Fritidsbolignæringen samlet på Lillehammer

Torsdag 23. mars var 110 deltakere samlet på Fritidsboligkonferansen på Scandic Lillehammer Hotel.

Det har vært nok et spesielt år for fritidsboligbransjen, og det var igjen på tide og samles til den årlige Fritidsboligkonferansen på Lillehammer. Jon Halvor Midtmageli er ordfører i Øyer kommune samtidig som han er rådsleder for interkommunalt politisk råd i Lillehammer-regionen. Han ønsket velkommen til konferansen og for en hyttekommune som Øyer så er hyttene og fritidsinnbyggeren viktig for området. Og selv om hyttemarkedet ikke er så varmt som tidligere, bygges det fortsatt mange hytter og det bygges tettere enn før. Det ligger et enda større potensiale og det at fritidsboligen gir muligheter, er udiskutabelt. Men hvordan de brukes er opp til oss. Det må brukes på en bærekraftig måte.

Kjersti Bjørnstad er statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet og var neste kvinne ut. Hun ser på fritidsbolignæringen som en viktig del av kommune-Norge, og en bransje som kjenner distrikts-Norge veldig godt. Vi blir færre i arbeidsfør alder og antall eldre vil øke. I distriktene spesielt vil vi oppleve at vi ikke klarer å rekruttere arbeidskraft. Vi står midt i det nå. Når skoler stenger, så flytter folk fra distriktene. Reiseliv- og turistnæringen merker det, vi kan ikke lenger hente arbeidskraft fra Europa, de står ovenfor akkurat de samme demografiutfordringene som oss.

I fjor høst kom den en ny veileder fra Kommunal- og distriktsdepartementet om planlegging av fritidsboliger. Veilederen gir konkrete råd til kommuner og utbyggere. Det er ikke viktig hvor mange hytter vi bygger, men hvor vi bygger og hvordan vi bygger. Fokus på fortetting. Hytteveilederen skal være interaktiv og det er viktig å høre på innspill fra lokalbefolkningen.

Åste Kristine Ullring Holtan er arealplanlegger i Hemsedal kommune. Hun var enig med statssekretæren i at vi bør lytte til innbyggerne og deltidsinnbyggerne i kommunen. Hva trenger de og hva ønsker de? Hemsedal er i en særstilling og er faktisk en av få kommuner som opplever en vekst. En utfordring er at det er boligmangel og det er en stor splid mellom landbruk og turisme. Villmarken forsvinner og vi bygger høyere og tettere. I bygdesenteret Trøym i Hemsedal ønsker de å bli en smartbygd. Å sette innbyggerne i sentrum og bli ett bilfritt og bærekraftig sentrum. De har snakket med unge hemsedøler som ikke har noe sted å være på fritiden. Dette gjelder også for de eldre, det er behov for møteplasser. Det er viktig å tilrettelegge for alle, det er en stor kjærlighet for bygda og for elva. Derfor er planen å sy sammen sentrumet og myke det opp med myke trafikanter. Og å bruke elva. Til en aktivitetspromenade uten bil der skisport står i sentrum.

Stine Røsand er administrerende direktør i Saltdalshytta. Hun mener at vi som jobber i fritidsboligbransjen sitter stille i båten. Klimakrisen kommer ikke til å gå over, og jo mer vi setter oss inn i det, jo mer alvorlig ser vi på det. Vi ønsker fortsatt at det skal være flere folk til fjells, men vi må gjøre det på en annen måte. Det er en økende bevissthet rundt klima blant forbrukerne, klima er nå den viktigste saken for norske velgere. Og med nye energikrav for boliger fra EU, er det mange som må oppgradere boligen sin. Dette kommer også til å gjelde fritidsboliger på sikt, så her gjelder det å være føre var. Saltdalshytta har nylig lansert hytta Lillebror, en mindre hytte bygget på pilarer som også kan fungere som en off-grid-hytte.

Veronica Blumenthal er seniorforsker for Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet. Hytteeieren er nå mer tilstede i fritidsboligkommunen enn tidligere. Hytteinnbyggeren har en positiv påvirkning på det sosiale livet i kommunen. Fritidsboligeieren er en uutnyttet ressurs, men hvorfor skjer det ingenting? Utfordringen er at de ikke vet hvor de skal henvende seg. Det er behov for møteplasser der fritidsboligeierne og lokalbefolkningen samles. Man kan legge opp til et co-working fellesskap hvis man ønsker å jobbe mens man er på hytta. For det er nemlig viktig at det skjer litt, fritidsboligeieren vil ha en hytte der det er et levende lokalsamfunn.

Håvard Gangsås er kommunedirektør i Ringebu kommune. Han understreker at gleden over å reise til hytta, den er like stor uansett hvor i landet du har hytte. Vi bor i et land der folk ikke liker å betale skatt. Derfor må vi fortelle kunden hva du får igjen. At man er med på å bidra til lokalsamfunnet. Og vi må lære næringen å være et godt vertskap. Sånn er det å være i en turistkommune. De fleste koser seg når de skal på hytta. Ringebu er en «nå har du gjort deg litt fortjent»-landsby. Du skal kose deg før du drar på hytta og da drar du innom Annis og Hev.

Du må ha dialog med hytteeieren. Er det årsmøte i påsken, så møter du opp. Da kan du ikke dra på påskeferie. Det er viktig å dyrke kompetanse i egen organisasjon. Vi må ikke avfeie ideen før den har kommet inn døra. Vi må ligge i forkant. Sammen med næringslivet. Vi må hjelpe dem der de trenger hjelp og vi må få hjelp der vi behøver det. Det er viktig å snakke sammen, og ikke gå rundt grøten.

Etter lunsj var det Jens Arne Kvello, ordfører i Tydal kommune sin tur. Med ca. 1600 hytter og 756 innbyggere så er hyttebefolkningen en voldsom ressurs for kommunen. Og noen bor på hytta. Det fant de ut i pandemien, da folk ikke hadde noe sted å bo når de ble sendt hjem fra hytta. I Tydal er det et veldig godt forhold mellom hyttefolket og kommunen. Vi er så få så hyttefolket er nødt til å bidra når det er større arrangementer. Det som er viktigst for hyttefolket er fjell og naturlandskap. Deretter kommer vinterbrøytet vei, strøm, vann og kloakk, bredbånd og preparerte skiløyper.

Ståle Navrud er professor ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås. Han snakket om at folk har betalingsvillighet for hytter, men de er også villig til å betale for fri natur. Og det er villmarkspregede områder i Norge. Fritidsboligbygging påvirker villreinen. Hva er det meste hytteeieren er villig til å betale? Betalingsvilligheten for å få lite utbygging er høyere hos lokalbefolkning og hytteeiere. Det er ulønnsomt å redusere utbyggingen i kommunene. En mindre og mer skånsom utbygging er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er gode muligheter for å ha hytteutbygging sammen med villrein, men det handler om å kanalisere ferdselen.

Jan Perry Lund er utvikler bak Grønn Fritid og Grønn Hytteglede. De har fokus på å tjene penger på hyttebygging. Det handler om energi, delingsøkonomi, arkitektur, arealbruk og materialbruk med bruk av miljøvennlige og lokale materialer. Ved Åneggagrenda på Nerskogen i Trøndelag er det laget 8 hytter for framtida, i et naturvennlig fellesskap. Når hyttene skulle selges, så inviterte de interessenter dit. Stedet solgte seg selv. Her er det parkeringsplass på utsiden av området med stier inn til hyttene. Hyttene er bygd på påler. Dette er landets første gjennomførte hytteprosjekt som på kunnskapsbasis har bygd på en bærekraftig måte. En hytteklynge der hyttene er bygd tilpasset terrenget. Og kun med bruk av lokal arbeidskraft.

Etter pausen var det Dag Inge Fjeld, høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania og BTF Innsikt, sin tur. Vi må huske på at det er velstand å eie en hytte. Tenk på alle de som ikke kommer til å arve noen hytter, tenk hvor forbanna de blir. Vindturbinene kommer til å ødelegge mer naturmangfold enn hva fritidsboligene gjør. Det må være fortetning, særlig i tradisjonelle sentrum. Det handler om å ta nedbygging av naturen på alvor.

Det er stor interesse for hytteferie – og de som er interessert i det, er også opptatt av å tilbringe tid med familien. Så det er et samsvar der. Fritidsboliger er der unge og barn får leke fritt.

