Fritidsboligkonferansen 2019

Torsdag var 90 personer samlet på Hafjell Hotell i Øyer til den årlige Fritidsboligkonferansen. Lillehammer-regionen vekst, Hytteprodusentene og oss i Norsk Turistutvikling står bak denne nasjonale konferansen. For noen startet allerede konferansen onsdag kveld da det ble invitert til «Meet & Greet» i idylliske omgivelser med fantastisk utsikt fra Hafjelltoppen. 

Ordføreren i Øyer, Brit K. Lundgård ønsket velkommen til årets fritidsboligkonferanse. «Øyer er så mye mer enn Hafjell, men er likevel den store motoren i utviklingen av Øyer,» forteller hun. Sørlia og Gaiastova var starten på utviklingen av fritidsboligene i Øyer.

Tidligere ordførere som var samlet til 25 års jubileet etter OL var enige om 5 ting av betydning av OL:

  • Fellesopplevelsen, stolthet, gleden vi hadde under OL
  • Utbygging infrastruktur
  • Hafjellanlegget – bygd og åpna før OL
  • Medielandsbyene Sørlia og Gaiastova – stod mot provisorier
  • Fakkelmannen – Øyers identitetsmerke

Lundgård avlivet myten om at «Øyer bygge ned fjellet sitt». Med Øyer sitt areal på 640 km2, er statsallmenning 2/3 og 83% av kommunen er dekket av villreinplanen. Det er ingen planer om å starte stor utbygging i dette området. Vi bygger nå i Øyer sør som utgjør 8 % av totalarealet i kommunen. Fritidsboliger bygges i skogbelte, og ikke i høyfjellet. Lundgård påpekte at det er viktig å være obs på at bygdesamfunnet transformeres. Vi er i ei brytningstid – nærmer oss ei ny type innretning i områdene våre.

Pasi Aalto fra NTNU Wood tok over stafettpinnen etter ordføreren og snakket om et digitalt hytteliv med teknologi og muligheter. Det er 4 drivere for personlig digitalisering:

  • Gamification – eksempel: Pokemon Go det beste enkelttiltaket for folkehelsen i verden
  • Skreddersøm – ting skal være individuelt tilpasset
  • Selvrealisering – det å filme det du gjør og poste på Youtube vil få seere, det tjener du sannsynligvis mer på enn å selge det du evt. lager.
  • Sosiale nettverktransaksjonskostnader blir mindre – de er ikke alltid direkte. Samspillet mellom menneskene – samfunn og data. Forretningsmodellen ligger i samspillet. Det endrer folks forventninger til samfunnet og produktene.

Aalto fortalt oss at han brukte 7 timer på å sette opp en smarthytte som totalt kostet 7081 kroner. Det gjorde han ved å kjøpe enkeltelementer fra norske nettbutikker og ved å bruke appen «Home assistant» som er en gratis open source app med lav brukerterskel. Gjennom disse verktøyene koblet han opp alle digitale løsninger han ønsket på hytta – alt fra temperaturstyring, dørlås, belysning osv.

Ting kan skreddersys til ditt individuelle behov og mange løsninger er tilgjengelig allerede.

Fritidsboligene kan være elementer i en digital økonomi – 6 eksempel på fremtidige muligheter:

  • GPS’en i telefonen kan kodes til å vite når du er på vei til hytta og gi deg oppdatering på skiføre, informasjon om arrangementer som skjer på destinasjonen osv.
  • Kolonialbutikken kan varsles om hvor mange som kommer og når og deretter koordinere vaktlister, bestillingslister osv.
  • Ved utleie av hytta kan hytteservicen få vite når folk har reist gjennom varsling fra den digitale dørlåsen.
  • Vekkerklokka på mobilen kan gi deg puddervarselvekking.
  • Paso hadde gjennomført en egen liten forskning og funnet ut at hvilepulsen er 10 slag lavere i minuttet enn hjemme. Hytta er bra for helsa!
  • I fremtiden kan det også kanskje sendes ut varsler om du ikke har kommet hjem fra skitur.

