Bærekraft i sentrum på Camping- og reiselivskonferansen i Molde

Norsk Turistutvikling arrangerte sammen med NHO Reiseliv og Nasjonal klynge for campingnæringen tirsdag 5. november Camping- og reiselivskonferansen på Scandic Alexandra i Molde. Bærekraft, villcamping og gode gjesteopplevelser sto på programmet.

93 personer var samlet til årets Campingkonferanse, som er den 6. i rekken. Det er første gang konferansen arrangeres på Vestlandet. Ordfører Torgeir Dahl startet med å si at Molde elsker å ha besøk, så vi følte oss velkomne. Byen har endret seg mye opp gjennom årene, men beliggenheten med fjord og fjell forblir den samme. Molde jobber med å utvikle bysentrum og sjøfronten og blir snart en større kommune når de eksisterende kommunene Misund, Molde og Nesset blir til en. Nye Molde vil få utrolige naturkvaliteter fra kyst til høyfjell med flotte kulturarrangement som Litteraturfestivalen og Moldejazz.

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv startet det faglige programmet for dagen og tok for seg temaet Vi og verden. Ingen næring i dag vil få til vekst og utvikling, uten at vi tar fatt i samfunnsproblemene vi står ovenfor i dag. Det er store og alvorlige utfordringer i dagens samfunn, som:

• Urbanisering – byer som mangler frisk luft og vann.
• Eldrebølge – vi trenger at næringen inkluderer godt voksne folk.
• Migrasjonspress – vi trenger næringer som tar imot migranter.
• Plast i havet er et kjempeproblem som må tas tak i for at arter ikke skal forsvinne.
• Byutvikling for de som bor der og de som besøker. Folk flytter dit de vil bo, så må arbeidsplassene flytte etter.
• Klimautslipp – vi har et bærekraftsproblem, i transportleddet. Vi har som mål å utvikle transportleddet så tett opptil nullutslipp som mulig.

Vi må være inkluderende. I hotellnæringen er fordelingen mellom sjefene 50/50 kvinner og menn. I vår bransje er det lett for ungdom å få seg jobb. La oss være de første som sloss om de på 55+. Vi vil ha en bransje der jobbene skal vare livet ut.

Vi må ha et sunnere kosthold. Hva trenger vi for å bevege oss mer? Natur er etterspurt. Hva er vel bedre enn camping og reiselivsbedrift? Vi har verdens største treningsstudio utenfor døra. Ingen har bedre forutsetning for det enn oss.

Kristin avsluttet med ferske statistikktall som viser at Møre og Romsdal er det største campingfylket.

Erika Charbonnel er direktør for reiseliv i Kairos Future, og var på plass i Molde for å snakke om Trender som påvirker camping- og reiselivsnæringen i framtiden. – Utsikten her fra hotellet gjør meg målløs, så det er fint dere stenger for gardinene, startet Erika. For å gå gjennom trender, ser man først på hva som finnes i dag, og som kommer til å få store konsekvenser for framtiden. – Hva skal dere gjøre med disse trendene? Verden forandrer seg, da må vi som bedrift også endre oss. Det blir enten vinn eller forsvinn, – man må kunne tilpasse seg.

Klimaforandringer påvirker tilgangen til naturen. De eldre tenker på terror, mens det er de yngre som er bekymret for klima. Man må tenke bærekraft. Hvis ikke blir man ikke booket. Vi må også ta stilling til turistskatt. Dette har de innført på New Zealand. Skattene kommer ikke inn for å markedsføre stedet, men for å bidra til bærekraftig utvikling.
Trender i reiselivsnæringen:

• Økning i internasjonale reisende, Kina og India øker.
• De eldre har vært vant til å lese hele sitt liv, de er friske lenger og reiser mer.
• Tog og buss har økt, i tillegg tar man bilen oftere. Man reiser oftere i langhelger, til kortere markeder.
• Vi stiller høyere krav. Vi ønsker oss et nullfriksjonsliv
• Vi har høyere og høyere forventninger, mindre toleranse for feil.
• Vi har minst tid – tid og energi er de nye valutaene.
• Stimulere til samhandling med andre, folk vil oppleve sammen med kjæreste, familie og venner.
• Det ekte og genuine øker, lokal mat, spise hjemme hos andre, møte folk
• Individtilpasset opplevelser. Koselig er viktig!
• Vi trenger hvile fra krav og alt man må gjøre. 57% i Sverige vil gjøre ingenting på ferie.
• Være ute i naturen. Vi lengter etter ensomheten. Kjenne mosen under føttene, plukke blåbær og smake på den.
• Digitalisering med naturopplevelser i VR. At turistene i framtiden kanskje har vært hos dere virtuelt i forkant.

