5 gode råd til norsk reiselivsnæring

I stedet for det årlige Kickoff Reiseliv som vanligvis arrangeres i Oslo hver høst, valgte Innovasjon Norge forståelig nok å gjøre det digitalt i år. Og selv om det hadde vært hyggelig å møte folk ansikt til ansikt , fungerer konferansen faktisk overraskende godt på en digital plattform. Reise:liv ble gjennomført torsdag 19. november 2020.

Fikk du ikke med deg den 4 timer lange reiselivskonferansen? Da har du mulighet til å se den igjen her, evt også lese vår korte oppsummering under.  

5 gode råd til norsk reiselivsnæring:

1. Stort potensial i skuldersesongene:
Erik W. Jacobsen fra Menon Economics ga oss 2020-tallene som fortalte om en skjev sesongstruktur. Da utlendingene forsvant i hele 2020, forsvant nordmenn også på våren og høsten. Og selv om nordmennene reiste i sommer, var det kun i juli, ikke i resten av sommermånedene. Det betyr at det er et stort potensial for å fylle kapasiteten i lavsesonger, det er fullt mulig å få til. Samtidig må det være en bærekraftig besøksforvaltning, det er viktig at lokalbefolkningen også ønsker at turismen lokalt skal vokse. Hvis ikke innbyggerne ønsker gjestene velkommen, er det vanskelig å få til i praksis.

2. Restart:
Sofie Hvitved og Bugge Holm Hansen fra Copenhagen Future Institute var inne på noe som flere snakket om under konferansen i dag. Å bruke denne rolige perioden med lite turister til å gjennomgå strukturen for egen bedrift, å trykke restart og tenke gjennom hvordan bedriften skal være når pandemien er over. Bærekraft må ligge til grunn, og det vil være enda viktigere enn før å være ærlig med gjesten, ha fokus på sikkerhet og tilrettelegge for sømløse opplevelser. Etter korona tror Sofie og Bugge at bærekraft vil ha tre ulike konsekvenser for reiselivsnæringen: Den vil være drevet av frykt på kort sikt, av nye digitale løsninger på lang sikt og av at bærekraft fortsatt vil utpeke seg som en megatrend som man ikke kan unngå å rette seg etter framover. Og som Bente Bratland Holm fra Innovasjon Norge påpekte; Endring er nesten alltid verdt innsatsen – for alternativet er så mye verre. 

3. Turistene må bruke mer penger: 
Nærings- og fiskeriminister Iselin Nybø snakket om at reiselivet har hatt et tøft år, og at det fortsatt kommer til å bli tøft framover. Likevel er det viktig å tenke på tida etter koronapandemien. En av de utfordringene er at vi må være flinkere til å tenke vekst i verdi. Hvordan kan vi få hver turist til å bruke mer penger gjennom oppholdet? Her må reiselivsnæringen jobbe sammen for å tilby opplevelser som gjør at turisten blir lenger og legger igjen mer penger i lokalsamfunnet.

Det vil komme bedre tider. En vaksine er på vei. Vi vil se at folk vil begynne å reise igjen. Derfor må vi bruke tiden nå til å løse de utfordringene reiselivsbransjen hadde før koronapandemien inntraff.

Iselin Nybø, Nærings- og fiskeriminister

4. Bærekraftig reiseliv: 
Per-Arne Tuftin fra Norsk Reiseliv, Kristin Krohn Devold fra NHO Reiseliv, Astrid Bergmål fra Virke og Bernt Bucher-Johannessen fra Hanen var alle invitert for å kommentere på status for reiselivsstrategien (som skal overleveres Nærings- og fiskeridepartementet 1. mars 2021). De var enige om at fokus i første omgang var at reiselivsbransjen overlevde, og at støtteordningene var livsviktige for å komme seg gjennom krisen. Og som Kristin nevnte, det er to kriser; koronakrisen og klimakrisen. Bærekraft må ligge til grunn i enhver reiselivsbedrift. Bernt var opptatt av at alle tre aspekter av bærekraft må være på plass, ikke bare miljø, men også det sosiale og økonomiske aspektet. Håkon Haugli fra Innovasjon Norge var også opptatt av bærekraft, og av hvordan Norges oppfattes ute. Dersom Norge leder an innenfor bærekraftig reiseliv og vi utnytter den gode plassen vi har her i landet (det er ikke noe problem å overholde meter’n), så kanskje utenlandske turister vil velge nettopp Norge etter pandemien fordi det oppfattes som et trygt land og en grønn destinasjon. Kanskje det kan gjøre det lettere for hver enkelt bedrift å vurdere om de er på rett vei med den nye Utslippskalkulatoren fra Innovasjon Norge?

5. Rause avbestillingsrutiner: 
Margrethe Helgebostad fra Innovasjon Norge snakket om gode tilbakemeldinger fra undersøkelser gjennomført blant turister i sommer og fortalte om deres koronabarometer. Gjestene var svært fornøyde med hvordan norsk reiseliv håndterte smittevern i sommer, så det betyr at bransjen har gjort mye riktig. Det som også kom fram er at folk må kunne bestille og få penger tilbake dersom de velger å avbestille. Det er viktig med rause avbestillingsrutiner for at folk skal tørre å bestille ferie i Norge i dag.

Takk for at dere gir oss drømmene, Visit Norway!

Bærekraft og tilgjengelighet i reiselivet


Snowballkonferansen ble arrangert for 10. gang på Scandic Lillehammer Hotel 2. og 3. mars. Tema var «Smart Tourism» med fokus blant annet på bærekraft og tilgjengelighet.

Stine Lise Hattestad Brattsberg fra Pure Consulting starte tirsdagen med å fortelle at bærekraft er in. Det var ikke like populært å snakke om bærekraft rundt middagsbordet da hun begynte å jobbe med det for 10 år siden, men det har endret seg. Man må bare passe seg for at når noe har vært på moten, så kan det fort gå av moten, og det ønsker vi ikke. Hva kan lille meg gjøre tenker du kanskje? Det vi kan gjøre er å snu det vi tenker oppi hodet vårt. Hva kan vi være stolte av? Vi ønsker å være en del av en løsning, ikke en del av et problem. Vi må bidra til å flytte oss framover og rett og slett våkne opp. Og for all del, har du noen gode eksempler på bærekraftige ideer og løsninger, del det med andre! Det er lov å tjene penger på å drive bærekraftig.

Para Ski VM 2021
Ola Keul jobber mot verdens første VM i skisport for parautøvere som skal arrangeres på Lillehammer og i Hafjell i 2021. Dette er første gang i historien det arrangeres VM i langrenn, skiskyting, alpint og snowboard samtidig.

Ola har flere store mål for VM i 2021:

  • Å bli det beste skisportarrangementet for parautøvere noensinne
  • Å gi noe tilbake til paraidretten
  • Å skape nye helter og forbilder

Utfordringen er å tiltrekke oss det antall publikum utøverne fortjener. Vi må ikke se på det som en utfordring, men en felles mulighet. Målet er å samle 15 000 til dette arrangementet. Send oss dine innspill for hvordan vi sammen kan få til det!

Geir Arne HagelandMålgrupper

Geir Arne Hageland fra Funkibator jobber for for å fremme mestring og inkludering og tilbyr i sitt firma stuttbeinte turer. Det er viktig at informasjonen er tilgjengelig. Søker du etter tilpassede skiopplevelser for personer med en funksjonsnedsettelse på Visit Norway, kommer det ikke opp noe.

Hva er egentlig handikapvennlig? Det blir feil å kalle det en brukergruppe. Målgrupper kan vel så sannsynlig være trillende barnevogner som trillende rullestolbrukere. Og det er ikke snakk om veldedighet, det er business. Hvis du ikke tilrettelegger, så mister du en hel gruppe, de med funksjonsnedsettelse reiser ikke alene. Vi kan alle dra i samme retning. Vi må inkludere. De som har spesielle behov, søker mye i forkant. Her er planprosessen mye viktigere, og nettverket er viktigere – du stoler mer på de som har erfart stedet tidligere.

GjendesheimMarius Haugaløkken er turisthyttevert ved Gjendesheim turisthytte. Her serverer de lokalmat med utsikt og innsikt. Alle måltider serveres med en historie. Vi forteller om maten til alle gjestene. Det sitter lenger inne å kaste maten hvis du har hørt historien om hvordan maten kom hit. Det er viktig å bruke kun norsk kjøtt, og norske grønnsaker når det er mulig å få tak i. Vi serverer ikke oppdrettlaks. Der det er mulig serverer vi økologisk mat. Men lokal norsk mat trumfer økologisk mat som er flydd inn fra andre steder.

