passer alle. «Forbildene våre driver med det ekstreme. Vi vil ikke reise til en gubbeplass, du behøver aktiviteter som er både soft og ekstrem.»

Audun Pettersen, direktør for bærekraftig reiseliv og mat i Innovasjon Norge, var på plass, i år som i fjor. «Er reiseliv den nye oljen?» Audun fortalte at Innovasjon Norge har satt opp seks områder for hva Norge skal leve av framover, og reiseliv og kreative næringer er en av dem. Reiseliv er mer enn reiseliv, og en næring det ble diskutert mye rundt da stortingsmeldingen kom nå i år. Hvem er nå denne campingturisten? Han eller hun er opptatt av å være ute i naturen og gjøre aktiviteter. De booker seinere, bor lenger og bor mer spredt enn andre turister. Og campingturisten er fornøyd, mest fornøyd med aktivitetstilbud og gjestfrihet ved campingplassene. Og minst fornøyd med pris i forhold til kvalitet. Hovedutfordringen er at turistene reiser mest mellom mai og august. Vi er nødt til å spre trafikken utover. Campingnæringen har en større vekst enn hotellnæringen for 2017. Audun ga oss 6 steg til hvordan utvikle en bærekraftig campingnæring.

  

Mette Lunde Sveen fra Sveastranda Camping fortalte om denne campingplassen som ligger nær Gjøvik, Hamar og Lillehammer. Da hun sa opp jobben sin for å drive campingplassen på fulltid sammen med mannen sin, tenkte hun; hvor skal jeg begynne? Men nå etter noen år, tenker hun mer; åssen skal jeg få gjort alt? Sveastranda har gjennomgått en stor utvikling og de har gått fra å være en sommercampingplass til å holde åpent hele året. De satser på barna og har utviklet et stort aktivitetstilbud til dem. For hvis ikke barna trives, så trives ikke foreldrene heller. «Jeg vet ofte navnet på gjesten før han har sagt navnet sitt i luka, og da får du et spesielt forhold til gjesten», forteller Mette. Sveastranda Camping var en pilotbedrift for Green Key og miljøsertifiserte seg i begynnelsen av 2016 som en av de første campingbedriftene i Norge.

Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen kalles bærekraftseventyrere og vi var så heldige å ha disse gutta på besøk denne dagen. Lars Jacob sa takk for sist til sin tidligere sjef på Ekeberg Camping der han jobbet for vel tjue år siden, mens Sveinung beklaget seg ovenfor Nes Camping for å ha spist opp smågodtet deres for rundt tredve år siden. Så begge to hadde et visst forhold til camping før de ble med oss på konferanse. De henvendte seg direkte til campingnæringen da de spurte: «hva kan dere tilby de eldre?» Eldrebølgen er på vei, og da er det viktig å bli med i allianser i nærmiljøet, gå ut til de eldre og ta dem i hånda, si kom til oss! Vi må forsøke å tenke helårsbutikk, hva kan man gjøre med campingplasser som står tomme på vinteren? Vi må tenke: Hvordan kan man tjene penger og hvilke andre tjenester kunne vi tilbudt?

Erik Berg er eier og investor i hotellkjeden Classic Norway. Med sine 16 hoteller sier han at det det større sjanse for å tjene penger i en kjede enn alene. Han understreker at det er bedre å være en del av et fellesskap, at en campingplass har en verdi, men sammen med flere, har det en langt større verdi. Classic Norway-investoren forteller at de ikke kjøper noen anlegg uten at det er en historie der. Det er viktig at du har ansatte som kan fortelle den historien videre til gjestene. Ett av hotellene i Classic Norway-kjeden er Strand hotell Fevik. Der skrev Roald Dahl historien om Willy Wonka og sjokoladefabrikken.

Hunderfossen-konsernets Per Arne Slapø tok turen til Lillehammer for å fortelle historien om hvordan Hunderfossen Familiepark ble til. De har jobbet bit for bit og stein for stein. «Vi setter vår stolthet i å aldri bli ferdig,» forteller Slapø. Han oppfordrer campingnæringen til å ta en skikkelig vurdering på hva du er best på. Hva er det som er unikt? Om det er beliggenhet, aktiviteter eller annet, så er det viktig å differensiere seg da det er en global konkurranse om turistene. Det er nødvendig å velge hovedmålgrupper. Hvis det allerede finnes tjenester i nærområdet, bruk disse i stedet for å bruke egne ressurser.

NHO Reiselivs representant på konferansen var Ole Michael Bjørndal. Han viste til at Norge blir sett på som verdens lykkeligste land og at vi er ansett som en trygg destinasjon å feriere i. Nordmenn er gode på gjestfrihet og på mobilt bredbånd. I stortingsmeldingen som kom tidligere i år, er ordet «camping» kun nevnt seks ganger. Og det i løpet av 100 sider! Den økte reiselivsmomsen kan få drastiske konsekvenser for de mindre aktørene i reiselivsbransjen, og det kan bety mye for de mindre campingplassene her i landet. Ole Michael forteller at NHO Reiseliv ønsker å ta vare på den norske merkevaren, at de er imot snøscooter og andre elementer som forstyrrer harmonien i naturen.

Terje Stalleland er daglig leder ved Hove Leirsenter og Hove camping. Han forteller om Raet Nasjonalpark som åpnet utenfor Arendal nå i sommer. Her er 98% av nasjonalparken sjø, og de gjennomførte et pilotprosjekt om å drive leirskole her. Han sier det er viktig å spille på lag med lokale og regionale myndigheter som ønsker næringsutvikling. Det at området får en nasjonalpark, er et kvalitetsstempel og gjør at det blir attraktivt for nye etableringer. Det blir viktig å bruke nasjonalparken i markedsføringen av campingplassen og leirsenteret i framtiden.

Takk til alle konferansedeltakere, utstillere og ikke minst foredragsholdere for en inspirerende dag om bærekraft og verdiskaping i campingnæringen! Vi sees 6. november 2018:)

God komfort på norske campingplasser

800 000 nordmenn har planer om å feriere på norske campingplasser i sommer, enten i hytter, bobil, campingvogn eller telt. Kanskje er du en av de?

Foto: Moysand Familiecamping

Svært mange av campingplassene har høy grad av komfort og standard. Hytter og leiligheter av høy standard med egne bad, gode senger og madrasser, god rengjøring, god service, nye bobilplasser, trivelige oppstillingsplasser og uteområder vektlegges. I tillegg tilbys en rekke aktiviteter både på campingplassen og i nærområdet – for å sikre en ferie fylt av gode opplevelser.

Les mer

Nettverkssamarbeid bidrar til campingvekst

I sommer har svært mange norske og utenlandske turister overnattet på campingplasser i Norge. Og svært mange sitter igjen med gode campingminner, både fra selve campingplassen og fra nærområdene rundt plassene. Over hele landet finnes mange veldrevne og flotte campingplasser, med hyggelig og serviceinnstilt vertskap og ansatte som har fokus på å lage gode campingopplevelser for gjestene.

PlusCamp Sande Camping

Vi i Norsk Turistutvikling AS har samarbeidet og jobbet med dyktige, ambisiøse, kunnskapsrike og seriøse eiere og drivere av campingbedrifter i tre år. Vel 40 campingbedrifter fra hele landet har siden 2013 deltatt i «Nasjonalt nettverk for campingnæringen». Målet med prosjektet har vært å gjøre norsk campingnæring mer attraktiv og lønnsom.

Les mer