I Skottland skriver leger ut resept på å være ute i naturen. Hjernen har behov for å hvile når vi er på ferie.

Audun Pettersen er leder for bærekraftig reiseliv og mat i Innovasjon Norge, og han hadde fått i oppdrag å svare på spørsmålet Er vi klare til å ta imot turister gjennom hele året? Det vil bli flere mennesker som får bedre økonomi som kommer til å reise mer. Det vil bli 8,6 millioner internasjonale ankomster i 2028, mens vi i dag ligger på 6,2 millioner.

Det er mange avisoverskrifter og snakk om masseturisme og «overtourism.» Det er ingen som vil ha masseturisme, alle vil ha kvalitetsturisme. Størstedelen av veksten til Norge kommer i mai til august. Utlandsmarkedet vokser med 2,9%. Nordmenn er fryktelig glad i å reise ut av landet. Hvis alle reiste så mye som oss, ville kloden koke mye raskere. Vi bør tenke oss om, – må man ta den ekstra turen til London?

Hvem er så denne campingturisten? Det er en urovekkende trend at antall nordmenn går ned. Det utenlandske markedet derimot øker med 3%. Flere etablerer campingbedrifter, det har økt til 784 bedrifter i Norge i år. Campingturisten blir her lenger enn andre turister. De vil ha det gøy, tilbringe tid med andre, slappe av og nyte naturen. Campinggjestene reiser over hele landet og bidrar til verdiskaping lokalt.

5 grep for å øke inntjening:

1. Vi må ta bærekraft på alvor. Det er en forpliktelse og et fortrinn. Vi har noen utfordringer på enkelte plasser på enkelte dager i året i forhold til tilrettelegging. Vi må sette miljø først, deretter de sosiale og økonomiske faktorene. Et miljøaspekt i forhold til hvordan vi reiser på ferie. Det minste du kan gjøre er å miljøsertifisere deg.
2. Stopp PAX-syken, det er ikke antall personer som er viktig, men antall penger de legger igjen. Ha fokus på verdiskaping og sysselsetting.
3. Vi må kommersialisere naturopplevelser og aktiviteter i naturen. Jobbe for sesongforlengelse. Skreddersøm og fleksibilitet. Markedet er der, vi må skape gåsehudopplevelser.
4. Bedre samarbeid mellom aktørene. Jobbe langsiktig, systematisk og involverende.
5. Bedre markedsføring og informasjon. Visit Britain, annonserer ikke for London, det selger seg selv. Annonserer andre deler av landet som har plass til turister.

Kaja Funder Idstad og Bente Lexberg snakket om sin Arbeidshverdag og visjoner på Fagernes Camping. De syntes det var stas å bli invitert til å holde innlegg. Fagernes camping er en familiebedrift, der gutta er eiere og jentene er ansvarlige for den daglige driften. Det er mer en livsstil enn en jobb.

På Fagernes har de hatt mange oppussingsprosjekter. Campingen har en fantastisk beliggenhet og bedriften har fått flere utmerkelser, Folkets favorittcamping. I år har de blitt miljøsertifisert gjennom Green Key. Rakfiskfestivalen den første helga i november trakk 25 000 besøkende til Fagernes og det var stappfullt på campingen.

Siden Kaja tok over campingen, har de så og si doblet omsetningen på 12 år. Det har vært en kontinuerlig omstillingsprosess. Vi må ha et bevisst forhold, de sesongansatte må vite at de er like viktige som senga vi selger og rømmegrøten vi serverer.

Vi må tørre å sette oss mål og ta litt plass. Vi vil at de skal komme til oss, ikke fordi det var fullt hos naboen. Vi kan love gjestene våre at de er tett på naturen og at de får god service. Det er masse muligheter rundt oss, hvis gjestene vil. Vi finner vår måte å gjøre det på, det er ingen fasit å drive camping på. Ekte og personlig, vi synes det er viktig å stå i resepsjonen sammen med gjesten. – Velkommen til landets hyggeligste camping.

Sven Flo har vært ordfører i Stryn kommune i 8 år og fikk en utfordring av oss med tanke på tema for innlegg: Hvordan skal vi klare å løse utfordringene med villcamping? Stryn har lange tradisjoner for å være vertskap for reiseliv med mange fjorder og fjell. Kommunen har en desentralisert struktur, og har gått litt motstrøms i forhold til sentrumsområder. Attraksjonene ligger i periferien, i bygdene og i dalførene. Det finnes 18 campingplasser i Stryn, og 8 hoteller av ulik størrelse.

