Energidag for reiselivsnæringen

Onsdag 8. februar var campingbedrifter og fjellstuer samlet i NHO Reiseliv sine lokaler i Oslo til energidag. 7 dyktige foredragsholdere ga oss gode tips om alt fra solceller til strømavtaler.

Rolf Iver Mytting Hagemoen fra Norsk Varmepumpeforening startet dagen i Oslo. Med varmerekorder de siste årene, så har det vært flere og flere som kjøper varmepumper som skal brukes som avkjøling på sommeren. Det er viktig å finne gode løsninger som både kan brukes til oppvarming og til kjøling.

Rolf forteller at de jobber med å kurse rørleggere og andre håndverkere. Her er det viktig å bruke en installatør med riktig kompetanse. – Installasjonen er minst like viktig som varmepumpa!

Det finnes mange alternative varmepumper:
– Væske til vann: Henter varmen/væsken fra bergvarme, grunnvann, sjø/vann eller kloakk.
– Tappevannsvarmepumpe: Relevant for bygg i camping- og reiselivsbransjen. Solceller som kan brukes til elbillading blant annet.
– Luft-til-luft-varmepumpe: Sparer 67% i forhold til panelovn. Bergvarme gir enda bedre effekt.
Forventet levetid med godt vedlikehold på luft-til-luft og luft-til-vann-varmepumpe er 12-15 år. Borring i brønn ligger i minst 100 år, men du må bytte pumpe etter 20 år.

Thomas Liland-Vik fra KE Automasjon tok stafettpinnen videre, og fokuserte på energieffektivisering og styresystemer for reiselivsbedrifter. Dette er en bransje der utviklingen går utrolig fort. Det er viktig å se på hva vi kan gjøre noe med.

Forstår vi hele strømregningen? Vi må ha et forhold til de timene en bruker mest strøm. Effektleddet er den timen du bruker mest strøm i løpet av en måned, det kvalifiserer til hvilken trinn man havner på som gir en spesifikk døgnpris.

Er det potensiale for lavere strømregning? Bygg utgjør ca. 40% av energibruken i Norge. I de fleste eksisterende bygg finnes det et potensiale på 20-50% energireduksjon. Det finnes mange tekniske system som ikke snakker sammen. Start med å få en oversikt over energien du bruker. Enova har god statistikk på gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal så får man en pekepinn på hvordan man ligger an i forhold til snittet. Energieffektiv styring er løsningen til mye. Varmtvannsberederen trenger ikke stå på når stekeovnen er på.

Deretter ble vi kjent med Inaventa Solar og Vemund N. Mathiesen. Dette er et firma som følger solcellene fra produksjon til installasjon. Solvarme dekker store deler av varmebehovet selv i Norge. For campingplassene kan solvarme egne seg veldig godt, siden de har høysesong om sommeren når produksjonen fra solceller og solfangere er størst. Solfangere anbefales til sanitæranlegg for oppvarming av forbruksvann og oppvarming av gulvvarme (vannbåren varme).

Invaventa Solar gjør beregninger for kunden for å vurdere om det vil være lønnsomt å installere solceller.

Etter lunsj var det Knut Møyner Hohle fra Bioland sin tur. Bioland jobber med flisfyringsanlegg og solceller. De syr sammen og designer komplette leveranser, alt fra små til større anlegg. Når man driver med flisfyring så er fliskvaliteten viktig. Fordelen med bioenergi er at man kan konvertere varmen direkte. Det er 100% fornybart. Grønn varme er både enkelt og effektivt. Man kan ha silo nedgravd i bakken eller over bakken.

Solceller kan være attraktivt om sommeren, men er ikke så god i produksjon på vinterstid. På sommeren derimot kan det være et godt supplement til effekt av for eksempel billadere på campingplassen. Det er viktig å vurdere solforhold, hvor mange soltimer har man?

Så var det på tide med et case. Erling Skoe fra Telemark Kanalcamping fortalte oss hva de har gjort på sin campingplass. Campingplassen ved Telemarkskanalen bygde nytt sanitæranlegg der de hadde en lang prosess i forhold til aktuelle energiformer. Dette er en campingplass som er stengt på vinteren og hvor det største forbruket er juni, juli og august. Derfor falt valget på solpanel. En evt overproduksjon kan benyttes inne på campingen. Strømbesparelsen har vært stor og gjestene setter pris på det campingplassen har gjort.

Telemark Kanalcamping har også hatt fokus på universell utforming. Alle kraner er berøringsfrie, noe som sparer vannforbruket.

Lena Gravdal fra Dalane Energi fortalte om de gode tidene i 2020. Da var snittprisen på 10 øre kWh. Strømprisen påvirkes av nedbør, vær, vind og gasspriser. I 2020 var det høye temperaturer, mye vind, mye nedbør og lave gasspriser. I 2022 derimot var det lite nedbør, lite vind, høye gasspriser og krig. I Oslo var kWh da 194 øre.

