Fritidsboligområder bør utvikles så bærekraftig som mulig, og dette bør være et overordnet mål for kommuner, grunneiere, utbyggere og fritidsboligeiere. Fritidsbolignæringen er en del av reiselivsnæringen, og prinsipper for bærekraftig utvikling i reiselivet bør legges til grunn for utvikling innen fritidsbebyggelse. Dette er påkrevet i dagens situasjon med globale klimaforandringer og for å ta vare på det biologiske mangfoldet som både kloden og vi mennesker er avhengig av.
Bærekraftig fritidsboligutbygging og fritidsboligområder bør vektlegge de tre dimensjonene i planlegging, utbygging og drift:
- bevaring av miljø, natur og kultur
- styrking av sosiale verdier
- økonomisk levedyktighet
Temaet er omfattende, så dette innlegget er konsentrert om den økonomiske og sosiale bærekraften, da bygging og bruk av fritidsboliger bidrar til stor verdiskaping og sysselsetting i mange distrikter.
Verdiskaping fra fritidsboliger – økonomisk bærekraft
For mange områder er fritidsbebyggelse en god bidragsyter til å opprettholde lokale butikker, service og tjenester – til at levende og attraktive lokalsamfunn kan opprettholdes og utvikles, og gir muligheter for at mange kan bo og arbeide i distriktene.
I nylig gjennomførte undersøkelser i Midt-Gudbrandsdalen og på Synnfjell, ser vi at fritidsboligbrukere legger igjen mye penger i lokalområdet til fritidsboligen. Det er også et større potensial for økt verdiskaping med bedre markedstilpasning til dette markedet. I Midt-Gudbrandsdalen blir fritidsboligene brukt gjennomsnittlig 77 døgn i året. Med ca. 8 200 fritidsboliger gir det nær 2,3 millioner gjestedøgn fra fritidsboligene i regionen. 93 % bruker fritidsboligen i påskeferien, 80 % i sommerferien, og 74 % i vinterferie og høstferie. 45 % utvider vanligvis helgeoppholdet med en ekstra ukedag.
Forbruk fra fritidsboligeiere i Midt-Gudbrandsdal
Midt-Gudbrandsdalen omfatter kommunene Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron. Ifølge resultatene fra undersøkelsen genererer 8 200 fritidsboliger i Midt- Gudbrandsdalen et estimert forbruk i Midt-Gudbrandsdalen på ca. 1 mrd. kroner (eks. mva.) i 2019.Dette utgjør 74 % av det totale årsforbruket som fritidsboligeiere har og som er relatert til fritidsboligen og bruk av denne. Kjøp andre steder utgjør et årsforbruk på ca. 360 mill. kroner.
Vi utførte en lignende undersøkelse i samme området i 2012. Anslått totalforbruk fra fritidsboligene i 2012 var på ca. 50 mill. kroner. Forbruket i regionen har dermed doblet seg fra 2012 til 2019.
Som diagrammet viser er store deler av forbruket til håndverkstjenester, graving, vaktmestertjenester mv. som gir verdiskaping lokalt.
Forbruk fra fritidsboligeiere i Synnfjell
Anslått totalforbruk i 2019 fra de
2 600 fritidsboligene var på ca. 296 mill. kroner (eks. mva.). Dette er forbruk i Nordre Land. Forbruk som er relatert til fritidsboligbruk og som er kjøpt andre steder er på ca. 151 mill. kroner.
Som diagrammet viser er store deler av forbruket til håndverkstjenester, graving, vaktmestertjenester mv. som gir verdiskaping lokalt.
Næringsutvikling og sysselsetting
Både i byggetiden og i etterkant legges det igjen mange millioner og skapes mange arbeidsplasser hos grunneiere, entrepenører, i byggevarehandel, matvarehandel, inventar – og interiørbutikker mv. Selv om mye av det som kjøpes av varer er produsert andre steder, gir det både arbeidsplasser og verdiskaping lokalt.
Selv om forbruket i fritidsboligområdet er stort, er det mange millioner kroner som brukes i andre områder enn i fritidsboligregionen. Det bør derfor jobbes for å sikre at en større andel av dette beløpet forbrukes innad i fritidsboligkommunene.
Det er viktig at det lokale næringsliv tilpasser seg fritidsboligmarkedet, er beredt til å utøve de tjenester de har behov for, samarbeider om større anbud mv. I de to nylig gjennomførte undersøkelsene er det en stor andel av fritidsboligeierne som har tanker om fornying innen 4 år.
60 % har planer om standardheving de nærmeste år, noe som tilsier planer for standardheving på 4 920 fritidsboliger. Det betyr et stort potensial for lokale håndverkere og lokalt næringsliv. 61 % av de som har planer om standardheving, vil gjennomføre tiltakene innen 2 år, og 24 % innen 4 år.
46 % har planer om fornying og standardheving av fritidsboligen i Synnfjell, som utgjør 414 fritidsboliger. 43 % har planer om fornying innen 4 år. Synnfjell har en større andel nyere fritidsboliger enn Midt-Gudbrandsdalen. 2/3 av fritidsboligene er bygd etter år 2000.
For å få så stor lokal verdiskaping som mulig bør lokal arbeidskraft og lokale leverandører velges så langt det lar seg gjøre. Det bør vektlegges en stabil utbygging over flere år, slik at lokalt næringsliv kan vokse og lokale arbeidsplasser kan økes i en jevn takt over flere år. En storstilt utbygging over kort tid vil ikke kunne absorberes av lokalt næringsliv, og det vil være behov for store entreprenører som kommer inn i korte perioder. I et bærekraftig perspektiv er det heller ikke ønskelig at lokalt næringsliv skal vokse ut fra et høyt nivå over kort tid, for så å nedbemanne. Dette skaper ikke robuste lokalsamfunn. En utbygging som skjer over tid med en jevn utbyggingstakt vil sikre næringslivets forutsigbarhet og trygge arbeidsplasser til lokalbefolkningen.
Norsk Turistutvikling 