I fjor premierte vi alle som reiste kollektivt til Gjendesheim med et gavekort på 100,-. Du må nesten ha en høyere utdanning for å finne ut av hvordan man skal reise kollektivt i Norge. Vi var lei av alle Imsdal-flaskene som ble solgt, så nå selger vi ikke flaskevann lenger. Vi selger i stedet flasker man kan tappe sitt eget vann på. Vi leier ut klær og har solcelleanlegg på taket.

Hvis av de 20 000 som besøker Gjendesheim i løpet av en sommer, hvis 4-5 av dem tenker seg om når de står i fryserdisken og skal handle kjøtt, da har jeg gjort en forskjell. Det er viktig å velge norsk og lokalt.

FlaskepostLokalmat

Blogginnlegget har tatt utgangspunkt i foredragene om bærekraft og tilgjengelighet på dag 2 av Snowballkonferansen

 

 

 

Bærekraft i sentrum på Camping- og reiselivskonferansen i Molde

Campingkonferansen
Norsk Turistutvikling arrangerte sammen med NHO Reiseliv og Nasjonal klynge for campingnæringen tirsdag 5. november Camping- og reiselivskonferansen på Scandic Alexandra i Molde. Bærekraft, villcamping og gode gjesteopplevelser sto på programmet.

93 personer var samlet til årets Campingkonferanse, som er den 6. i rekken. Det er første gang konferansen arrangeres på Vestlandet. Ordfører Torgeir Dahl startet med å si at Molde elsker å ha besøk, så vi følte oss velkomne. Byen har endret seg mye opp gjennom årene, men beliggenheten med fjord og fjell forblir den samme. Molde jobber med å utvikle bysentrum og sjøfronten og blir snart en større kommune når de eksisterende kommunene Misund, Molde og Nesset blir til en. Nye Molde vil få utrolige naturkvaliteter fra kyst til høyfjell med flotte kulturarrangement som Litteraturfestivalen og Moldejazz.

Kristin Krohn DevoldKristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv startet det faglige programmet for dagen og tok for seg temaet Vi og verden. Ingen næring i dag vil få til vekst og utvikling, uten at vi tar fatt i samfunnsproblemene vi står ovenfor i dag. Det er store og alvorlige utfordringer i dagens samfunn, som:

  • Urbanisering – byer som mangler frisk luft og vann.
  • Eldrebølge – vi trenger at næringen inkluderer godt voksne folk.
  • Migrasjonspress – vi trenger næringer som tar imot migranter.
  • Plast i havet er et kjempeproblem som må tas tak i for at arter ikke skal forsvinne.
  • Byutvikling for de som bor der og de som besøker. Folk flytter dit de vil bo, så må arbeidsplassene flytte etter.
  • Klimautslipp – vi har et bærekraftsproblem, i transportleddet. Vi har som mål å utvikle transportleddet så tett opptil nullutslipp som mulig.

Vi må være inkluderende. I hotellnæringen er fordelingen mellom sjefene 50/50 kvinner og menn. I vår bransje er det lett for ungdom å få seg jobb. La oss være de første som sloss om de på 55+. Vi vil ha en bransje der jobbene skal vare livet ut.

Vi må ha et sunnere kosthold. Hva trenger vi for å bevege oss mer? Natur er etterspurt. Hva er vel bedre enn camping og reiselivsbedrift? Vi har verdens største treningsstudio utenfor døra. Ingen har bedre forutsetning for det enn oss.

Kristin avsluttet med ferske statistikktall som viser at Møre og Romsdal er det største campingfylket.

Erika CharbonnelErika Charbonnel er direktør for reiseliv i Kairos Future, og var på plass i Molde for å snakke om Trender som påvirker camping- og reiselivsnæringen i framtiden. – Utsikten her fra hotellet gjør meg målløs, så det er fint dere stenger for gardinene, startet Erika. For å gå gjennom trender, ser man først på hva som finnes i dag, og som kommer til å få store konsekvenser for framtiden. – Hva skal dere gjøre med disse trendene? Verden forandrer seg, da må vi som bedrift også endre oss. Det blir enten vinn eller forsvinn, – man må kunne tilpasse seg.

Klimaforandringer påvirker tilgangen til naturen. De eldre tenker på terror, mens det er de yngre som er bekymret for klima. Man må tenke bærekraft. Hvis ikke blir man ikke booket. Vi må også ta stilling til turistskatt. Dette har de innført på New Zealand. Skattene kommer ikke inn for å markedsføre stedet, men for å bidra til bærekraftig utvikling.
Trender i reiselivsnæringen:

  • Økning i internasjonale reisende, Kina og India øker.
  • De eldre har vært vant til å lese hele sitt liv, de er friske lenger og reiser mer.
  • Tog og buss har økt, i tillegg tar man bilen oftere. Man reiser oftere i langhelger, til kortere markeder.
  • Vi stiller høyere krav. Vi ønsker oss et nullfriksjonsliv
  • Vi har høyere og høyere forventninger, mindre toleranse for feil.
  • Vi har minst tid – tid og energi er de nye valutaene.
  • Stimulere til samhandling med andre, folk vil oppleve sammen med kjæreste, familie og venner.
  • Det ekte og genuine øker, lokal mat, spise hjemme hos andre, møte folk
  • Individtilpasset opplevelser. Koselig er viktig!
  • Vi trenger hvile fra krav og alt man må gjøre. 57% i Sverige vil gjøre ingenting på ferie.
  • Være ute i naturen. Vi lengter etter ensomheten. Kjenne mosen under føttene, plukke blåbær og smake på den.
  • Digitalisering med naturopplevelser i VR. At turistene i framtiden kanskje har vært hos dere virtuelt i forkant.

I Skottland skriver leger ut resept på å være ute i naturen. Hjernen har behov for å hvile når vi er på ferie.

Audun PettersenAudun Pettersen er leder for bærekraftig reiseliv og mat i Innovasjon Norge, og han hadde fått i oppdrag å svare på spørsmålet Er vi klare til å ta imot turister gjennom hele året? Det vil bli flere mennesker som får bedre økonomi som kommer til å reise mer. Det vil bli 8,6 millioner internasjonale ankomster i 2028, mens vi i dag ligger på 6,2 millioner.

Det er mange avisoverskrifter og snakk om masseturisme og «overtourism.» Det er ingen som vil ha masseturisme, alle vil ha kvalitetsturisme. Størstedelen av veksten til Norge kommer i mai til august. Utlandsmarkedet vokser med 2,9%. Nordmenn er fryktelig glad i å reise ut av landet. Hvis alle reiste så mye som oss, ville kloden koke mye raskere. Vi bør tenke oss om, – må man ta den ekstra turen til London?

Hvem er så denne campingturisten? Det er en urovekkende trend at antall nordmenn går ned. Det utenlandske markedet derimot øker med 3%. Flere etablerer campingbedrifter, det har økt til 784 bedrifter i Norge i år. Campingturisten blir her lenger enn andre turister. De vil ha det gøy, tilbringe tid med andre, slappe av og nyte naturen. Campinggjestene reiser over hele landet og bidrar til verdiskaping lokalt.

5 grep for å øke inntjening:

  1. Vi må ta bærekraft på alvor. Det er en forpliktelse og et fortrinn. Vi har noen utfordringer på enkelte plasser på enkelte dager i året i forhold til tilrettelegging. Vi må sette miljø først, deretter de sosiale og økonomiske faktorene. Et miljøaspekt i forhold til hvordan vi reiser på ferie. Det minste du kan gjøre er å miljøsertifisere deg.
  2. Stopp PAX-syken, det er ikke antall personer som er viktig, men antall penger de legger igjen. Ha fokus på verdiskaping og sysselsetting.
  3. Vi må kommersialisere naturopplevelser og aktiviteter i naturen. Jobbe for sesongforlengelse. Skreddersøm og fleksibilitet. Markedet er der, vi må skape gåsehudopplevelser.
  4. Bedre samarbeid mellom aktørene. Jobbe langsiktig, systematisk og involverende.
  5. Bedre markedsføring og informasjon. Visit Britain, annonserer ikke for London, det selger seg selv. Annonserer andre deler av landet som har plass til turister.

Fagernes Camping Kaja Funder Idstad og Bente Lexberg snakket om sin Arbeidshverdag og visjoner på Fagernes Camping. De syntes det var stas å bli invitert til å holde innlegg. Fagernes camping er en familiebedrift, der gutta er eiere og jentene er ansvarlige for den daglige driften. Det er mer en livsstil enn en jobb.