Det er ulike varianter av strømavtaler. En spotavtale med bindingstid eller spotavtale med tak er ikke å anbefale. Lena er også skeptisk til fastpris timesforbruk flat/profilert på 3,5 eller 7 år. Det hun anbefaler er finansiell sikring basert på månedsforbruk kombinert med timesspot for en valgfri periode. Eller timesspotavtale uten bindingstid.

Hva bør man tenke på før man inngår en strømavtale?

• Velg et godt etablert strømselskap
• Sjekk snittet på spotpris på nord pool for ditt område mot din faktura
• Undersøk om noen kjenner til strømleverandøren
• Velg gjerne en lokal strømavtale
• Be om eksempel på hvordan en strømfaktura ser ut

Olve Sæhlie fra Innovasjon Norge avsluttet denne energidagen. Innovasjon Norge får midler fra landbruksdepartementet, så for de av dere som har landbruk som næring eller tilleggsnæring, er dette aktuelt. Bionova er en integrert del av Innovasjon Norge og skal være et verktøy for å nå Norges klimamål mot 2030. I dag er det økt interesse rundt biogassproduksjon i landbruket og det er stor investeringslyst på solceller. Mange anlegg har god lønnsomhet med dagens energipriser.

Har man betydelig strømforbruk om sommeren så bør man vurdere solcelle. Er behovet for strøm størst om vinteren, så er solceller mindre aktuelt. Det som var mindre lønnsomt før av energieffektiviseringstiltak, er antakelig lønnsomt nå. Man kan søke om støtte til gårdsvarmeanlegg, fyringsanlegg på flis, solenergi og varmepumper til å dekke eget energibehov i landbruksproduksjon.

Takk til alle foredragsholdere for nyttige tips om et viktig tema – dette skal vi ta tak i!

Bærekraftige fjellstuer og fjellhotell med sjel og sjarm i de vakreste fjellområder

Fjellstuene i Norge har lange tradisjoner og er en viktig del av «sjela» i norsk reiseliv.  Mange av fjellstuene blir i dag drevet både av 4. eller 5. generasjon vertskap. Fjellstuene har en beliggenhet i noen av våre vakreste fjellområder og gir opplevelser som er gode  for både kropp og sjel for  folk flest. Det er naturen, maten og det gode vertskapet som er unikt med fjellstuene.  

Naturen gir gode opplevelser, men det innebærer imidlertid også et ansvar og en forpliktelse til å ta vare på natur og miljø. Dette har drivere av private fjellstuer tatt ansvar for i alle år. De har vernet om fjellet og det som lever og gror der, men de har kanskje ikke vært like flinke til å fortelle om dette ansvaret de har tatt. Svært mange fjellstuer innfrir mange av de 10 bærekraftige prinsippene for reiselivet, men det finnes fremdeles potensial for å bli enda mer bærekraftige. Norske Fjellstuer & Fjellhotell legger stor vekt på bærekraftig utvikling og tar nå et enda større miljøansvar ved å miljøsertifisere bedriftene. Mange er miljøsertifisert eller er i prosess med miljøsertifisering. To fjellstuer er miljøsertifisert med Miljøfyrtårn og de øvrige er sertifisert med Green Key. De som blir sertifisert til høsten sertifiseres for Green Key, Miljøfyrtårn og Norsk Økoturisme. 

Nettverket har gjennomført en miljøsertifiseringsprosess med Green Key i vår, hvor vi har jobbet sammen på digitale møter for å gjennomføre prosessen og tiltak for å bli sertifisert.   

Både miljømessig – og sosial bærekraft er viktig 

Mange gjester sier at å bo på en fjellstue er som å bo på en stor hytte. I tillegg får du et godt vertskap med sjel og sjarm som gir deg unike og gode kultur- og naturopplevelser fra lokalområdet. Du får servert god mat med lokale råvarer som er hjemmelaget fra bunnen av og med rause porsjoner. Noen er også gode på økologisk mat og vegetarmat. Fjellstuene gir også en god ramme for hyggelige og uformelle møter mellom mennesker – både kjente og ukjente, så her kan du få deg nye bekjente og venner. Barna får ofte lekekamerater under besøket. 

Vertskapet har mye kunnskap om friluftsliv, naturopplevelser, flora og fauna og lokalkunnskap som er bygget opp gjennom flere generasjoner. Som gjest på en fjellstue bor du tett på naturen. Fjellstuene har beliggenhet som er ideelle  for fred og ro, avslapning, velvære for kropp og sjel, yoga, naturopplevelser, friluftsliv, vandring i flott skogs- og fjellterreng, toppturer, sykling, fisking, skiturer i oppkjørte løyper eller langs merka ruter, kiting, randonee mv. Naturen og friluftslivet er en stor del av opplevelsen ved å være gjest på en fjellstue, om man vil se på naturen, vandre småturer eller være aktiv i naturen. Bruk naturen, men ikke skad naturen eller etterlat søppel i naturen – og plukk gjerne med deg søppel hjem om du finner noe på turen. 

Miljøsertifiserte fjellstuer og fjellhotell 

Her kan du bo og få gode bærekraftige opplevelser. Bruk gjerne kollektive transportmidler til oppholdet på en fjellstue.  De fleste henter og bringer på nærmeste stopp for buss og tog.  

