Sertifisering av mindre overnattingssteder med miljømerket Green Key

I dag fikk HI Lillehammer – Stasjonen Hotell diplom fra Green Key for sin miljøsertifisering. Ordfører Espen Granberg Johnsen overrakte diplomet til en fornøyd daglig leder, Geir Evensen.

Det har lenge vært et etterspurt behov for å få en tilpasset miljøordning for mindre overnattingsanlegg i Norge. I 2017 har det derfor blitt gjennomført et pilotprosjekt i Troms og Oppland med fem utvalgte bedrifter for å innføre Green Key for mindre overnattingsbedrifter. Norsk Turistutvikling har sammen med FEE Norway stiftelsen (Green Key i Norge), Visit Lillehammer og Visit Lyngenfjord deltatt i dette prosjektet.

Bakgrunnen er at Norsk Turistutvikling sammen med FEE Norway i 2015 tok initiativ til å starte miljøsertifisering av campingplasser i Norge. Siden starten har 20 campingplasser blitt sertifisert gjennom Green Key.

 

Hva er Green Key?
Green Key er et globalt anerkjent miljømerke med over 2600 sertifiserte hoteller og overnattingsbedrifter i 56 land. Formålet er å fremme bærekraftig turisme og dermed forebygge klimaendringer. Å jobbe bærekraftig er å satse på fremtiden. Green Key synliggjør virksomheter som gjennomfører positive miljøtiltak. Ifølge «Veikart fra reiselivsnæringen i Norge» som kom i 2017, er dette hva reiselivsnæringen må gjøre:

Reiselivsbedriftene skal miljømerke eller miljøsertifisere egen virksomhet. Som et ledd i sertifiseringsarbeidet skal virksomheten kartlegge sitt CO2-avtrykk og muligheter for energieffektivisering og andre ressursbesparelser.

I Norge finnes det tre ulike typer Green Key virksomheter: Hoteller, camping og mindre overnattingssteder. Mindre overnattingssteder er fjellstuer, rorbuer, vandrehjem, hoteller og lignende, med under 60 rom.

Fem mindre overnattingsanlegg

Det ble valgt ut fem mindre overnattingsanlegg i Troms og Oppland. Disse er:

• Troms
  1. Lyngen Havfiske & Tursenter
  2.  Svensby Tursenter
  3.  Koppangen Brygger
• Oppland
  4.  HI Lillehammer/ Stasjonen Hotell
  5.  Spidsbergseter

Høsten 2017 mottok de tre bedriftene i Troms miljømerket Green Key, samtidig som Visit Lyngenfjord ble tildelt utmerkelsen Bærekraftig Reisemål. I dag har HI Lillehammer – Stasjonen Hotell fått sitt diplom av ordfører i Lillehammer kommune, Espen Granberg Johnsen. HI Lillehammer – Stasjonen Hotell har de tre hovedområdene innen bærekraftig reiseliv på plass; miljømessig, økonomisk og sosialt. Noen av tiltakene de har gjennomført det siste året, er arbeidet med mindre matsvinn i bedriften ved hjelp av appen Too Good To Go, installering av sparedusjer, lærlinger og reiselivsstudenter som ansatte og bruk av lokal mat og lokale produsenter og samarbeidspartnere i forhold til interiør. Kristin Prøven fra Visit Lillehammer kunne meddele fra Fee Norway at Green Key internasjonalt vil bruke Stasjonen Hotell som et «best practice» når det kommer til sertifiseringen av mindre overnattingssteder. Vi gratulerer!
 

Kilder: greenkey.fee.no, lillehammer.com/, visit-lyngenfjord.com, Mot et bærekraftig reiseliv: Veikart fra reiselivsnæringen i Norge

Campingkonferanse på Lillehammer: Verdiskaping i campingnæringen

Campingnæringen var tirsdag samlet på Scandic Lillehammer Hotel for å svare på spørsmålet om campingnæringen kan bli den gode løsningen på et verdiskapende og bærekraftig reiseliv. 127 personer var på plass, deriblant foredragsholdere, deltakere, utstillere og arrangører. NHO Reiseliv, Nasjonal klynge for campingnæringen sto bak arrangementet sammen med oss i Norsk Turistutvikling AS.