Vi må være bevisste på hvilke type turister vi skal ha inn i vårt område. Cruisetrafikken fører ikke bare til luftforurensning, men også til «people pollution»; mengden turister som går i land i vårt område. Det er naturen vi selger, fjord og fjell og vakker natur. Sommerski i Stryn og vakre seterområder som Breng. Kommunene er altfor defensive og for lite risikovennlige for å skape og utvikle nye turistattraksjoner, som gondolbanen i Loen.

I 2018 var det en ny trend. En massiv teltkultur i området Breng, opptil 40 telt i døgnet. Ikke tilgang på toaletter eller avfallsmuligheter, det var et enormt trykk. Vi visste at det var problem, i forhold til hva som hadde skjedd i Lofoten. Det skapte motreaksjoner fra innbyggerne og mye medieoppslag. Det ble negativ markedsføring for kommunen. Vi må passe på trafikken og veksten sånn at den ikke kommer så langt at innbyggerne vender seg mot turistene og de som driver næring. Vi ønsker turistene inn og vi vil være et godt vertskap. Dette er en vekstnæring for vår kommune. Vi er nødt for å ta tak i dette. Vi måtte ta tak i det umiddelbart. Det er ikke alle som bryr seg om informasjon og skilting. Unge, norske par, gjerne med små barn, har god greie på friluftsloven. Det er fritt å campe i utmark, men man kommer fort i konflikt mellom innmark og utmark. Kommunen må være med å bidra. Vi satt opp mobile toalettløsninger for å løse problemet på kort sikt, og satt opp flere søppelcontainere rundt omkring. Dette hjalp. Vi lagde en skiltplan og gjennomførte lokale restriksjoner på Breng: forbud mot parkering, telting, bål, bruk av badeplass osv. Dette startet dessverre en kampanje mot Stryn kommune der det ble oppfordret til å reise til Stryn og til Breng og campe der, å bryte forskriftene. Sosiale medier er et liv som lever av seg selv, vi har ikke kontroll. Vi har lagt en plan for tiltak. Kommunen skal være en pådriver og en samarbeidspartner. Økt trafikk er det samme som å bedre infrastrukturen.

Sigurd Rønningen produserer tekst og innhold for reiselivskunder i sitt firma Gull & Gråstein og skulle svare på spørsmålet Fossilt reiseliv og #grøntskifte: Kan camping bli bærekraftig? Sigurd startet med å legge fram dramatiske bilder på en verden i endring. Breene kommer til å smelte bort i løpet av 30-40 år. Det som nå er hvitt kommer til å bli vått og villere. Vi må være opptatt av at klimautslippene skal ned, og at verdiskapingen skal opp. Reiselivet vokser så raskt at hvis det fortsetter å vokse, kommer vi ikke til å nå klimamålene. Det er viktig at alle tre hensyn blir ivaretatt innenfor bærekraftig reiseliv. Det kan ikke være enten sosiale, økonomiske eller miljømessige hensyn, alle tre må være på plass.

– Jeg opplever at norsk reiseliv er under forbedring, men likevel flyr vi mer enn før. Vi snakker ofte om bærekraft i forhold til reisemålet, men ikke i forhold til transporten til destinasjonen. Vi ønsker ikke å avvikle reiselivet, men hvordan type reiseliv skal vi leve av framover? Vi må begynne å reise saktere. Man opplever mer ved å reise saktere, der reisen er en del av ferien. En form for reiseliv 2.0 med soft travel i sentrum, et snillere reiseliv der man kan oppleve mer. Vi må heller måle verdiskaping, ikke antall hoder. Cruiseturistene er blant de turistene som legger igjen minst i lokalmiljøet. En turist er ikke en turist, det kommer an på hvor langt vedkommende har reist for å komme hit og hvor mye penger som legges igjen.

Camping består av 85% fra Norge og Nord-Europa. De har lavt forbruk og blir her lenger. Glamping er camping med noe ekstra. Eksempel fra Vågå og Besseggen, her er campingplassene skalerbare. De oppretter ladeplasser, og det er det. Investeringskostnaden er forholdsvis lav. Den lokale verdiskapingen her er like stor som for hotell. Et hotell er avhengig av å ha gjester hele året. Campingplasser kan lettere tilpasse seg. Det er lettere å jobbe med harrystempelet enn med flyskammen. Vi kan ta tak i det. Det er mye spennende innovasjon som skjer i campingnæringen, som Arctic dome. Campingnæringen er allerede mer bærekraftig enn andre deler av reiselivsnæringen, og camping har absolutt potensiale til å bli enda mer bærekraftig.