På Fagernes har de hatt mange oppussingsprosjekter. Campingen har en fantastisk beliggenhet og bedriften har fått flere utmerkelser, Folkets favorittcamping. I år har de blitt miljøsertifisert gjennom Green Key. Rakfiskfestivalen den første helga i november trakk 25 000 besøkende til Fagernes og det var stappfullt på campingen.

Siden Kaja tok over campingen, har de så og si doblet omsetningen på 12 år. Det har vært en kontinuerlig omstillingsprosess. Vi må ha et bevisst forhold, de sesongansatte må vite at de er like viktige som senga vi selger og rømmegrøten vi serverer.

Vi må tørre å sette oss mål og ta litt plass. Vi vil at de skal komme til oss, ikke fordi det var fullt hos naboen. Vi kan love gjestene våre at de er tett på naturen og at de får god service. Det er masse muligheter rundt oss, hvis gjestene vil. Vi finner vår måte å gjøre det på, det er ingen fasit å drive camping på. Ekte og personlig, vi synes det er viktig å stå i resepsjonen sammen med gjesten. – Velkommen til landets hyggeligste camping.

Sven Flo Sven Flo har vært ordfører i Stryn kommune i 8 år og fikk en utfordring av oss med tanke på tema for innlegg: Hvordan skal vi klare å løse utfordringene med villcamping? Stryn har lange tradisjoner for å være vertskap for reiseliv med mange fjorder og fjell. Kommunen har en desentralisert struktur, og har gått litt motstrøms i forhold til sentrumsområder. Attraksjonene ligger i periferien, i bygdene og i dalførene. Det finnes 18 campingplasser i Stryn, og 8 hoteller av ulik størrelse.

Vi må være bevisste på hvilke type turister vi skal ha inn i vårt område. Cruisetrafikken fører ikke bare til luftforurensning, men også til «people pollution»; mengden turister som går i land i vårt område. Det er naturen vi selger, fjord og fjell og vakker natur. Sommerski i Stryn og vakre seterområder som Breng. Kommunene er altfor defensive og for lite risikovennlige for å skape og utvikle nye turistattraksjoner, som gondolbanen i Loen.

I 2018 var det en ny trend. En massiv teltkultur i området Breng, opptil 40 telt i døgnet. Ikke tilgang på toaletter eller avfallsmuligheter, det var et enormt trykk. Vi visste at det var problem, i forhold til hva som hadde skjedd i Lofoten. Det skapte motreaksjoner fra innbyggerne og mye medieoppslag. Det ble negativ markedsføring for kommunen. Vi må passe på trafikken og veksten sånn at den ikke kommer så langt at innbyggerne vender seg mot turistene og de som driver næring. Vi ønsker turistene inn og vi vil være et godt vertskap. Dette er en vekstnæring for vår kommune. Vi er nødt for å ta tak i dette. Vi måtte ta tak i det umiddelbart. Det er ikke alle som bryr seg om informasjon og skilting. Unge, norske par, gjerne med små barn, har god greie på friluftsloven. Det er fritt å campe i utmark, men man kommer fort i konflikt mellom innmark og utmark. Kommunen må være med å bidra. Vi satt opp mobile toalettløsninger for å løse problemet på kort sikt, og satt opp flere søppelcontainere rundt omkring. Dette hjalp. Vi lagde en skiltplan og gjennomførte lokale restriksjoner på Breng: forbud mot parkering, telting, bål, bruk av badeplass osv. Dette startet dessverre en kampanje mot Stryn kommune der det ble oppfordret til å reise til Stryn og til Breng og campe der, å bryte forskriftene. Sosiale medier er et liv som lever av seg selv, vi har ikke kontroll. Vi har lagt en plan for tiltak. Kommunen skal være en pådriver og en samarbeidspartner. Økt trafikk er det samme som å bedre infrastrukturen.

Sigurd RønningenSigurd Rønningen produserer tekst og innhold for reiselivskunder i sitt firma Gull & Gråstein og skulle svare på spørsmålet Fossilt reiseliv og #grøntskifte: Kan camping bli bærekraftig? Sigurd startet med å legge fram dramatiske bilder på en verden i endring. Breene kommer til å smelte bort i løpet av 30-40 år. Det som nå er hvitt kommer til å bli vått og villere. Vi må være opptatt av at klimautslippene skal ned, og at verdiskapingen skal opp. Reiselivet vokser så raskt at hvis det fortsetter å vokse, kommer vi ikke til å nå klimamålene. Det er viktig at alle tre hensyn blir ivaretatt innenfor bærekraftig reiseliv. Det kan ikke være enten sosiale, økonomiske eller miljømessige hensyn, alle tre må være på plass.

– Jeg opplever at norsk reiseliv er under forbedring, men likevel flyr vi mer enn før. Vi snakker ofte om bærekraft i forhold til reisemålet, men ikke i forhold til transporten til destinasjonen. Vi ønsker ikke å avvikle reiselivet, men hvordan type reiseliv skal vi leve av framover? Vi må begynne å reise saktere. Man opplever mer ved å reise saktere, der reisen er en del av ferien. En form for reiseliv 2.0 med soft travel i sentrum, et snillere reiseliv der man kan oppleve mer. Vi må heller måle verdiskaping, ikke antall hoder. Cruiseturistene er blant de turistene som legger igjen minst i lokalmiljøet. En turist er ikke en turist, det kommer an på hvor langt vedkommende har reist for å komme hit og hvor mye penger som legges igjen.

Camping består av 85% fra Norge og Nord-Europa. De har lavt forbruk og blir her lenger. Glamping er camping med noe ekstra. Eksempel fra Vågå og Besseggen, her er campingplassene skalerbare. De oppretter ladeplasser, og det er det. Investeringskostnaden er forholdsvis lav. Den lokale verdiskapingen her er like stor som for hotell. Et hotell er avhengig av å ha gjester hele året. Campingplasser kan lettere tilpasse seg. Det er lettere å jobbe med harrystempelet enn med flyskammen. Vi kan ta tak i det. Det er mye spennende innovasjon som skjer i campingnæringen, som Arctic dome. Campingnæringen er allerede mer bærekraftig enn andre deler av reiselivsnæringen, og camping har absolutt potensiale til å bli enda mer bærekraftig.

Nå skal vi aktiviseres i ferien. Det er viktig å samarbeide med hverandre for å gi gjesten et bedre tilbud. Turister i våre dager og framover ønsker lokal mat. Det har dere mulighet til å gjøre noe med. Bygg gjerne bygninger for sakte reiseliv for campingturister. Turistbølgen kommer uansett. Vi har mye å vinne på å tiltrekke oss de klimavennlige gjestene. Og hva med de eldre i markedet? Eldrebølgen kommer, jeg er forundra over at vi ikke kaster oss over seniormarkedet, avslutter Sigurd.

KjørnesEli Helga Grimsen og Terje Kjørnes eier og driver Kjørnes Camping utenfor Sogndal. Hvordan skape de gode gjesteopplevelsene slik at oppholdstiden øker? – Jeg liker å prate med folk og jeg liker produktet jeg selger. Det er viktig, forteller Eli Helga. Vi ligger innerst i Sognefjorden, og det har vært en stor utvikling. Vi startet med bare skog, så det første vi gjorde var å hogge ned trær.

Vi satser kun på overnatting, mat kan de handle i sentrum. Vi ønsker ikke å konkurrere med dem. Vi planlegger utbygging av naust, og 6 høystandardhytter. 42 000 gjestedøgn i året, og det øker stadig. Det er mulig å reservere plass hos oss for bobiler. Kjørnes Camping har blitt Green Key sertifisert i år, og de skal starte med elsykkelutleie fra neste sommer. Vi har mange attraksjoner rundt oss med bil, mange aktiviteter innenfor en times radius.

De som kommer til oss er ute etter en aktiv ferie. Vi bygger etter ny nordisk standard da vi bygde nytt sanitærbygg. Asfalterte bobilplasser hjalp veldig i forhold til at ikke bobilene satt seg fast lenger. Det skal være ryddig og reint. Vi ønsker å skape et godt inntrykk når gjestene kommer. Vertskapsrollen er noe av det viktigste vi driver med.

Didrick OseDidrick Ose eier og driver DID Adventure og skulle avslutte dagen med innlegget Hvordan kan opplevelser utløse et større markedspotensial? Firmaet organiserer turer og alt det gjestene trenger på tur. Hva er adventure? Det må inneholde en fysisk aktivitet, vi må være ute i naturen, og det må inneholde kultur.