Ordfører Espen Granberg Johnsen i Lillehammer kommune ønsket deltakerne velkommen, akkurat som han gjorde for ett år siden. Der fjorårets konferanse tok for seg framtidens campingnæring, kunne ikke årets tema bærekraft vært mer i tiden, i følge ordføreren. Han fortsatte med at den yngre målgruppen er i økende grad opptatt av aktiviteter i nærområdet, og nettopp ved at campingbedriftene samarbeider med aktivitetstilbydere lokalt, er de med på å øke den lokale verdiskapingen. Fokuserer man på lokal mat, natur og kultur, så er dette viktige elementer for å oppnå en bærekraftig utvikling.

Jan Heggheim startet det faglige programmet for dagen. Han er fylkesdirektør i Sogn og Fjordane fylkeskommune, og snakket om å være best i verden. Når man går en fjelltur er målet – fjelltoppen – tydelig foran deg hele veien, men det er langt igjen. I hverdagen er det også langt igjen om vi ønsker å bli best i verden, men vi styrer på. Vi (campingnæringen) tilhører det mest moderne segmentet i norsk reiseliv. Heggheim mente vi må stille oss spørsmålet om vi er i stand til å møte forventningene som turistene har til oss som bransje. De søker det nasjonalromantiske, det som får hjertet til å slå. Nå har vi et marked fullt av nyanser, glamping er et godt eksempel på det der du har luksusopplevelser tett på naturen. Tilbyr du som campingplass aktiviteter i nærområdet, er det viktig å ha aktiviteter som passer alle. «Forbildene våre driver med det ekstreme. Vi vil ikke reise til en gubbeplass, du behøver aktiviteter som er både soft og ekstrem.»

Audun Pettersen, direktør for bærekraftig reiseliv og mat i Innovasjon Norge, var på plass, i år som i fjor. «Er reiseliv den nye oljen?» Audun fortalte at Innovasjon Norge har satt opp seks områder for hva Norge skal leve av framover, og reiseliv og kreative næringer er en av dem. Reiseliv er mer enn reiseliv, og en næring det ble diskutert mye rundt da stortingsmeldingen kom nå i år. Hvem er nå denne campingturisten? Han eller hun er opptatt av å være ute i naturen og gjøre aktiviteter. De booker seinere, bor lenger og bor mer spredt enn andre turister. Og campingturisten er fornøyd, mest fornøyd med aktivitetstilbud og gjestfrihet ved campingplassene. Og minst fornøyd med pris i forhold til kvalitet. Hovedutfordringen er at turistene reiser mest mellom mai og august. Vi er nødt til å spre trafikken utover. Campingnæringen har en større vekst enn hotellnæringen for 2017. Audun ga oss 6 steg til hvordan utvikle en bærekraftig campingnæring.

  

Mette Lunde Sveen fra Sveastranda Camping fortalte om denne campingplassen som ligger nær Gjøvik, Hamar og Lillehammer. Da hun sa opp jobben sin for å drive campingplassen på fulltid sammen med mannen sin, tenkte hun; hvor skal jeg begynne? Men nå etter noen år, tenker hun mer; åssen skal jeg få gjort alt? Sveastranda har gjennomgått en stor utvikling og de har gått fra å være en sommercampingplass til å holde åpent hele året. De satser på barna og har utviklet et stort aktivitetstilbud til dem. For hvis ikke barna trives, så trives ikke foreldrene heller. «Jeg vet ofte navnet på gjesten før han har sagt navnet sitt i luka, og da får du et spesielt forhold til gjesten», forteller Mette. Sveastranda Camping var en pilotbedrift for Green Key og miljøsertifiserte seg i begynnelsen av 2016 som en av de første campingbedriftene i Norge.

Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen kalles bærekraftseventyrere og vi var så heldige å ha disse gutta på besøk denne dagen. Lars Jacob sa takk for sist til sin tidligere sjef på Ekeberg Camping der han jobbet for vel tjue år siden, mens Sveinung beklaget seg ovenfor Nes Camping for å ha spist opp smågodtet deres for rundt tredve år siden. Så begge to hadde et visst forhold til camping før de ble med oss på konferanse. De henvendte seg direkte til campingnæringen da de spurte: «hva kan dere tilby de eldre?» Eldrebølgen er på vei, og da er det viktig å bli med i allianser i nærmiljøet, gå ut til de eldre og ta dem i hånda, si kom til oss! Vi må forsøke å tenke helårsbutikk, hva kan man gjøre med campingplasser som står tomme på vinteren? Vi må tenke: Hvordan kan man tjene penger og hvilke andre tjenester kunne vi tilbudt?

Erik Berg er eier og investor i hotellkjeden Classic Norway. Med sine 16 hoteller sier han at det det større sjanse for å tjene penger i en kjede enn alene. Han understreker at det er bedre å være en del av et fellesskap, at en campingplass har en verdi, men sammen med flere, har det en langt større verdi. Classic Norway-investoren forteller at de ikke kjøper noen anlegg uten at det er en historie der. Det er viktig at du har ansatte som kan fortelle den historien videre til gjestene. Ett av hotellene i Classic Norway-kjeden er Strand hotell Fevik. Der skrev Roald Dahl historien om Willy Wonka og sjokoladefabrikken.

Hunderfossen-konsernets Per Arne Slapø tok turen til Lillehammer for å fortelle historien om hvordan Hunderfossen Familiepark ble til. De har jobbet bit for bit og stein for stein. «Vi setter vår stolthet i å aldri bli ferdig,» forteller Slapø. Han oppfordrer campingnæringen til å ta en skikkelig vurdering på hva du er best på. Hva er det som er unikt? Om det er beliggenhet, aktiviteter eller annet, så er det viktig å differensiere seg da det er en global konkurranse om turistene. Det er nødvendig å velge hovedmålgrupper. Hvis det allerede finnes tjenester i nærområdet, bruk disse i stedet for å bruke egne ressurser.

NHO Reiselivs representant på konferansen var Ole Michael Bjørndal. Han viste til at Norge blir sett på som verdens lykkeligste land og at vi er ansett som en trygg destinasjon å feriere i. Nordmenn er gode på gjestfrihet og på mobilt bredbånd. I stortingsmeldingen som kom tidligere i år, er ordet «camping» kun nevnt seks ganger. Og det i løpet av 100 sider! Den økte reiselivsmomsen kan få drastiske konsekvenser for de mindre aktørene i reiselivsbransjen, og det kan bety mye for de mindre campingplassene her i landet. Ole Michael forteller at NHO Reiseliv ønsker å ta vare på den norske merkevaren, at de er imot snøscooter og andre elementer som forstyrrer harmonien i naturen.

Terje Stalleland er daglig leder ved Hove Leirsenter og Hove camping. Han forteller om Raet Nasjonalpark som åpnet utenfor Arendal nå i sommer. Her er 98% av nasjonalparken sjø, og de gjennomførte et pilotprosjekt om å drive leirskole her. Han sier det er viktig å spille på lag med lokale og regionale myndigheter som ønsker næringsutvikling. Det at området får en nasjonalpark, er et kvalitetsstempel og gjør at det blir attraktivt for nye etableringer. Det blir viktig å bruke nasjonalparken i markedsføringen av campingplassen og leirsenteret i framtiden.

Takk til alle konferansedeltakere, utstillere og ikke minst foredragsholdere for en inspirerende dag om bærekraft og verdiskaping i campingnæringen! Vi sees 6. november 2018:)

Kick-Off for reiselivsnæringen

Tirsdag 17. oktober var reiselivsnæringen samlet på Vippa i Oslo, til kanskje det viktigste arrangementet for vår næring i 2017. Årets tema er «Hele Norge – hele året», og det er det som går igjen som en rød tråd gjennom hele dagen. Norge er ikke fullt av turister, enkelte områder derimot er stappfulle i enkelte tider av året, men vi ønsker fortsatt å ta imot flere besøkende. Det gjelder bare å spre dem utover skuldersesongene og til andre områder enn Preikestolen, Trolltunga og Lofoten.