Lokalt samarbeid mellom kommune, service, hytteprodusent om å legge til rette infrastruktur er kjempeviktig. Det kommer også lokalbefolkningen til gode. Oppdal er et godt eksempel – de har etablert Loravan nettverk over hele kommunen.

Neste par ut var Amund Hagen Kristensen fra Fremtiden i våre hender og Kristin Prøven fra Visit Lillehammer. De tok for seg mobilitet for hyttekunder uten bil, hvordan kan det løses?

Grønn mobilitet bør stå øverst i alle planer, med transporttilbud fra sentrum til hytteområdene. Det vil øke attraktiviteten. Utfordringen ligger i «The last mile». Våre gjester kan gjerne ta tog, men da må vi komme helt frem til fritidsboligen i neste ledd.

Det er et mål å få færre til å reise med (egen) bil. I dag er reglene i mange reguleringsplaner minimum tillatt 2 parkeringsplasser per hytte. De ønsker å endre dette til maksimum 2 parkeringsplasser pr. hytte.

Vi må tenke større enn destinasjoner, vi er en region som må samarbeide.

Hvem må spille på lag i utviklingen?

  • Opplandstrafikk
  • Destinasjonene – ulike utfordringer på ulike steder
  • Vy – tenker mobilitet og ønsker å teste
  • Bildelingstjenester – er i kontakt i regionene
  • Elsykkelprosjekter
  • Politikere, kommuner, fylkeskommuner: må tenke på stoppesteder og snusteder for buss i fritidsboligområdene
  • Næringslivet: utbyggere, reiseliv, handel: tilknytta elbilpool og elsykkel

Arealplanene påvirker tilbud og etterspørsel for grønn mobilitet. Det må være plass til minibusser, opplegg for el-sykkelpooler og el-bilpooler. Det gir færre p-plasser. Hva kommer først – bedre tilbud eller færre som kjører, og hvem skal ta ansvar? Hvis alle fortsetter å se på hverandre og vente, vil fremtidens turister dra til andre steder som prioriterer grønn mobilitet. Mobilitet handler om å bevege seg, om frihet til å reise dit man vil, om å velge når og hvordan reisen skal være, og om å gjennomføre reisen.

Runar Granskogen fra Jøra Bygg snakket om å være attraktiv for europeiske kunder – hva må til?

Granskogen nevnte noen fordeler ved vår region for satsing på det europeiske markedet. Ettervirkningen av OL-94 og den kontinuerlige diskusjonen om eventuelt nytt OL, er godt å ha i bagasjen ute i Europa. Vi har store destinasjoner, vintersport, snø, ro, fjell og god plass. Vi har store arrangementer som Birken som gir god profilering. Vi må bli flinkere til å tenke sommer med merkede turstier, skog og fjell, fotturer og sykkel. Bedret infrastruktur vil gjøre det mulig å komme raskt til vår region.

I dag gjøres det ikke aktiv markedsføring av fritidsboliger mot det europeiske markedet, men Jøra Bygg tar imot de som tar kontakt, og legger vekt på å være godt vertskap og gi dem en god opplevelse mens de er her. Fellesnevneren for de som kjøper er at det er personer med god råd som er i alderen 50+ og søker ro og god plass. Tidligere har det vært en del svensker og dansker, men de siste årene har det også kommet kunder fra andre land – bla. Nederland, Tyskland og Lichtenstein. 

Vår egen Kjell O. Solbakken tok for seg tittelen «Hvordan kan kommunene og næringslivet ta en større del av verdiskapingen i en utbygging – og driftsfase?»

Det er en sterkt økende bevissthet og interesse for dette temaet både i kommune og næringsliv. For en bærekraftig utvikling bør verdiene bli igjen der verdier skapes. Distriktene bør ikke bare være råvareleverandører av arealer og natur, men inkluderes som en del av den øvrige reiselivsnæringen og sees i sammenheng med utvikling av andre næringsområder innen bygg- og anlegg, handels- og servicenæringer, landbruk mv.

