Energidag for reiselivsnæringen

Onsdag 8. februar var campingbedrifter og fjellstuer samlet i NHO Reiseliv sine lokaler i Oslo til energidag. 7 dyktige foredragsholdere ga oss gode tips om alt fra solceller til strømavtaler.

Rolf Iver Mytting Hagemoen fra Norsk Varmepumpeforening startet dagen i Oslo. Med varmerekorder de siste årene, så har det vært flere og flere som kjøper varmepumper som skal brukes som avkjøling på sommeren. Det er viktig å finne gode løsninger som både kan brukes til oppvarming og til kjøling.

Rolf forteller at de jobber med å kurse rørleggere og andre håndverkere. Her er det viktig å bruke en installatør med riktig kompetanse. – Installasjonen er minst like viktig som varmepumpa!

Det finnes mange alternative varmepumper:
– Væske til vann: Henter varmen/væsken fra bergvarme, grunnvann, sjø/vann eller kloakk.
– Tappevannsvarmepumpe: Relevant for bygg i camping- og reiselivsbransjen. Solceller som kan brukes til elbillading blant annet.
– Luft-til-luft-varmepumpe: Sparer 67% i forhold til panelovn. Bergvarme gir enda bedre effekt.
Forventet levetid med godt vedlikehold på luft-til-luft og luft-til-vann-varmepumpe er 12-15 år. Borring i brønn ligger i minst 100 år, men du må bytte pumpe etter 20 år.

Thomas Liland-Vik fra KE Automasjon tok stafettpinnen videre, og fokuserte på energieffektivisering og styresystemer for reiselivsbedrifter. Dette er en bransje der utviklingen går utrolig fort. Det er viktig å se på hva vi kan gjøre noe med.

Forstår vi hele strømregningen? Vi må ha et forhold til de timene en bruker mest strøm. Effektleddet er den timen du bruker mest strøm i løpet av en måned, det kvalifiserer til hvilken trinn man havner på som gir en spesifikk døgnpris.

Er det potensiale for lavere strømregning? Bygg utgjør ca. 40% av energibruken i Norge. I de fleste eksisterende bygg finnes det et potensiale på 20-50% energireduksjon. Det finnes mange tekniske system som ikke snakker sammen. Start med å få en oversikt over energien du bruker. Enova har god statistikk på gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal så får man en pekepinn på hvordan man ligger an i forhold til snittet. Energieffektiv styring er løsningen til mye. Varmtvannsberederen trenger ikke stå på når stekeovnen er på.

Deretter ble vi kjent med Inaventa Solar og Vemund N. Mathiesen. Dette er et firma som følger solcellene fra produksjon til installasjon. Solvarme dekker store deler av varmebehovet selv i Norge. For campingplassene kan solvarme egne seg veldig godt, siden de har høysesong om sommeren når produksjonen fra solceller og solfangere er størst. Solfangere anbefales til sanitæranlegg for oppvarming av forbruksvann og oppvarming av gulvvarme (vannbåren varme).

Invaventa Solar gjør beregninger for kunden for å vurdere om det vil være lønnsomt å installere solceller.

Etter lunsj var det Knut Møyner Hohle fra Bioland sin tur. Bioland jobber med flisfyringsanlegg og solceller. De syr sammen og designer komplette leveranser, alt fra små til større anlegg. Når man driver med flisfyring så er fliskvaliteten viktig. Fordelen med bioenergi er at man kan konvertere varmen direkte. Det er 100% fornybart. Grønn varme er både enkelt og effektivt. Man kan ha silo nedgravd i bakken eller over bakken.

Solceller kan være attraktivt om sommeren, men er ikke så god i produksjon på vinterstid. På sommeren derimot kan det være et godt supplement til effekt av for eksempel billadere på campingplassen. Det er viktig å vurdere solforhold, hvor mange soltimer har man?

Så var det på tide med et case. Erling Skoe fra Telemark Kanalcamping fortalte oss hva de har gjort på sin campingplass. Campingplassen ved Telemarkskanalen bygde nytt sanitæranlegg der de hadde en lang prosess i forhold til aktuelle energiformer. Dette er en campingplass som er stengt på vinteren og hvor det største forbruket er juni, juli og august. Derfor falt valget på solpanel. En evt overproduksjon kan benyttes inne på campingen. Strømbesparelsen har vært stor og gjestene setter pris på det campingplassen har gjort.

Telemark Kanalcamping har også hatt fokus på universell utforming. Alle kraner er berøringsfrie, noe som sparer vannforbruket.