Nettopp dette kan kanskje Aksel Lund Svindal hjelpe til med. Dagen sparkes nemlig i gang med en fantastisk video med Aksel Lund Svindal blant snødekte fjell og skikkelig vinterstemning. Håpet er at han og denne filmen, som en del av en internasjonal skikampanje, skal trekke flere turister til skianleggene våre på vinterstid.
Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, har allerede bestemt seg for å feriere med familien i Norge i 2018. Med kortferietipsene til De Historiske hoteller på nattbordet, er hun i gang med planleggingen av neste års sommerferie. Hun forteller at Norge ikke bare har opplevelser i spektakulær natur, men at fokus framover skal være på mat, byer, kunst og kultur. Traaseth presiserer at vi ikke skal slutte å markedsføre natur, men at «vi skal klare å gjøre begge deler».

Dilek Ayhan, statssekretær i nærings- og handelsdepartementet, skryter av reiselivsnæringen og mener at vi har blitt flinkere til å selge hele opplevelsen. Økt samarbeid i reiselivsbransjen er Dileks råd til oss, og samarbeid i næringen er det flere som trekker fram denne dagen. Nils Øveraas, generalsekretær i DNT, presenterer «Veikart for reiselivsnæringen i Norge – mot et bærekraftig reiseliv» som et vellykket samarbeidsprosjekt med blant andre Innovasjon Norge, NHO Reiseliv og Hanen.

Bente Bratland Holm, reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, har mye på hjertet. Hun legger vekt på at vi må jobbe for å tilpasse oss nye målgrupper, for eksempel det kinesiske markedet. Trafikken til Norge blir presentert, og vi får høre at 50% av alle som reiste hit i fjor kom på sommeren. Nettopp derfor må vi ta tak i «Hele Norge – hele året». Bente legger fram Visit Norway og Innovasjon Norges visjon om å bli verdensledende innenfor bærekraftig reiseliv, at vi skal sette Norge på reisekartet.
 

Det er flere foredragsholdere denne dagen som kommer med betydningsfulle budskap. Christopher Imbsen, assisterende regionaldirektør i UNWTO, jobber med å fremme bærekraftig reiseliv. Og til å være en kar som har lært norsk av Donald Duck, er han overraskende god til å fortelle oss om viktigheten av å tenke bærekraftig, innenfor visse nøkkelområder. Anne-Britt Gran, professor i kulturforståelse og kulturpolitikk fra BI, har tidligere kommet med krass kritikk av Innovasjon Norge fordi de bare fokuserte på natur. Hun mener at nå har alt blitt mye bedre siden de også knytter kultur og byer inn i markedsføringen. Erik Taraldsen fra Thon Hotel Svolvær gir seg ikke før opplevelsen er så bra at gjestene får gåsehud.

I paneldebatten «Hvordan sikre en bærekraftig reiselivsutvikling?» får vi høre av Ingunn Sørnes i Innovasjon Norge at en bærekraftig forretningsmodell er et kriterie når man søker om penger fra Innovasjon Norge. Nils Øveraas i DNT forteller om oppstarten av utlånssentraler, at man ikke skal behøve å eie alt av utstyr for å kunne dra på en topptur eller lignende. Alle skal med!

Kristian Jørgensen, administrerende direktør i Fjord-Norge, refererer til avisoverskrifter i sommer med overfylte turer til Trolltunga og Preikestolen. Det er viktig å balansere turistens ønsker og behov med lokalbefolkningens og å ta hensyn til miljøet. Vi må skifte fokus fra høysesong til lavsesong, fortsetter Jørgensen. Frank Hagen og Kristian Nashoug i The Arctic Triple (ski, løp og triathlon), har bevisst lagt sine arrangementer til skuldersesongene.

Det er en optimistisk gruppe med foredragsholdere vi hører på Vippa denne tirsdagen. Bente Bratland Holm ønsker å få hele reiselivsnæringen med seg videre. Vi skal selge hele Norge – hele året. Det virker som om det blir godt mottatt. Bærekraft. Gåsehud. Kultur og samarbeid. Sammen rigger vi for framtiden.