For kommunene er det viktig å øke antall bosatte. Det må være fokus på å tiltrekke seg nyetablerere, bygge kommunens omdømme og differensiert tilbud av bebyggelse og aktivitetstilbud.

Verdiskaping kan deles inn i tre ulike faser; planlegging, utbygging og drift. Solbakken tar for seg Flå som eksempel. Telemarksforskning sier om Flå:

  • Av Flå sine styrker blir det blant annet framhevet at Flå er en positiv kommune som legger forholdene til rette og hvor det er rask behandlingstid.
  • Det er svært viktig at kommunen kan «hive seg rundt» dersom det oppstår noen muligheter. Her er Flå gode og tilpasningsdyktige.
  • Kommunen er dyktig til å spille på̊ lag med næringsaktørene.
  • Flå ble tidsrommet 2008 til og med 2017 rangert som som nr. 3 i Norge innen nærings- og bostedsattraktivitet.

Videre er det viktig at næringslivet og grunneiere bør ha mer av dette;

  • bærekraftig utvikling med vekt på miljø, sosial og økonomisk bærekraft både for næringsliv og lokalsamfunn
  • markedskunnskap/gjøre jevnlige undersøkelser
  • fokus på innovasjon av ulike former for fritidsboligkonsepter
  • felles utbyggingsprosjekter hvor avtaler fordeler ansvar og økonomi
  • investeringer i framtidas teknologi
  • helhetlig utvikling og samarbeid
  • kunnskaps- og erfaringsdeling
  • kompetanse – «riktige» folk rundt seg og i nettverk
  • lederskap i utviklingsarbeidet

Kommune og næringsliv må samarbeide! De må ha en langsiktig strategi med tydelige målsettinger og prioriteringer. – Må våge å ta valg, være synlige og stå i det, samt å ha et tydelig lederskap mot konkrete mål og resultater. Man må samarbeide på tvers av næringer. Det skal være lystbetont å arbeide sammen.

Per Jæger fra Hytteprodusentene fortsatte etter lunsj med innlegget «Å utvikle en seriøs bransje – Hytteprodusentenes kvalitetsnorm». Boligprodusentenes forening har etablert en egen styringsgruppe med fokus på fritidsboliger. Formålet med Hytteprodusentene er å arbeide for en seriøs, kvalitetsbevisst og lønnsom hyttebransje gjennom å:

  • jobbe for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser
  • formidle faktabasert kunnskap og informasjon om hyttemarkedet
  • etablere god dialog med offentlige myndigheter i stat og kommune
  • være en respektert og troverdig samfunnsaktør
  • ivareta forbrukernes interesser gjennom å bruke standard bransjekontrakter og å stille lovpålagt garanti
  • yte medlemsservice og tilby spisskompetanse til medlemmer
  • være en møteplass for hytteprodusenter for å dele kunnskap og erfaringer
  • være et felles talerør på vegne av hytte- og fritidsboligprodusentene i Norge

De har laget en veileder med TEK-krav for fritidsboliger med boenheter, og tilbyr også gode råd til forbruker som skal kjøpe hytte.

Tor Arnesen fra Østlandsforskning fortalte om fritidsboligutvikling under endrerede klima- og arealbestemmelser. Arnesen viste til at Østlandsforskning har mye forskning tilgjengelig på sin hjemmeside om fritidsboliger.

Det har vært jevn vekst på 3500 nye hytter i fjellområdene årlig siden 2000-tallet. Befolkningsutviklingen i fjellområdene har gått ned. Det har blitt bygget gjennomsnittlig 3,5 fritidsboliger for hver bolig i fjellkommunene etter 90-tallet. Svært mange fjellkommuner har flere fritidsboliger enn boliger.