Nå skal vi aktiviseres i ferien. Det er viktig å samarbeide med hverandre for å gi gjesten et bedre tilbud. Turister i våre dager og framover ønsker lokal mat. Det har dere mulighet til å gjøre noe med. Bygg gjerne bygninger for sakte reiseliv for campingturister. Turistbølgen kommer uansett. Vi har mye å vinne på å tiltrekke oss de klimavennlige gjestene. Og hva med de eldre i markedet? Eldrebølgen kommer, jeg er forundra over at vi ikke kaster oss over seniormarkedet, avslutter Sigurd.

Eli Helga Grimsen og Terje Kjørnes eier og driver Kjørnes Camping utenfor Sogndal. Hvordan skape de gode gjesteopplevelsene slik at oppholdstiden øker? – Jeg liker å prate med folk og jeg liker produktet jeg selger. Det er viktig, forteller Eli Helga. Vi ligger innerst i Sognefjorden, og det har vært en stor utvikling. Vi startet med bare skog, så det første vi gjorde var å hogge ned trær.

Vi satser kun på overnatting, mat kan de handle i sentrum. Vi ønsker ikke å konkurrere med dem. Vi planlegger utbygging av naust, og 6 høystandardhytter. 42 000 gjestedøgn i året, og det øker stadig. Det er mulig å reservere plass hos oss for bobiler. Kjørnes Camping har blitt Green Key sertifisert i år, og de skal starte med elsykkelutleie fra neste sommer. Vi har mange attraksjoner rundt oss med bil, mange aktiviteter innenfor en times radius.

De som kommer til oss er ute etter en aktiv ferie. Vi bygger etter ny nordisk standard da vi bygde nytt sanitærbygg. Asfalterte bobilplasser hjalp veldig i forhold til at ikke bobilene satt seg fast lenger. Det skal være ryddig og reint. Vi ønsker å skape et godt inntrykk når gjestene kommer. Vertskapsrollen er noe av det viktigste vi driver med.

Didrick Ose eier og driver DID Adventure og skulle avslutte dagen med innlegget Hvordan kan opplevelser utløse et større markedspotensial? Firmaet organiserer turer og alt det gjestene trenger på tur. Hva er adventure? Det må inneholde en fysisk aktivitet, vi må være ute i naturen, og det må inneholde kultur.

Hva er reason to go? Kunden har forskjellig motiv for å besøke destinasjonen.
Vi må ta hensyn til:

• Destinasjonsutvikling, – vi må selge de bæra vi har. Hvem ønsker vi å ha på besøk?
• Kommunikasjon, – Rauma har vært flinke. Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Molde skal satse på kultur, soft adventure og fiske.
• Samarbeid er nøkkelen til verdiskaping og image.

Vi trenger en konkret plan for samarbeid. Det er viktig med et spisset budskap. Vi må segmentere i perioder. Det er ikke de samme gjestene som kommer i oktober som i juni. Det er merkevaren fjord/jazzfestivalen, etc. som er reason to go.

I tillegg til de 11 foredragsholderne, hadde konferansedeltakerne mulighet til å bli kjent med 7 ulike utstillere som var tilstede på Scandic Alexandra.
Vi takker alle som deltok på konferansen for at de kom, og håper vi sees om 1 år!

Mot et bærekraftig reiseliv på Snowballkonferansen på Lillehammer

Visit Lillehammer inviterte mandag 4. februar til den niende utgaven av Snowballkonferansen. Over 200 deltakere fra norsk reiselivsnæring var samlet på Scandic Lillehammer Hotell, klare for å samle seg bak en bærekraftig utvikling.

Svenske Erika Charbonnel fra Kairos Future startet dagen med å vise oss de siste trendene som påvirker turistene. Det som øker mest er kortere reiser, såkalt Staycation. Vi ønsker å reise sammen, å oppleve noe med venner og familie. Vi etterspør flere aktiviteter utenfor hjemmet og vi blir mer og mer kresne. Det er en økt etterspørsel etter autentiske matopplevelser. Bleisure er den nye måten å jobbe på. Hvis du reiser med jobben, så blir du kanskje en ekstra dag for å stå på ski. Eller kanskje du tar med deg jobben på familieferie? Vi ønsker oss et friksjonsfritt liv. Det handler ikke lenger om penger, derimot er tid og energi de nye valutaene. På ferie betaler vi gladelig for å slippe å stå i kø. Vi opplever valgtrøtthet, det at det er så mange valg i hverdagen gjør at vi rett og slett ikke orker å velge hele tiden. Det er snakk om en «klimatångest». 96% kan tenke seg å endre sin oppførsel for å minske klimapåvirkningen. Erika avslutter med å presisere at «high tech krever high touch», det er det menneskelige møtet som utgjør forskjellen.