Hva er reason to go? Kunden har forskjellig motiv for å besøke destinasjonen.
Vi må ta hensyn til:

  • Destinasjonsutvikling, – vi må selge de bæra vi har. Hvem ønsker vi å ha på besøk?
  • Kommunikasjon, – Rauma har vært flinke. Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Molde skal satse på kultur, soft adventure og fiske.
  • Samarbeid er nøkkelen til verdiskaping og image.

Vi trenger en konkret plan for samarbeid. Det er viktig med et spisset budskap. Vi må segmentere i perioder. Det er ikke de samme gjestene som kommer i oktober som i juni. Det er merkevaren fjord/jazzfestivalen, etc. som er reason to go.

I tillegg til de 11 foredragsholderne, hadde konferansedeltakerne mulighet til å bli kjent med 7 ulike utstillere som var tilstede på Scandic Alexandra.
Vi takker alle som deltok på konferansen for at de kom, og håper vi sees om 1 år!

Bærekraft og samarbeid for reiselivsnæringen i Norge

Årets Kick-off 2020 for reiselivsnæringen i Norge ble onsdag arrangert av Innovasjon Norge. Radisson Blu Scandinavia Hotel var fylt med 400 forventningsfulle deltakere der bærekraftig reiseliv var hovedtema.


Reiselivsdirektør Bente Bratland Holm startet dagen og var rørt over at så mange hadde tatt turen hit. Vi var heldige med å ha Pål Knutsson Medhus som konferansier og han loset oss trygt gjennom dagen. Pål fikk lov til å starte med sitt yndlingstema, bærekraftig reiseliv. Allerede i 2007, bestemte Pål seg for å begynne med «sånne, miljøvennlige greier» og ville bli økoturismebedrift.

Pål avsluttet med en klar oppfordring til publikum i salen:

– Alle vet hva bærekraft er, hvorfor er det så få av dere som gjør noe med det?

Liselotte Lyngsø fra Future Navigator har jobbet med framtidsstudier i 20 år. Det blir flere og flere eldre og de vil reise med cruiseskip og se nye byer hver dag. Det er fortsatt viktig med de fysiske elementene som å berøre, smake og føle. Vi må tilpasse oss de nye trendene og det gjelder å starte med å finne nye forretningsmodeller. Folk har blitt mer bevisste på hvordan vi lever, og det er ikke like kult å poste bilder fra fly og destinasjoner i fjerne strøk lenger. Trendene er mange. Du trenger ikke lenger spise middagen din alene, nå kan du se en video av andre som spiser samtidig som deg. Data kan gi oss kunnskap om hvordan vi kan få turister til å reise mer smart. Liselotte avslutter med å si at vi har en god mulighet til å være løsningen i stedet for problemet. Vi har en fantastisk destinasjon som utgangspunkt.

Steinar Hoen var neste mann ut og da handlet det om Oslo Bislett Games. Idrettsarrangementet har gått gjennom et grønt skifte, og i 2016 satt de opp en 3-års plan samtidig som at Oslo skulle bli miljøhovedstad i 2019. Målet var å bli verdens mest bærekraftige internasjonale friidrettsstevne.

Publikum og utøvere reiser kollektivt til Bislett. Bislett stadion er det første norske idrettsanlegget med solceller på taket. Det er viktig å tenke at bærekraft også er lønnsomt. Idretten bør gå foran med gode eksempler, siden idretten har så stor påvirkningskraft på det norske folk. Steinar forteller at Oslo Bislett Games skal bli en spydspiss innen idrett og bærekraft.

Etter lunsj fikk vi nydelig musikk av bandet Isák med Ella Marie Hætta Isaksen i spissen. Så skulle Bente Bratland Holm opp på podiet. Hun snakket om hvordan Innovasjon Norge Reiseliv kan være med på å bidra til et konkurransedyktig og bærekraftig reiseliv. Det er konkurransekraften som vil skille vinnerne fra taperne. Klima har kommet mye raskere og sterkere på agendaen siden strategien ble satt for to år siden. Vil ditt miljøengasjement endre måten du reiser på? I Europa sier annenhver tysker at miljø vil endre måten de reiser på. De unge er i førersetet når det kommer til å ta nye valg. De eldre, fra 56 år og framover vil i stor grad reise dit de vil på samme måte som tidligere. Flyene kommer hit totalt uavhengig av oss. Gjestene må uansett håndteres. I tillegg må vi jobbe strukturert med å styre trafikken dit vi vil.

  • Informasjon om tog i Norge har eksplodert.
  • Hoteller og restauranter er i ferd med å nå mål om nullutslipp i følge en rapport fra NHO Reiseliv.
  • Segmentet by og kultur har økt mest de siste årene.
  • Vi må samarbeide bedre.
  • All vekst er ikke god vekst.

Strategien er fortsatt hele Norge hele året. Det er ikke fullt her, det er 50% ledig kapasitet, men det krever trafikkstyring. – Som nasjon har vi en fantastisk mulighet til å ta en posisjon. Vi tror det er en ledig posisjon der ute i verden, at norsk reiseliv kan stå som en pioner innenfor bærekraft. Bente inviterer oss herved til å bli med på samarbeidet.

Jeff Bonaldi fra The Explorer’s Passage snakket om de store tallene. Hele 1,4 billion internasjonale turistankomster i 2018. Vi har en stor mulighet til å påvirke og endre måten folk reiser på. Det handler om hva som er den beste praksisen innenfor bærekraft. The Explorer’s Passage jobber med å utvikle bedrifter og folk innenfor bærekraftig reiseliv. Her ser de det som viktig å behandle kundene som en del av teamet, og å få de til å dele erfaringer med hverandre. Til slutt en utfordring til salen: – Hvordan kan du ha en sosial innvirkning?

Gudrun Sanaker Lohne fra Destinasjon Trysil fortalte at de allerede i 2009 startet med å jobbe med Innovasjon Norge om å bli bærekraftig reisemål. Utviklingen i Trysil har støtte i lokalbefolkningen, hele 83% er fornøyde eller veldig fornøyde med reisemålsutviklingen. Etter Trysils store sykkelsatsing har de fått flere helårsansatte og flere Trysilinger de siste fem årene. Det satses på nærmarkedene som Skandinavia og Nord-Europa, og ukesopphold prioriteres. Alpinmarkedet blir ikke større. Økt tilgjengelighet og kortere reisetid gjør det mulig for Trysil å utvikle seg. Scandinavian Mountains Airport er en splitter ny flyplass i Sälen i Sverige, 40 minutter fra Trysil. Flyplassen åpner til jul i år og skal frakte skiturister fra Sverige, Danmark og England. Målet er at innenriks fossilfly skal bli helt utslippsfri i 2030 i Sverige.

I Trysil har de en høy bevissthet rundt det å ansette lokal ungdom. De får mange goder, som gratis heiskort, billigere skileie og intern transport. Det er ikke fullt i Trysil, det står fortsatt tomme senger. Vi har mye å gå på i forhold til å optimalisere reiselivsnæringen. – Vi skal påvirke hver hytteeier, gjest og ansatt i Trysil – til å jobbe bærekraftig videre.

Hurtigrutens Daniel Skjeldal mener at bærekraft kan være en viktig endringsagent. Det er helt kritisk med bærekraft for at norsk reiseliv kan overleve i framtiden. Gjestene ble færre år for år, det gikk i frossen pizza og omstilling var nødvendig. Nå er 80% av maten på skipet norsk lokal og kortreist mat. Produsentene går ned til kaia og leverer maten til skipet. Hurtigruten satser mer på ekspedisjonsskip, ikke vanlig ruteskip. Det var de ansatte som satte endring på agendaen, de ser endringene rett foran seg: isbreene på Svalbard forsvinner, all plasten i havet. Hurtigruten fjernet engangsplasten i løpet av 5 måneder. – Vi skal være stolt av det fotavtrykket vi gir. Vi må stille krav, hva slags gjester vil vi ha i framtiden? Vi har takket nei til kunder vi ikke vil ha, forteller Daniel.

– Du må være «bold» på bærekraft. Det koster mer å være først, men det gir oss oppmerksomhet. Som verdens første elektriske scootere, hybride dagsturbåter og et nytt hybrid ekspedisjonsskip. Vi kan gå enda lenger i å tenke bærekraft. Naturen vår er en råvare som vil gi oss god business i årene framover. Vi må ikke ødelegge vår egen råvare.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tok plass på scenen og snakket om at stadig flere mennesker får mer penger for å kunne reise. Norge har hatt den 6. rekordsommeren på rad. Vi har et godt kundegrunnlag i norsk reiseliv. Og vi har fått større selvtillit. Målet er ikke at flest mulig skal komme til Norge, men vi er opptatt av høyest mulig verdiskaping. Det skal gjelde alle deler av Norge – hele året og at det må være innenfor bærekraftige rammer.