Campingbedrifter tar miljøansvar

Campingbedrifter ønsker å ta miljøansvar. Tre campingbedrifter i Norge; Jølstraholmen Camping i Sogn og Fjordane, Kristiansand Feriesenter i Vest-Agder og Fagernes Campingpark i Oppland har vært pilotbedrifter for innføring av miljøordningen for camping i Norge. Alle er medlemmer av Nasjonalt campingnettverk.  

For å bli Green Key sertifisert må bedriften leve opp til en rekke kriterier innen alt fra energi, vask, avfall og informasjonsarbeid til å være en ansvarlig arbeidsplass. Bedriftene har gjort mange miljøbevisste valg og lagt ned betydelige arbeidsressurser i sertifiseringsarbeidet. Dette er et viktig arbeid i det å bli en bærekraftig bedrift.  

To av pilotbedriftene, Jølstraholmen Camping og Kristiansand Feriesenter, er nå sertifisert, og kan kalle seg for Green Key-bedrift.

Campingbedrifter tar miljøansvar.

Vektlegging av universell utforming i reiselivet gir store inntjeningsmuligheter

Oppland og Hedmark fylkeskommuner har vært pilotfylker på universell utforming, og har hatt flere prosjekter på universell utforming i reiselivet.  Norsk Turistutvikling AS har hatt prosjektlederansvaret.  I dette arbeidet har vi i flere år hevdet at vektlegging av universell utforming for å få bedre og tilgjengelige reiselivsmål, gir større markedspotensial, økt konkurranseevne og bedre inntjeningsmuligheter til reiselivet.

At forskning ved Universitetet i Surrey bekrefter det vi har trodd på er veldig bra. Vektlegging av universell utforming gir store muligheter – også for små og mellomstore bedrifter.  Det viktigste er å se mulighetene og ikke bare utfordringene.  Vektlegging av universell utforming er bærekraftig utvikling.

Vektlegging av universell utforming i reiselivet gir store inntjeningsmuligheter.

Påfyll av kompetanse har de fleste av oss behov for

Ofte tar vi oss ikke tid tid å reise på kurs, eller det blir for dyrt.  Men ny eller oppfriskning av kompetanse, inspirasjon, tankevekkere, kritisk og systematisk gjennomgang av bedriften er alltid nyttig!

Hovedresultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter i 2015, viser at:

• 60 % av reiselivsbedriftene i Norge oppgir at de har et udekket kompetansebehov i følge NHOs kompetansebarometer.
• Nesten 70 prosent av bedriftene svarte at mulighet for nettbasert utdanning vil gjøre det mer sannsynlig for arbeidsgivere å tilby kompetanseheving.

Nettbasert kompetanseheving er effektiv og rimelig

Derfor har Norsk Turistutvikling etablert Spiria.no som en kurs- og veiledningsportal til reiselivs- og opplevelsesnæringen, for å kunne formidle kunnskap og erfaringer til så mange som mulig på en enkel og fleksibel måte. 

Les mer om hvilke nettkurs du kan ta og fordelene med nettkurs

Gjør det enklere å være turist i Norge for alle

“Jeg skulle så gjerne hatt med min gamle mor på ferie i Norge, som har vondt for å gå, samt ser og hører dårlig. I tillegg har jeg en sønn som har matallergier.  Hvor kan vi reise, hvor kan vi bo, spise og hvilke opplevelser kan vi ta de med på, slik at de kan få gode opplevelser uten at det blir for slitsomt? Hvor finner jeg denne type informasjon og hvordan booker jeg rom min mor kan bo på?” 

Ja, si det……

Dette er situasjonen for mange.  Det er ikke enkelt å finne informasjon om hvor en kan reise, bo, spise og hva en kan oppleve i Norge, for mennesker med nedsatt bevegelighet, syn og hørsel, har astma eller allergi.

Det er mange myter om universell utforming…….Les mer

Det er ofte mer kunnskap enn penger som skal til , se spiria.no

Kan museer og utstillinger gi gode opplevelser til alle?