Rachel Dodds fra Ryerson University i Toronto snakket om utfordringene ved masseturisme. Hvordan kan vi få folk til å slutte å fly og heller velge tog? Vi vil ikke at alle turister skal komme samtidig. Vi vil heller ikke at alle turister skal komme hit. Vi ønsker ikke å komme til det steget at lokalbefolkningen ikke vil at turistene skal komme. Et gjennomsnittlig 3-stjerners hotell bruker 350 liter vann per gjest per natt, mens et 4-stjerners hotell bruker 800 liter vann. Et 5-stjerners luksushotell bruker hele 1800 liter vann per gjest per natt! Dette må vi gjøre noe med. Det er viktig at vi forlenger sesongene. Vi selger produkter som ikke finnes, det kan se helt annerledes ut på bildet på hjemmesiden enn det ser ut live på reisemålet. Som for eksempel isbreene som smelter. Det er vårt ansvar å fortelle turistene hva de kan og ikke kan gjøre når de er på besøk.

Sigurd Rønningen fra Gull & Gråstein hadde mye på hjertet. Og vi lyttet. Han viste oss urovekkende bilder av klimaendringene, og sa at det kommer til å komme enorme endringer i norsk reiseliv, hvorvidt vi vil det eller ikke. Vi har for få jordkloder til dagens forbruk. 72% av utslippene fra en turist er transporten til og fra reisemålet. Vi kan ikke i Norge kalle oss bærekraftig reisemål når transporten (som oftest fly) til og fra reisemålet, er langt fra bærekraftig. Og vi bør ikke satse på Kina og andre oversjøiske markeder. Vi skal selvfølgelig ønske kineserne velkommen, men vi behøver ikke bruke penger på markedsføring mot dette markedet. Det er så mye å hente i Norge og i nærmarkedene. Vi snakker om kildesortering og at vi skal kutte ut plastsugerør fra hotellene. Det er vel og bra, men det er bare en liten del av det store bildet. – Det hjelper ingenting om vi flyr inn alle gjestene våre som skal hjelpe oss å kildesortere, fortsetter Sigurd. Vi kan ikke håpe at teknologien endrer seg på lang sikt, vi har ikke lang sikt. Du må være med på å redde verden for å i det hele tatt kunne ha et bærekraftig reiseliv. Alle må ta ansvar.

Etter lunsj var det tid for svenske Mikael Genberg, en av Skandinavias beste foredragsholdere i følge programmet til Snowballkonferansen. Og det var fantastisk. Med et utgangspunkt som sier «Hvor vanskelig kan det være?», så ligger verden for dine føtter og mulighetene er uante. Hans drøm er en rød stuga, enten høyt oppe i et tre eller under vann i Västerås, på toppen av Globen eller i verdensrommet. Og han har fått det til. Ikke bry deg så mye om økonomien, konsentrer deg om visjonen. Det er viktig at vi tenker «Hva vil jeg?» Er du en del av problemet eller av løsningen?

Katrine Mosfjeld er ansvarlig for digital markedsføring i Visit Norway, og her handler det om historiefortelling. Om historier som treffer. De ønsker ikke lenger å annonsere og lage tradisjonell reklame, ikke engang jobbe med bilder. Filmen skal ut i verden, fortellinger og historier fanget på film. Vi må få folk til å bry seg. Vi må vinne folk over. Historien må fortelle noe som berører. Vi nordmenn er ikke kjent for kulturen vår og maten vår, ei heller er vi kjent for å være spesielt sosiale og vennlige. At det er dyrt her visste vi fra før. Vi må få fram historier som folk vil høre. Visit Norway jobber nå sammen med regionene om en felles forståelse av muligheter og utfordringer. Hvilke segmenter er viktige for hvilke regioner? Katrine avsluttet med en oppfordring til folk i salen: – Bruk ditt destinasjonsselskap. Vi må jobbe sammen.