Reiselivet består av 166 000 ansatte, og det er en arbeidsintensiv næring, spesielt i høysesong. Problemet for reiselivsnæringen er at vi ikke klarer å ha like mange ansatte gjennom hele året.

Vi har ikke plass til mange flere overalt til enhver tid. På enkelte steder på enkelte tidspunkter i Norge har overturisme blitt et problem. Hva kan kommunene gjøre sammen med reiselivsnæringen? Lokalpolitikerne må kunne legge noen føringer i forhold til klima og miljø.

De nominerte til Reiselivsprisen var Foldvik familiepark, Hvitserk of Norway og Under. Og vinneren er: UNDER!

Under ble veldig glade for prisen og sa at de håper det kommer til å ha betydning for reiselivet i Norge. -Håper det har betydning for andre aktører som har ville ideer!

Pål: «Hvordan blir framtiden? Blir det flere dingser?»

Bente: «Reiselivet i seg selv er jo ikke digitalt. Det handler om møte mellom mennesker. Men verktøyene vil bli mer digitale i framtiden.»

Framtidens campingnæring i Norge med inspirasjon fra Østerrike

Over 30 bedriftsledere fra 16 forskjellige norske campingplasser har denne uka vært på studietur til Sveits, Østerrike og Tyskland. 5 campingplasser på tre dager var målet, og det klarte vi jammen!

Chalets

basseng

Første stopp dag 1 var Alpencamping Nenzing i Vorarlberg. Her lærte vi at det ikke var like enkelt å komme seg dit med en stor, tung og høy buss, men da vi endelig kom fram, var det verdt det. En luksuscamping litt utenom det vanlige med såkalte chalets (lignende podhytter) plassert i skrånende terreng med utsikt over campingplassen og fjellene rundt. Oppstillingsplassene var terrassert sånn at alle skulle ha utsikt og ikke bare se rett inn på naboen. Bademulighetene var tilstede året rundt med 32 grader i utebassenget. Dersom man ønsket det mer autentisk, var det et annet utebasseng med naturlig vann som var litt friskere. Interiøret var nøye gjennomtenkt og gjorde hele området innbydende. Skal du besøke Alpencamping Nenzing, bør du absolutt legge inn et måltid i restauranten. Nydelig gresskarsuppe og hjort fra nabobygda og hyggelige eiere som gjerne kunne tenkt seg å dra på camping til Norge.

Natterer SeeBilerNattererDag 2 var neste stopp på programmet Ferienparadies Natterer See, ikke langt fra Innsbruck. En prisvinnende campingplass med mye å tilby, her kan du sove i safaritelt, såkalte «love barrels» og podhytter, i tillegg til telt, bobil og campingvogn. Natterer See var i følge eieren Georg, først ut med glamping i Østerrike, og da var det ikke så mange som hadde trua. Men nærhet til naturen er viktig for folk og glamping har blitt utrolig populært her i Natterer See. Her finner du også verdens største samling av små lekebiler med både campingvogner og bobiler. I tillegg har campingplassen en kunstig innsjø med en stor aquapark og flere restauranter. Lokalbefolkningen bruker også badeplassen på sommeren mot betaling.

HellsSolfangere
Energi
Hells Ferienresort i Fügen, Tirol-området er en miljøbevisst campingplass med 5 stjerner og var tredje stopp på studieturen. De har 14 leiligheter og 4 hytter som er bygd i massivt tre. Det er høy kvalitet på Hells Ferienresort med helt ny frokostsal og resepsjon, og det er virkelig noe her for hele familien. Basseng, spa, badstue og store lekerom, delt opp i ulike rom for små og store barn. Bærekraftbegrepet står sterkt her og i tillegg til kildesortering og lokal mat i butikken, bruker de solfangere og solceller til oppvarming. Hele 400 kvadratmeter med solceller og 400 kvadratmeter med solfangere/solpanel, samt fyringsanlegg med lokal ved og pellets. Dette har ført til en reduksjon fra 70 000 til 20 000 euro i strømforbruk pr. år.  Campingplassen omsetter for 2 millioner euro i året.

SportcampSportcamp WoferlgutBassengSportcamp Woferlgut i Zell am See er en stor campingplass og hotell med store tanker og ideer. Spa og velvære står i fokus og her finner du et stort senter som åpnet for 1 år siden. Her kan du velge mellom flere bassenger (det største er 50 meter langt), både ute og inne, vannsklie, treningsrom, spa og massasje. Utebassenget er nok ganske spektakulært å bruke når snøen ligger rett ved siden av i vinterhalvåret. Campinggjestene må betale for å bruke anlegget, mens hotellgjestene har det inkludert i prisen. I tillegg har campingplassen eventyrgolf, innsjø med bademuligheter og klatrepark, lekeplass, tenåringsrom og voksenrom. Stedet må være ypperlig for skiturister i vintersesongen og for vandre- og sykkelbesøkende resten av året. Sportcamp har 400 oppstillingsplasser. Her er det ordentlig østerrisk stil og god stemning i restauranten.

GrubhofElv
Bad
Siste campingplass på turen var Grubhof Camping i Lofer, Salzburg-regionen. Etter å ha besøkt fire plasser på tre dager, begynte noen av oss å bli litt slitne og tenkte kanskje «er det noe mer å se nå?», men det var det så absolutt. For her var virkelig alt på stell! Robert er en hyggelig, men bestemt mann og han ville gjerne at alle skulle parkere nøyaktig likt og der de fikk beskjed om. Gjorde de ikke det, måtte han hjelpe til. På Grubhof er det derfor rette linjer med god plass for hver vogn og bobil og store grøntarealer. Alle skal ha utsikt til et grøntareale, og det gjør noe med helhetsopplevelsen. De 250 oppstillingsplassene er fordelt på de ulike segmentene, barnefamilier på den ene siden, hundefamiliene på den andre, og de som ønsker det helt stille på kvelden er plassert lengst unna.

AvfallDe siste ti årene har Grubhof vært en helårs åpen campingplass, noe som har gjort det mye enklere i forhold til de ansatte. Her er oppstillingsplassene viktigst, og de har kun 3 gamle hytter som er oppgradert og 3 enkle hytter. De har sluttet med faste plasser for helårscampere og tilbyr kun døgncamping om sommeren. Beliggenheten ved elva gjør campingplassen attraktiv, og den er en stor attraksjon på sommeren da gjestene kjører flåter og tuber nedover elva. Gjestene etterspør bad, derfor har de nå flere bad med dusj, og går mer bort fra felles dusjrom. På sommeren får gjestene et «Summercard» innbakt i prisen på campingen. Dette er en del av fellesgodefinansieringen (kurtax) som gir gjestene adgang til ulike tilbud som gondol og andre attraksjoner i nærheten. De de bygde resepsjon og restaurant for 10 år siden, gjorde de det i gammel stil sånn at folk skulle tro at det hadde vært der lenge. Og det har virket for nå spør folk «hva var det her før dette?»

Det er noen gjennomgående kjennetegn hos de campingplassene vi besøkte:

  • Det gjøres gode valg i å bruke solide materialer som gir liten slitasje og som er enkelt å holde rent
  • Utstrakt bruk av trematerialer, særlig massivt tre
  • Høy grad av bruk av nye energikilder, som solfangere, solceller, jordvarme og vannbåren varme som fyres med lokalt trevirke
  • Flere av anleggene har en meget tydelig målgruppeinndeling, og konseptutvikling som er skreddersydd for de ulike målgruppene som den enkelte bedrift satser på
  • Overraskende høy grad av tilrettelegging mot velvære/spa
  • Økende tendens til å gå bort fra faste gjester til døgngjester
  • Det er vanskelig å få tak i gode ansatte

NAtterer SeeNatterer
Vi har fått en god dose faglig påfyll i Østerrike og vi rakk til og med en gondoltur til Schmittenhöhe for å nyte utsikten (i tåka) innimellom campingbesøkene. Vi i Norsk Turistutvikling arrangerte denne turen for Nasjonalt campingnettverk i samarbeid med NHO Reiseliv avd. Camping. Takk for at dere var med på tur! Vi tror at samarbeid i nettverk er viktig for å utvikle framtidens campingnæring i Norge, og at det ligger et potensial i å øke den internasjonale trafikken til Norge. Det vil bidra til sesongforlengelse, økt kapasitetsutnyttelse og økt lønnsomhet i næringen.