Lena Gravdal fra Dalane Energi fortalte om de gode tidene i 2020. Da var snittprisen på 10 øre kWh. Strømprisen påvirkes av nedbør, vær, vind og gasspriser. I 2020 var det høye temperaturer, mye vind, mye nedbør og lave gasspriser. I 2022 derimot var det lite nedbør, lite vind, høye gasspriser og krig. I Oslo var kWh da 194 øre.

Det er ulike varianter av strømavtaler. En spotavtale med bindingstid eller spotavtale med tak er ikke å anbefale. Lena er også skeptisk til fastpris timesforbruk flat/profilert på 3,5 eller 7 år. Det hun anbefaler er finansiell sikring basert på månedsforbruk kombinert med timesspot for en valgfri periode. Eller timesspotavtale uten bindingstid.

Hva bør man tenke på før man inngår en strømavtale?

• Velg et godt etablert strømselskap
• Sjekk snittet på spotpris på nord pool for ditt område mot din faktura
• Undersøk om noen kjenner til strømleverandøren
• Velg gjerne en lokal strømavtale
• Be om eksempel på hvordan en strømfaktura ser ut

Olve Sæhlie fra Innovasjon Norge avsluttet denne energidagen. Innovasjon Norge får midler fra landbruksdepartementet, så for de av dere som har landbruk som næring eller tilleggsnæring, er dette aktuelt. Bionova er en integrert del av Innovasjon Norge og skal være et verktøy for å nå Norges klimamål mot 2030. I dag er det økt interesse rundt biogassproduksjon i landbruket og det er stor investeringslyst på solceller. Mange anlegg har god lønnsomhet med dagens energipriser.

Har man betydelig strømforbruk om sommeren så bør man vurdere solcelle. Er behovet for strøm størst om vinteren, så er solceller mindre aktuelt. Det som var mindre lønnsomt før av energieffektiviseringstiltak, er antakelig lønnsomt nå. Man kan søke om støtte til gårdsvarmeanlegg, fyringsanlegg på flis, solenergi og varmepumper til å dekke eget energibehov i landbruksproduksjon.

Takk til alle foredragsholdere for nyttige tips om et viktig tema – dette skal vi ta tak i!

Campingnæringen samlet i Alta

101 deltakere fra hele landet, fra både Kristiansand og Nordkapp, møtte opp på Scandic Alta tirsdag 19. oktober til Camping- og reiselivskonferansen 2021.

Dette var noe annet enn i fjor. På fjorårets konferanse i Tønsberg var vi delt inn i kohorter og deltakerne fikk ikke lov til å mingle med de andre utenfor egen kohort. I år er 1-meter’n borte og vi kunne igjen mingle med de vi ønsket her på konferanse i Alta.

Ordfører Monica Nielsen ønsket oss velkommen til Alta. I følge henne er det en ting som har vært positivt etter korona og det har vært at vi har fått bedre innsikt i det landet vi bor i.

Trond Øverås fra NordNorsk Reiseliv fortalte om alt de hadde lært fra koronapandemien:

• Det er viktig å kunne være fleksibel og å jobbe med omstilling – det kommer til å bli den nye hverdagen. Da gjestene var borte i fjor, så tenkte lokalsamfunnet at – vi trenger jo turistene. Det har vært mest populært i Lofoten, mens fra Senja og nordover har det vært mer utfordrende.
  
• De norske gjestene vil booke direkte. Betydning av sosiale medier har blitt større. Det har skjedd et løft i serveringsbransjen. Samarbeid og nettverk kommer til å bli viktigere framover.
  
• Endringer i reiseatferd – staycation, helse og sikkerhet, mer ansvarlig reise og opptatt av bærekraft, fleksibilitet rundt avbestillingsrutiner.
  
• Gjestene kommer til å ha fokus på «escape» – viktigere hvem man reiser sammen med enn hvor man reiser til.
  
• Ansvarlig markedsføring – må være en sammenheng mellom det vi leverer og det vi kommuniserer ut. Vi må ha fokus på helårsturisme og lengre opphold, å bevare lokalsamfunn og besøksforvaltning, å løfte hele Nord-Norge. De som kommer hit skal oppleve noe de ikke får andre steder, noe de kan ta med hjem. Jobbe mot å få gjestene til å bli ett døgn lenger.

• 

• 

• 

Egil Ørjan Thorsen fra Troms og Finnmark fylkeskommune var nestemann ut og gleda seg over å endelig ha kommet til den nye normalen. Eller hva er egentlig den nye normalen? Troms og Finnmark har blitt totalt rammet i de siste to årene, både by og grisgrendte strøk. Det har vært unntakstilstand i reiselivsnæringen. Campingplasser har heldigvis gjort det noe bedre.

