Fritidsboligkonferansen 2022

120 deltakere samlet seg på Scandic Lillehammer Hotel onsdag 6. april til en dag dedikert til fritidsbolignæringen. Hvordan kommer Hytte-Norge til å se ut i framtiden?

Anette Musdalslien, ordfører i Gausdal kommune ønsket oss velkommen til Lillehammerregionen, og til en hyttebefolkning som er stor og voksende. Den norske hyttedrømmen lever i beste velgående. Hyttekontor har blitt et velkjent begrep, og hytteforbudet oppleves heldigvis ganske fjernt nå. Med en næring som både er nytenkende og nyskapende, skal vi forsøke å se inn i glasskula sammen.

Bjørn-Erik Øye fra Prognosesenteret kunne fortelle oss at: Ja, vi elsker våre fritidshjem. Og drømmen til Kari og Ola er en hytte på fjellet. Uten innsyn og med masse utsyn. Det er det folk vil ha, men det er ikke det vi kjøper. Hadde vi lagt denne hytta inn i alpinanlegget, så hadde vi kjøpt det.

Det har vært en kraftig prisvekst i år. De dyrere hyttene går unna, mens de gamle hyttene er vanskeligere å selge. Nordmenn har blitt rikere, og en større del bruker pengene sine i eiendom. Og vi er mer på hytta. Rundt 62 dager i året. Men det er viktig å understreke at ikke alle har hytte. Det er faktisk 60% nordmenn som ikke har hytte per dags dato. Men det er flere som ønsker seg hytte. Så mange som 240 000 husholdninger i Norge planlegger å kjøpe hytte. Vi er i gjennomsnittet 48,8 år når vi kjøper oss hytte i dag. Det er masse drømmer knyttet til det å ha hytte. Lars Monsen er med og bidrar til denne drømmen. Det handler om at man ikke har plass til barna hjemme lenger. Da kjøper man seg hytte der det er plass til alle. Den viktigste driveren for kjøp av hytte er at der får du noe der du ikke får hjemme.

Arve Noreng og Stein Plukkerud fra Leve Hytter er opptatt av hvordan byggeprosjektene skulle gi mest mulig lokal verdiskaping. For å få infrastrukturen til å henge bedre i hop, måtte det bygges tettere. Å bygge mer bymessig, som en by i fjellet. 72% av sengene i reiselivet i Hafjell er fritidsboligene, så det er ikke vanskelig å forstå at fritidsboligsengene er en viktig del av området. Og her rekrutteres det rett fra skolebenken, faktisk rett fra ungdomsskolen i enkelte sammenhenger. Det er snakk om stor verdiskaping.

Men lønner hyttebygging seg for lokalsamfunnet? Hytter vet vi engasjerer., og det er mange som har forskjellig oppfatning av hyttebygging. Og det skal ikke bygges på snaufjellet. Der er det mye vind, det er mye snø, og det er dårlig med infrastruktur. Kundene bor gjerne i grender. Og deltidsinnbyggeren er en ressurs.

Håvard Teigen fra Høgskolen i Innlandet og Østlandsforskning fortalte oss at fritidshus har blitt big business. Hovedoverskriften på det som skjer i primærmarkedet er at det har vært noen få store vinnere og flere tapere. Skal man satse på å ha verdikjeden i kommunen og lokalsamfunnet eller skal man satse på en spesialisering? Fellesgodeproblematikken knyttet til fritidsboliger er godt kjent, den er knyttet til skiløyper i forhold til allemannsretten. Man kan ikke ta seg betalt. Det skal være tilgang til fri natur og kulturlandskap. Det er store forskjeller der ute. Kunden er villig til å betale mer for en hytte i Hafjell enn i Sjåk, noe som for mange kan oppleves som en urettferdig fordeling.

Mona Vauger, ordfører i Hvaler kommune påpekte at det er en stor forskjell fra kyst til fjell. Her bygges det stort, mens i Hvaler ble det innført byggestopp i 1972. Det er byggeforbud i strandsonen. Hyttene langs kysten er preget av sesongbruk, og de opprinnelige sommerhyttene er dårlig isolert. I Hvaler gikk de gjennom de ubebygde tomtene som ble rammet av byggestopp i 1972. Kriteriene var blant annet at tomtene ikke skulle ligge i nasjonalparken og ikke i 100 meters beltet. Av totalt 833 tomter, ble under 100 registrert som byggeklare der tomtene lå i områder som allerede ble definert som hyttefelt.

Det må være en balanse mellom vekst og vern, og det er viktig å finne den balansen. Å verne naturen er en inntekt for alle. – Vi vokser opp på hytta, og det tar vi med oss videre. Det er et knapphetsgode.