Grubhof gruppebilde

Fritidsboliger i et bærekraftperspektiv


Fritidsboligområder bør utvikles så bærekraftig som mulig, og dette bør være et overordnet mål for kommuner, grunneiere, utbyggere og fritidsboligeiere. Fritidsbolignæringen er en del av reiselivsnæringen, og prinsipper for bærekraftig utvikling i reiselivet bør legges til grunn for utvikling innen fritidsbebyggelse. Dette er påkrevet i dagens situasjon med globale klimaforandringer og for å ta vare på det biologiske mangfoldet som både kloden og vi mennesker er avhengig av.

Bærekraftig fritidsboligutbygging og fritidsboligområder bør vektlegge de tre dimensjonene i planlegging, utbygging og drift:

  • bevaring av miljø, natur og kultur
  • styrking av sosiale verdier
  • økonomisk levedyktighet

Temaet er omfattende, så dette innlegget er konsentrert om den økonomiske og sosiale bærekraften, da bygging og bruk av fritidsboliger bidrar til stor verdiskaping og sysselsetting i mange distrikter.

Verdiskaping fra fritidsboliger – økonomisk bærekraft
For mange områder er fritidsbebyggelse en god bidragsyter til å opprettholde lokale butikker, service og tjenester – til at levende og attraktive lokalsamfunn kan opprettholdes og utvikles, og gir muligheter for at mange kan bo og arbeide i distriktene.

I nylig gjennomførte undersøkelser i Midt-Gudbrandsdalen og på Synnfjell, ser vi at fritidsboligbrukere legger igjen mye penger i lokalområdet til fritidsboligen. Det er også et større potensial for økt verdiskaping med bedre markedstilpasning til dette markedet. I Midt-Gudbrandsdalen blir fritidsboligene brukt gjennomsnittlig 77 døgn i året. Med ca. 8 200 fritidsboliger gir det nær 2,3 millioner gjestedøgn fra fritidsboligene i regionen. 93 % bruker fritidsboligen i påskeferien, 80 % i sommerferien, og 74 % i vinterferie og høstferie. 45 % utvider vanligvis helgeoppholdet med en ekstra ukedag.

Forbruk fra fritidsboligeiere i Midt-Gudbrandsdal
Midt-Gudbrandsdalen omfatter kommunene Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron. Ifølge resultatene fra undersøkelsen genererer 8 200 fritidsboliger i Midt- Gudbrandsdalen et estimert forbruk i Midt-Gudbrandsdalen på ca. 1 mrd. kroner (eks. mva.) i 2019.Dette utgjør 74 % av det totale årsforbruket som fritidsboligeiere har og som er relatert til fritidsboligen og bruk av denne. Kjøp andre steder utgjør et årsforbruk på ca. 360 mill. kroner.

Vi utførte en lignende undersøkelse i samme området i 2012. Anslått totalforbruk fra fritidsboligene i 2012 var på ca. 50 mill. kroner. Forbruket i regionen har dermed doblet seg fra 2012 til 2019.

Som diagrammet viser er store deler av forbruket til håndverkstjenester, graving, vaktmestertjenester mv. som gir verdiskaping lokalt.

Forbruk fra fritidsboligeiere i Synnfjell
Anslått totalforbruk i 2019 fra de
2 600 fritidsboligene var på ca. 296 mill. kroner (eks. mva.). Dette er forbruk i Nordre Land. Forbruk som er relatert til fritidsboligbruk og som er kjøpt andre steder er på ca. 151 mill. kroner.

Som diagrammet viser er store deler av forbruket til håndverkstjenester, graving, vaktmestertjenester mv. som gir verdiskaping lokalt.

 

Næringsutvikling og sysselsetting
Både i byggetiden og i etterkant legges det igjen mange millioner og skapes mange arbeidsplasser hos grunneiere, entrepenører, i byggevarehandel, matvarehandel, inventar – og interiørbutikker mv. Selv om mye av det som kjøpes av varer er produsert andre steder, gir det både arbeidsplasser og verdiskaping lokalt.

Selv om forbruket i fritidsboligområdet er stort, er det mange millioner kroner som brukes i andre områder enn i fritidsboligregionen. Det bør derfor jobbes for å sikre at en større andel av dette beløpet forbrukes innad i fritidsboligkommunene.

Det er viktig at det lokale næringsliv tilpasser seg fritidsboligmarkedet, er beredt til å utøve de tjenester de har behov for, samarbeider om større anbud mv. I de to nylig gjennomførte undersøkelsene er det en stor andel av fritidsboligeierne som har tanker om fornying innen 4 år.

60 % har planer om standardheving de nærmeste år, noe som tilsier planer for standardheving på 4 920 fritidsboliger. Det betyr et stort potensial for lokale håndverkere og lokalt næringsliv. 61 % av de som har planer om standardheving, vil gjennomføre tiltakene innen 2 år, og 24 % innen 4 år.

46 % har planer om fornying og standardheving av fritidsboligen i Synnfjell, som utgjør 414 fritidsboliger. 43 % har planer om fornying innen 4 år. Synnfjell har en større andel nyere fritidsboliger enn Midt-Gudbrandsdalen. 2/3 av fritidsboligene er bygd etter år 2000.

For å få så stor lokal verdiskaping som mulig bør lokal arbeidskraft og lokale leverandører velges så langt det lar seg gjøre. Det bør vektlegges en stabil utbygging over flere år, slik at lokalt næringsliv kan vokse og lokale arbeidsplasser kan økes i en jevn takt over flere år. En storstilt utbygging over kort tid vil ikke kunne absorberes av lokalt næringsliv, og det vil være behov for store entreprenører som kommer inn i korte perioder. I et bærekraftig perspektiv er det heller ikke ønskelig at lokalt næringsliv skal vokse ut fra et høyt nivå over kort tid, for så å nedbemanne. Dette skaper ikke robuste lokalsamfunn. En utbygging som skjer over tid med en jevn utbyggingstakt vil sikre næringslivets forutsigbarhet og trygge arbeidsplasser til lokalbefolkningen.

Mot et bærekraftig reiseliv på Snowballkonferansen på Lillehammer


Visit Lillehammer inviterte mandag 4. februar til den niende utgaven av Snowballkonferansen. Over 200 deltakere fra norsk reiselivsnæring var samlet på Scandic Lillehammer Hotell, klare for å samle seg bak en bærekraftig utvikling.

Svenske Erika Charbonnel fra Kairos Future startet dagen med å vise oss de siste trendene som påvirker turistene. Det som øker mest er kortere reiser, såkalt Staycation. Vi ønsker å reise sammen, å oppleve noe med venner og familie. Vi etterspør flere aktiviteter utenfor hjemmet og vi blir mer og mer kresne. Det er en økt etterspørsel etter autentiske matopplevelser. Bleisure er den nye måten å jobbe på. Hvis du reiser med jobben, så blir du kanskje en ekstra dag for å stå på ski. Eller kanskje du tar med deg jobben på familieferie? Vi ønsker oss et friksjonsfritt liv. Det handler ikke lenger om penger, derimot er tid og energi de nye valutaene. På ferie betaler vi gladelig for å slippe å stå i kø. Vi opplever valgtrøtthet, det at det er så mange valg i hverdagen gjør at vi rett og slett ikke orker å velge hele tiden. Det er snakk om en «klimatångest». 96% kan tenke seg å endre sin oppførsel for å minske klimapåvirkningen. Erika avslutter med å presisere at «high tech krever high touch», det er det menneskelige møtet som utgjør forskjellen.

Rachel Dodds fra Ryerson University i Toronto snakket om utfordringene ved masseturisme. Hvordan kan vi få folk til å slutte å fly og heller velge tog? Vi vil ikke at alle turister skal komme samtidig. Vi vil heller ikke at alle turister skal komme hit. Vi ønsker ikke å komme til det steget at lokalbefolkningen ikke vil at turistene skal komme. Et gjennomsnittlig 3-stjerners hotell bruker 350 liter vann per gjest per natt, mens et 4-stjerners hotell bruker 800 liter vann. Et 5-stjerners luksushotell bruker hele 1800 liter vann per gjest per natt! Dette må vi gjøre noe med. Det er viktig at vi forlenger sesongene. Vi selger produkter som ikke finnes, det kan se helt annerledes ut på bildet på hjemmesiden enn det ser ut live på reisemålet. Som for eksempel isbreene som smelter. Det er vårt ansvar å fortelle turistene hva de kan og ikke kan gjøre når de er på besøk.