Hva er det som driver folk hit til Troms og Finnmark? Det at det er så langt nord. Naturen. Kulturen kommer som en nr 2. Sterke nisjer her er fuglekikking, havfiske og Lars Monsen-opplevelser.

Så var det tid for å høre fra bedriftene. Stein-Inge Gjertsen fra Stabbursdalen Resort fortalte om en stor campingplass med veldig mye folk om sommeren, spesielt mange fiskere. Campingplassen er også stoppested for endel folk på vei til Nordkapp. Nå i koronatida har nordmenn erstatta de utenlandske fiskerne. Her er det nasjonalpark og sjøen, sykkelturisme, nordlys, fiske. – Håper at Stabbusdalen kan bli på noens bucketlist! Folk er flinke til å rydde opp etter seg, opptatt av å plukke opp søppel. Blir som å komme til et sted for første gang.

Magny Strand fra Valsøya Fjordcamping tok ballen videre og fortalte at de startet å jobbe mer med aktiviteter da de dannet Valsøya Opplevelser og skapte deretter Høyt og Lavt Valsøya. De behøvde mer overnatting etter at klatreparken kom til. Klatreparken startet i 2016 og åpna i 2018. I tillegg tilbyr de kajakk, turer, fisking, gokart, båt og fiske. Magny fortalte om at de på Valsøya har samlet på gamle hus og flytta eldre bygninger til campingplassen. De begynte med bærekraft lenge før det ble et moteord.

Etter lunsj var det Audun Pettersen fra Innovasjon Norge sin tur. Han fortalte oss at nordmenn har brukt mer penger i sommer enn tidligere år, og at det er en tydelig sammenheng mellom forbruk og aktiviteter. Mange har besøkt helt nye steder og prøvd seg på nye spennende aktiviteter i sommer. Vi ser at naturopplevelser øker med alder.

I alle undersøkelser ser man en stor generasjonskløft der ute, i forhold til bærekraft. Flere vil handle lokalt, flere vil reise mer i Norge, flere vil reise utenfor sesong, flere vil reise mindre med fly, flere vil bli lengre på stedet enn tidligere, og vil velge selskaper som gjør mye for klima. Folk har ikke tro på klimakvoter. Likevel er det ofte en forskjell på hva folk gjør, og hva de sier at de gjør.

Det å reise i eget land og i nærområdene kommer til å bli viktigere framover. Samtidig er helse og hygiene essensielt, man vil kun dra til steder der man føler seg trygg. Bærekraft og miljøbevissthet er noe forbrukerne etterspør i større grad. Men nå må vi gå fra preik til praksis, som Audun sier, markedet har tatt bærekraftbriller på og etterspør grønne leverandører.

4 råd:

1. Bruk bransjenormen trygg camping – fortsatt
2. Fleksibilitet – fortsatt – rundt bestillinger/avbestillingsregler
3. Sertifisering og kvalitetssikring – viktigst at man gjennomgår en prosess
4. Utvikle flere sesonger – det er en interesse for å oppleve Norge hele året

• 

• 

• 

Gunnar Nilssen fra NHO Reiseliv og NHO Arktis var neste foredragsholder ut.

Den norske trafikken stoppa sør for Tromsø både for 2020 og 2021, så bedrifter i nord har hatt det tøft. Likevel er det all grunn til å være optimistisk for camping. Troms og Finnmark har større økning i bobiltrafikk enn camping. Camping som sesongnæring har forsterka seg de siste årene, og sysselsettingen er økende. Campingnæringen er en god bransje å investere i.

Ellinor Guttorm Utsi fra Davvi Siida fortalte at hun ble så glad da hun ble spurt om å delta på konferansen, og understreker viktigheten av å ha reiselivsopplevelser på programmet. Med kun reinjegere i slekta, visste de knapt hva turister var da de startet med noen få turister fra Hurtigruta i 2007. Det som startet litt unaturlig ved å ta på seg fine klær og bli tatt bilde av, har endret seg til å bli et stolt øyeblikk. Gjestene sier at de har endret synet på samene etter besøket hos Ellinor og mannen på Davvi Siida. Det er meningsfylt å møte den ekte samen. Det er viktig å få fram at de også lever vanlige liv, de bor ikke bare i en lavvo på vidda, men det er viktig å få fram tradisjonene. Å vise respekt for naturen, og spørre naturen om å få lov til å sette opp lavvoen.