Rustad Hotel 

Dalseter 

Rondane Riverlodge 

Ruten Fjellstue 

Venabu Fjellhotell 

Lia Fjellhotell 

Disse er i prosess og blir miljøsertifisert til høsten 

Storestølen 

Kvitåvatn Fjellstue 

Bergsjøstølen Fjellstue 

Lillehammer Fjellstue og Hytteutleie 

Nettverk for fjellstuer i Norge

Ruten Fjellstue, Dalseter Høyfjellshotell, Rustad Hotell & Fjellstue og Smuksjøseter Fjellstue i Innlandet har tatt initiativet til et bedriftsnettverk for fjellstuer. Innovasjon Norge og NHO Reiseliv Innlandet er viktige støttespillere i nettverket, som har økt konkurransekraft og lønnsomhet i bedriftene som hovedmålsetting. I oppstarten favner nettverket aktører i Innlandet. Hvis alt går som planlagt, og det er grunnlag for gjennomføring av et hovedprosjekt, åpnes det for utvidelse til en større del av fjellområdene.

Workshop 23. mars

Det gjennomføres en workshop 23. mars på Rustad Hotell og Fjellstue på Sjusjøen. Det blir en dag med inspirerende innlegg og muligheter til å påvirke nettverkets fremtid, hva nettverket skal prioritere å arbeide med og få nye kontakter. Vi presenterer blant annet resultater fra gjennomført markedstest som viser hvilken erfaring, assosiasjoner eller forventninger markedet har til bedrifter med fjellstue, fjellhotell og høyfjellshotell i navnet. Kjenner du til bedrifter som er fjellstue, seter, fjellhotell eller høyfjellshotell, kan de oppfordres til å ta kontakt med prosjektlederne for mer informasjon om nettverket.

Fjellstuene er «sjela» i norsk reiseliv

Fjellstuene i Norge er en viktig del av «sjela» i norsk reiseliv. Vi tror at fjellstuene gir opplevelser som er gode for både kropp og sjel for folk flest. Fjellstuer og mindre overnattingssteder i fjellområdene er bærere av norske friluftstradisjoner og kultur og har beliggenhet i noen av våre vakreste fjellområder som er ideelle for vandring, sykling, turskigåing og randonee. Fjellstuene er kjent for godt vertskap med personlig service, som serverer hjemmelaget mat og står på for å gi gjestene et godt opphold. Fjellstuene gir gjestene nære og gode opplevelser og gir en god ramme for hyggelige og uformelle sosiale sammenkomster mellom mennesker – både kjente og ukjente. En viktig del av opplevelsen er ofte de andre gjestene, som deler opplevelser og erfaringer både fra fjellheimen og der de kommer fra. Dette er noe unikt å bygge videre på, og vi tror at disse verdiene blir mer og mer etterspurt i fremtiden.

Det blir et større og større behov for å komme ut i naturen, få frisk luft, oppleve fred og ro, oppleve mestring i naturen sammen med noen, bruke kroppen, se stjernene på nattehimmelen, være sosial, snakke med folk, få gode opplevelser sammen, tid til seg selv, tid til andre, bli sett av vertskapet, oppleve snølandskapet og aktiviteter i snø mv. Dette med bakgrunn i; den digitale verden vi lever i, stress og tidspress, mange er ensomme, flere og flere bor i urbane strøk med luftforurensning, lysforurensning og støy, klimaendringer som gjør store områder mer snøfattige, mv. I et bærekraftig perspektiv vil mange også reise kortere, foreta færre reiser, ha lengre opphold pr. reise mv., så nordmenn og europeere vil forhåpentligvis vende blikket enda mer mot den norske fjellheimen for å få avkobling og gode opplevelser i naturen. Med økende befolkning i byene har distriktene og fjellene fått en enda viktigere rolle for å gi folk rekreasjon.

Bærekraftige fjellstuer

Bærekraft er avgjørende for reiselivsnæringens langsiktige konkurranseevne. Ettersom flere og flere reiser, blir bærekraftig reiseliv stadig mer aktuelt. Den globale turismen vil vokse med 66 prosent innen 2030. Det byr på enorme muligheter for norsk reiseliv, som er i ferd med å ta en stadig større del av den internasjonale turistveksten. Mange er nå mer bevisste på at de ønsker å reise miljøvennlig, og foretrekker bærekraftige reisemål. Dette er et økende segment som blir mer og mer lønnsomt.

Det innebærer imidlertid også et ansvar og en forpliktelse til å ta vare på natur og miljø. Dette har drivere av fjellstuer tatt ansvaret for i alle år. De har vernet om fjellet og det som lever og gror der, men de har kanskje ikke vært like flinke til å fortelle om dette ansvaret til gjestene og ut i markedet. Svært mange fjellstuer innfrir mange av de 10 bærekraftige prinsippene for reiselivet, men det gjenstår også en del tiltak hos en del fjellstuer for å bli mer bærekraftige. Dette og flere temaer skal det arbeides videre med i nettverket.

Les mer om fjellstuer i Innlandet her

Foto toppbildet: Rustad Hotell & Fjellstue

Foto: Ruten Fjellstue