Einar Odden, forfatter bak boka «Den norske hytta – en biografi» var sistemann ut på Fritidsboligkonferansen, og boka var også gave til foredragholderne, både på konferansen og på kveldstreffet som ble arrangert på Kanten Kro på toppen av Lillehammer, kvelden før. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide mener at vi har syndet. At vi har bygd for mange veier og bygd for mange hytter. Men er det riktig? Er det en synd å bygge hytter? Hyttebransjen er så fragmentert og ingen tør å ta til motmæle. Og det å bygge bærekraftig høres fint og flott ut, men i realiteten kommer du ikke til å vite om hytta di er bærekraftig før om mange år.

Naturen er vårt største apotek. Tenk om vi blir friske av å dra på hytta?

Arrangørene bak årets Fritidsboligkonferanse er Lillehammer-regionen Vekst, Innlandet Fylkeskommune, Sparebank 1 Gudbrandsdal, Boligprodusentene, Skåppå og oss i Norsk Turistutvikling. André Winje Arntzen fra Sparebank 1 Gudbrandsdal var dagens konferansier.

Takk til alle som deltok på årets konferanse. Vi sees til neste år!

Foto: Ida Myklebust Sundar, Lillehammer-regionen Vekst.

Camping- og reiselivsnæringen samlet i Haugesund for å se på framtidens løsninger i en usikker tid

25.-27. oktober inviterte vi i Norsk Turistutvikling sammen med NHO Reiseliv og Nasjonal klynge for campingnæringen til Camping- og reiselivskonferanse i Haugesund med bransjedager for camping- og reiselivsnæringen. Totalt 112 personer var påmeldt over tre dager på Quality Hotel Maritim.

Varaordfører i Haugesund kommune Trine Meling Stokland startet konferansen med å ønske oss velkommen til Haugesund. En by som har vikinghistorie som nøkkelen for regionen. Haugesund har både kultur og festivaler. Filmfestivalen og Sildajazz trekker mange turister og gjester og byen har et kulturliv som blomstrer hele året.

Kristin Krohn Devold fra NHO Reiseliv tok over stafettpinnen og snakket om at camping var den store vinneren under covidpandemien. Og reiseliv har aldri vært viktigere. Kultur har aldri vært viktigere. Man må satse på reiseliv i en kommune, for det er det som gjør at folk vil bo et sted.

Dagens situasjon er dyster. Ukraina-krigen har veldig stor betydning for resten av verden. Heldigvis oppfattes Norge som et utrolig trygt land. Et rent land. Det er en verdi som vi kan utnytte. Norge har noe som resten av verden har lyst til å ta del i.
Det positive i det hele er at det blir flere reiselivsbedrifter. Flere er villige til å starte opp nye reiselivsbedrifter. Kvaliteten på opplevelsen er viktigere enn før. Vi går fra forbruk til hva vi faktisk har bruk for. Og Kristin avsluttet med en oppfordring til campingbransjen: – Ta ferie! Det er viktig å hente seg inn etter to pandemiår.

Knut Perander fra Innovasjon Norge var neste foredragsholder ut. Han snakket om at 2020 og 2021 var spesielle år, men at det ikke er over. Det blir spesielle år. Det er det som nå er trenden. Under pandemien var alle i samme båt, men vi har større utfordringer nå etter pandemien.

Og Knut presenterte nye tall. Ikke fullt så positive tall. Reisebarometeret til Innovasjon Norge viser et dramatisk fall i reiselyst blant utlendinger høsten 2022. Fjorder og nordlys topper listene. Og Tyskland som det største markedet står for 23% av de internasjonale besøkene til Norge. Vi er kjent som et kostbart land. Prisen er den viktigste grunnen til at folk ikke vil reise til Norge. De vil fortsatt reise, men ikke i like stor grad til Norge. Det blir en tøffere konkurranse framover. Man må derfor jobbe beinhardt for å tiltrekke seg turistene. Turistene kommer ikke av seg selv.

Etter lunsj var det Stein Ove Rolland fra Fjord Norge sin tur. Han synes at vi er utrolig heldige som bor her i Norge. Og Stein Ove forklarer bakgrunnen for navnet. – Når vi spør utlendinger: hva forbinder du med Norge? Så svarer de fjord. Derfor heter vi Fjord Norway. Hvem er det som har litt penger igjen når alt er betalt, og hvem er reiseklare? Det er den eldre målgruppen.

Det har vært en tendens til overturisme enkelte plasser til enkelte tider midt på sommeren. Lokalbefolkningen sa klart ifra. Utfordringen vår er et skikkelig bærekraftig reiseliv. Vi kan ikke markedsføre oss til suksess for en destinasjon som ikke er klar for å ta imot. Se bare på Preikestolen og Trolltunga. Med hetebølger i Europa kommer turister til å konsentrere seg om land som oss med forfriskende og deilig klima. Vestlandet har et godt utgangspunkt. Vi oppleves som trygge her i Norge.

Mats Reinsby fra Evjua Strandpark på Toten skulle snakke om hva de har gjort for å bli mer bærekraftig. Og det er ikke rent lite. De er miljøsertifisert gjennom Green Key. Hyttene er isolert med sau fra ull. Mats vil ikke si at de er en bærekraftig bedrift. Men de er på god vei.

Og det er viktig å ikke sitte på sidelinja. Det er noe som må skje nå. Vi må bruke mindre fossil energi. Vi må bruke mindre ressurser. Vi må få støtte for å gjøre store omstillinger på campingplassen. Vi må produsere mer av egen energi selv.

Solfangere er et godt eksempel. Med støtte fra staten kan det gi gode muligheter til å ta i bruk solfangere. Evjua har fått ned vannforbruket og strømforbruket ganske drastisk. De har satt inn innsatser i alle servanter, installert sparedusj, fått inn LED-pærer på alt, gått over til svanemerkede vaskemidler og biologisk nedbrytbar såpe. At man alltid venter til oppvaskmaskinen er helt full. Å ha bevegelsessensorer på alt. På Evjua har de alt tilgjengelig i en app, så du får beskjed når du bruker mye energi, så du kan justere det. Solfangere skal de mest sannsynlig komme i gang med. Sjekk solkart.no så får dere oversikt over alle tak på eiendommen deres så ser dere mulighetene for solfangere og solceller. På fine dager med mange gjester på campingen er solfangere mer effektivt enn solceller. Campingplasser bør virkelig være interessert i dette.

Frode Styve fra Eta Energi var nestemann ut. Det har vært en eksplosiv økning av kraftpris. Vi har i lang tid vært vant til lave priser på energi. Og disse ekstreme prisvariasjonene, det kommer til å være framtida vår. Det er veldig mange som har liten peiling på egen energibruk i bedriften sin. Man må starte med å få oversikt og kontroll og følge egen energibruk.

Det er stor aktivitet i vår og sommersesong i campingbransjen. Da har man muligheter til å få tilgang til «rimelig» kraft. Solcelleanlegg er en god løsning. Campingbransjen er en bransje som er veldig gunstig sesongmessig. Bedriftene har ofte tilgang til sjø og vann ved campingplassen. Har dere vann i nærheten, kan det være en enorm energikilde. Og energilosen mener at prisene vil normalisere seg, men de vil stabilisere seg på et høyere nivå. Er man dyktig, kan man få en god og effektiv løsning, en grønn løsning.

Annette Fagerberg og Christiane Kritzer driver Sandviken Camping i Telemark. De har i år vært med på to av pilotprosjektene i Nasjonal klynge for campingnæringen; digital historiefortelling og detektivløype med Voice of Norway og kvalitetstandard for camping. Og de liker å jobbe sammen med andre campingbedrifter i nettverket. – Alle har egne tanker, men når man får dele tanker med andre, kan man lære av hverandre og bli motiverte av hverandre.

De tok et dypdykk i Sandviken Campings historie og tilbyr nå historiefortelling i en digital vandreløype gjennom appen Voice of Norway. I tillegg ble de med på den digitale detektivløypa der barn skal gå en runde på campingplassen og sammen med Tiril og Oliver fra Jørn Lier Horst sitt univers, Detektivbyrå nr. 2, løse ulike mysterier. Glamping er et attraktivt tilbud på Sandviken, og saunatønna er utrolig populær. Gjestene blir ofte lenge når de først kommer, i sommer var det noen nederlendere som var der både to og tre uker.