Etter et nydelig musikalsk innslag fra Hege Sofie Nilsen fra Syngeriet i Alta, ble konferansen avsluttet med en paneldebatt bestående av Audun Pettersen fra Innovasjon Norge, Hilde Bjørkli fra NordNorsk Reiseliv, Bjørn-Inge Geithus fra Førde Gjestehus og Camping, Maria Kristiansen fra Tromsø Lodge & Camping og Jarle Buseth fra NHO Reiseliv. Her var det mange gode drøftinger og innspill:

• Nordmenn stiller større krav. Campingbedriftene må henge med i tida og være bookbare på nett, vi må ha fine bilder på nettsiden og sosiale medier. At nettsiden gir god informasjon med tegninger av hyttene innvendig.
• Kvalitet er veldig viktig.
• Vertskapsrollen – å være jovial og serviceinnstilt, å sette seg inn i kundens ståsted.
• Campinggjesten i Norge er generelt fornøyd, men de scorer dårlig på pris kontra kvalitet.
• Vi har liten grad av differensiering – vi har litt for mange bedrifter som er i midt i mellom.
• Nordmenn har penger og er villige til å betale. Campingbransjen kan ta en høyere pris – hvis produktet er bra.
• Viktig at campingbedriftene henger med, at de er med i destinasjonsselskap og i klyngen og sånn sett melder seg inn i reiselivsfamilien.

• Allemannsretten er en nøtt å knekke. Mer tilrettelegging kan være en løsning. De fleste gjester ønsker å være bevisste gjester. Det er viktig å informere gjestene om å ferdes på en god måte. Villcamping er et stort problem på Vestlandet, der biler parkerer langs veien sånn at brannbiler ikke kommer fram, store mengder søppel, samt at området brukes som toalett.
• Hvorfor skal kommunene drive med bobilparkering? Det er direkte skadelig for næringen at kommuner tilrettelegger for bobilplasser.

Takk til alle som deltok på konferansen i Alta, til foredragsholdere, til utstillere som deltok på bransjedagen dag 2, til campingnettverket, til Sami Siida, Alta Strand Camping og Sorrisniva – det var en opplevelse! Og vi fikk se nordlys!

• 

• 

• 

• 

2019 ble et bra campingår

Foto: Sveastranda Camping

Campingferie er i vinden som aldri før. Gjestedøgnstatistikken for 2019 er positiv lesing for norske campingplasser.

I løpet av 2019 var det totalt 7,5 millioner gjestedøgn på norske campingplasser. Dette er en økning på 1,4 prosent fra året før.

Veksten i bobilmarkedet øker for hvert år, og lite tyder på at denne veksten vil avta fremover. I 2019 var det faktisk for første gang i historien flere som overnattet med bobil på norske campingplasser enn som overnattet med telt og campingvogn, hvis vi ser bort fra dem som har faste plasser/sesongkontrakt på vogna. Til sammen 1,6 millioner overnattingsdøgn med bobil ble registrert på norske campingplasser i fjor.

Enda flere overnattet i hytter og leiligheter på campingplassene, der det ble registrert nesten 2 millioner overnattingsdøgn.

Trendforskeren Li Edelkoort fra Nederland uttalte i 2013 at «camping is going to be a super trend». 7 år etter kan vi slå fast; camping er virkelig blitt «in».

Vi er ikke overrasket over at campingnæringen har opplevd en god oppsving de siste år.

Camping er ensbetydende med frihet for mange. Nærhet til natur og naturopplevelser blir også nevnt som viktige faktorer for valg av camping som ferieform.

Det hjelper også at svært mange campingplasser har gjort betydelige investeringer og oppgraderinger de siste år. Mange av campinghyttene og -leilighetene har fått et ansiktsløft, og er av høy og moderne standard. Det samme gjelder for oppstillingsplasser og sanitæranlegg.

Vi i Norsk Turistutvikling er stolte av å få jobbe med norsk campingnæring gjennom campingnettverket «Nasjonal klynge for campingnæringen», sammen med NHO Reiseliv. Nettverket startet opp allerede i 2013. Flere fylkeskommuner deltar med finansiering av kompetansetiltak.

Nesten 50 campingbedrifter fra store deler av landet er med i klyngen. Deltakerne er fremdeles like motiverte, engasjerte og «sultne» på å bli best mulig for sine gjester, som ved oppstart.

Bedriftene har stort fokus på å skape best mulig opplevelser for sine gjester. Det å finne gode bærekraftige og miljøvennlige løsninger har tilsvarende stort fokus, slik at gode ferie- og campingopplevelser også vil være mulig i fremtiden.

