Deler av campingnæringen var samlet til kurs på Scandic Oslo Airport ved Gardermoen 30. og 31. januar 2018. Her skulle de gjennomføre kurset Bli en mer bærekraftig bedrift med foredragsholdere fra Norsk Turistutvikling og Fossekall i regi av Innovasjon Norge.
Torhild Solbakken fra Norsk Turistutvikling startet med å spørre campingbedriftene om hva de tenker når det kommer til bærekraft og hva bedriftene allerede har gjort. Her var det mange tanker:
- Tenker søppelsortering. Det behøves en holdningsendring. Tenker veldig konkret.
- Tenker både miljø og økonomi. Har tenkt mye på alternativ oppvarming. Oppvarming av vann, bruk av varmepumpe. Sparer vann, sparer dermed økonomi og miljøet. Bestemt av styret at vi skal jobbe med bærekraft.
- Renovasjon og kildesortering.
- Miljøsertifisert, vi har tenkt at vi må være det, å ta ansvar for miljøet. Tenker mest miljø. Alt som er bra for lokalbefolkningen, er bra for turistene.
- Mye av jobben er å tilrettelegge for at gjestene skal tenke miljøvennlig.
- Tenker miljø og økonomi, gleder meg til å lære mer om den sosiale biten. Gjestene tenker ikke bærekraft i dag.
- Det blir mer og mer bruk og kast i samfunnet. Vi har bytta alt til LED-pærer.
- Satt på sparedusjer når vi har pussa opp hytter de siste årene, bytta til LED-pærer. Søppelhåndtering, har ikke sortering i dag. Tenker miljø, vann, strøm og søppel.
- Er i gang med Green Key sertifisering.
- Vil lære mer om den sosiale biten. Det er viktig at alle ansatte tenker bærekraft, ikke bare ledelsen.
Ute snødde det, men inne snakket vi om at jordkloden kommer til å bli 3,5 grader varmere i 2050 hvis vi ikke tar i et tak. Det er mange som tenker at lille jeg ikke kan gjøre noe for den store verden. Men det er ikke riktig. Alle kan gjøre litt. De aller fleste kjenner til miljøaspektet ved bærekraftig reiseliv, men vel så viktig er de andre to hovedområdene, økonomi og den sosiale biten. I stortingsmeldingen for reiseliv som kom i fjor, er bærekraft nevnt hele 84 ganger. Vi må ha fokus på bærekraftig reiseliv i tiden som kommer, ellers kan det bli vanskelig å møte gjestenes krav som bare kommer til å stige. 68 % mener at det er mer sannsynlig at de velger en miljøvennlig virksomhet, i følge en undersøkelse gjort av booking.com. Hvis man klarer å jobbe i harmoni med de tre områdene innenfor bærekraftig utvikling, vil det gi konkurransefortrinn.
Camping er for alle og bransjen har et godt utgangspunkt for å bli den mest bærekraftige delen av norsk reiseliv. Den er allerede mer bærekraftig fordi campinggjesten bor lenger på samme sted. Og det er en sosial møteplass. Kan vi jobbe enda tettere med nærområdet for å tilby aktiviteter og opplevelser knyttet til natur, kultur og lokalmat? Nettopp for å få gjesten til å bli lenger og legge igjen mer penger til lokalsamfunnet.
Turismen globalt er spådd at vil øke med 60% i år 2030. De markedene med størst vekst er Kina, India, Brasil og Russland. Vi må være beredt til å ta imot turistene før de kommer, forteller Torhild. Vi må tilrettelegge bedre for de store massene. For hvis reiselivet går på bekostning av lokalsamfunnet, er det ikke bærekraftig. Selv om vi kan tilrettelegge bedre for turistene og forsøke å spre gjestene våre bedre utover hele landet og gjennom hele året, er det ikke alt vi kan ta høyde for. Sosiale medier er det vanskelig å ha kontroll over.
Vigdis Næsseth fra Fossekall snakket om den økonomiske delen av bærekraftig reiseliv. Hun lærte oss at det er tre bunnlinjer i virksomheten din, ikke bare den økonomiske, men også den sosiale og den miljøbevisste. Lokal verdiskaping styrker opplevelsesproduktet. En sterkere merkevare gir troverdighet som igjen fører til et bedre omdømme. Det finnes en bærekraftstrapp med fem nivåer:
– Innovativ
– Strategisk
– Selektiv
– Passiv
– Risikabel
Det er viktig å forsøke å bevege seg oppover, selv om kanskje utgangspunktet er passivt eller til og med risikabelt.
Sertifisering er en fin måte å si til markedet at vi tar ansvar for miljøet. Ved at du er miljøsertifisert kan du også stille krav til leverandørene dine. Fordelen med å bli miljøsertifisert, er at man blir tvunget til å tenke på andre måter. Ved at du må skrive en årlig miljørapport, må man gjøre opp status hvert år. Det finnes mange sertifiseringsordninger i Norge, avhengig av type bedrift. Disse er: Norsk økoturisme, Miljøfyrtårn, Green Key, Svanen, ISO 14001, Blått Flagg, Norwegian food prints og Debio sertifiserte spisesteder. Dersom du som bedrift er miljøsertifisert, får du en grønn gresstust på visitnorway.no som et symbol på Reis Grønt. Og nå må vi gå fra grønn mat til handling!
Norsk Turistutvikling 