Mot slutten av dagen fikk vi muligheten til å møte en forsker og høre på ulike parallellsesjoner om historiefortelling innen spill og VR, samt film og TV. Og det er mye spennende. Se for deg spillet Peer Gynt, Edvard Munch i VR eller Henrik Ibsens Oslo i AR. Eller hva med Tidenes Olympier som skal spilles inn på Lillehammer? Det er umulig å ikke tenke på OL i 94 denne dagen. Og kanskje også på et fremtidig OL? Ordfører i Lillehammer kommune, Espen Granberg Johnsen, avsluttet dagen med å mimre tilbake til OL i 1994, men også til Ungdoms-OL i 2016. Er det mulig å gjøre dette på nytt? Det er i så fall ikke noe mål å overgå det forrige OL, kanskje heller det motsatte. Vi må tenke nøkternt med fokus på gjenbruk. Kanskje vi til og med kunne fått til et klimanøytralt OL og PL i 2030? Det som man sitter igjen med er hvordan vi forvalter et OL i etterkant for fremtidige generasjoner. Det er det viktigste. Kan denne måten å tenke på kalles «the Nor-Way»?

 

Campingkonferanse på Lillehammer: Verdiskaping i campingnæringen

Campingnæringen var tirsdag samlet på Scandic Lillehammer Hotel for å svare på spørsmålet om campingnæringen kan bli den gode løsningen på et verdiskapende og bærekraftig reiseliv. 127 personer var på plass, deriblant foredragsholdere, deltakere, utstillere og arrangører. NHO Reiseliv, Nasjonal klynge for campingnæringen sto bak arrangementet sammen med oss i Norsk Turistutvikling AS.

Ordfører Espen Granberg Johnsen i Lillehammer kommune ønsket deltakerne velkommen, akkurat som han gjorde for ett år siden. Der fjorårets konferanse tok for seg framtidens campingnæring, kunne ikke årets tema bærekraft vært mer i tiden, i følge ordføreren. Han fortsatte med at den yngre målgruppen er i økende grad opptatt av aktiviteter i nærområdet, og nettopp ved at campingbedriftene samarbeider med aktivitetstilbydere lokalt, er de med på å øke den lokale verdiskapingen. Fokuserer man på lokal mat, natur og kultur, så er dette viktige elementer for å oppnå en bærekraftig utvikling.

Jan Heggheim startet det faglige programmet for dagen. Han er fylkesdirektør i Sogn og Fjordane fylkeskommune, og snakket om å være best i verden. Når man går en fjelltur er målet – fjelltoppen – tydelig foran deg hele veien, men det er langt igjen. I hverdagen er det også langt igjen om vi ønsker å bli best i verden, men vi styrer på. Vi (campingnæringen) tilhører det mest moderne segmentet i norsk reiseliv. Heggheim mente vi må stille oss spørsmålet om vi er i stand til å møte forventningene som turistene har til oss som bransje. De søker det nasjonalromantiske, det som får hjertet til å slå. Nå har vi et marked fullt av nyanser, glamping er et godt eksempel på det der du har luksusopplevelser tett på naturen. Tilbyr du som campingplass aktiviteter i nærområdet, er det viktig å ha aktiviteter som passer alle. «Forbildene våre driver med det ekstreme. Vi vil ikke reise til en gubbeplass, du behøver aktiviteter som er både soft og ekstrem.»

Audun Pettersen, direktør for bærekraftig reiseliv og mat i Innovasjon Norge, var på plass, i år som i fjor. «Er reiseliv den nye oljen?» Audun fortalte at Innovasjon Norge har satt opp seks områder for hva Norge skal leve av framover, og reiseliv og kreative næringer er en av dem. Reiseliv er mer enn reiseliv, og en næring det ble diskutert mye rundt da stortingsmeldingen kom nå i år. Hvem er nå denne campingturisten? Han eller hun er opptatt av å være ute i naturen og gjøre aktiviteter. De booker seinere, bor lenger og bor mer spredt enn andre turister. Og campingturisten er fornøyd, mest fornøyd med aktivitetstilbud og gjestfrihet ved campingplassene. Og minst fornøyd med pris i forhold til kvalitet. Hovedutfordringen er at turistene reiser mest mellom mai og august. Vi er nødt til å spre trafikken utover. Campingnæringen har en større vekst enn hotellnæringen for 2017. Audun ga oss 6 steg til hvordan utvikle en bærekraftig campingnæring.