Bærekraft står sentralt på Sandviken. Campingplassen er miljøsertifisert gjennom Miljøfyrtårn, og Annette har til og med lagd en film som viser gjestene hvordan man kildesorterer på plassen. I felleskjøleskapet har de en hylle som heter too good to go! Sånn at man ikke kaster mat, her er det bare å forsyne seg.

Anita Hokholt Engh fra Norsk Bobil og Caravan Club var siste foredragsholder ut denne tirsdagen. Hun er opptatt av at opplevelsen skal være for alle. I NBCC jobber de med campingpolitisk arbeid. Anita synes samarbeid og fellesskap er viktig i campingnæringen. Vi må dele kompetansen og ha dialog.

Det er mange som har fått øynene opp for camping de siste årene. Det å campe er ikke bare å reise rundt, det er snakk om folkehelse.

Siste post på programmet var paneldebatt, og her kom det fram flere viktige poeng:

• Vår jobb er å skape reiseinteresse. Så er det opp til næringa selv å være den som blir valgt. Det er viktig å være med i destinasjonsselskapet. Der ligger det krav til gjesteundersøkelse. Man må være kundestyrt.
  Knut Perander, Innovasjon Norge
  
  
• Det er en voldsom etterspørsel i camping-Norge. Stor økning på det østerrikske og sveitsiske markedet. Det må være salgbart. Det er viktig å pakke opplevelsen. Du bør kunne booke alt hjemmefra i forkant.
  Jan-Henrik Larsen, NHO Reiseliv
  
  
• Det er viktig å være synlig på nett. Og levere et bra produkt. Å ha rene sanitæranlegg. Campinggjesten har litt mer tid. Den er litt mer nedpå enn hotellgjesten.
  Annette Fagerberg, Sandviken Camping
  
  
• Vi har mange sesongansatte. Vi må jobbe mer mot faste ansatte. Næringen selv har et ansvar for å bidra inn til de unge. Campingplassen må gå ut og si: kom og ha praksisplassen hos oss. 3-4 bedrifter sammen kan dele på en lærlingplass. Det er mye mer attraktivt for den enkelte.
  Liv Jorunn Tjelmeland, Reisemål Ryfylke

Takk for supre dager i Haugesund! Vi sees tirsdag 24. oktober 2023 for neste Camping- og reiselivskonferanse!

Reiselivet post-korona på Snowball

Snowball-konferansen er digital i år og 22. april samlet vi oss rundt skjermen for å høre om hvordan reiselivet i Norge kommer til å bli etter korona.

Og det er optimisme å spore. Ove Gjesdal fra Visit Lillehammer og Pål Medhus fra Høve Støtt loset oss trygt gjennom Snowball-dagen med temaer som grønn omstilling, begeistrede ambassadører og et fokus på nærmarkeder.

Agnes Ernadóttir fra Brim Explorer snudde seg i fjor da koronaen kom og måtte satse på det nasjonale markedet. Hennes råd er: – Vær kreativ og ha litt selvtillit. Det norske markedet vil aldri forsvinne. Og nærmarkedene vil vi fortsatt satse på. 

Stefan Hyttfors er futurist, som sier at en ting vi har lært i løpet av det siste året er at vi ikke kan forutse framtiden. Aktører som Google og Tesla gjør det ikke bra fordi de er så gode på å gjette riktig om framtiden, men de har en ekstrem god forståelse for nå-situasjonen. Ting går mye fortere enn før. Vi snakker om holdningsendringer. Og Gretagenerasjonen. Nettbutikken vet hva du kommer til å kjøpe, før du vet at du trenger det selv. Stefan tror at så snart det er mulig, vil vi reise igjen. Reisen blir symbolet for at vi klarte det, at vi kom gjennom koronapandemien. Du som reiselivsbedrift må ha fikset det med digitalisering nå i mellomtiden.

Kristian Jørgensen fra Fjord Tours snakket om et behov for større samarbeid. – Vi må tenke annerledes. Ting blir ikke som de en gang var. Bærekraft blir betydelig viktigere for kundene der ute og for myndighetene, og de som driver med reiseliv. Vi må legge til rette på en helt annen måte enn vi gjorde i 2019. – Vi må gjøre det lettere for kundene å få tak i produktene våre på en mer sømløs måte. Hos Fjord Tours kan du bestille rundreiser ved bruk av offentlig transport. Vi må spørre oss: Hvordan ønsker vi å være en del av det nye reiselivet?

Pål er fornøyd med Kristian sin presentasjon og utbryter: – Nå får jeg mer troa på norsk reiseliv igjen!

Torunn Tronsvang fra Up Norway skreddersyr reiser i Norge og selger disse til individuelle reisende. De er en reisekurator som plukker ut noe som de synes passer inn og legger det til en reise. Men det er fortsatt endel å hente på å bestille turer i landet vårt. Som Torunn selv sier: Å planlegge transport kollektiv i Norge krever en doktorgrad. Norge blir oppfattet som en trygg destinasjon, vi har håndtert korona relativt godt, vi har få folk som er spredd utover i et langstrakt land. Kvalitet og bærekraft. De reisende vil ha en reise med mening. Moderne luksus. En reise som er meningsfull både for de som er på besøk og de som bor. Lengre feriereiser. I Up Norway klimakompenserer de alle reiser. 

Marit Vidnes fra Norrøna Hvitserk forteller om deres mål om å være ledende innenfor opplevelsesturer. Og de har mye å tilby; fra kajakkturer på Lysaker til destinasjon ukjent, en tur hvor du ikke vet hvor du skal. Eller hva med en kombinasjon av 71 grader nord og kompani Lauritzen? Norrøna Hvitserk Challenge med flere lag hvor man blir utfordra på mange oppgaver i løpet av en helg. Naturbasert opplevelse med guide. 

Lars Arne Straand fra Straand Hotel i Vrådal introduserte oss for uttrykket Hubriding. De satser på motorsykkelturister og har laget ulike reiseruter fra hotellet. De ønsker å skape minner for livet. Her er det fokus på service på hotellet, motorsyklister kan komme innom å få seg en gratis kaffe eller få tørket klær. Totalt er det 20 hoteller i Norge, som er en del av de historiske, som er med på hubriding. – Det er viktig å få spredd det gode budskap.

Veronica Blumenthal fra Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet har skrevet doktorgrad om altoppslukende opplevelser. Om immersjon. Det skaper et følelsesengasjement. Når vi har hatt slike opplevelser har vi lyst til å reise tilbake, og vi snakker varmt om det til andre. 

Så hva er det som gjør oss oppslukt? 

• Tydelig avgrenset – kontrast fra hverdagen. Avgrenset i tid og rom. 
• Tematisk innpakning – forsterke opplevelsen av å komme inn i et nytt opplevelsesrom. 
• Fysiske utfordringer – mestring gir en sterk involvering i opplevelsen. 
• Mentale utfordringer – løse en kode sammen. Krever aktiv involvering.
• Sosiale kontakt, del av et lag. At vi sammen jobber mot et felles mål. 
• Bruke egne ressurser – få brukt seg selv. 
• Minner og nostalgi – spiller inn i opplevelelsen.
• Fantasi – trekker på noe i det indre.

Bruk flere av disse triggerpunktene for å skape disse opplevelsene. Det er viktig å sette forventningene riktig. 

Trude Arnesen fra Stiftelsen Lillehammer museum snakket om verden rundt oss som er i endring. Omgivelsene er i ekspressfartendring. Vi må endre oss for å følge med. Museet målretter seg mot familie og barn og den kulturinteresserte voksne. I stedet for julemarkedet i fjor ble det Ljos, en lys- og lydopplevelse med et lyssatt Maihaugen. 

Per Arne Villadsen fra Berg-Hansen Reisebureau spurte oss: Hva blir den nye normalen? Vi står foran et paradigmeskifte. Hvordan ser framtidens møteplass ut? Den er tredelt:

• Heldigital
• Hybrid
• Helfysisk

Bærekraftsbegrepet kommer til å bli mye viktigere enn det er i dag. Større krav til alle gjennomføringer, større krav til innhold og regi, gode tekniske produksjoner. Når man møter opp fysisk, må totalopplevelsen være bedre. Større forventninger. Og en større grad av fleksibilitet.

Andreas Solhaug fra Visit Norway i Sverige fortalte oss at det svenske markedet antakelig ikke kommer i gang igjen før sensommer/høst i år. Visit Norway har laget et koronabarometeret i de 7 viktigste markedene. Svenskene forventer at sommeren blir en ny ferie hjemme i Sverige. Koronatrøttheten fører til at man er lei, folk sitter på gjerde og flytter planer fram i tid. Bærekraft – nesten 40% ønsker å besøke destinasjoner som tar bærekraft på alvor. Tendensen til at man reiser mer i eget land. Den effekten kommer til å forsterkes i tiden framover.