Norge er annerledes enn resten av Europa med det at vi bygger utenfor etablerte steder i utmarka. 56 % av fritidsboligene er lokalisert i fjellområdet og opptar 0,64 % av det samlede arealet i fjellkommunene utenfor verneområdene. I Norge totalt dekker byer og tettsteder 1,5 % av Norges areal.

Trenden er at antall hyttefelt mellom 2010-2018 er redusert, men at feltene har blitt og blir større. Fritidsboligene legger beslag på 692 km2 totalt. Veksten er primært knyttet til kjente destinasjoner, innenfor en 200-km radius fra Oslo og er i stor grad fortetting av eksisterende områder. Tyngden av fritidsboliger ligger i skogområder (78,3 %).

Fjellområdene vil få 30 færre snødager i perioden 2031-60. Frem til 2030 forventer vi at det kommer 40.000 nye fritidsboliger i eksisterende destinasjoner, avslutter Arnesen.

Klima- og arealtilpasset fritidsboligutvikling var neste post på programmet, her forklart av Harald Haaland fra Myrkdalen og Høgevarde. Haaland viste gjennom praktiske eksempler hvordan Myrkdalen utviklet området på en bærekraftig måte:

– tett utvikling, under tregrensen
– erstattet medgått beiteareal med rydding av nytt areal
– veier er nøye terrengtilpasset for å minimere visuell påvirkning
– resirkuleringsgrad på byggeplassen måles.

Myrkdalen har 35 000 gjestedøgn pr. år i private senger. Det er gjort store investeringer i vei, vann og avløp samt fiber som også kommer lokalbefolkningen til gode.

Myrkdalen motiverer aktivt til utleie av fritidsboligen og 20 % av private fritidsboliger er til utleie i sommersesongen. Nyere prosjekt har en utleieprosent 50% – et høyt tall og tall som stiger. Dette skyldes bl.a. en ny yngre kjøpergruppe, som bruker utleien som grunnlag for å kunne investere i fritidsbolig. Det er satset målrettet mot denne målgruppen.

Ola Idar Løkken fortsatte dagen med å fortelle om Skeikampen Eiendom. 30 grunneiere gikk i 2014 sammen i et felles selskap for markedsføring av ledige tomter, gjennom nett, sosiale medier og hyttemessa. Selskapet har inngått samarbeidsavtaler med utvalgte hytteleverandører. Samarbeidet har ført til økning i salget av hyttetomter.

Grunneierne ønsker å styre selv og ta større del av verdiskapingen og ønsker å bidra til utviklingen og merkevarebyggingen av Skeikampen. Løkken presiserte at det er viktig å tenke mer langsiktig samfunnsutvikling enn bare på profitten og samarbeid må ligge i bunn. Det er lange prosesser, men grunneierne er fremdeles med og har hånda på rattet. Skeikampen Eiendom driver litt for mye på dugnad i dag, og har inngått avtale med Norsk Turistutvikling for å utvikle bedriften videre. Hvem tar ansvaret om grunneieren ikke gjør det?

Thor Flognfeldt avsluttet konferansen med sitt innlegg om lokalt handlingsrom eller sentralstyrt ensretting. Hyttebygging og forvaltning av fjell- og skogsområdet har blitt næring. I vårt område er nå dette den viktigste reiselivsnæringen, forteller Flognfeldt.

Flognfeldt tok oss gjennom den historiske utviklingen og endringen av trafikken i fjellområdene med endringen fra høyfjellshotell til fritidsboliger, sentralisering av møtevirksomhet, nedgang i turbusser og tap av attraksjonskraft. Han gav bl.a. følgende oppfordringer til videre utvikling i området:

  • Butikkene i Lillehammer sentrum bør være søndagsåpne.
  • Sørg for at destinasjonene får forskjellige særpreg.
  • Ta arbeidet som vertskap i fritidsboligområdene alvorlig. Sørg for en produktvaktmester som holder produktet i topp form – ikke bruk mest mulig penger på markedsføring.
  • Vær obs på at fritidsboligstatistikken er feil – leilighetshoteller telles ofte som en enhet.
  • Hvorfor er det ikke matbutikk oppe i Hafjell – skal virkelig alle kjøre 7 km. til butikken?
  • Det er fortsatt store potensialer å ta ut – ha tro på fremtiden

Vi sier takk for en veldig innholdsrik og lærerik konferanse og gleder oss til å følge utviklingen.