  

Mette Lunde Sveen fra Sveastranda Camping fortalte om denne campingplassen som ligger nær Gjøvik, Hamar og Lillehammer. Da hun sa opp jobben sin for å drive campingplassen på fulltid sammen med mannen sin, tenkte hun; hvor skal jeg begynne? Men nå etter noen år, tenker hun mer; åssen skal jeg få gjort alt? Sveastranda har gjennomgått en stor utvikling og de har gått fra å være en sommercampingplass til å holde åpent hele året. De satser på barna og har utviklet et stort aktivitetstilbud til dem. For hvis ikke barna trives, så trives ikke foreldrene heller. «Jeg vet ofte navnet på gjesten før han har sagt navnet sitt i luka, og da får du et spesielt forhold til gjesten», forteller Mette. Sveastranda Camping var en pilotbedrift for Green Key og miljøsertifiserte seg i begynnelsen av 2016 som en av de første campingbedriftene i Norge.

Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen kalles bærekraftseventyrere og vi var så heldige å ha disse gutta på besøk denne dagen. Lars Jacob sa takk for sist til sin tidligere sjef på Ekeberg Camping der han jobbet for vel tjue år siden, mens Sveinung beklaget seg ovenfor Nes Camping for å ha spist opp smågodtet deres for rundt tredve år siden. Så begge to hadde et visst forhold til camping før de ble med oss på konferanse. De henvendte seg direkte til campingnæringen da de spurte: «hva kan dere tilby de eldre?» Eldrebølgen er på vei, og da er det viktig å bli med i allianser i nærmiljøet, gå ut til de eldre og ta dem i hånda, si kom til oss! Vi må forsøke å tenke helårsbutikk, hva kan man gjøre med campingplasser som står tomme på vinteren? Vi må tenke: Hvordan kan man tjene penger og hvilke andre tjenester kunne vi tilbudt?

Erik Berg er eier og investor i hotellkjeden Classic Norway. Med sine 16 hoteller sier han at det det større sjanse for å tjene penger i en kjede enn alene. Han understreker at det er bedre å være en del av et fellesskap, at en campingplass har en verdi, men sammen med flere, har det en langt større verdi. Classic Norway-investoren forteller at de ikke kjøper noen anlegg uten at det er en historie der. Det er viktig at du har ansatte som kan fortelle den historien videre til gjestene. Ett av hotellene i Classic Norway-kjeden er Strand hotell Fevik. Der skrev Roald Dahl historien om Willy Wonka og sjokoladefabrikken.

Hunderfossen-konsernets Per Arne Slapø tok turen til Lillehammer for å fortelle historien om hvordan Hunderfossen Familiepark ble til. De har jobbet bit for bit og stein for stein. «Vi setter vår stolthet i å aldri bli ferdig,» forteller Slapø. Han oppfordrer campingnæringen til å ta en skikkelig vurdering på hva du er best på. Hva er det som er unikt? Om det er beliggenhet, aktiviteter eller annet, så er det viktig å differensiere seg da det er en global konkurranse om turistene. Det er nødvendig å velge hovedmålgrupper. Hvis det allerede finnes tjenester i nærområdet, bruk disse i stedet for å bruke egne ressurser.

NHO Reiselivs representant på konferansen var Ole Michael Bjørndal. Han viste til at Norge blir sett på som verdens lykkeligste land og at vi er ansett som en trygg destinasjon å feriere i. Nordmenn er gode på gjestfrihet og på mobilt bredbånd. I stortingsmeldingen som kom tidligere i år, er ordet «camping» kun nevnt seks ganger. Og det i løpet av 100 sider! Den økte reiselivsmomsen kan få drastiske konsekvenser for de mindre aktørene i reiselivsbransjen, og det kan bety mye for de mindre campingplassene her i landet. Ole Michael forteller at NHO Reiseliv ønsker å ta vare på den norske merkevaren, at de er imot snøscooter og andre elementer som forstyrrer harmonien i naturen.

Terje Stalleland er daglig leder ved Hove Leirsenter og Hove camping. Han forteller om Raet Nasjonalpark som åpnet utenfor Arendal nå i sommer. Her er 98% av nasjonalparken sjø, og de gjennomførte et pilotprosjekt om å drive leirskole her. Han sier det er viktig å spille på lag med lokale og regionale myndigheter som ønsker næringsutvikling. Det at området får en nasjonalpark, er et kvalitetsstempel og gjør at det blir attraktivt for nye etableringer. Det blir viktig å bruke nasjonalparken i markedsføringen av campingplassen og leirsenteret i framtiden.