Malene Tuv Sandvik fra Danebu Kongsgaard fortalte om utviklingen av hotellet. De har satset på matkasser og take away det siste året. Hyttegjestene påvirkes av ønsket om å gjøre området bedre. Hvordan kunne Danebu bli en forlengelse av hytta? Generell kvalitetsøkning, produserte mye mer selv, fokus på lokale råvarer. Hyttegjestene ble bedt om å komme med kritikk og tilbakemeldinger. Instavennlige bilder. All kommunikasjon var rettet mot hyttegjestene. Hyttegjestene ble til ambassadører. 

Vi gleder oss til den nye normalen i reiselivs-Norge!

Reisevaner før og etter at koronapandemien er over

Det er nylig gjennomført en markedsundersøkelse om forventede reisevaner etter at koronapandemien er over. 

Undersøkelsen viser at koronapandemien vil påvirke våre reisevaner både i Norge og i utlandet. Sannsynligvis vil flere enn før feriere i Norge, også etter at koronapandemien er over. Andelen som mener at det blir like mange eller flere reiser enn før pandemien til Norge er større enn andelen som mener det samme til utlandet. 

Reisevaner før koronapandemien – Ferie og fritidsreiser i Norge eller i utlandet

«Hvor pleier du vanligvis å foreta ferie- og fritidsreiser med kommersiell overnatting?»  

Omtrent en av fire pleier å feriere mest i Norge, mens en av tre pleier å foreta de fleste feriereisene i utlandet. 26 % har svart at de vanligvis feriere like mye i Norge og utlandet, mens 12 % drar sjelden eller aldri drar på ferie- og fritidsreiser med kommersiell overnatting.  

Andelen som har svart at de fleste reisene er i Norge er størst i aldersgruppen 18-39 år med 29 %. Aldersgruppen 60 år og eldre har størst andel som har svart at de fleste reisene er i utlandet med 42%, og har samtidig også størst andel som har svart at de drar sjelden/aldri på ferie- og fritidsreiser med 17 %. 

Reisevaner etter at koronapandemien er over

«Tror du at dine reisevaner med kommersiell overnatting blir endret etter at koronapandemien er over?» 

49 % mener at det blir like mange reiser i Norge som før etter at pandemien er over og 17 % tror det blir flere reiser enn før i Norge. Totalt 65 % tror de vil ha like mange eller flere reiser i Norge etter pandemien.  19 % har svart at de tror det blir færre reiser i Norge.

Kun 3 % tror det blir flere reiser enn før til utlandet etter at koronapandemien er over.  49 % tror det blir færre reiser enn før og 35 % tror det blir like mange reiser som før til utlandet etter at koronapandemien er over.

Grafen nedenfor viser forventede reisevaner i Norge fordelt på alder:

I Norge – «Tror du at dine reisevaner med kommersiell overnatting blir endret etter at koronapandemien er over?» Fordelt på alder.

Andelen som tror de vil ha like mange eller flere reiser i Norge etter pandemien er størst i aldersgruppen 18-39 år med barn i alderen 0-6 år med 77 %, hvorav 52 % tror det blir like mange og 25 % tror det blir flere reiser i Norge.  

I aldersgruppen 40 – 49 år er det 70 % som tror de vil ha like mange eller flere reiser i Norge etter pandemien hvorav 16 % har svart at de mener det blir flere reiser i Norge.  16 % har svart at de mener de vil ha færre reiser i Norge enn før pandemien. 

I aldersgruppen 60 år og eldre er det 58 % som tror de vil ha like mange eller flere reiser i Norge etter pandemien, hvorav 14 % mener de vil ha flere reiser enn før i Norge. 24 % har svart at de mener de vil ha færre reiser i Norge enn før pandemien. 

Grafen nedenfor viser forventede reisevaner til utlandet fordelt på alder:

Til utlandet – «Tror du at dine reisevaner med kommersiell overnatting blir endret etter at koronapandemien er over?» Fordelt på alder. 

Halvparten av de som er 40 år eller eldre tror det blir færre reiser enn før til utlandet etter at koronapandemien er over.  Henholdsvis 31 % i aldersgruppen 60 år og eldre og 35 % i aldersgruppen 40 59 år tror det blir like mange som før.  2 – 4 % tror det blir flere reiser enn før i disse aldersgruppene.  

I aldersgruppen 18-39 år med barn i alderen 0-6 år tror 44 % at det blir færre reiser enn før, 41 % tror det blir like mange reiser som før og 5 % tror det blir flere reiser enn før til utlandet etter at koronapandemien er over.

Undersøkelse viser at koronapandemien vil påvirke våre reisevaner både i Norge og i utlandet, men at andelen som mener at det blir like mange eller flere reiser enn før pandemien til Norge er større enn andelen som mener det samme til utlandet.  De som har svart på undersøkelsen kan nok etterhvert som tiden går endre sine meninger om reisevaner.  

Om undersøkelsen

Undersøkelsen er gjennomført av Norsk Turistutvikling og Norstat på vegne av campingnettverket Nasjonal klynge for campingnæringen. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet har bidratt med midler til prosjektet som denne undersøkelsen er en del av. Resultatene er basert på 615 svar.

Hvor gode kan vi bli på camping?

Rundt 70 deltakere var tirsdag 3. november samlet på Quality Hotel Tønsberg til årets Camping- og reiselivskonferanse. Med god avstand og inndelt i kohorter, var alt godt tilrettelagt for en trygg konferanse på vegne av Norsk Turistutvikling, NHO Reiseliv og Nasjonal klynge for campingnæringen.

Ordfører i Tønsberg, Anne Rygh Pedersen ønsket oss varmt velkommen til Tønsberg med en nydelig video satt sammen av mobilklipp fra Norges eldste by. Hun var glad for at vi valgte å legge konferansen hit til Tønsberg da det er en krevende tid for hotellbransjen.

Visjonen til Tønsberg er å være en kommune der barn ler. Hvis ikke barna har det bra i kommunen så er det ingen som har det bra. Og ordføreren er selv glad i camping:

– Camping handler om å slippe ned skuldrene helt. Å komme ut på campingen, bade og gå kyststien. 

Anne Rygh Pedersen, ordfører i Tønsberg

Audun Pettersen fra Innovasjon Norge var nestemann ut. Han var møkklei hjemmekontor og var glad for å fysisk se folk igjen. Audun ga oss dystre tall hvis vi ser på reiselivet totalt sett. Nedgang med -58% i forhold til flytrafikk og -30% gjestedøgn. Reiselivet ble rammet først og hardest, og kommer til å få det tøft framover. De som har lokale gjester har klart seg bedre enn de som har et internasjonalt marked. Morgendagens vinnere er et relativt lite sted med sjel, personlig service og en opplevelse med et tydelig budskap – det er lykken.

2 av 3 nordmenn har vært på Norgesferie i sommer. Audun kaller det århundrets største visningstur. Det dekker likevel ikke bortfallet fra utlandet. Og det er regionale forskjeller: Oslofolk og vestlendinger har reist mest i sommer, og Innlandet har reist minst, men det er nok også pga hytter i samme region. 

5 råd til campingnæringen: 

1. Bruk bransjenormen: Trygg camping fra NHO Reiseliv. Det er kokeboken på å drive en trygg campingplass framover. De ligger milevis foran utenlandske bransjenormer.
   
2. Vis at dere tar covid-19 på alvor. Det kan ikke bli nok plakater nå. Kommuniser det tydelig til gjestene, akkurat som Fagernes camping har gjort. Og Montebello camping som sier tydelig hva de forventer av gjestene sine. Hvis dere får smitte på deres plass, vær åpen om det!
   
3. Fleksibilitet – viktig i forhold til avbestilling. Lag en bransjestandard på dette nå! Vær tydelig.
   
4. 2021 – kommer til å bli et krevende år. Planlegg for nordmenn, og la eventuelle utenlandske gjester bli en bonus.
   
5. Flere sesonger? Er det av naturlige årsaker eller av gammel vane? Det er reiselyst i markedet. 

Ole Michael Bjørndal fra NHO Reiseliv sto for konferansens neste innlegg, og han startet med å fortelle om 2020 – annerledesåret. Alt ble snudd på hodet. Hele forretningsmodellen til reiselivet ble rammet. Vi skal jo ikke reise på tvers av grenser i år. Med til sammen 30 000 bedrifter i NHO, er det lett å få politikerne i tale. 