Sigurd Rønningen fra Gull & Gråstein hadde mye på hjertet. Og vi lyttet. Han viste oss urovekkende bilder av klimaendringene, og sa at det kommer til å komme enorme endringer i norsk reiseliv, hvorvidt vi vil det eller ikke. Vi har for få jordkloder til dagens forbruk. 72% av utslippene fra en turist er transporten til og fra reisemålet. Vi kan ikke i Norge kalle oss bærekraftig reisemål når transporten (som oftest fly) til og fra reisemålet, er langt fra bærekraftig. Og vi bør ikke satse på Kina og andre oversjøiske markeder. Vi skal selvfølgelig ønske kineserne velkommen, men vi behøver ikke bruke penger på markedsføring mot dette markedet. Det er så mye å hente i Norge og i nærmarkedene. Vi snakker om kildesortering og at vi skal kutte ut plastsugerør fra hotellene. Det er vel og bra, men det er bare en liten del av det store bildet. – Det hjelper ingenting om vi flyr inn alle gjestene våre som skal hjelpe oss å kildesortere, fortsetter Sigurd. Vi kan ikke håpe at teknologien endrer seg på lang sikt, vi har ikke lang sikt. Du må være med på å redde verden for å i det hele tatt kunne ha et bærekraftig reiseliv. Alle må ta ansvar.

Etter lunsj var det tid for svenske Mikael Genberg, en av Skandinavias beste foredragsholdere i følge programmet til Snowballkonferansen. Og det var fantastisk. Med et utgangspunkt som sier «Hvor vanskelig kan det være?», så ligger verden for dine føtter og mulighetene er uante. Hans drøm er en rød stuga, enten høyt oppe i et tre eller under vann i Västerås, på toppen av Globen eller i verdensrommet. Og han har fått det til. Ikke bry deg så mye om økonomien, konsentrer deg om visjonen. Det er viktig at vi tenker «Hva vil jeg?» Er du en del av problemet eller av løsningen?

Katrine Mosfjeld er ansvarlig for digital markedsføring i Visit Norway, og her handler det om historiefortelling. Om historier som treffer. De ønsker ikke lenger å annonsere og lage tradisjonell reklame, ikke engang jobbe med bilder. Filmen skal ut i verden, fortellinger og historier fanget på film. Vi må få folk til å bry seg. Vi må vinne folk over. Historien må fortelle noe som berører. Vi nordmenn er ikke kjent for kulturen vår og maten vår, ei heller er vi kjent for å være spesielt sosiale og vennlige. At det er dyrt her visste vi fra før. Vi må få fram historier som folk vil høre. Visit Norway jobber nå sammen med regionene om en felles forståelse av muligheter og utfordringer. Hvilke segmenter er viktige for hvilke regioner? Katrine avsluttet med en oppfordring til folk i salen: – Bruk ditt destinasjonsselskap. Vi må jobbe sammen.

Mot slutten av dagen fikk vi muligheten til å møte en forsker og høre på ulike parallellsesjoner om historiefortelling innen spill og VR, samt film og TV. Og det er mye spennende. Se for deg spillet Peer Gynt, Edvard Munch i VR eller Henrik Ibsens Oslo i AR. Eller hva med Tidenes Olympier som skal spilles inn på Lillehammer? Det er umulig å ikke tenke på OL i 94 denne dagen. Og kanskje også på et fremtidig OL? Ordfører i Lillehammer kommune, Espen Granberg Johnsen, avsluttet dagen med å mimre tilbake til OL i 1994, men også til Ungdoms-OL i 2016. Er det mulig å gjøre dette på nytt? Det er i så fall ikke noe mål å overgå det forrige OL, kanskje heller det motsatte. Vi må tenke nøkternt med fokus på gjenbruk. Kanskje vi til og med kunne fått til et klimanøytralt OL og PL i 2030? Det som man sitter igjen med er hvordan vi forvalter et OL i etterkant for fremtidige generasjoner. Det er det viktigste. Kan denne måten å tenke på kalles «the Nor-Way»?

 

Vi har vært på Miljøfyrtårndag!

Miljøfyrtårndag? tenker du kanskje. Kan man bruke en hel dag på å snakke om miljøfyrtårn? Absolutt! Og det kunne man sikkert snakket om i flere dager, men i denne omgang var det Lillehammer kommune som inviterte miljøfyrtårnbedrifter (bedrifter som er sertifisert med miljømerket Miljøfyrtårn) til Rådhuset onsdag 17. oktober.

Ordfører Espen Granberg Johnsen startet med å ønske velkommen til den første Miljøfyrtårndagen noensinne her på Lillehammer. Han håpet det skulle bli en ny tradisjon. I dag er det rundt 30 bedrifter som er sertifisert gjennom miljøfyrtårn i Lillehammer, deriblant alle skolene i kommunen, bortsett fra nye Nordre Ål som skal stå ferdig i 2019. Ordføreren forteller at dette er den første nasjonale sertifiseringen som holder mål i Europa. Etter rapporten fra FNs klimapanel som ble lagt fram forrige uke der det står at klimagassutslippene må reduseres med 40-50 % innen 2030, er det ingen tvil om at det er fokus på miljø. Ordføreren avsluttet med å si at arbeidet med miljøfyrtårn ikke er slutt når du har fått sertifiseringen, man må se på det som et løp i flere etapper og en kontinuerlig prosess.


Neste programpost er det en ny Espen som står for, Espen Heggedal fra Miljøfyrtårnstiftelsen. Han sier at mange starter i det små med kildesortering, å bytte ut plastkopper og å skru av lyset. Da tenker folk: – nå er vi vel nesten miljøsertifisert? Det er ikke så enkelt, men man er absolutt på riktig spor. Og som dattera til Espen sier: – Det er ikke så vanskelig, for vi kan begynne med oss selv! Og det er et godt råd. For nå er det virkelig alvor. Og matsvinn er et godt sted å starte. For det er jo ingen som synes det er ålreit å kaste mat. Og når svimlende 30% av alt mat som produseres i verden blir kastet, da er det på høy tid å ta i et tak. Vi kan begynne med oss selv som privatperson, som familie og som bedrift.

#5forhvalen er en kampanje der du kan redde verdens hav på farta og plukke med deg 5 søppelting om dagen. For havner det på bakken, havner det i havet. Hvis hver 5. nordmann plukker 5 søppelting om dagen, fjerner vi 35 tonn søppel fra naturen hver eneste dag! Og hvis vi ønsker å være en del av løsningen og ikke problemet, er det bare å komme i gang. Å gjøre noe er bedre enn å gjøre ingenting. Miljø handler egentlig mye om å opptre fornuftig.

Kristin Prøven fra Visit Lillehammer snakket om hvordan de jobber med miljøfyrtårn og bærekraft. Siden Lillehammer startet prosessen med å bli merket som bærekraftig reisemål, har det vært viktig å få lokale bedrifter til å miljøsertifisere seg. For to år siden opprettet de et nettverk med bedrifter fra Lillehammerregionen. Bedriftene har i den perioden deltatt på kurset «Bli en mer bærekraftig bedrift» og flere har satt i gang og gjennomført ulike sertifiseringsprosesser. Det er mye enklere å sertifisere bedriften sin når man er en del av et nettverk, man lærer av hverandre og blir samtidig kjent med andre bedrifter i lokalmiljøet. På www.lillehammer.com kan man krysse av for miljøsertifiserte bedrifter når du søker etter overnatting, aktivitet eller spisesteder.

Det var flere gode innlegg denne Miljøfyrtårndagen. Vi fikk høre av Andre Holen fra de kommunale idrettshallene ved Stampesletta, at ved å nedjustere temperaturen i ishallen med 1,5 grad, så reduserte de kostnaden med 100 000,- på et år. Men det gjelder å finne en balanse. Hvis du reduserer temperaturen på tribunene i ishallen, fører det til at publikum fryser og at det blir mindre koselig å være på kamp. Og skrur du opp temperaturen på isen, fører det til dårligere forhold for spillerne. Kildesortering er vanskelig å få til for hockeypublikummet, her havner alt i samme søppeldunk. En annen bedrift som har utfordringer med kildesortering, er Lillehammer kino. Morten Andre Ørmen og Kine Øiom Bakstad delte sine erfaringer med hva som var blitt gjort på den fronten. Tidligere gikk alt i restavfall bortsett fra papp og flasker, men nå har de tatt flere grep. Ved arrangementer på kinoen som barnebursdager og lignende, har de nå sluttet med engangspartikler. Og gamle filmplakater gis bort til publikum, i stedet for å kastes.