Nettverk for fjellstuer i Norge

Ruten Fjellstue, Dalseter Høyfjellshotell, Rustad Hotell & Fjellstue og Smuksjøseter Fjellstue i Innlandet har tatt initiativet til et bedriftsnettverk for fjellstuer. Innovasjon Norge og NHO Reiseliv Innlandet er viktige støttespillere i nettverket, som har økt konkurransekraft og lønnsomhet i bedriftene som hovedmålsetting. I oppstarten favner nettverket aktører i Innlandet. Hvis alt går som planlagt, og det er grunnlag for gjennomføring av et hovedprosjekt, åpnes det for utvidelse til en større del av fjellområdene.

Workshop 23. mars

Det gjennomføres en workshop 23. mars på Rustad Hotell og Fjellstue på Sjusjøen. Det blir en dag med inspirerende innlegg og muligheter til å påvirke nettverkets fremtid, hva nettverket skal prioritere å arbeide med og få nye kontakter. Vi presenterer blant annet resultater fra gjennomført markedstest som viser hvilken erfaring, assosiasjoner eller forventninger markedet har til bedrifter med fjellstue, fjellhotell og høyfjellshotell i navnet. Kjenner du til bedrifter som er fjellstue, seter, fjellhotell eller høyfjellshotell, kan de oppfordres til å ta kontakt med prosjektlederne for mer informasjon om nettverket.

Fjellstuene er «sjela» i norsk reiseliv

Fjellstuene i Norge er en viktig del av «sjela» i norsk reiseliv. Vi tror at fjellstuene gir opplevelser som er gode for både kropp og sjel for folk flest. Fjellstuer og mindre overnattingssteder i fjellområdene er bærere av norske friluftstradisjoner og kultur og har beliggenhet i noen av våre vakreste fjellområder som er ideelle for vandring, sykling, turskigåing og randonee. Fjellstuene er kjent for godt vertskap med personlig service, som serverer hjemmelaget mat og står på for å gi gjestene et godt opphold. Fjellstuene gir gjestene nære og gode opplevelser og gir en god ramme for hyggelige og uformelle sosiale sammenkomster mellom mennesker – både kjente og ukjente. En viktig del av opplevelsen er ofte de andre gjestene, som deler opplevelser og erfaringer både fra fjellheimen og der de kommer fra. Dette er noe unikt å bygge videre på, og vi tror at disse verdiene blir mer og mer etterspurt i fremtiden.

Det blir et større og større behov for å komme ut i naturen, få frisk luft, oppleve fred og ro, oppleve mestring i naturen sammen med noen, bruke kroppen, se stjernene på nattehimmelen, være sosial, snakke med folk, få gode opplevelser sammen, tid til seg selv, tid til andre, bli sett av vertskapet, oppleve snølandskapet og aktiviteter i snø mv. Dette med bakgrunn i; den digitale verden vi lever i, stress og tidspress, mange er ensomme, flere og flere bor i urbane strøk med luftforurensning, lysforurensning og støy, klimaendringer som gjør store områder mer snøfattige, mv. I et bærekraftig perspektiv vil mange også reise kortere, foreta færre reiser, ha lengre opphold pr. reise mv., så nordmenn og europeere vil forhåpentligvis vende blikket enda mer mot den norske fjellheimen for å få avkobling og gode opplevelser i naturen. Med økende befolkning i byene har distriktene og fjellene fått en enda viktigere rolle for å gi folk rekreasjon.

Bærekraftige fjellstuer

Bærekraft er avgjørende for reiselivsnæringens langsiktige konkurranseevne. Ettersom flere og flere reiser, blir bærekraftig reiseliv stadig mer aktuelt. Den globale turismen vil vokse med 66 prosent innen 2030. Det byr på enorme muligheter for norsk reiseliv, som er i ferd med å ta en stadig større del av den internasjonale turistveksten. Mange er nå mer bevisste på at de ønsker å reise miljøvennlig, og foretrekker bærekraftige reisemål. Dette er et økende segment som blir mer og mer lønnsomt.

Det innebærer imidlertid også et ansvar og en forpliktelse til å ta vare på natur og miljø. Dette har drivere av fjellstuer tatt ansvaret for i alle år. De har vernet om fjellet og det som lever og gror der, men de har kanskje ikke vært like flinke til å fortelle om dette ansvaret til gjestene og ut i markedet. Svært mange fjellstuer innfrir mange av de 10 bærekraftige prinsippene for reiselivet, men det gjenstår også en del tiltak hos en del fjellstuer for å bli mer bærekraftige. Dette og flere temaer skal det arbeides videre med i nettverket.

Les mer om fjellstuer i Innlandet her

Foto toppbildet: Rustad Hotell & Fjellstue

Foto: Ruten Fjellstue