Det var stor optimisme i juli, men så snudde det nå i høst. Skjenkestopp og konferanserestriksjoner. Konferanser kan ha 200 personer uten alkohol, 50 personer med alkohol. Dette gjør konferansemarkedet svært sårbart. 

Nå i koronaperioden har NHO Reiseliv jobbet med permitteringsordningen som nå har blitt utvidet til 52 uker, kompensasjonsordningen og MVA. Innføring av krav for brannsikkerhet og avstandskrav på campingplasser er utsatt. Hadde møte med statssekretær i april, men det blir trolig ikke på plass før neste sesong. 

Etter lunsj var det Ole Petter Nyhaug fra Opinion som sto på programmet. Han skulle snakke om folk flest, om norske gjester, og evt skandinaviske. Ikke nødvendigvis bare de unge og kule, selv om det er snakk om trender. Det er forskjeller i Norge, regionale forskjeller. Og selv om han karakteriserer seg selv som en bygutt og ikke akkurat den største camperen i rommet, har han blitt imponert over utviklingen i bransjen:

– Furustrand – jøss, er det sånn camping har blitt? Da er camping også for meg!

Ole Petter Nyhaug, Opinion

Det har blitt vanskelig å begeistre folk. Folk er litt der:

Her er 4 forventninger vi må levere på:

1. Forventningen om sømløshet – det er utrolig viktig for folk. Lettvint, alt på et sted, enkelt tilgjengelig. Kundeopplevelsen er den nye merkevaren. Enkleste løsning vinner. Vi må hjelpe folk med å velge. De som kommer til å vinne er de som er gode på det. Vi har ikke dårlig tid, vi har for mange valg. Vi må være tilstede når folk ønsker å finne oss. 
   
2. Forventning om balanse. Folk ønsker balanse i livet, mellom jobb og fritid. Balanse i verden, bærekraft. Jeg vil ha tilbake sånn som det var før. Ro fra hverdagen. 71 % ønsker et mindre kommersielt samfunn. 80% i Norge er villig til å endre atferd eller livsstil.
   
3. Forventningen om personlighet. Tillit. Trygghet. Norsk. Nord-Norge med nordlysturisme – det unike. Det nære er eksotisk. Bøndene burde komme og selge egne produkter på deres campingplasser. Ta vare på norsk landbruk og norsk kulturlandskap. Folk har fått øynene opp for Norge som ferieland. Vertskapet er avgjørende. Særpreg. Spredning på Instagram. Hvor er det stedet på deres campingplass som er mest instagramvennlig?
   
4. Forventning om fellesskap. Det er viktigere å høre til et sted, enn å finne sin egen stil. Vi har mista menneskelig kontakt i koronatiden. Folk, også de unge, vil faktisk komme seg bort fra skjermen.

Deretter var det Kim Skaara fra Skaara Arkitekter som skulle ta oss med på en reise innenfor unike arkitekttegnede bygg i Norge. Arkitektur dreier seg mye om følelser. Kim viste eksempler på mange flotte bygg:

• The twist Kistefossmuseet – en unik kombinasjon av en bro og en utstillingshall. 

• Under – restauranten under vann helt på sørkysten av Norge i regi av Snøhetta.

•  Stegastein – nasjonale turistveger. Folk får lyst til å reise mer. Attraksjoner som folk kommer langveisfra for å se. 

– All arkitektur er menneskeskapte opplevelser. 

Kim Skaara, Skaara Arkitekter

Bobiler og hytteaktiviteten går opp, telt og camping går ned. Vi snakker om redebygging. Det kommer noen målgrupper som kanskje stiller andre krav til komfort. Her kommer de arkitektoniske virkemidlene inn. En målgruppe som er mer opptatt av design. Mer kresen når man oppsøker et reisemål. Ta hensyn til dette hvis man skal komme disse behovene i møte. 

Stedets egenart. Vi må analysere stedets egenart, prøve å forsterke det. Man må fange opp potensiale i beliggenheten. Panoramavinduer. Øke dramaturgien i det å bo i toppen av et tre.  

Skaara jobber med Nordens første klimapositive hyttefelt på Lygna. Hyttetun, men integreres i større grad i naturen. Klyngetun i 10-12 enheter. Campingplass i litt utviklet forstand. Et annet prosjekt er det nye begrepet fjellhyllehytter i Lyngør. I massivt tre. Skal fange opp den utrolige utsikten. Det er viktig å gå skånsomt frem, på tå hev. Ubehandlet treverk, det skal skli i ett med naturen. Får den wow-effekten.  Alt må ikke skreddersys. Det er mulig å tenke prefabrikkerte moduler. Gjenbruk. Vi leter etter den perfekte tomten. – Ring en dyktig arkitekt så vil du bli positivt overraska. 

Ellen Larsen fra Visit Vestfold var på kortreist besøk denne dagen.

– Håper dere har sjekka inn og har sagt at dere er her. Det trenger næringen nå. Vi trenger noen som står foran. Vi må vise fram at vi tør.

Ellen Larsen, Visit Vestfold

Sol, sommer og campingliv, det er en sentral del av Vestfolds reiseliv. Campingnæringen er årets vinnere. Visit Vestfold jobber for å få gjestene til å bli lenger. Til å legge igjen mer penger. Ellen fortalte at hun i våres hadde fått spørsmål om hvor man burde telte og henge opp den nyinnkjøpte hengekøya si. Men hun ville ikke at folk skulle gå for villcamping. Vestfold har folk som jobber med dette profesjonelt, som Furustrand, og det er bedre å legge igjen penger der.

For Vestfold er en skjærgårdspark full av opplevelser, en stor opplevelsespark for barnefamilier. Men det er noen utfordringer. Det må være bookbart. Digital synlighet er viktig, du kommer inn i en større helhet.

Marit Kjellesvik er daglig leder i stiftelsen FEE Norway som driver miljøsertifiseringen Green Key. Marit kjenner godt campingbransjen og har vært med å miljøsertifisere flere av bedriftene her i rommet. Det er den eneste internasjonale miljøsertifisering for overnattingssteder i Norge. 25 campingplasser som er sertifisert i Norge i dag, men det er totalt 36 hvis man også tar med de som er i prosess for å bli miljøsertifisert. 

Hvorfor bør man miljøsertifisering bedriften sin? 

• Redusere egen miljøbelastning – bli bærekraftig! Du får et rammeverk og en oppskrift på hvordan du skal jobbe, verktøy for å komme i gang. 
• Et kvalitetsstempel – gir konkurransefortrinn
• 8/10 nordmenn ønsker å leve mer bærekraftig enn de gjør i dag
• Markedsføring – via Green Key sin nettside, og via Visit Norway sine nettsider med gresstusten
• Kutte kostnader
• Synlig anerkjennelse og bekreftelse – bygge omdømme

Alle kan bli bedre på å informere gjestene, kommunikasjon er veldig viktig. Gjør det dere kan! 

Marius Haugaløkken var klar og tydelig i sitt innlegg om bærekraft fra sitt ståsted på Gjendesheim turisthytte. Gjendesheim er opptatt av ren turglede, å skape og fremme varige verdier. De har prøvd å finne en grønn tråd i drifta. Å få folk til å bli lenger når de først har kommet. Lenger opphold er bra for alle. Bra for klima og bra for lommeboka vår. 

– Ingen kan redde verden alene, men hvis vi kan så et frø, jobbe sammen så kan vi komme noen vei. 

Marius Haugaløkken, Gjendesheim turisthytte

Og Gjendesheim har gjort mye:
– Flaskepost – kosta 150 kroner for en flaske, fikk 140 tilbake når flaska ble returnert. Helt slutt på flaskevann på Gjendesheim. 
– Mange har glemt igjen jakka si hjemme. Vi begynte å leie ut klær og turutstyr.
– Vanskelig å finne ut av busstabeller, vi skapte et gavekort som vi kalte grønt kort. Hvis du reiste med buss til Gjendesheim fikk du verdikupong på 100 kroner. 
– Solcelleanlegg og el-lading. Henta turister med el-bil på stasjonen. 
– Leier ut elsykler. Skaper flere overnattingsdøgn i nærområdet. 
– Kjennskap og kunnskap om kjøtt. Bilde av gardbrukeren og sauen.
– Ville ikke markedsføre oss for det kinesiske markedet. 