Margrete Vognild Blokhus fra Nasjonalparken Næringshage har jobbet med bærekraft de siste 5 årene, og kom fra Oppdal til Lillehammer for å snakke om framtidas hytter. Her arrangeres det workshoper der utbygger, grunneier, kommunen, arkitekt, arealplanleggere , arkitekter og hyttenæring møttes. Workshopen viste at det absolutt var et behov for tverrfaglig samarbeid. Gjennom disse samlingene så arbeider aktørene sammen. – Det er det nærmeste vi kommer magi.

Fritidsboligsektoren blir ikke bærekraftig på 1 dag. Det er et langsiktig perspektiv. Vi så eksempler på hytter bygd på påler der man har unngått terrenginngrep. 38 kvadratmeter. Man trenger ikke mer. Og vi noterer oss datoen for Grønn hyttelab som arrangeres digitalt 3.-5. mai – bli med på den!

Ken André Ottesen fra BAdesken på Instagram fikk oss alle til å le. Og han påpekte at aldri har vel folk vært så glad i hytta si som under pandemien. Da hytteforbudet kom for to år siden var det vanskelig å tolke reglene. Var det lov å sove i telt ved siden av hytta?

Det er vanskelig å gjengi morsomme avisartikler på Ken Andrés totning. Så da tenker jeg vi heller oppfordrer til å følge BAdesken for flere latterkuler.

Etter en morsom halvtime, var det på en tide med en seriøs paneldebatt. André Winje Arntzen fra Sparebank 1 Gudbrandsdal loset oss trygt gjennom dagen og ikke minst paneldebatten. Og vi trekker fram et viktig synspunkt per paneldeltaker:

Anette Musdalslien: – Vi må bygge tettere og vi må bygge mindre. Delingsøkonomi blir viktig, de unge vil være mer åpne for deling av fritidsboliger.

Håvard Teigen: – Folkestore kommuner vil stort sett få nedgang i antall innbyggere. Noe vekst rundt de store byene, i tillegg må man ta høyde for flyktningestrømmen.

Irja Godal sto bak Hytteopprøret i Telemark i fjor: – Nedbygging av areal er en trussel mot klimaet. Vi har kun 3 år på å snu for å nå FNs klimamål. Hvis du bygger tett, så bruker du mindre areal, men da må fortsatt hytteeierne ta bilen for å komme seg til fjellet.

Audun Skattebo, Tinde Hytter: – Det er viktig at vi tenker bærekraft framover. Vi har lokalsamfunn som kanskje ikke ville vært lokalsamfunn i dag hadde det ikke vært for fritidsboligene. Det var stor aktivitet i fjellet før også, men da i form av høyfjellshoteller.

Trond Hagen, Norges Hytteforbund: – Vi er ikke imot hyttebygging, men det skal være i regulerte former. Før eller senere må vi sette et punktum. Vi vil at kommunene skal bygge der det er fra før. Det tas for lite hensyn til de hyttene som allerede er der.

Per Ivar Kleiven, Sparebank 1 Gudbrandsdal: Som lokal bank, er det viktig å støtte opp under lokalt næringsliv. Det beste kriteriet for suksess er økt folketall. Fritidsboligmarkedet kan være et bidrag til det.

Marit Lien fra Sparebank 1 Gudbrandsdal fortalte oss om sin hyttedrøm. Tid er en luksusvare. Avstanden til hytta fra der vi bor er viktig. Og komfort. Det handler om flyt i hverdagen. Vi ønsker å bruke tida vår på å nyte. Hytta skal helst kreve minst mulig arbeid. Generasjonshytter blir viktigere i framtida.

Det handler om identitet – vi velger det nære og trygge. Vi velger norske merkevarer og norske leverandører. Det kommer til å være viktig for oss i framtida. Og når krisen er størst, er kosen nærmest. Det handler om redebygging. Kos og hygge handler blir en form for terapi.

Lise Solbakken fra Kommunal- og distriktsdepartementet forteller om et toboligsamfunn i landet vårt. Hvis vi bygger konsentrert, kan hytteeierne føle at området blir veldig annerledes.

FN sier at vi står i en klimakrise. Vi må unngå og bygge ned natur. Vi må bevare natur mellom hyttefelt, i og over tregrensa. Vi må ta vare på myrområdene, og vi må ikke bygge ned de fine turområdene. Belysning, inngjerding og behandling av terreng og vegetasjon – alt dette må det tas hensyn til.

Takk for i år, vi sees neste år! Arrangørene bak Fritidsboligkonferansen er Lillehammer-regionen Vekst, Norsk Turistutvikling, SpareBank 1 Gudbrandsdal, Innlandet Fylkeskommune og Boligprodusentene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s