Takk til alle konferansedeltakere, utstillere og ikke minst foredragsholdere for en inspirerende dag om bærekraft og verdiskaping i campingnæringen! Vi sees 6. november 2018:)

Kick-Off for reiselivsnæringen

Tirsdag 17. oktober var reiselivsnæringen samlet på Vippa i Oslo, til kanskje det viktigste arrangementet for vår næring i 2017. Årets tema er «Hele Norge – hele året», og det er det som går igjen som en rød tråd gjennom hele dagen. Norge er ikke fullt av turister, enkelte områder derimot er stappfulle i enkelte tider av året, men vi ønsker fortsatt å ta imot flere besøkende. Det gjelder bare å spre dem utover skuldersesongene og til andre områder enn Preikestolen, Trolltunga og Lofoten.

Nettopp dette kan kanskje Aksel Lund Svindal hjelpe til med. Dagen sparkes nemlig i gang med en fantastisk video med Aksel Lund Svindal blant snødekte fjell og skikkelig vinterstemning. Håpet er at han og denne filmen, som en del av en internasjonal skikampanje, skal trekke flere turister til skianleggene våre på vinterstid.
Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, har allerede bestemt seg for å feriere med familien i Norge i 2018. Med kortferietipsene til De Historiske hoteller på nattbordet, er hun i gang med planleggingen av neste års sommerferie. Hun forteller at Norge ikke bare har opplevelser i spektakulær natur, men at fokus framover skal være på mat, byer, kunst og kultur. Traaseth presiserer at vi ikke skal slutte å markedsføre natur, men at «vi skal klare å gjøre begge deler».

Dilek Ayhan, statssekretær i nærings- og handelsdepartementet, skryter av reiselivsnæringen og mener at vi har blitt flinkere til å selge hele opplevelsen. Økt samarbeid i reiselivsbransjen er Dileks råd til oss, og samarbeid i næringen er det flere som trekker fram denne dagen. Nils Øveraas, generalsekretær i DNT, presenterer «Veikart for reiselivsnæringen i Norge – mot et bærekraftig reiseliv» som et vellykket samarbeidsprosjekt med blant andre Innovasjon Norge, NHO Reiseliv og Hanen.

Bente Bratland Holm, reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, har mye på hjertet. Hun legger vekt på at vi må jobbe for å tilpasse oss nye målgrupper, for eksempel det kinesiske markedet. Trafikken til Norge blir presentert, og vi får høre at 50% av alle som reiste hit i fjor kom på sommeren. Nettopp derfor må vi ta tak i «Hele Norge – hele året». Bente legger fram Visit Norway og Innovasjon Norges visjon om å bli verdensledende innenfor bærekraftig reiseliv, at vi skal sette Norge på reisekartet.
 

Det er flere foredragsholdere denne dagen som kommer med betydningsfulle budskap. Christopher Imbsen, assisterende regionaldirektør i UNWTO, jobber med å fremme bærekraftig reiseliv. Og til å være en kar som har lært norsk av Donald Duck, er han overraskende god til å fortelle oss om viktigheten av å tenke bærekraftig, innenfor visse nøkkelområder. Anne-Britt Gran, professor i kulturforståelse og kulturpolitikk fra BI, har tidligere kommet med krass kritikk av Innovasjon Norge fordi de bare fokuserte på natur. Hun mener at nå har alt blitt mye bedre siden de også knytter kultur og byer inn i markedsføringen. Erik Taraldsen fra Thon Hotel Svolvær gir seg ikke før opplevelsen er så bra at gjestene får gåsehud.

I paneldebatten «Hvordan sikre en bærekraftig reiselivsutvikling?» får vi høre av Ingunn Sørnes i Innovasjon Norge at en bærekraftig forretningsmodell er et kriterie når man søker om penger fra Innovasjon Norge. Nils Øveraas i DNT forteller om oppstarten av utlånssentraler, at man ikke skal behøve å eie alt av utstyr for å kunne dra på en topptur eller lignende. Alle skal med!

Kristian Jørgensen, administrerende direktør i Fjord-Norge, refererer til avisoverskrifter i sommer med overfylte turer til Trolltunga og Preikestolen. Det er viktig å balansere turistens ønsker og behov med lokalbefolkningens og å ta hensyn til miljøet. Vi må skifte fokus fra høysesong til lavsesong, fortsetter Jørgensen. Frank Hagen og Kristian Nashoug i The Arctic Triple (ski, løp og triathlon), har bevisst lagt sine arrangementer til skuldersesongene.

Det er en optimistisk gruppe med foredragsholdere vi hører på Vippa denne tirsdagen. Bente Bratland Holm ønsker å få hele reiselivsnæringen med seg videre. Vi skal selge hele Norge – hele året. Det virker som om det blir godt mottatt. Bærekraft. Gåsehud. Kultur og samarbeid. Sammen rigger vi for framtiden.