Og det har gitt resultater. Mye mindre matsvinn når vi har fokus på lokal mat og forteller historier. Marius tar gladelig imot færre gjester som blir lenger. Vær personlig – tør å by på deg sjøl!

Siste post på programmet var Vebjørn Hagen fra Norsjø Ferieland. Og både Vebjørn, og medeier Marita, er vokst opp med camping og teltferie med familien på sommeren. De to fant ut at de hadde mye felles, og ville starte noe eget – da kjøpte de Norsjø Ferieland sammen.

– Mange var nervøse på forsommeren for hvordan det skulle gå. En stor takk til NHO Reiseliv som kom med den bransjeveileder såpass raskt på bordet. 

Vebjørn Hagen, Norsjø Ferieland

Norsjø Kabelpark har vært veldig populært. De kjører nybegynnerkurs og det har vært populært for å få folk til å teste det ut. Norsjø har mye å selge. Både båtutleie, lekeplass for barna og minigolf. 5 helårsansatte og ca. 60 sesongansatte. Sesongåpent fra 1. mai – 1. oktober. 

De er begge engasjert i lokalmiljøet, både i Visit Bø og i Fruktbygda. – Det er helt avgjørende for vår bedrift at andre lykkes rundt oss. Derfor engasjerer vi oss. Bø Sommarland i nærheten, Lærkekåsa vingård, øl og mikrobryggeri. Bø sommarland fikk trøbbel i sommer da de fikk restriksjoner på antall personer. Men vi andre fikk en kjempebra sommer. Å ha noe å by på er avgjørende. 

Tusen takk til alle deltakere for at dere deltok, til hotellet som passet på alle smittevernregler, til arrangørene og til foredragsholderne. Vi sees neste år!

Og takk til Berg fengsel for lokalmat som var prison made – flatbrød, ramsløksmør og salt og rosesukker – årets gave til foredragsholderne. Nam!

Fritidsboligkonferansen 2019

Torsdag var 90 personer samlet på Hafjell Hotell i Øyer til den årlige Fritidsboligkonferansen. Lillehammer-regionen vekst, Hytteprodusentene og oss i Norsk Turistutvikling står bak denne nasjonale konferansen. For noen startet allerede konferansen onsdag kveld da det ble invitert til «Meet & Greet» i idylliske omgivelser med fantastisk utsikt fra Hafjelltoppen. 

Ordføreren i Øyer, Brit K. Lundgård ønsket velkommen til årets fritidsboligkonferanse. «Øyer er så mye mer enn Hafjell, men er likevel den store motoren i utviklingen av Øyer,» forteller hun. Sørlia og Gaiastova var starten på utviklingen av fritidsboligene i Øyer.

Tidligere ordførere som var samlet til 25 års jubileet etter OL var enige om 5 ting av betydning av OL:

• Fellesopplevelsen, stolthet, gleden vi hadde under OL
• Utbygging infrastruktur
• Hafjellanlegget – bygd og åpna før OL
• Medielandsbyene Sørlia og Gaiastova – stod mot provisorier
• Fakkelmannen – Øyers identitetsmerke

Lundgård avlivet myten om at «Øyer bygge ned fjellet sitt». Med Øyer sitt areal på 640 km2, er statsallmenning 2/3 og 83% av kommunen er dekket av villreinplanen. Det er ingen planer om å starte stor utbygging i dette området. Vi bygger nå i Øyer sør som utgjør 8 % av totalarealet i kommunen. Fritidsboliger bygges i skogbelte, og ikke i høyfjellet. Lundgård påpekte at det er viktig å være obs på at bygdesamfunnet transformeres. Vi er i ei brytningstid – nærmer oss ei ny type innretning i områdene våre.

Pasi Aalto fra NTNU Wood tok over stafettpinnen etter ordføreren og snakket om et digitalt hytteliv med teknologi og muligheter. Det er 4 drivere for personlig digitalisering:

• Gamification – eksempel: Pokemon Go det beste enkelttiltaket for folkehelsen i verden
• Skreddersøm – ting skal være individuelt tilpasset
• Selvrealisering – det å filme det du gjør og poste på Youtube vil få seere, det tjener du sannsynligvis mer på enn å selge det du evt. lager.
• Sosiale nettverk – transaksjonskostnader blir mindre – de er ikke alltid direkte. Samspillet mellom menneskene – samfunn og data. Forretningsmodellen ligger i samspillet. Det endrer folks forventninger til samfunnet og produktene.

Aalto fortalt oss at han brukte 7 timer på å sette opp en smarthytte som totalt kostet 7081 kroner. Det gjorde han ved å kjøpe enkeltelementer fra norske nettbutikker og ved å bruke appen «Home assistant» som er en gratis open source app med lav brukerterskel. Gjennom disse verktøyene koblet han opp alle digitale løsninger han ønsket på hytta – alt fra temperaturstyring, dørlås, belysning osv.

Ting kan skreddersys til ditt individuelle behov og mange løsninger er tilgjengelig allerede.

Fritidsboligene kan være elementer i en digital økonomi – 6 eksempel på fremtidige muligheter:

• GPS’en i telefonen kan kodes til å vite når du er på vei til hytta og gi deg oppdatering på skiføre, informasjon om arrangementer som skjer på destinasjonen osv.
• Kolonialbutikken kan varsles om hvor mange som kommer og når og deretter koordinere vaktlister, bestillingslister osv.
• Ved utleie av hytta kan hytteservicen få vite når folk har reist gjennom varsling fra den digitale dørlåsen.
• Vekkerklokka på mobilen kan gi deg puddervarselvekking.
• Paso hadde gjennomført en egen liten forskning og funnet ut at hvilepulsen er 10 slag lavere i minuttet enn hjemme. Hytta er bra for helsa!
• I fremtiden kan det også kanskje sendes ut varsler om du ikke har kommet hjem fra skitur.

Lokalt samarbeid mellom kommune, service, hytteprodusent om å legge til rette infrastruktur er kjempeviktig. Det kommer også lokalbefolkningen til gode. Oppdal er et godt eksempel – de har etablert Loravan nettverk over hele kommunen.

Neste par ut var Amund Hagen Kristensen fra Fremtiden i våre hender og Kristin Prøven fra Visit Lillehammer. De tok for seg mobilitet for hyttekunder uten bil, hvordan kan det løses?

Grønn mobilitet bør stå øverst i alle planer, med transporttilbud fra sentrum til hytteområdene. Det vil øke attraktiviteten. Utfordringen ligger i «The last mile». Våre gjester kan gjerne ta tog, men da må vi komme helt frem til fritidsboligen i neste ledd.

Det er et mål å få færre til å reise med (egen) bil. I dag er reglene i mange reguleringsplaner minimum tillatt 2 parkeringsplasser per hytte. De ønsker å endre dette til maksimum 2 parkeringsplasser pr. hytte.

Vi må tenke større enn destinasjoner, vi er en region som må samarbeide.

Hvem må spille på lag i utviklingen?

• Opplandstrafikk
• Destinasjonene – ulike utfordringer på ulike steder
• Vy – tenker mobilitet og ønsker å teste
• Bildelingstjenester – er i kontakt i regionene
• Elsykkelprosjekter
• Politikere, kommuner, fylkeskommuner: må tenke på stoppesteder og snusteder for buss i fritidsboligområdene
• Næringslivet: utbyggere, reiseliv, handel: tilknytta elbilpool og elsykkel

Arealplanene påvirker tilbud og etterspørsel for grønn mobilitet. Det må være plass til minibusser, opplegg for el-sykkelpooler og el-bilpooler. Det gir færre p-plasser. Hva kommer først – bedre tilbud eller færre som kjører, og hvem skal ta ansvar? Hvis alle fortsetter å se på hverandre og vente, vil fremtidens turister dra til andre steder som prioriterer grønn mobilitet. Mobilitet handler om å bevege seg, om frihet til å reise dit man vil, om å velge når og hvordan reisen skal være, og om å gjennomføre reisen.

Runar Granskogen fra Jøra Bygg snakket om å være attraktiv for europeiske kunder – hva må til?