En dag dedikert til camping

Tirsdag 6. november var 90 personer samlet på Scandic Hell i Stjørdal for å delta på Nasjonal utviklingskonferanse for camping- og reiselivsnæringen. Bak konferansen sto NHO Reiseliv, Nasjonal klynge for campingnæringen, Stjørdal kommune og oss i Norsk Turistutvikling.


Varaordfører i Stjørdal kommune, Ole Hermod Sandvik, hadde gleden av å ønske oss velkommen til Stjørdal, og til det som er den største byen i det tidligere fylket Nord-Trøndelag. Sandvik snakket om deres visjon om å bli Norges største kurs- og konferansekommune.

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv, tok for seg reiseliv som kommunenes bestevenn. Det er mer enn 175 000 som er ansatt i reiselivsnæringen i Norge i dag, og det er mer enn oppdrett, landbruk og olje til sammen. Det er en likestilt næring med nært 50/50 fordeling mellom kvinner og menn, også i lederstillinger. For mange kommuner er reiseliv den største næringen, men det er det ikke alle som er klar over. Og reiseliv er virkelig en ungdoms- og integreringsnæring. 33% av de som jobber i reiselivsnæringen er under 24 år, og andelen sysselsatte med utenlandsk bakgrunn er 41%. Det er viktig at de som bor i en kommune trives, for at det skal være trivelig å besøke for turistene.

Torkil Bjørnson er daglig leder i NCE Systems Engineering og leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Innovasjon. Han snakket om mulighetene for å effektivisere selve driften av campingplassene. Det er 18 ulike tilsyn enhver campingplass må rapportere inn, og dette mener Torkil må være mulig å forenkle. Han ga noen tips til campingbransjen fra sitt (i hans egne ord) relativt amatørmessige ståsted:
– Tenk kundeverdi, før, under og etter oppholdet.
– Ta vare på egne data.
– Bygg kunnskap om kundenes preferanser.
– Samarbeid i nettverk.

Trine Haug er ordfører i Frosta kommune. Frosta er kjent for sitt gode klima og frodige jord og kalles ofte «Trondheims kjøkkenhage.» Kommunen er rik på historie da Norges eldste lagting, Frostatinget hadde sin opprinnelse her. På Frosta finner du nesten 800 campingvogner med spikertelt fordelt på 7 campingplasser. Ordføreren setter pris på at campingnæringen på Frosta bidrar i så stor grad til økt næringsaktivitet.

Per-Arne Tuftin, direktør i Norsk Reiseliv, tidligere Forum for Norsk Reiseliv, avsluttet den første seansen før lunsj. Han svarte på spørsmålet: «Er det mulig å få til økt verdiskaping og sysselsetting i reiselivet gjennom hele året?» Norge er slett ikke alene om å satse på reiseliv. På årets ITB i Berlin var det over 180 deltakende land, så det er en konkurranseutsatt næring. Samtidig øker antall besøkende til Norge for hvert år, og de mest populære opplevelsesreisende er aktive naturopplevelser, kultur- og matreiser med vekt på økoturisme og bærekraftige reisemål. For å få til turisme gjennom hele året, holder det ikke med de gode historiene. Vi må starte med å utvikle attraktive produkter som er både tilpasset de ulike årstidene og tilgjengelig. Det nytter ikke at bussen kun går om sommeren og at lokalkafeen er vinterstengt når vi prøver å få turistene til å komme i vinterhalvåret.