Ikke alle kommer inn i de gamle husene for å se og ta del i kulturformidlingen. Formidlingen kan gis på alternative måter slik at flere har muligheter til å oppleve de gamle husene og historien.

Alt på et museum kan nok ikke gjøres tilgjengelig eller tilrettelegges for alle, men svært mye kan gjøres slik at det blir berikende og gode opplevelser til langt flere besøkende. Mange museer har utfordringer med tilgjengelighet og det å kunne gi gode opplevelser til alle. Tilrettelegging for flere i museer og utstillinger er ikke bare et spørsmål om penger og ressurser, men også kunnskap og nytenking.

Les mer 

Kunnskap og inspirasjon til nytenking, får du i kurset:

Universell utforming – bedre tilgjengelighet og opplevelser for flere i publikumsbygg, uteområder, museer og utstillinger

Kan reiselivet gi bedre opplevelser til flere?

Man bør kunne finne informasjon på nettet om rom som er tilpasset alle og booke på nett som alle andre rom. Men det er viktig at rommene oppfyller kravene!

Ja, det kan det definitivt.  Mange tenker rullestolbrukere, døve og blinde, men markedet er langt større og mer mangfoldig enn det.

Mange tenker store utfordringer og store kostnader, men det er mange tiltak som kan gjøres som ikke koster så mye, men som betyr mye for veldig mange.  Mer kunnskap, tenke mer universell utforming i det daglige arbeidet og i informasjon kan gjøre bedriften langt bedre til flere.  Alle kan nok ikke bli optimale for alle, men alle kan bli bedre for flere!  Det er bedre å gjøre noe enn ingenting!

Kan reiselivet gi bedre opplevelser til flere?.

Hvorfor er universell utforming viktig for reiselivsnæringen?

Universell utforming gjelder ikke bare de som sitter i rullestol, er døve eller blinde. Disse grupper utgjør en liten andel av det store markedet som vil nyte godt av mer universell utforming og få bedre opplevelser i forbindelse med ferie og fritid, kurs- og konferanser, i selskaper, ved arrangementer, i museer, i utstillinger mv.  Dette gjelder at langt større marked.

I overkant av 20 % av norske befolkning har en funksjonsnedsettelse. Den store andelen eldre som vil få bedre opplevelser med mer universell utforming er også et betydelig markedspotensial. I Norge vil andelen innbyggere over 67 år mer enn dobles frem mot 2060, fra 0,6 millioner til 1,5 millioner. Det er reisevante eldre som vil fortsette å reise så lenge de kan, hvis det er tilrettelagt for det.  De eldre vil bli sprekere, men alle får nedsatt hørsel og syn og de fleste får nedsatt bevegelsesevne. I tillegg kommer også alle som ikke er funksjonshemmet, men som vil nyte godt av mer universell utforming, som de med vond rygg, vonde hofterog knær, bruker krykker, bruker rullator, småbarnsfamilier mv.

EN person som har behov for litt mer tilrettelegging kan påvirke en familie, en storfamilie, en vennegruppe, en bussgruppe, et selskap, et firma, et kurs, en konferanse mv. til å velge et sted som er tilpasset den ene personen og at han/hun kan delta på tilnærmet samme måte som alle de andre og at alle får tilnærmet de samme gode opplevelser.

I Europa er det 127 millioner som vil nyte godt av mer universell utforming og får bedre opplevelser ved reiselivs- og opplevelsesbedrifter som vektlegger universell utforming. Markedspotensialet er stort nasjonalt og internasjonalt, og for kurs/- og konferansemarkedet og ferie- og fritidsmarkedet.

Hvorfor har ikke reiselivsnæringen i Norge tatt dette mer på alvor?

Svært mange land i Europa har kommet langt i universell utforming, samt at målrettet markedsføring.  Ved søk på nettet finnes veldig mange steder og bedrifter i Europa som markedsfører godt tilrettelagte tilbud for bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede, allergikere og ikke minste eldre/seniorer. Det er også mange nettportaler som markedsfører tilrettelagte store og små hoteller, campingplasser, spisesteder, aktiviteter og opplevelser hvor de med større eller mindre funksjonsnedsettelser kan få gode opplevelser.