Granskogen nevnte noen fordeler ved vår region for satsing på det europeiske markedet. Ettervirkningen av OL-94 og den kontinuerlige diskusjonen om eventuelt nytt OL, er godt å ha i bagasjen ute i Europa. Vi har store destinasjoner, vintersport, snø, ro, fjell og god plass. Vi har store arrangementer som Birken som gir god profilering. Vi må bli flinkere til å tenke sommer med merkede turstier, skog og fjell, fotturer og sykkel. Bedret infrastruktur vil gjøre det mulig å komme raskt til vår region.

I dag gjøres det ikke aktiv markedsføring av fritidsboliger mot det europeiske markedet, men Jøra Bygg tar imot de som tar kontakt, og legger vekt på å være godt vertskap og gi dem en god opplevelse mens de er her. Fellesnevneren for de som kjøper er at det er personer med god råd som er i alderen 50+ og søker ro og god plass. Tidligere har det vært en del svensker og dansker, men de siste årene har det også kommet kunder fra andre land – bla. Nederland, Tyskland og Lichtenstein. 

Vår egen Kjell O. Solbakken tok for seg tittelen «Hvordan kan kommunene og næringslivet ta en større del av verdiskapingen i en utbygging – og driftsfase?»

Det er en sterkt økende bevissthet og interesse for dette temaet både i kommune og næringsliv. For en bærekraftig utvikling bør verdiene bli igjen der verdier skapes. Distriktene bør ikke bare være råvareleverandører av arealer og natur, men inkluderes som en del av den øvrige reiselivsnæringen og sees i sammenheng med utvikling av andre næringsområder innen bygg- og anlegg, handels- og servicenæringer, landbruk mv.

For kommunene er det viktig å øke antall bosatte. Det må være fokus på å tiltrekke seg nyetablerere, bygge kommunens omdømme og differensiert tilbud av bebyggelse og aktivitetstilbud.

Verdiskaping kan deles inn i tre ulike faser; planlegging, utbygging og drift. Solbakken tar for seg Flå som eksempel. Telemarksforskning sier om Flå:

• Av Flå sine styrker blir det blant annet framhevet at Flå er en positiv kommune som legger forholdene til rette og hvor det er rask behandlingstid.
• Det er svært viktig at kommunen kan «hive seg rundt» dersom det oppstår noen muligheter. Her er Flå gode og tilpasningsdyktige.
• Kommunen er dyktig til å spille på̊ lag med næringsaktørene.
• Flå ble tidsrommet 2008 til og med 2017 rangert som som nr. 3 i Norge innen nærings- og bostedsattraktivitet.

Videre er det viktig at næringslivet og grunneiere bør ha mer av dette;

• bærekraftig utvikling med vekt på miljø, sosial og økonomisk bærekraft både for næringsliv og lokalsamfunn
• markedskunnskap/gjøre jevnlige undersøkelser
• fokus på innovasjon av ulike former for fritidsboligkonsepter
• felles utbyggingsprosjekter hvor avtaler fordeler ansvar og økonomi
• investeringer i framtidas teknologi
• helhetlig utvikling og samarbeid
• kunnskaps- og erfaringsdeling
• kompetanse – «riktige» folk rundt seg og i nettverk
• lederskap i utviklingsarbeidet

Kommune og næringsliv må samarbeide! De må ha en langsiktig strategi med tydelige målsettinger og prioriteringer. – Må våge å ta valg, være synlige og stå i det, samt å ha et tydelig lederskap mot konkrete mål og resultater. Man må samarbeide på tvers av næringer. Det skal være lystbetont å arbeide sammen.

Per Jæger fra Hytteprodusentene fortsatte etter lunsj med innlegget «Å utvikle en seriøs bransje – Hytteprodusentenes kvalitetsnorm». Boligprodusentenes forening har etablert en egen styringsgruppe med fokus på fritidsboliger. Formålet med Hytteprodusentene er å arbeide for en seriøs, kvalitetsbevisst og lønnsom hyttebransje gjennom å:

• jobbe for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser
• formidle faktabasert kunnskap og informasjon om hyttemarkedet
• etablere god dialog med offentlige myndigheter i stat og kommune
• være en respektert og troverdig samfunnsaktør
• ivareta forbrukernes interesser gjennom å bruke standard bransjekontrakter og å stille lovpålagt garanti
• yte medlemsservice og tilby spisskompetanse til medlemmer
• være en møteplass for hytteprodusenter for å dele kunnskap og erfaringer
• være et felles talerør på vegne av hytte- og fritidsboligprodusentene i Norge

De har laget en veileder med TEK-krav for fritidsboliger med boenheter, og tilbyr også gode råd til forbruker som skal kjøpe hytte.

Tor Arnesen fra Østlandsforskning fortalte om fritidsboligutvikling under endrerede klima- og arealbestemmelser. Arnesen viste til at Østlandsforskning har mye forskning tilgjengelig på sin hjemmeside om fritidsboliger.

Det har vært jevn vekst på 3500 nye hytter i fjellområdene årlig siden 2000-tallet. Befolkningsutviklingen i fjellområdene har gått ned. Det har blitt bygget gjennomsnittlig 3,5 fritidsboliger for hver bolig i fjellkommunene etter 90-tallet. Svært mange fjellkommuner har flere fritidsboliger enn boliger.

Norge er annerledes enn resten av Europa med det at vi bygger utenfor etablerte steder i utmarka. 56 % av fritidsboligene er lokalisert i fjellområdet og opptar 0,64 % av det samlede arealet i fjellkommunene utenfor verneområdene. I Norge totalt dekker byer og tettsteder 1,5 % av Norges areal.

Trenden er at antall hyttefelt mellom 2010-2018 er redusert, men at feltene har blitt og blir større. Fritidsboligene legger beslag på 692 km2 totalt. Veksten er primært knyttet til kjente destinasjoner, innenfor en 200-km radius fra Oslo og er i stor grad fortetting av eksisterende områder. Tyngden av fritidsboliger ligger i skogområder (78,3 %).

Fjellområdene vil få 30 færre snødager i perioden 2031-60. Frem til 2030 forventer vi at det kommer 40.000 nye fritidsboliger i eksisterende destinasjoner, avslutter Arnesen.

Klima- og arealtilpasset fritidsboligutvikling var neste post på programmet, her forklart av Harald Haaland fra Myrkdalen og Høgevarde. Haaland viste gjennom praktiske eksempler hvordan Myrkdalen utviklet området på en bærekraftig måte:

– tett utvikling, under tregrensen
– erstattet medgått beiteareal med rydding av nytt areal
– veier er nøye terrengtilpasset for å minimere visuell påvirkning
– resirkuleringsgrad på byggeplassen måles.

Myrkdalen har 35 000 gjestedøgn pr. år i private senger. Det er gjort store investeringer i vei, vann og avløp samt fiber som også kommer lokalbefolkningen til gode.

Myrkdalen motiverer aktivt til utleie av fritidsboligen og 20 % av private fritidsboliger er til utleie i sommersesongen. Nyere prosjekt har en utleieprosent 50% – et høyt tall og tall som stiger. Dette skyldes bl.a. en ny yngre kjøpergruppe, som bruker utleien som grunnlag for å kunne investere i fritidsbolig. Det er satset målrettet mot denne målgruppen.

Ola Idar Løkken fortsatte dagen med å fortelle om Skeikampen Eiendom. 30 grunneiere gikk i 2014 sammen i et felles selskap for markedsføring av ledige tomter, gjennom nett, sosiale medier og hyttemessa. Selskapet har inngått samarbeidsavtaler med utvalgte hytteleverandører. Samarbeidet har ført til økning i salget av hyttetomter.

Grunneierne ønsker å styre selv og ta større del av verdiskapingen og ønsker å bidra til utviklingen og merkevarebyggingen av Skeikampen. Løkken presiserte at det er viktig å tenke mer langsiktig samfunnsutvikling enn bare på profitten og samarbeid må ligge i bunn. Det er lange prosesser, men grunneierne er fremdeles med og har hånda på rattet. Skeikampen Eiendom driver litt for mye på dugnad i dag, og har inngått avtale med Norsk Turistutvikling for å utvikle bedriften videre. Hvem tar ansvaret om grunneieren ikke gjør det?

Thor Flognfeldt avsluttet konferansen med sitt innlegg om lokalt handlingsrom eller sentralstyrt ensretting. Hyttebygging og forvaltning av fjell- og skogsområdet har blitt næring. I vårt område er nå dette den viktigste reiselivsnæringen, forteller Flognfeldt.