Johan Söör er administrerende direktør i Nordic Camping & Resort, Sveriges største campingkjede med 26 campingplasser. For Johan handler camping om mennesker og fantastisk natur. Med lojalitetsprogrammet Campers Club, får gjesten opptil 10% av bookingverdien i rabatt ved neste booking. Johan ser på rollen til Nordic Camping & Resort som et supportkontor til campingbedriftene, ikke som et hovedkontor. Det er viktig med et lokalt lederskap sånn at det unike ved hver campingplass blir fremhevet.

Nettverkets egen (vi liker å kalle han det) Gaute Rømo, daglig leder ved Føllingstua Camping, fortalte oss om deres reise til å bli en mer bærekraftig bedrift. Det hele startet i 2011 med et kurs arrangert av Pål Knutsson Medhus (neste foredragsholder) fra Høve Støtt. Dette resulterte i at Føllingstua ble Norges første campingplass som ble sertifisert som Norsk Økoturismebedrift i 2012. De sertifiserte seg også gjennom miljømerket Green Key, som er mer tilpasset campingnæringen, i 2017. Dette fordi de ønsket å gå over til en mer internasjonal kjent ordning da de har gjester fra over 50 ulike nasjoner. Bærekraftig utvikling handler om å «verne om», og man får mer lyst til å verne om noe hvis man er glad i det. – Kunnskap blir drivkraften, avslutter Gaute innlegget sitt med.


Pål Knutsson Medhus er inspirator i Høve Støtt, og vi kan vel skrive under på at han uten tvil er en inspirator. Han hadde ingen problemer med å komme hit for å snakke om både bærekraft og opplevelser. Markedet spør etter bærekraft, og nå må næringa våkne opp! Medhus tok en håndsopprekning på hvor mange bedrifter som var miljøsertifisert av deltakerne i rommet. Da det var kun et mindretall som rakk opp hånda, sa han klart og tydelig «Dere vil jeg besøke!» De andre som ikke har kommet i gang med miljøsertifisering mente han var late, for det er noe alle bør ta tak i og som alle kan klare.

Så var vi kommet til siste post med tre foredragsholdere igjen på programmet. Kurt Jenssen, president i Norsk Bobilforening, tok oss med inn i selskapet og hva de jobber med. Han presiserte at de i Norsk Bobilforening ønsker at bobilene skal parkere ved campingplasser rundt om i Norge, ikke utenfor.

Ragnhild Eggen Viken er gründer i Grønne Folk, og ga oss både krydret og god vegetarmat og et inspirerende innlegg. En av de store klimautfordringene her i verden er matsvinn. Det er en stor andel råvarer med ytre feil (det kan være feil størrelse, form eller ytre skader), som går til dyrefôr eller blir kastet. Da kom ønsket om å gjøre noe med dette. Derfor bruker Grønne Folk nettopp disse grønnsakene som butikkene ikke vil ha, men som smaker like godt, til sine produkter. Grønnsakene hentes opp på Frosta og bearbeides her sånn at det blir minst mulig transport og det etterlater et svært lite klimaavtrykk. Kanskje disse utrolig gode vegetarrettene som kikertcurry og chili con carne kan være noe for gjestene på campingplassene?

Siste mann ut er Ole Martin Dahle. Han er guide og legendarisk «ørnemann» og driver selskapet Norway Nature. Ole Martin arrangerer turer for internasjonale naturfotografer i Flatanger. Han synes det er helt essensielt å hente gjestene når de kommer til Værnes. Selvfølgelig kunne de ha tatt en taxi, men det er det første møtet og den personlige tilstedeværelsen og kommunikasjonen som er viktig. Ole Martin viste oss spektakulære bilder av ørn og måker, og fortalte om naturfotografer fra hele verden som kommer på besøk til lille Flatanger i Trøndelag.

På konferansen ble også Årsrapporten for campingnæringen delt ut. Etter en vellykket konferanse i Stjørdal er Nasjonal klynge for campingnæringen, NHO Reiseliv og Norsk Turistutvikling godt fornøyd med mulighetene som næringen har for økt verdiskaping. Klyngen vil arbeide videre med digitalisering, aktivitetsutvikling og styrking av koblingen til lokal mat og kulturlandskap.