Jørann Ødegård fra Fossekall snakket om miljøfyrtårn som konkurransefortrinn. Et vanlig utsagn når det kommer til miljøspørsmål er «men bedriften vår er så liten, den er jo nærmest usynlig i den store sammenhengen». Dette er ikke tilfelle, det er ingen som er usynlige. I anbudssammenhenger, er det nå i dag ofte et dokumentasjonskrav å være miljøsertifisert. Lars-Arve Kronborg fra Ragnvald Moe fortalte at bedriften ble miljøfyrtårn allerede i 2008. Og det å gå fra å slenge all søpla i en søppelsekk og kaste i containeren, til å nå ha 14 containere i et minisorteringsanlegg på taket, har vært en viktig og nødvendig utvikling.

Espen fra Miljøfyrtårnstiftelsen avsluttet seansen før lunsj med budskapet om at folka må være med. Folk er med på det som er fornuftig som earth hour og strandryddedagen. Det må være en anerkjennelse for det du gjør. Hva med å slutte på jobb en time før en fredag, ta med deg kollegaene på en rydde søppel-aksjon som ender i en fredagspils? En sosial og nyttig aktivitet. 

Elsykling gir nye opplevelser!

Det er et ganske vanlig syn å møte terrengsykler både på fjellveier og på stier rundt om i Norge. Hva skjer nå når elsyklene gjør sitt inntog i Norge? Norsk Turistutvikling spår en økning av elsykler både i reiselivssammenheng og til daglig bruk.

En viktig grunn til den kommende økningen, er at reglene ble endret i 2017, slik at elsykkel nå er lov å bruke i fjell og utmark. Det åpner samtidig opp mulighetene for at enda flere kan komme seg ut i naturen! Den andre grunnen er at salgsstatistikken viser at elsykling er på vei opp. De siste 4 årene har salget økt med nærmere 60% hvert eneste år. Elbilforeningen som fører statistikken, estimerte salget for 2017 til 70.000 sykler.

En solid elsykkel som passer for det relativt bratte terrenget vi har i deler av landet vil i dag ligge i en prisklasse på kr 20.000-30.000. Elsykler for flatere terreng er rimeligere. Vi kan alltids håpe at prisen vil gå litt ned etter som volumet av syklister øker. Flere kommuner i Norge har hatt lignende prøveordninger der de har gitt 20% og inntil 5.000 i støtte per sykkel. Ordningene har vært veldig populære. Syklistenes Landsforening er pådriver for at regjeringen skal innføre en nasjonal støtteordning for elsykler slik de for eksempel har gjort i Sverige, hvor det er innført en ordning som gir innbyggerne 25% og inntil 10.000 i støtte ved kjøp av elsykkel.

Det er stort behov for ladestasjoner for elsykkel og vi håper dette utvikler seg i takt med at antall elsyklister øker. Vi håper det også utarbeides informasjon om hvor disse ladepunktene befinner seg, da de er et viktig grunnlag for utvikling av elsykkelturisme. Det er stort sett mulig å planlegge en elsykkelferie der man lader på overnattingsstedet. Det blir verre om man ligger i telt, da er man avhengig av offentlige ladepunkter, eller ladepunkter på campingplassene.

Det pågår prøveprosjekter der det settes opp elsykler i sykkelparkering med ladestasjoner, som er lett tilgjengelig og enkelt å bruke i flere byer i Norge. Vi mener det er behov for å se nærmere på hvordan tilsvarende kan legges til rette for i distriktene. Tilpasning må til, da vi i fjellområdene pga. høydeforskjellene og avstandene trenger kraftigere sykler og kanskje en annen utforming av sykkelparkering og ladestasjoner enn det som er naturlig i bymiljø.

Foto: Christian Roth Christensen / Visitnorway.com

Ladetiden på en elsykkel varierer med batteriets størrelse. Et fulladet batteri fra 0-100% for et batteri på 400-500 Wh tar ca. 3-4 timer. Som oftest når du er på tur, er ikke batteriet helt utladet når du setter det på lading. Et enkelt batteri på 4-500 Wh har under norske forhold potensial til å hjelpe deg i 30-100 km, avhengig av hvor mye du bruker motoren, total tyngde sykkelen drar og kjøreforholdene (kulde reduserer batteriets kapasitet). For verdiskapingen i reiselivet er det en fordel at ladestasjoner etableres der det er litt å se og gjøre mens man venter.

Med elsykkel velger du nivå for motorassistanse for å bestemme om du vil ha mye hjelp eller om du vil gjøre mesteparten av jobben selv. Med elsykkel blir det lettere å komme seg langt ut i naturen og over kneikene. Det er også lettere å balansere personer med ulikt kondisjonsnivå og evner når flere drar på tur sammen. Med ekstra drahjelp blir det ikke tungt å sykle selv om du med elsykkelen har barn i barnesete/sykkelvogn eller drar på ekstra bagasje. Sist og ikke minst – det er ganske sannsynlig at du har krefter til overs til andre aktiviteter når du kommer frem til dagens reisemål. Nettopp det gjør at vi synes elsykkel passer spesielt bra til sykkelferier.

Om vi skal bli dyktige på elsykkelturisme har vi noe å strekke oss etter. De som profilerer seg som verdens største elsykkeldestinasjon er «Kitzbühel Alps og Kaiser Mountains». Her har de til sammen 275 elsykler og 75 utleiesteder tilgjengelig.

En av de som går foran som et godt eksempel i norsk reiseliv er Hotel Aak i Romsdalen, som tilbyr guidet tur opp og ned Trollstigen med avgang kl. 09.00 hver dag fra hotellet.

På alle områder der elsykkel kan erstatte bruk av bil, vil den enkelte spare penger og samtidig bidra til mindre utslipp i naturen. Elsykkelen har derfor en naturlig plass i utviklingen av et bærekraftig reiseliv.

Vi tror at elsykling vil bidra positivt til nye opplevelser i vårt vakre land.

Framtidens campingnæring: digitalisert og bærekraftig

Deltakerne i den nasjonale klyngen for campingnæringen var samlet på Gardermoen 17. og 18. april. Her var det to store temaer som skulle diskuteres:

  • Hvordan kan camping kan bli den mest bærekraftige delen av norsk reiseliv?
  • Hvilke muligheter har vi for digitalisering av campingnæringen?

Dagens campingnæring har et godt utgangspunkt for å bli bærekraftige bedrifter. Campingplassene er lokalisert tett på naturen og har kort vei til lokale natur- og kulturtilbud. Hovedmarkedet for campingplassene er nærmarkedene i Norden og Nord-Europa, og få av gjestene kommer med fly fra fjerntliggende destinasjoner. Videre har majoriteten av campingplassene lokale eiere, slik at verdiskapingen og omsetningen fra campingplassene legges igjen lokalt.

Campingbedriftene vil bl.a. iverksette miljøvennlige tiltak for å bevare lokal natur og kultur og som også kan bidra til å redusere de globale miljøbelastningene. De vil ta et sosialt ansvar og skape gode opplevelser for sine gjester og ansatte. I tillegg vil bedriftene bidra til lønnsomhet og forsvarlig drift, bevare lokale arbeidsplasser og bidra til en attraktiv destinasjon gjennom samarbeid med andre aktører.

Flere campingplasser har eller er i gang med å miljøsertifisere bedriften, f.eks. med den internasjonale miljøsertifiseringsordningen Green Key. Det gjennomføres også kurs for at bedriften skal få kunnskap om hvordan den kan bli mer bærekraftig, gjennom kurset «Bli en mer bærekraftig bedrift«, som er en del av Innovasjon Norges kursportefølje. Videre arbeides det også med hvordan kulturlandskapet kan gi bedriftenes gjester en større opplevelsesverdi.

Klyngen konkluderte med at næringen kan bli den gode løsningen på et bærekraftig reiseliv i praksis.

På samlingen på Gardermoen 17.-18. april deltok campingbedrifter fra store deler av landet.

Dag 1 av samlingen var det fokus på digitalisering i campingnæringen. Vår campingklynge med 47 bedrifter er så heldig å ha blitt valgt ut i programmet «Omstillingsmotor» der teknologimiljøet på Kongsberg med støtte fra Innovasjon Norge skal se på måter å effektivisere og digitalisere små og mellomstore bedrifter på. Baard Røsvik, Kjersti Engen og Vibeke Røsvik fra Semcon Devotek gjennomførte workshopen. Med oss var også Torkil Bjørnson fra NCE Systems Engineering. Det ble drøftet og gitt eksempler på digitalisering og bruk av teknologi gjennom hele kundereisen.

På dag 2 sto bærekraftig campingnæring på agendaen og vi fikk gode råd på veien dit fra foredragsholderne, Petter Jenssen fra NMBU, Per Rønneberg Hauge fra Fylkesmannen i Buskerud og Gaute Rømo fra Føllingstua Camping.