Flognfeldt tok oss gjennom den historiske utviklingen og endringen av trafikken i fjellområdene med endringen fra høyfjellshotell til fritidsboliger, sentralisering av møtevirksomhet, nedgang i turbusser og tap av attraksjonskraft. Han gav bl.a. følgende oppfordringer til videre utvikling i området:

• Butikkene i Lillehammer sentrum bør være søndagsåpne.
• Sørg for at destinasjonene får forskjellige særpreg.
• Ta arbeidet som vertskap i fritidsboligområdene alvorlig. Sørg for en produktvaktmester som holder produktet i topp form – ikke bruk mest mulig penger på markedsføring.
• Vær obs på at fritidsboligstatistikken er feil – leilighetshoteller telles ofte som en enhet.
• Hvorfor er det ikke matbutikk oppe i Hafjell – skal virkelig alle kjøre 7 km. til butikken?
• Det er fortsatt store potensialer å ta ut – ha tro på fremtiden

Vi sier takk for en veldig innholdsrik og lærerik konferanse og gleder oss til å følge utviklingen.

En dag dedikert til camping

Tirsdag 6. november var 90 personer samlet på Scandic Hell i Stjørdal for å delta på Nasjonal utviklingskonferanse for camping- og reiselivsnæringen. Bak konferansen sto NHO Reiseliv, Nasjonal klynge for campingnæringen, Stjørdal kommune og oss i Norsk Turistutvikling.

Varaordfører i Stjørdal kommune, Ole Hermod Sandvik, hadde gleden av å ønske oss velkommen til Stjørdal, og til det som er den største byen i det tidligere fylket Nord-Trøndelag. Sandvik snakket om deres visjon om å bli Norges største kurs- og konferansekommune.

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv, tok for seg reiseliv som kommunenes bestevenn. Det er mer enn 175 000 som er ansatt i reiselivsnæringen i Norge i dag, og det er mer enn oppdrett, landbruk og olje til sammen. Det er en likestilt næring med nært 50/50 fordeling mellom kvinner og menn, også i lederstillinger. For mange kommuner er reiseliv den største næringen, men det er det ikke alle som er klar over. Og reiseliv er virkelig en ungdoms- og integreringsnæring. 33% av de som jobber i reiselivsnæringen er under 24 år, og andelen sysselsatte med utenlandsk bakgrunn er 41%. Det er viktig at de som bor i en kommune trives, for at det skal være trivelig å besøke for turistene.

Torkil Bjørnson er daglig leder i NCE Systems Engineering og leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Innovasjon. Han snakket om mulighetene for å effektivisere selve driften av campingplassene. Det er 18 ulike tilsyn enhver campingplass må rapportere inn, og dette mener Torkil må være mulig å forenkle. Han ga noen tips til campingbransjen fra sitt (i hans egne ord) relativt amatørmessige ståsted:
– Tenk kundeverdi, før, under og etter oppholdet.
– Ta vare på egne data.
– Bygg kunnskap om kundenes preferanser.
– Samarbeid i nettverk.

Trine Haug er ordfører i Frosta kommune. Frosta er kjent for sitt gode klima og frodige jord og kalles ofte «Trondheims kjøkkenhage.» Kommunen er rik på historie da Norges eldste lagting, Frostatinget hadde sin opprinnelse her. På Frosta finner du nesten 800 campingvogner med spikertelt fordelt på 7 campingplasser. Ordføreren setter pris på at campingnæringen på Frosta bidrar i så stor grad til økt næringsaktivitet.

Per-Arne Tuftin, direktør i Norsk Reiseliv, tidligere Forum for Norsk Reiseliv, avsluttet den første seansen før lunsj. Han svarte på spørsmålet: «Er det mulig å få til økt verdiskaping og sysselsetting i reiselivet gjennom hele året?» Norge er slett ikke alene om å satse på reiseliv. På årets ITB i Berlin var det over 180 deltakende land, så det er en konkurranseutsatt næring. Samtidig øker antall besøkende til Norge for hvert år, og de mest populære opplevelsesreisende er aktive naturopplevelser, kultur- og matreiser med vekt på økoturisme og bærekraftige reisemål. For å få til turisme gjennom hele året, holder det ikke med de gode historiene. Vi må starte med å utvikle attraktive produkter som er både tilpasset de ulike årstidene og tilgjengelig. Det nytter ikke at bussen kun går om sommeren og at lokalkafeen er vinterstengt når vi prøver å få turistene til å komme i vinterhalvåret.

Johan Söör er administrerende direktør i Nordic Camping & Resort, Sveriges største campingkjede med 26 campingplasser. For Johan handler camping om mennesker og fantastisk natur. Med lojalitetsprogrammet Campers Club, får gjesten opptil 10% av bookingverdien i rabatt ved neste booking. Johan ser på rollen til Nordic Camping & Resort som et supportkontor til campingbedriftene, ikke som et hovedkontor. Det er viktig med et lokalt lederskap sånn at det unike ved hver campingplass blir fremhevet.

Nettverkets egen (vi liker å kalle han det) Gaute Rømo, daglig leder ved Føllingstua Camping, fortalte oss om deres reise til å bli en mer bærekraftig bedrift. Det hele startet i 2011 med et kurs arrangert av Pål Knutsson Medhus (neste foredragsholder) fra Høve Støtt. Dette resulterte i at Føllingstua ble Norges første campingplass som ble sertifisert som Norsk Økoturismebedrift i 2012. De sertifiserte seg også gjennom miljømerket Green Key, som er mer tilpasset campingnæringen, i 2017. Dette fordi de ønsket å gå over til en mer internasjonal kjent ordning da de har gjester fra over 50 ulike nasjoner. Bærekraftig utvikling handler om å «verne om», og man får mer lyst til å verne om noe hvis man er glad i det. – Kunnskap blir drivkraften, avslutter Gaute innlegget sitt med.

Pål Knutsson Medhus er inspirator i Høve Støtt, og vi kan vel skrive under på at han uten tvil er en inspirator. Han hadde ingen problemer med å komme hit for å snakke om både bærekraft og opplevelser. Markedet spør etter bærekraft, og nå må næringa våkne opp! Medhus tok en håndsopprekning på hvor mange bedrifter som var miljøsertifisert av deltakerne i rommet. Da det var kun et mindretall som rakk opp hånda, sa han klart og tydelig «Dere vil jeg besøke!» De andre som ikke har kommet i gang med miljøsertifisering mente han var late, for det er noe alle bør ta tak i og som alle kan klare.

Så var vi kommet til siste post med tre foredragsholdere igjen på programmet. Kurt Jenssen, president i Norsk Bobilforening, tok oss med inn i selskapet og hva de jobber med. Han presiserte at de i Norsk Bobilforening ønsker at bobilene skal parkere ved campingplasser rundt om i Norge, ikke utenfor.

Ragnhild Eggen Viken er gründer i Grønne Folk, og ga oss både krydret og god vegetarmat og et inspirerende innlegg. En av de store klimautfordringene her i verden er matsvinn. Det er en stor andel råvarer med ytre feil (det kan være feil størrelse, form eller ytre skader), som går til dyrefôr eller blir kastet. Da kom ønsket om å gjøre noe med dette. Derfor bruker Grønne Folk nettopp disse grønnsakene som butikkene ikke vil ha, men som smaker like godt, til sine produkter. Grønnsakene hentes opp på Frosta og bearbeides her sånn at det blir minst mulig transport og det etterlater et svært lite klimaavtrykk. Kanskje disse utrolig gode vegetarrettene som kikertcurry og chili con carne kan være noe for gjestene på campingplassene?

Siste mann ut er Ole Martin Dahle. Han er guide og legendarisk «ørnemann» og driver selskapet Norway Nature. Ole Martin arrangerer turer for internasjonale naturfotografer i Flatanger. Han synes det er helt essensielt å hente gjestene når de kommer til Værnes. Selvfølgelig kunne de ha tatt en taxi, men det er det første møtet og den personlige tilstedeværelsen og kommunikasjonen som er viktig. Ole Martin viste oss spektakulære bilder av ørn og måker, og fortalte om naturfotografer fra hele verden som kommer på besøk til lille Flatanger i Trøndelag.

På konferansen ble også Årsrapporten for campingnæringen delt ut. Etter en vellykket konferanse i Stjørdal er Nasjonal klynge for campingnæringen, NHO Reiseliv og Norsk Turistutvikling godt fornøyd med mulighetene som næringen har for økt verdiskaping. Klyngen vil arbeide videre med digitalisering, aktivitetsutvikling og styrking av koblingen til lokal mat og kulturlandskap.